Vi har fått oss pus, og det går visst ikke så bra.

[Enni]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har du noen gang hørt om et FAKTISK tilfelle der en katt har drept en menneskeunge? Fordi katten sov sammen med barna? Jeg tror den ideen din er noe teoretisk skrekkscenario.

Anonymkode: e1d9a...c83

Babyer, ja. Men nå er det klørne som også er farlig på kattene. Det er ikke som at barna ligger iro hele natta, og ligger pus på ansiktet når barnet snur seg, så kan det bli skader på øye, ansikt, og i mitt tilfelle var det hals. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hei, jeg har satt oss i en litt dum situasjon og jeg trenger råd til hva jeg kan gjøre. 

For et par uker siden skaffet vi oss en kattunge. Dette var etter mange overveielser og hvordan jeg har sett barna være med katter og dyr generelt. Yngste barnet mitt har vært super forsiktig og flink med katt selvom han er tre år. Vært rolig i bevegelsene og klappet katten på riktig måte. 

Da jeg snakket med dem om katten, forklarte jeg hva vi skulle gjøre og hva som var fint. 

Pus virket kjempetrygg og sosial, og har fulgt etter barna hele tiden, elsker å leke og sove sammen med dem.

Nå, etter en ukes tid, har dessverre barna blitt for komfortable. Syvåringen har lært seg å løfte pus ordentlig, men løfter hele tiden. Det holdes fast. Han yngste er hakket verre og klarer ikke løfte ordentlig, så jeg viser han.(Bedre at han løfter riktig enn at han løfter feil om han først må løfte). 

Pus tolererer og stikker ikke av, tvert imot, men jeg kjenner at jeg blir stressa på pus sitt vegne. Jeg er redd at han skal bli redd og gå rundt å ha angst. 

Jeg har forklart dem at om vi løfter hele tiden og holder fast pus, vil pus tilslutt ikke være med oss lenger, han vil bli redd og ikke få det noe bra og da må han flytte. 

Jeg gir dem oppgaver som å leke med pus, gi ham mat og godteri, lar ham sove med dem osv for at det skal være noe positivt, og det gjør de jo hvis de vil. Det synes de er gøy. (De må selvfølgelig ingenting, han er mitt ansvar)

De er overivrige, særlig yngste. 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for at de skal slutte å bære på pus. Bare idag har jeg måtte bryte inn 15 ganger og sagt la pus være ifred 267 ganger. 

Hva kan jeg gjøre for at treåringen forstår? Hvordan kan dette bli en bedre prosess? Jeg vil virkelig ikke gi bort pus, han er så ønsket, og jeg trodde det ville gå bra. Kan det bare være en periode hvor yngste er ivrig ? 

Anonymkode: 836f0...d48

Ha noen steder der barna ikke kommer til sånn katten har noen fristeder.  Samtidig er nok yngste bare så ivrig i starten når alt er nytt nytt. Men du må nok si at de heller kan sette seg ned med katten å kose i stede for å løfte den opp. 

Skal katten være inne katt?  Om katten etterhvert skal få lov ut når den blir stor nok er det litt dumt å la den ligge i sengen osv. da med tanke på at kan dra med seg flått opp i sengen. 

Anonymkode: ed46c...9ad

[AnonymBruker]

Har ikke lest alle svarene så mulig andre har skrevet det samme men jeg har nok mint min 3-åring ca. 1000 ganger iløpet av livet at hun skal være rolig og forsiktig med kattene våre selv om hun nesten alltid er snill med dem. Nå sier våre ganske tydelig ifra da, hadde katt før barn, men tenker likevel at det er min jobb som voksen å passe på at de ikke skal bli dratt i halen likevel. Her er det og litt for å passe på at barnet ikke blir klort og bitt 😄 Men selv om katten nok regulerer mye selv hva den vil og tåler ville jeg passet på at de løfter en kattunge riktig og vært på en stund til på at en kattunge ikke skal holdes fast eller løftes og bæres hele tiden. Kattunger kan bli skadet om barn bærer og holder dem feil så det er litt viktig det med å ikke holde fast faktisk.

Men det er fint at de får leke, kose og venne seg til hverandre da Men man må være veldig deltakende som voksen med barn og dyr, sånn er det bare. Etter en periode vil barna ha lært og det vil ikke være så nytt og spennende at de hele tiden glemmer seg. Men barn under 5 må jo generelt minnes mange ganger på ting spesielt når det er en ny regel.

Også viktig at katten har noen egne steder der den kan gå i fred og der barna ikke får røre den. Helst høyt oppe som flere har sagt.

Anonymkode: c241b...b41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Som sagt, hvis man gidder å sette seg inn i kattens kroppsspråk så kan man merke andre signaler før katten klorer eller biter. Det er mye lurere å lære ungene at når katten prøver å åle seg unna, pisker med halen, legger på ørene o.l. når den blir løftet og holdt fast, så er den lei. Jeg synes ikke det er greit å lære barna at de skal stoppe først når katten klorer eller biter. Det er ikke bra verken for katten eller for barna.
Ville det være greit å gjøre det samme med en hund? La ungene herje med den til den blir redd/stresset og biter?
 

Anonymkode: e30b1...856

Men det var å prøve å forklare dette til en treåring er nytteløst så det eneste riktige dette tilfellet er å si at barna ikke får løfte kattungen.

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Fordelen er at det er en kattunge, tror du får en trygg katt. Er de ikke slemme eller katten viser tegn til å ikke like det så går det bra. Som flere har nevnt, gi den fristeder i høyden. Vi har en 14år gammel katt og et barn på 15mnd, det synes jeg er litt skummelt, da katten er vant til å være "enebarn", og barnet er litt ivrig til tider. Katten får lov å hoppe på bord, kommoder, skap osv for å komme unna når han ikke er så tålmodig.

Anonymkode: 1fb36...c64

Nei bare nei! Det er ingen forskning som tilsier at om en kattunger blir herjet med småbarn så vil det bli en trygg katt. Sannheten er vel det motsatte. Det er mange dyr som er veldig trygge utgangspunktet men i nærheten av barn blir de utrygge og det er ikke uten grunn.

Anonymkode: a6c06...bc1

[AnonymBruker]

Dette er ikke sikkert at du vil høre, men små barn og kattunger eller voksne katter hører ikke sammen, uansett hvor veloppdragen barna er.

Anonymkode: 0ed6d...606

[AnonymBruker]

Vi hadde katt når jeg var liten, og den ble løftet, børstet, drassa rundt (ikke så den fikk vondt), og lekt med hele dagen. Min beste venn i 23 år, vi var tette som bare det.

Lag til en ordning så pus kan klatre opp høyt, ellers synes heg ikke det høres så helt ille ut. 

Anonymkode: 27548...70f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Pus kommer seg løs om den virkelig vil. Barnet kan ende opp med dype kloremerker og bitt, men tro meg; den kommer seg løs. Jeg ville ikke vært bekymret for pus - heller for barna. Ang. det å holde pus fast, så ville jeg ganske enkelt bare sagt at om pus vil ned, så skal den ned. La dem løfte den så mye de vil, men vil den ned, så skal den ikke holdes fast. Den sier ifra når/om den får nok. 

Det finnes klorestativ/klatrestativ som kan festes fra gulv til tak, og kan flyttes ved behov og ønske. Det er viktig at katten får mulighet til å trekke seg bort et område barna ikke har lov til å være, f.eks et sted de ikke rekker opp. 

Anonymkode: 04fc7...9da

Skal ikke mye til for å knekke ribbeina til en liten kattunge. De skal ikke måtte kjempe seg løs.

Ikke la det være lov å bære rundt på katten. Vi gjør ikke det med hunder, så katter kan også få slippe dette. 

Katter og hunder skal aldri være alene med barn. 

Har man ikke mulighet til å passe på til en hver tid, ville jeg ventet med dyr til barna blir store nok. 

Anonymkode: de8e7...38a

[Sirah]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Synes de fleste svarene i tråden er fornuftige, jeg. Har kun sett en kommentar på at barna skjønner det er nok først når katten begynner å klore å bite. 

Enig i at det er litt sent da, og katten gir jo subtile beskjeder før det, om at den har fått nok. Men ts tolker jo disse signalene og lærer barna å gjøre det samme? Er slik jeg forstår det. Har ikke erfaring med hund, men vil tro at barn som nettopp har fått valp er ivrige etter å kose og løfte også. Foreldre må veilede, og dyrene må få fred når de skal slappe av. 

Anonymkode: 029a9...7d5

Det er for all del mye fornuftig her også, men hadde den samme tråden vært skrevet om en valp hadde ordlyden vært en helt annen. En hund blir avlivet om den biter, mens en katt kan man herje rundt med til den gjør det samme - for det lærer sikkert barna noe av 🤷‍♀️ Hvorfor ønsker man å sette både barn og katt i en sånn situasjon?

Det er de voksnes oppgave og lære barna å ikke plage pus. Dette innebærer at pus IKKE skal løftes rundt og bæres på hele tiden, spesielt ikke av et så lite barn som en treåring. Hva om treåringen plutselig løfter den etter et bein eller etter hodet? En katt er IKKE et leketøy og et så lite barn er for liten til å håndtere et levende dyr uten konstant tilsyn av voksne. Egentlig det eldste barnet også.

TS virker som et oppegående menneske som ønsker det beste for katten sin og jeg er sikker på at hun klarer å løse denne situasjonen, men det kommer til å være en periode med mye jobb. Barna MÅ lære at pus ikke skal bæres rundt hele tiden og at pus skal få være mye i fred. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker du overtenker. Katten gir beskjed når den er lei enten ved å gjemme seg eller å klore (ikke angrep, men advarende). 

Jeg har en på 12 som også er hardhent slik jeg ser det. Løfter og holder fast. I perioder gir katten beskjed og slår etter han, men jeg ser også at det er ham katten leter etter når han ikke er hjemme og han han ofte går først til for kos. Fordi 12 åringen også koser veldig nye med den. Katten finner seg i utrolig mye - men gir definitivt beskjed selv når det er nok!!!

Anonymkode: e9b62...28c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tenker du overtenker. Katten gir beskjed når den er lei enten ved å gjemme seg eller å klore (ikke angrep, men advarende). 

Jeg har en på 12 som også er hardhent slik jeg ser det. Løfter og holder fast. I perioder gir katten beskjed og slår etter han, men jeg ser også at det er ham katten leter etter når han ikke er hjemme og han han ofte går først til for kos. Fordi 12 åringen også koser veldig nye med den. Katten finner seg i utrolig mye - men gir definitivt beskjed selv når det er nok!!!

Anonymkode: e9b62...28c

Hunder finner seg i utrolig mye de også. De er lojale mot sin eier selv om de blir mishandlet. 

Hadde du latt din 12 åring være like hardhendt med en hund? Syns 12 år er for gammelt til å mishandle dyr. Det begynner å bli psykopatisk, når ungen er bikket seks. 

Anonymkode: de8e7...38a

[AnonymBruker]

En god grunn til å ikke skaffe seg katt i hus med barn. Viss man er imot dyremishandling.

Anonymkode: 3e454...463

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Tror du tenker på rundorm. Ringorm er en soppinfeksjon i huden.

Det mest vanlige på katter er bendelorm, og det blir man lett kvitt med ormekur. Det smitter også sjeldent over til mennesker, og skulle det gjøre det så finnes det medisin for mennesker også.

Det man bør være mest redd for er katteklor og kattebitt, da katteklor/bitt kan gi stygge infeksjoner. Katter kan klore eller bite dersom de blir redde.

Anonymkode: e30b1...856

Nei mente ringorm. Det er spesifikt en av sykdommene som nevnes i linkene og altså ikke noe jeg anser for en stor risiko ved å ha katt i sengen. Hår over alt der i mot 😝

Anonymkode: 273d0...358

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jeg tenker du overtenker. Katten gir beskjed når den er lei enten ved å gjemme seg eller å klore (ikke angrep, men advarende). 

Jeg har en på 12 som også er hardhent slik jeg ser det. Løfter og holder fast. I perioder gir katten beskjed og slår etter han, men jeg ser også at det er ham katten leter etter når han ikke er hjemme og han han ofte går først til for kos. Fordi 12 åringen også koser veldig nye med den. Katten finner seg i utrolig mye - men gir definitivt beskjed selv når det er nok!!!

Anonymkode: e9b62...28c

En katt skulle ikke være nødt til å si ifra!En treåring skal verken herje med, bære på, holde fast osv en katt

Anonymkode: a6c06...bc1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg liker å lære ved å vise framfor å bare bruke ord.

Så jeg kunne funnet på å løfte ungene opp på samme måte hver gang jeg gikk forbi dem. Holdt dem godt en liten stund. Når de etterhvert blir irriterte hadde jeg sakt at slik føler pus det også når dere hele tiden løfter på den...... Så nå løfter dere mindre på pus, så løfter jeg mindre på dere.

Anonymkode: a0dda...5c3

Noe lignende har hatt litt effekt på jentungen her også, når jeg ser at hun "bare mååååå" prøve å kose eller ha katten på fanget etter at katten har prøvd å komme seg unna og at jeg har sagt fra om at katten vil være i fred. Jeg har inntrykk av at det skjønner hun bedre enn bare at jeg sier fra ørten ganger.

Anonymkode: b9232...0b7

[Tussemor47]

Pusen sier fra når nok er nok og vil legge seg der h*n føler seg trygg😇

[AnonymBruker]

Tussemor47 skrev (3 minutter siden):

Pusen sier fra når nok er nok og vil legge seg der h*n føler seg trygg😇

Barn sier også ifra når de har fått nok av å bli bært etter halsen og dratt hardt i håret. Da går de å gjemmer seg. Gråter kanskje litt også. Da føler de seg nok trygge i sitt eget hjem. 

Anonymkode: de8e7...38a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Men det var å prøve å forklare dette til en treåring er nytteløst så det eneste riktige dette tilfellet er å si at barna ikke får løfte kattungen.

Nei bare nei! Det er ingen forskning som tilsier at om en kattunger blir herjet med småbarn så vil det bli en trygg katt. Sannheten er vel det motsatte. Det er mange dyr som er veldig trygge utgangspunktet men i nærheten av barn blir de utrygge og det er ikke uten grunn.

Anonymkode: a6c06...bc1

Har jeg skrevet herje med den da? Så lenge de ikke er slemme med den og katten viser tegn til å ikke mislike det skrev jeg . Herjing er slemt. La også til at den skal ha fristeder. Da kan det balanseres og katten blit trygg.

Anonymkode: 1fb36...c64

[AnonymBruker]

Det der går seg til. Vi fikk kattunge da den var 12 uker og her har jentungen vært helt i hundre. Har hun venner på besøk tar det helt av. Jeg løper etter og "kjefter". De hører som oftes på meg. Katter tåler mye og er de lei gjemmer de seg. Nå er pus 6 mnd og den er så tillitsfull. Den bruker komme mer til meg enn ungen, men pus merker jeg er voksen og rolig. Det går seg til❤️

Anonymkode: cb5ef...8f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hunder finner seg i utrolig mye de også. De er lojale mot sin eier selv om de blir mishandlet. 

Hadde du latt din 12 åring være like hardhendt med en hund? Syns 12 år er for gammelt til å mishandle dyr. Det begynner å bli psykopatisk, når ungen er bikket seks. 

Anonymkode: de8e7...38a

Her er det stor forskjell på katter ikke og hunder. Hunder er lojale - det er ikke katter. Katter klabber til deg rett som det er dersom du ikke respekterer språket deres.  En hund biter ikke sin eier rett som det er. 

En katt har en utrolig mye lavere terskel enn huder for å si i fra. Hunder vet når de gjør noe helt, de skammer deg, søket trøst og søker å gjenopprette tillit dersom eier har vært sint. En katt gir blanke faen. De har noen de liker, noen som gir de kos og oppmerksomhet. De er langt mindre bundet til siden eier, de kan lett flytte inn hos en nabo som tar dem inn dem, mens en hund kan sørge deg til døde om deres eier forlater dem. 

Jeg ser dette argumentet er brukt mange ganger i tråden. Men dette er ikke i tråd med katters språk. De vifter først med halen, begynner å bevege på labbene - hører du ikke etter får du deg en klabb eller så stikker de av og viser klart og tydelig at de er sur på deg. En hund har ikke hverken en slik holdning eller et slikt språk. 

Anonymkode: e9b62...28c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

En katt skulle ikke være nødt til å si ifra!En treåring skal verken herje med, bære på, holde fast osv en katt

Anonymkode: a6c06...bc1

Jeg er enig i at en treåring er for liten til å skjønne katten og bare en lager den. 

Men du har sett hvordan katter kommuniserer seg i mellom ikke sant? De sier i fra. De langer ut en labb kommer en annen katt de ikke vil ha det for nære, de markerer teritorie (selv de kastrere) og lar ofte ikke andre katter komme inn i deres hage. Når katten er sammen og kjenner hverandre kan de herje, leke, bite og slå etter den andre rett som det er. Slik er IKKe hunder. Katter sier veldig tidlig i fra når de misliker noe. Først litt begravelse på halen. Deretter en labb for advarsel som gjerne henger litt i luften deretter å gi et klor. Dette er kattens språk. En hund som hadde oppført seg som en katt ville blitt ansett som både farlig og med atferdsvansker. Ford katter og hunder har helt ulikt språk. 

Anonymkode: e9b62...28c