Utfordringer med voksne barn

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Syns det er alt for lite informasjon omkring disse situasjonene. 
 

Som forelder er det ganske umodent å gå all inn i offerrollen, og å si «alt jeg gjør er galt». Lite reflekterende. Å være forelder er en utakknemlig jobb til tider. Man har valgt å få barn, men barnet har ikke valgt sine foreldre. Man har et stort ansvar når det gjelder oppdragelse, å rettlede, lære, og veilede eget barn. Ingen ender opp helt perfekte, da vi alle er mennesker med både positive og negative sider. Noen ganger er folk så forskjellige, at kommunikasjonen bare blir trøblete. 
Uten at det eventuelt er onde hensikter bak. 

Kommer ikke frem om biffen kostet mer enn det hun vippset, eller hvordan kommunikasjonen  var. Tenker det har en del å si. Han har tydeligvis sagt klart ifra at han liker biff bedre enn pizza når de har snakket om dette. Uten at hun ønsker å lytte til det. Hun fortsetter å insistere på at sønnen er bortskjemt, og håpløs å ha med å gjøre. 
 

Hva er galt med å være glad i biff? Det er sunnere enn pizza. Nå vet hun det, så da har hun sjansen til å ta han med på en god biffrestaurant hvis for eksempel noe skal feires. Eventuelt kan hun vippse til biffmiddag neste gang. Dersom det er for lite penger, får han betale resten selv. Eller så får hun gi beløp til noe han faktisk har lyst på, og som hun har råd til. 

Hvis hun fortsetter å vippse beløp til ting han overhodet ikke ønsker seg på tross av at han sier ifra, syns jeg det høres ut som om hun er den vanskelige med vilje her. 

 

Anonymkode: 50ee0...f40

Nei det er ikke mye informasjon og kun fra en side. Men det var eksempler jeg svarte på, hvis min mor vippser meg penger til noe og jeg heller vil ha noe annet så betaler jeg mellomlegget selv. Det var det jeg mente.

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (14 minutter siden):

Nei det er ikke mye informasjon og kun fra en side. Men det var eksempler jeg svarte på, hvis min mor vippser meg penger til noe og jeg heller vil ha noe annet så betaler jeg mellomlegget selv. Det var det jeg mente.

Ja det er jeg helt enig i. Sånn har vi gjort det i vår familie. Men er litt usikker på hva som egentlig var problemet her. 

Anonymkode: 50ee0...f40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hadde en litt negativt utvikling  på ene ungen. Så jeg drøyde kontakt en periode. Etterhvert  ble det en samtale.  Fordi mye av kontakten gikk ut på diktering av hva jegvburde si, gjøre og mene.  Og fulgte jeg det,  så ble også det feil. 

Så da fikk jeg satt en strek på at respekt  går to veier, og at vi kke kan diktere hverandre på slike måter.  Jeg har også tatt til meg det jeg kan ta til meg, og fulgt de endringer som har vært ønsket og som kan følges. 

Men her gikk det mye på at jeg fikk beskjed om at jeg blandet meg for mye. Så et spm om hvodan det gikk, var som å tømme bensin på bålet.  Spurte jeg ikke, så brydde jeg meg ikke. Så jeg sa fra at et slikt limbo kan jeg ikke stå i. 

Så vi ble enige om at vi må snakke sammen ut fra et perspektiv der vi tror  at begge ønsker hverandre godt. Og ikke vondt. 

Og fant ut at det egentlig handlet om frykt fra det utflyttede barnet om å ikke være god ungen lengre, og samtidig prøve å være voksen. Og satt noen grenser.

Anonymkode: 18ed1...d18

Takk for godt svar! 
Det hørtes veldig kjent ut sånn du beskriver det. 
 

Jeg har også fått kjeft for innblanding, og fått kjeft for å ikke bry meg. 
 
Det er bensinen på bålet jeg er bekymret for, og som gjør at jeg ungår samtalen  

Anonymkode: 6d1e5...5ec

[AnonymBruker]

Sønnen din har lov til å synes at ingenting du gjør er godt nok. Sønnen din har lov til å ønske biff og dyr jakke. Men det er for deg urimelige krav. Noe som er hans problem, og ikke ditt. Om du vil vippse penger til pizza, så vippser du 300,- så får han betale resten hvis han vil ha biff. Han har lov til å synes du er kjip, og du har lov til å synes at han er kjip. Har han ikke råd til parajumper, så får han kjøpe en billigere, eller gå uten jakke. Hans problem. IKKE ta det innover deg.

Ikke dropp kontakten. Inviter som andre foreslår her når du også inviterer andre, så du slipper å sitte alene og spise maten du har laget.

Ikke forsvar deg når han kaller deg en dårlig mor og kjefter. Gir han seg ikke, så si at han får synes det han vil, men dette gidder du ikke å høre på. Og så legger du på hvis det er over telefon. Drittmeldinger bare ignorerer du.

Sett grenser! La hans oppførsel være hans problem. Inviter han på obligatoriske ting (bursdager, julefeiringer), og så får det være opp til han å ta litt iniativ også.

Eksen min skjeller ut moren sin når han ikke får viljen sin på noe. Han forventer at hun er der hver gang han trenger en tjeneste! Og det er "aaaaalt han har gjort for henne". Men det er mest hun som har stilt opp for han, men det er glemt. At han har hjulpet henne med noe snekkerarbeid EN gang, er ikke i nærheten av hva hun har gjort. Og da var det så mye gneldring og klaging fra han, at hun leide folk neste gang hun trengte snekker.

Anonymkode: 25cfd...081

[AnonymBruker]

Leste nettopp en undersøkelse der man hadde sett på relasjoner mellom barn og foreldre. Der foreldrene i tidlig alder påfører barna relasjonssår, blir forholdet mellom barn og foreldre varig skadet. 
Så vi har vel med en ts som ikke klarer å se hvilken relasjonsskader hun har påført sitt barn gjennom barnets liv.

Anonymkode: e4cf4...f5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Leste nettopp en undersøkelse der man hadde sett på relasjoner mellom barn og foreldre. Der foreldrene i tidlig alder påfører barna relasjonssår, blir forholdet mellom barn og foreldre varig skadet. 
Så vi har vel med en ts som ikke klarer å se hvilken relasjonsskader hun har påført sitt barn gjennom barnets liv.

Anonymkode: e4cf4...f5a

Det kan faktisk være noe i det også. Vi deler et stort traume, ikke påført av meg riktignok, men jeg måtte få oss gjennom det. Det har gitt meg et stort beskyttelsesbehov for barnet, og gjør nok at jeg blir mer påvirket når ting ikke er helt OK. 

Anonymkode: 6d1e5...5ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Enig. Psykologer sier faktisk at "når voksne barn slutter å ha kontakt med sine foreldre, er det 100% foreldrenes feil". 

Anonymkode: 7c82e...05f

Hvilke psykologer sier der??

Anonymkode: 428d0...2f1