Ang. å ta gode samtaler på sengekanten, barn

[AnonymBruker]

Flott at du setter av tid til en god samtale. Nå kan det være flere grunner til at dere bør finne et annet tidspunkt. Det ene er at du blir trøtt. Og det andre er at om det er noe spesielt dere tar opp, så kan dette bli noe barnet tenker mye på etterpå, og dermed ikke får sove. Kanskje det er en annen tid på dagen dere er på tomannshånd hvor det passer å snakke litt? Hvis ikke, lag til en sånn stund, når dere har god tid. Biltur som flere andre nevner anbefales pga at det for mange er lettere å prate når dere ikke har blikkontakt. Vi har hatt mange fine samtaler i bilen, ungdommen og jeg

Anonymkode: daf70...2d6

[AnonymBruker]

TS her.

Takk for mange gode svar, jeg setter pris på at dere tar dere tid til å svare. Jeg innså i løpet av ettermiddagen at jeg kanskje ikke er en så verst mamma likevel, og at man alltid får til å ta gode samtaler, selv om de ikke alltid skjer på sengekanten. De følger jo etter meg hvor enn jeg går i huset selv om de er store nå, særlig ene gjør det, og vi snakker jo faktisk sammen hele tida mens vi diller med huslige sysler, middag osv. Både viktige og mindre viktige ting, alt mellom himmel og jord. "Livets store spørsmål" er jo det som oftest kommer på bane på sengekanten, men som noen har skrevet så kan disse spørsmålene/undringene og andre dypere emner også dukke opp på bilturer eller når vi går tur ute. 

For deg som husker biltur som det verste: Jeg får så vondt av deg, slik burde det aldri være! 🧡 

Anonymkode: 4dabb...f22

[AnonymBruker]

Jeg sier meg enig i at de gode, nære samtalene kan en ha flere steder.

Når det gjelder de gode samtalene på sengekanten, så hjelper det ikke nødvendigvis å selv holde seg våken. Jeg har et barn som er som deg, TS, hun sovner nesten bare hun ser sengen om kvelden. Hun er imidlertid oppe kl. 5. Og da, ved spisebordet mens hun spiser havregrøt og jeg drikker kaffe for å våkne, så har vi noen ganger den typen samtaler. 

Det andre barnet mitt har jeg noen ganger samtaler med på sengekanten. For da sover søsteren, og det er ro, tid og rom. Men det hender jeg holder på å sovne også. Å sovne sammen med barnet syns jeg forresten også er en veldig verdifull stund. 

Ellers er det å gå tur alene med ett av barna, som andre er inne på, en virkelig åpner for samtale. Jeg husker jeg gikk kveldstur med min far. Og jeg prøver å gjøre det med jevne mellomrom med mine egne barn. Da snakker vi mye om alt mulig. 

Anonymkode: c696b...40a

[AnonymBruker]

Har en på 6. Noen dager er jeg mer trøtt, men da blir det en kortere bok og 1-2 sanger. Pleier stort sett alltid snakke om dagen, om det er noe spesielt hun vil fortelle meg. Trygger henne med at hun alltid kan komme til meg, uansett hva det er så blir ikke jeg sint. Lærer hun at det er bedre å fortelle ting enn å ikke fortelle det og da kan jeg heller bli "sint".

Vi har og en fast greie der vi skal fortelle 3 gode ting om oss selv, om det er noe positivt vi har gjort for andre eller noe positivt om seg selv. Det syntes jeg er veldig fint. Lærer nå selvtillit og være trygg på seg selv. 
 

synger en sang på slutten også går jeg. Så sovner hun selv etter en 10 min.

Anonymkode: 1e3a3...a43