Vi har fått oss pus, og det går visst ikke så bra.

[endo]

Bare det å lese i tråden her, får meg virkelig til å ønske at man må gjennom obligatorisk  spesialtilpasset opplæring med sertifikat for det dyret man ønsker å ha. 

[Sveits35]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei, jeg har satt oss i en litt dum situasjon og jeg trenger råd til hva jeg kan gjøre. 

For et par uker siden skaffet vi oss en kattunge. Dette var etter mange overveielser og hvordan jeg har sett barna være med katter og dyr generelt. Yngste barnet mitt har vært super forsiktig og flink med katt selvom han er tre år. Vært rolig i bevegelsene og klappet katten på riktig måte. 

Da jeg snakket med dem om katten, forklarte jeg hva vi skulle gjøre og hva som var fint. 

Pus virket kjempetrygg og sosial, og har fulgt etter barna hele tiden, elsker å leke og sove sammen med dem.

Nå, etter en ukes tid, har dessverre barna blitt for komfortable. Syvåringen har lært seg å løfte pus ordentlig, men løfter hele tiden. Det holdes fast. Han yngste er hakket verre og klarer ikke løfte ordentlig, så jeg viser han.(Bedre at han løfter riktig enn at han løfter feil om han først må løfte). 

Pus tolererer og stikker ikke av, tvert imot, men jeg kjenner at jeg blir stressa på pus sitt vegne. Jeg er redd at han skal bli redd og gå rundt å ha angst. 

Jeg har forklart dem at om vi løfter hele tiden og holder fast pus, vil pus tilslutt ikke være med oss lenger, han vil bli redd og ikke få det noe bra og da må han flytte. 

Jeg gir dem oppgaver som å leke med pus, gi ham mat og godteri, lar ham sove med dem osv for at det skal være noe positivt, og det gjør de jo hvis de vil. Det synes de er gøy. (De må selvfølgelig ingenting, han er mitt ansvar)

De er overivrige, særlig yngste. 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for at de skal slutte å bære på pus. Bare idag har jeg måtte bryte inn 15 ganger og sagt la pus være ifred 267 ganger. 

Hva kan jeg gjøre for at treåringen forstår? Hvordan kan dette bli en bedre prosess? Jeg vil virkelig ikke gi bort pus, han er så ønsket, og jeg trodde det ville gå bra. Kan det bare være en periode hvor yngste er ivrig ? 

Anonymkode: 836f0...d48

Katten må få sjangs å kunne trekke seg unna. Den er ikke et leketøy. Å skru hyller opp på veggen er tryggest, da en kreativ sprek treåring kan skade seg i et høyt klatrestativ. Hyller selges på Musti, PetXL osv. Ikke utsett dette, det er dyreplageri slik katten har det nå og du vil slite deg ut med håpløse korrigeringer.

Endret 10. november av Sveits35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Ja, men det avhenger av at TS og barna forstår katten når den sier ifra.

Anonymkode: e30b1...856

Ja 😊

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Dette! Pluss at TS må forklare ungene sine at pusen trenger mye søvn og hvile, og at når den trekker seg tilbake for å sove så skal den ligge i fred. Det er spesielt viktig nå mens den er kattunge, da kattunger skiller ut veksthormoner når de sover.

TS, jeg tror ikke det er noe problem for pusen at den blir løftet og båret rundt, så lenge den ikke viser tegn til stress (slår med halen, legger på ørene, klagemjauer, prøver å stikke av e.l.). Men når den trekker seg litt unna og legger seg for å sove, så må den få sove i fred. Det er jo bare å fortelle ungene at det er på samme måte som med mennesker, når man sover så trenger man ro så man får sove godt og blir uthvilt.

Lær også ungene kattens språk. Hvis du er usikker selv, så sett deg inn i kroppsspråket til katten (les bøker om katt eller let rundt på nett). Katter sier i fra på sitt vis om det er noe de misliker, så hvis man lærer seg språket slipper man å lure på om katten blir stresset, sint eller lei av å bli holdt på med.

Jeg er også enig i at katten ikke bør sove med barna. Venn den heller til å sove et annet sted. Dette fordi man kan legge seg på katten ved et uhell eller skade den på en annen måte (og ungene kan bli skadet av katten også dersom den blir redd eller får vondt), og fordi utekatter kan dra med seg mye uhumskheter utenfra som kanskje ikke er så hyggelig å ha i sengen til barna.

Anonymkode: e30b1...856

Takk for fint svar ❤️ det er innepus, så han får ikke noe utenfra. 

Jeg mener jeg er god på kattespråk, og utifra hva jeg har sett har han ikke vist tegn til å mistrives. Han viftet litt på halen ista, og da skjønner jeg han var irritert. Ellers er han tydeligvis med på alt.. er etter barna hele tiden og det er jo fint på en måte.. Videreformidler det til barna, men er jo grenser til hva de lærer så fort også 😅 eldste vet at man ikke skal stenge katten inn i et hjørnet selvom man bare sitter rolig feks..

Har forresten bestilt en ganske høy stativ til han, så kan han få oversikten og er utilgjengelig for barna, den er litt høyere enn meg.

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Vi fikk kattunge da minste var 3. Hun var selvfølgelig snill mot han, men kunne løfte / bære på litt rar måte innimellom. Men pus han bare med. Ble en veldig tolerant pus. Nå er pus 10 år og er 13 åringens beste venn. De sover sammen, pus "bor" på rommet til 13 åringen, og det er lett å forstå hvor tett bånd de har fått. La 3 åringen få løfte og bære, så lenge pus ikke har vondt selvfølgelig. Får pus nok, så finner den seg nok et sted å være i fred. 

Anonymkode: 72520...20b

❤️❤️

Anonymkode: 836f0...d48

[AnonymBruker]

Gi pus noen muligheter hvor den kommer unna. 

Hos meg var under sofaen et godt likt sted med unge katter og små barn feks.

Veilede barna, så går dette bra. Har selv 4 katter og et bhg barn og et på skole. Vi skaffet første katt da yngste var rundt 1år. Nyhetens interesse daler, pusen blir større. 

Pust med magen, dette vil gå bra. 

Mine barn bærer kattunger rett, fordi de er små nok. Store katter bæres mindre ideelt om de først bærer dem, men det tolereres fint av kattene. De er kjælne og oppsøker for kos, mat annet kattemas og lignende likevel. De tåler nok mer enn du tenker. 

Anonymkode: 09528...abd

[Tabris]

Som andre sier er det veldig viktig at katten har et fristed hvor den kan få være i fred. Og at du følger med barna hele tiden og stopper dem. Det må gjentas igjen og igjen hos små barn.

Katten er ikke et leketøy. Og den skal egentlig ikke løftes og styres med til den må si fra med klor og bitt. Det kan føre til at katten slutter å gi de mildere signalene om at den har fått nok og går rett til klor og bitt for å si fra. For hvorfor kaste bort tid på språk som ikke høres på? 

Det kan høres ut som om barna dine kanskje er for små til at det er ideelt for dere å ha katt. 

[Sirah]

endo skrev (40 minutter siden):

Bare det å lese i tråden her, får meg virkelig til å ønske at man må gjennom obligatorisk  spesialtilpasset opplæring med sertifikat for det dyret man ønsker å ha. 

Enig. Hadde denne tråden omhandlet en valp så hadde det vært ramaskrik! Men siden det «bare» er en katt så er det lissom greit? Bare la katten klore og bite? Når katten først går til det steget så har den blitt terget ganske lenge altså….

Dette går nok helt fint TS, men du må lære barna dine at katten skal få være i fred og den kampen MÅ du ta. Treåringen trenger vel ikke bære på den, spesielt siden han ikke klarer å bære den skikkelig. Husk at katten faktisk kan skade seg. Skal dere ha denne katten så må du ta jobben med å lære barna dine at katten ikke er et leketøy. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor?

Anonymkode: 836f0...d48

Katten kan bli kvalt eller klemt.

Anonymkode: f0acf...9d7

[AnonymBruker]

Har samme problem, men som flere nevner, klatrestativ. Vår har et klatrestativ og så løper hun opp på skaptaket så vi har lagt en katteseng der og en på badet, ingen rører Siri på badet. Og ingen forstyrrer når hun er på katte doen. Lettere å få ungene til å respektere regler enn å holde seg unna katten helt.  

Katten er kjempe aktiv på natten så hun er ikke på barnas rom på natten. 

Jobber med ungene hver dag men de er så glade i katten og treåringen er for hardhent, noe vi forteller dem. Dette går seg til, ts. Overasket over hvor from katten er altså, hun er en engel akkurat som din ❤️

Anonymkode: 29278...f0a

[AnonymBruker]

En barnefamilie passet katten vår en stund, da den kom tilbake var det umulig å løfte henne opp. Men katter er forskjellige da. 

Anonymkode: 6364b...817

[AnonymBruker]

Hvorfor må de bære og løfte på katten. Kan du ikke bare si at det ikke er lov

Anonymkode: 4115f...c6e

[Sandie]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Forklare at pus blir redd, er baby... Ikke at "han til slutt ikke vil være med oss lenger". Merkelig måte å formidle noe til barn på

Pus må ha et sted den kan klatre opp i høyden. Har ofte barn på besøk, og kattene vet hvor de ikke nås. 

Anonymkode: 70143...fb5

Synes det var en grei måte å si det på jeg, hvorfor skal alt pakkes inn i bomull?

Det er greit også for yngre barn å få en forståelse av at dyr kan bli stresset, lei seg osv...Katter kan fint finne på å isolere seg eller stikke av fra hjemmet dersom de mistrives, så TS har jo helt rett i det hun sa.

[AnonymBruker]

Det enkleste er jo å forby hele løftingen. Ikke si «dere må ikke løfte pus så mye», si «det er ikke lov å løfte pus. Pus liker å gå på bakken på beina sine. Sett dere i sofaen, så hopper kanskje pus opp på fanget ditt og vil kose.» Hvis det er lov «litt» eller «av og til» er det vanskelig for ungene å skjønne når det blir «for mye».

Det er også viktig at katten har et sted å trekke seg tilbake til hvor ungene ikke har adgang. Pus må også få spise og gå på do i fred. 

Anonymkode: d7ce9...fd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei, jeg har satt oss i en litt dum situasjon og jeg trenger råd til hva jeg kan gjøre. 

For et par uker siden skaffet vi oss en kattunge. Dette var etter mange overveielser og hvordan jeg har sett barna være med katter og dyr generelt. Yngste barnet mitt har vært super forsiktig og flink med katt selvom han er tre år. Vært rolig i bevegelsene og klappet katten på riktig måte. 

Da jeg snakket med dem om katten, forklarte jeg hva vi skulle gjøre og hva som var fint. 

Pus virket kjempetrygg og sosial, og har fulgt etter barna hele tiden, elsker å leke og sove sammen med dem.

Nå, etter en ukes tid, har dessverre barna blitt for komfortable. Syvåringen har lært seg å løfte pus ordentlig, men løfter hele tiden. Det holdes fast. Han yngste er hakket verre og klarer ikke løfte ordentlig, så jeg viser han.(Bedre at han løfter riktig enn at han løfter feil om han først må løfte). 

Pus tolererer og stikker ikke av, tvert imot, men jeg kjenner at jeg blir stressa på pus sitt vegne. Jeg er redd at han skal bli redd og gå rundt å ha angst. 

Jeg har forklart dem at om vi løfter hele tiden og holder fast pus, vil pus tilslutt ikke være med oss lenger, han vil bli redd og ikke få det noe bra og da må han flytte. 

Jeg gir dem oppgaver som å leke med pus, gi ham mat og godteri, lar ham sove med dem osv for at det skal være noe positivt, og det gjør de jo hvis de vil. Det synes de er gøy. (De må selvfølgelig ingenting, han er mitt ansvar)

De er overivrige, særlig yngste. 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for at de skal slutte å bære på pus. Bare idag har jeg måtte bryte inn 15 ganger og sagt la pus være ifred 267 ganger. 

Hva kan jeg gjøre for at treåringen forstår? Hvordan kan dette bli en bedre prosess? Jeg vil virkelig ikke gi bort pus, han er så ønsket, og jeg trodde det ville gå bra. Kan det bare være en periode hvor yngste er ivrig ? 

Anonymkode: 836f0...d48

Herregud dette går bra. Jeg har ikke klart å forhindre 1 åringen min å ta tak i peisen på katten og dra. Korrigerer og tar ungen vekk så klart. Og viser hvordan. 
 

Sørg heller for at pusen kan trekke seg tilbake på et rom eller i høyden. 

Anonymkode: 3ab99...83e

[AnonymBruker]

Har ikke lest alle svarene, men vi har samme situasjon her. Vi har hatt katten vår i tre måneder nå, og det har blitt bedre ☺️ litt pga at nyhetens interesse har dabbet litt av, men mest fordi han nå er kastrert og er stor nok til å være litt ute så han får pause fra yngstemann 😅

Vi ordnet et vegghengt klatrestativ slik at katten har mulighet til å komme seg opp på bokhylla og ut av rekkevidden til barna - det har han ikke benyttet seg av en eneste gang. Så godt mulig jeg også overtenker hvor ille dette er - katten har jo mulighet til å si ifra, men det er helt utrolig hvor tålmodig den er når det kommer til barna. Ofte når jeg skiller de og sier at katten trenger en pause går det knapt ett minutt før katten oppsøker ungen igjen 😆

Anonymkode: 7256d...941

[AnonymBruker]

Enni skrev (2 timer siden):

Fordi pus kan legge seg oppå bryst og ansikt for varmens del. Hvis den blir utekatt, så vil den dra inn flått i senga. 

Den KAN dra med flått i senga. Det skjer ikke automatisk selv om man har utekatt 

Anonymkode: edd54...637

[AnonymBruker]

Høres ikke så ille ut som jeg ville ha trodd ut fra overskrift.

Først og fremst: Jeg ville ikke latt en treåring være alene med katten. Selv den mest tålmodige katt kan klore og bite i panikk. Vår snille og slappe ragdoll som aldri hadde klort før, fikk skikkelig panikk da den hørte en ukjent lyd mens jeg holdt den, og jeg ble klort i halsen før jeg rakk å sette den ned.  Ikke meningen å skremme altså, men jeg leste saken om damen som ble bitt av katten sin og måtte ha behandling på sykehus. Av samme grunn, så er jeg skeptisk til å la barn sove med katter. Det kan skje at de ruller over katten i søvne, og katten kan få panikk og føle seg fanget. Dette er ikke noe jeg har opplevd altså, men kan tenke meg at det kan skje, for skvetter de så kan man ikke stole på at katten holde klørne inne.

Som folk skriver her, katten MÅ ha et eller helst flere steder der den kan være i fred. Og barna må få beskjed om at de aldri dra fram pus/løfte pus når pus sover. Ligger pus under senga eller på toppen av stativet sitt, så skal pus være i fred. Samme når pus spiser, vasker seg og går på do. 

Viktig at når katten spreller/viser at det er nok, så må barna la den gå. Holdes den fast mot sin vilje, så kan det nok hende at den ikke lar seg villig løfte lenger, og det mener jeg er greit å si til barna. Det er stor forskjell på hvor godt katter tålerer løfting, noen synes jo det er helt greit. Katten sier nok ifra når det er nok. Ikke så lett for barna å se når katten sier det er nok, men det lærer de. 

Anonymkode: 029a9...7d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja 😊

Takk for fint svar ❤️ det er innepus, så han får ikke noe utenfra. 

Jeg mener jeg er god på kattespråk, og utifra hva jeg har sett har han ikke vist tegn til å mistrives. Han viftet litt på halen ista, og da skjønner jeg han var irritert. Ellers er han tydeligvis med på alt.. er etter barna hele tiden og det er jo fint på en måte.. Videreformidler det til barna, men er jo grenser til hva de lærer så fort også 😅 eldste vet at man ikke skal stenge katten inn i et hjørnet selvom man bare sitter rolig feks..

Har forresten bestilt en ganske høy stativ til han, så kan han få oversikten og er utilgjengelig for barna, den er litt høyere enn meg.

❤️❤️

Anonymkode: 836f0...d48

Høres bra ut. Jeg tror du bekymrer deg mer enn det er grunn til. 

Anonymkode: 029a9...7d5

[AnonymBruker]

De trenger virkelig ikke å løfte den stakkars kattungen🥺

Anonymkode: 2a833...0f9

[AnonymBruker]

Sirah skrev (2 timer siden):

Enig. Hadde denne tråden omhandlet en valp så hadde det vært ramaskrik! Men siden det «bare» er en katt så er det lissom greit? Bare la katten klore og bite? Når katten først går til det steget så har den blitt terget ganske lenge altså….

Dette går nok helt fint TS, men du må lære barna dine at katten skal få være i fred og den kampen MÅ du ta. Treåringen trenger vel ikke bære på den, spesielt siden han ikke klarer å bære den skikkelig. Husk at katten faktisk kan skade seg. Skal dere ha denne katten så må du ta jobben med å lære barna dine at katten ikke er et leketøy. 

Synes de fleste svarene i tråden er fornuftige, jeg. Har kun sett en kommentar på at barna skjønner det er nok først når katten begynner å klore å bite. 

Enig i at det er litt sent da, og katten gir jo subtile beskjeder før det, om at den har fått nok. Men ts tolker jo disse signalene og lærer barna å gjøre det samme? Er slik jeg forstår det. Har ikke erfaring med hund, men vil tro at barn som nettopp har fått valp er ivrige etter å kose og løfte også. Foreldre må veilede, og dyrene må få fred når de skal slappe av. 

Anonymkode: 029a9...7d5

[lillevill]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ja, men det avhenger av at TS og barna forstår katten når den sier ifra.

Anonymkode: e30b1...856

Katter sier ifra med klør og tenner..