Hvordan håndterer menn følelser?

[AnonymBruker]

Jeg dater en fyr nå, og ved flere anledninger med stress eller noe som har skjedd i hans liv blir han totalt stille. Skriver ingenting, ringer ikke og sier ikke noe. Jeg holder på å klikke innvendig, fordi jeg er vandt til å snakke om ting og lurer på hvorfor han ikke vil snakke med meg om det. Jeg har spurt om det har med meg å gjøre, men han har sakt at det ikke har det. Jeg begynner å overtenke. Hvorfor reagerer menn sånn her?? 

Anonymkode: a9ad2...ccc

[Rosa Gnom]

Hva mener du? Du har klart å finne en løk som tilsynelatende ikke klarer å snakke om følelser og lignende. Også mener du at alle er like? Jeg er selv mann og jeg reagerer ikke slik.

[AnonymBruker]

Menn på gruppenivå er ikke rosa gnomer. At menn trekker seg inn i hulen sin, trodde jeg var skolelærdom? Han vil gruble alene, og kommer tilbake når han har funnet en løsning på sine problemer. 

http://artoflovingaman.com/blog/2015/12/2/advice-from-john-gray-men-are-from-mars-women-are-from-venus

Punkt én; menn er ikke kvinner. 

Anonymkode: 7de6b...3c7

[AnonymBruker]

Vi forholder oss forskjellig til følelser, akkurat som dere. Han du dater høres helt ut som eksen min, men minste lille motgang og hun distanserte seg. Mens jeg foretrekker skikkelig kommunikasjon, også om følelser. 

Så menn er ikke alle like 

Anonymkode: 1823b...c0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg dater en fyr nå, og ved flere anledninger med stress eller noe som har skjedd i hans liv blir han totalt stille. Skriver ingenting, ringer ikke og sier ikke noe. Jeg holder på å klikke innvendig, fordi jeg er vandt til å snakke om ting og lurer på hvorfor han ikke vil snakke med meg om det. Jeg har spurt om det har med meg å gjøre, men han har sakt at det ikke har det. Jeg begynner å overtenke. Hvorfor reagerer menn sånn her?? 

Anonymkode: a9ad2...ccc

Jeg er mann og jeg er ikke spesielt følsom, jeg er ganske privat og jeg har dårlig erfaring med å utlevere meg til damer.

Anonymkode: b7448...681

[AnonymBruker]

Jeg trekker meg unna, den sosiale prisen for å dele følelser er skyhøy for menn, har merket med årene at jo lengre jeg trekker meg unna samfunnet generelt jo lykkligere blir jeg.

Anonymkode: 59686...865

[AnonymBruker]

Tja, på en måte liker jeg den typiske mannlige modellen (nei, alle menn er ikke sånn, men det er mest vanlig). Å trekke seg tilbake, ha behov for stillhet når det røyner på, og så komme seg gjennom perioden og være mer tilstedeværende igjen. Det er udramatisk. Men på den andre siden så er jo menn sterkt overrepresentert i selvmordsstatistikk, så de bør kanskje også oppmuntres til å prate mer når de har det vondest. 

Det som i hvert fall ikke funker er mas. A han komme til deg, og vær åpen og lyttende når han er klar for det. 

Anonymkode: bb6df...28f

[AnonymBruker]

Er mye fokus på delte hos parterapeuter og dating coacher. Det er såklart individuelle forskjeller, ikke alle menn er prikk like. Men i grove trekk så vil kvinner reagere på kriser ved å søke kontakt, mens menn vil trekke seg unna (gå i hi/i hule). Man cave er ikke bare tull...

Selv syntes jeg det var vondt at mannen trakk seg unna sist han opplevde ei krise. Lurte nesten på om det var et brudd på vei. Men jeg satt på hendene og ordene mine, av respekt for hans prosess (og fordi jeg vet at ingenting godt kommer ut av å klenge). Er ikke stygg eller avvisende men gjør mine ting og lar ham komme til meg når han er klar. Han har delt litt av det vonde. Resten får komme når han er klar.

Anonymkode: 7c718...b8b

[Virgo_80]

Vi (menn) takler ting annerledes enn dere kvinner. Vi prøve å løse problemene på vår måte og uten å involvere så mange andre. Ofte kan det være stille en stund mens "arbeidet" pågår men vær tålmodig og heller støttende uten å mase så går det seg til.
Husk at menn ofte ikke har mange rundt seg å prate med om personlige ting, det handler mest om at vi ikke vil bry andre med våre problemer. 

[AnonymBruker]

Samboeren min sier at han lar ting bare komme og gå, uten å dvele for mye eller ta opp ting i hytt og gevær. 

Han sier at følelsen eller situasjonen går over og at overfokusering eller konfrontasjoner bare gjør ting større og det tar lenger tid.

Vi to har ganske ulike måter å håndtere vanskelige følelser på.

Anonymkode: 237e8...732

[AnonymBruker]

Jeg klarer helt fint å snakke om følelser, men det er sjelden jeg opplever at det er lurt eller hjelpsomt om det er vanskelige,kjipe,triste ting. Det som skjer da uten unntak, er at følelsene forsterkes og trekkes ut i tid.

Det som fungerer aller best for min del, er i en periode å minimere fokus på de og slite meg ut fysisk med noen harde treningsøkter. Etter en hard treningsøkt kan hjernen min bearbeide vanskelige følelser mye bedre.

Å snakke om de hjelper ikke meg det minste.

Når det gjelder gode følelser, så har fokus på de ved å snakke om det samme effekt. De forsterkes og trekkes ut i tid.

 

Anonymkode: d7400...bad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tja, på en måte liker jeg den typiske mannlige modellen (nei, alle menn er ikke sånn, men det er mest vanlig). Å trekke seg tilbake, ha behov for stillhet når det røyner på, og så komme seg gjennom perioden og være mer tilstedeværende igjen. Det er udramatisk. Men på den andre siden så er jo menn sterkt overrepresentert i selvmordsstatistikk, så de bør kanskje også oppmuntres til å prate mer når de har det vondest. 

Det som i hvert fall ikke funker er mas. A han komme til deg, og vær åpen og lyttende når han er klar for det. 

Anonymkode: bb6df...28f

Dette👍🏻

Anonymkode: d7400...bad

[AnonymBruker]

Det er veldig vanlig at menn trekker seg tilbake for å håndtere store mengder stress. Det handler om å få ro til å tenke, men også bearbeide følelser i stillhet. Damer, gi typen deres space. La han få sine minutter med stillhet.

Anonymkode: 0ab45...7af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er veldig vanlig at menn trekker seg tilbake for å håndtere store mengder stress. Det handler om å få ro til å tenke, men også bearbeide følelser i stillhet. Damer, gi typen deres space. La han få sine minutter med stillhet.

Anonymkode: 0ab45...7af

Både min far og to brødre er sånn. Tror det er en ganske utbredt måte å cope på blant menn.

Anonymkode: 3100f...080

[AnonymBruker]

Det kan like mye gjelde kvinner.

Kjæresten min er veldig flink å dele følelser. Han kan gå litt inn i en boble når han er veldig stresset og har mye å tenke på, men da sier han i fra og jeg gir han space. Så kommer han alltid tilbake og forteller om hva han har kjent på.

Jeg var verre helt i starten. Jeg er vant med å klare meg selv og deale med problemene mine for meg selv. Det tok litt tid for meg å bli trygg nok på at han ønsket å vite alt som foregikk i livet mitt og inni meg. 
 

Etterhvert, fordi han pushet, ble jeg flinkere å kommunisere mens ting pågikk fremfor å gå igjennom det alene for å så dele i etterkant.

Nå deler vi alt hele tiden. Vi er så trygg på hverandre. Men vi trenger begge litt tid innimellom der vi kjenner vi trenger å kjenne og tolke hva som foregår inni oss. Men da sier vi alltid i fra.

Anonymkode: 5a044...680

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg dater en fyr nå, og ved flere anledninger med stress eller noe som har skjedd i hans liv blir han totalt stille. Skriver ingenting, ringer ikke og sier ikke noe. Jeg holder på å klikke innvendig, fordi jeg er vandt til å snakke om ting og lurer på hvorfor han ikke vil snakke med meg om det. Jeg har spurt om det har med meg å gjøre, men han har sakt at det ikke har det. Jeg begynner å overtenke. Hvorfor reagerer menn sånn her?? 

Anonymkode: a9ad2...ccc

Hvilken erfaring har han med å være åpen og sårbar?

Hvor mange menn har ikke vært åpen og det har fått konsekvenser. 

Mannen snakker, hvor mange venninner får info? Og venninnene deler med sine venninner.

Å være sårbar er å gi noen en kniv, den kniven kan man få i ryggen ved en krangel eller konflikt senere. Dette er ammunisjon i en konflikt senere. 

Har han opplevd det tidligere med deg eller andre.

Hvordan vil du evt. Takle at mannen din er sårbar. Noen tror de vil han en følsom mann, men i virkeligheten ser på han som svak og dermed turn off.

Hvor trygg kan han være på deg hvis han betror seg??

 

Anonymkode: 611de...ce1

[AnonymBruker]

Vi håndterer de ved å registrere de, kategorisere de, og ta grep og handling rundt de. Vi er rasjonelle. 
 

Vi bruker ikke timesvis, dagesvis, ukesvis på å gruble og overtenke. Og la følelsene ta kontroll over oss. 
 

Kvinner har en tendens til å tro at fordi vi ikke håndterer følelser på samme irrasjonelle måte som dem så evner vi ikke håndtere følelser. Men det er vel strengt tatt det motsatte som er tilfelle.

Anonymkode: d6fdc...2e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Menn på gruppenivå er ikke rosa gnomer. At menn trekker seg inn i hulen sin, trodde jeg var skolelærdom? Han vil gruble alene, og kommer tilbake når han har funnet en løsning på sine problemer. 

http://artoflovingaman.com/blog/2015/12/2/advice-from-john-gray-men-are-from-mars-women-are-from-venus

Punkt én; menn er ikke kvinner. 

Anonymkode: 7de6b...3c7

Og slik vil det være i overskuelig fremtid. Menn trenger å løse problemet, legge en plan. Og det trengs ro for å få dette til. Men menn kan gjerne si ifra både før og etter, hva han føler og hvorfor før han trekker seg tilbake, og kan gjerne fortelle hva han har funnet ut i ettertid. 

Anonymkode: f93cc...cee

[exictence]

Det er forskjellig, men 😂: