Sykemeldt eller bit tenna sammen?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg skjønner at vi alle er forskjellige men fatter ikke hvordan du ikke klarer. Jeg har vært alene med mine to siden de var i barnehage alder. Nå er de tenåringer. Alltid hatt full jobb, og pendlet til jobb ca 45 min hver vei fra dør til dør.  Alt handlet om rutiner, fra vi sto opp til vi var ferdige med middage på ettermiddagen, alltid gjort klart huset med helgevask hver torsdag, vaskemaskin går stort sett daglig, ukeshandler for det meste. Vi har det strøkent hjemme, rent og ryddig, barna hjelper til der de kan og har gjort fra de var små. Men var klar på at det holdt med en aktivitet pr barn pr.uke når de var i tidlig barneskole. Har man rutiner på det meste så bør det gå og du har  kun et barn.

Ikke for å være slem, men det skulle stoppet opp om alle foreldre skulle sykmelde seg fordi de er slitne og ikke takler hverdagen

Anonymkode: b2651...50f

På hvilken måte skjønner du at alle er forskjellige? For det virker det virkelig ikke som du skjønner i det hele tatt. 

TS - dette med samkjøring til aktiviteter burde du se mer på - det kan frigi noen timer i uken om du kan alliere deg med noen, enten kjøre annenhver gang, eller til eller fra.

Du skriver lite om helgene her - hvordan løser dere det? 

Og, du må gjerne bruke noen av mine skattepenger på en 20 % sykemelding en liten periode for å få hodet over vannet, for det er veldig mye bedre enn 100% langtidssykemelding når du blir helt utbrent. Også  bruker du også den perioden på å se etter løsninger som effektiviserer dagen din. Sjekk samtidig D-vit og jernlager, folsyre og en del andre ting. 

❤️ 

Anonymkode: c2141...c35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

For dere som snakker om at far er problemet….. han er på jobb. Han er ikke her. Han sover ikke, spiser ikke hjemme. Han er borte fra mandag til fredag stort sett hver uke.

men ok, jeg biter tenna sammen hører jeg. For jeg ønsker ikke å være en byrde for dere. Beklager.

 

*TS

Anonymkode: 947e9...fdd

Du trenger ikke være martyr.

Du må gjøre endringer i ditt liv og deres familiesituasjon, slik at du klarer å stå i jobb. Samlivsproblemer, livsutfordringer etc. og "at man er sliten" er ikke diagnoser, og gir dermed ikke rett til sykepenger.

Anonymkode: 553fe...91a

[AprilLudgate]

Hvordan tenker du konkret en «bitteliten sykemelding» skal løse problemet «barnefar deltar lite på hjemmebane»?

Ikke ment som surt spørsmål, men du er jo ikke syk.

Du har alt ansvar alene. Det er problemet. Løses ikke av sykemelding. 

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg forstår det er vanskelig. Det er ikke enkelt å finne en varig løsning.

takk for at du skrev. ❤️

 

*TS

Anonymkode: 947e9...fdd

Nei, men det er mulig  

Skjer ikke over natta. Og du?

Den offertankegangen VS «ta meg sammen» hjelper heller ikke.

Dere må FINNE LØSNINGER. Sammen. 

[Enmanelskeråhate]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det der er så håpløst utbrukt argument. TS jobber fulltid og har nok dermed selv betalt for en eventuell sykemelding.

Anonymkode: a7eb7...27b

Nå er det jo sånn at samfunnet går dundrenes i minus for alle kvinner selv om de jobber 100% og aldri er syke så dette er jo bare tull, ts må finne løsning for sin familie, som tydeligvis innebærer at mannen ikke kan fortsette med den jobben han har for hun takler ikke det

[Marmen]

Skjønner at du er sliten! Og ser det er skrevet mye i tråden før her.. men mtp organiseringen som det skrives om, bl a i forhold til aktivitetene til barnet ditt. Kan du bruke den tiden når hun er levert dit på egentid? Tur, trening, kafe? Eller må du være tilstede på aktiviteten? Hvis ikke kan jo den tiden gi et slags pusterom 🥰

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Blir overrasket over å bli møtt som en byrde for samfunnet før jeg har foretatt meg noe.

Anonymkode: 947e9...fdd

Tror vel mange her, meg selv inkludert, er lei den dårlige holdninga altfor mange nordmenn (og da spesielt kvinner) har rundt «slitenhet» og sykmelding. Dette skriver jeg ikke som kritikk mot deg, men som en forklaring på motbøren du fikk.

Håper du klarer å finne en løsning for en bedre hverdag. 

Anonymkode: 8da98...d6e

[AnonymBruker]

Enmanelskeråhate skrev (1 time siden):

Nå er det jo sånn at samfunnet går dundrenes i minus for alle kvinner selv om de jobber 100% og aldri er syke så dette er jo bare tull…

Riktig, men unyansert. Samfunnet går i minus på enhver innbygger, kvinne som mann. Men vi snakker da om gjennomsnittstall. Ergo vil det selvfølgelig være både kvinner og menn som samfunnet «går i pluss på», og dette er da de som betaler inn mye skatt, sjelden er syke og trenger lite helsehjelp.

Du har helt rett i påstanden om at samfunnet går i dundrende minus på gjennomsnittskvinnen. I 2022 var tallet 17 millioner. For gjennomsnittsmannen var tallet 3,4 millioner. 

 

Anonymkode: 8da98...d6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Tror vel mange her, meg selv inkludert, er lei den dårlige holdninga altfor mange nordmenn (og da spesielt kvinner) har rundt «slitenhet» og sykmelding. Dette skriver jeg ikke som kritikk mot deg, men som en forklaring på motbøren du fikk.

Håper du klarer å finne en løsning for en bedre hverdag. 

Anonymkode: 8da98...d6e

Synes ikke jeg har så dårlig holdning egentlig. Jeg har ingen sykedager siste 12 mnd, jeg drar på jobb selvom jeg har hodeverk eller en rennende nese. Har ingen sykt barn dager, tar hjemmekontor. Så da føler man seg fort litt angrepet når man blir dratt under en kam.

Anonymkode: 947e9...fdd

[AnonymBruker]

Til TS

Jeg skjønner godt du reagerer på måten folk skriver på her inne.  Mye ovenfra og ned, anklager og skriving om en situasjon de strengt tatt ikke har full innsikt i. Husk at Kvinneguiden er Kvinneguiden. Jeg er enig i at det kan være lurt å gå over noen prioriteringer, snakke med mannen din, avklare forventninger og se på om det er noe praktisk dere kan endre på. Man må se på mulige løsninger først. Det å legge inn middagslur på 15-20 min hver ettermiddag kan også gi endringer i hverdagen. Og mer proteiner til frokost, mer solskinn/natur, samt ta små friminutt innimellom (gå en tur i kvartalet, puste fritt, slippe ansvar for en stakket stund, ta et bad, ringe en venninne osv).
 

Men - om du har symptomer på utbrenthet/utmattelse, søvnproblemer, hjertebank/uro/angst, depresjon o.l, kan det være av stor betydning å drøfte situasjonen din med lege. Jeg har selv bitt tennene sammen i mange måneder. Hatt symptomer på stress, utmattelse og angst siden vinteren, men følt at jeg ikke bare kan sykemelde meg. Er livredd for å være til belastning, og ser også på jobben som et sted som bidrar til god helse. Men så ble det gradvis verre. Helsen min ble dårligere. Vil ikke skrive for personlig, men jeg levde til slutt med store utfordringer i hverdagen. Bet tennene sammen på jobb, brukte smertestillende, beroligende og sovemedisin. Måtte ligge noen timer flatt hver ettermiddag. Heldigvis vet jeg deler av årsakene (utredning), men likevel syntes jeg det var ekstremt vanskelig å ta opp sykemelding med lege. Til slutt sa det pang. Det er så vanskelig å skjønne helt hvor grensen går.

Mitt råd er å skrive ned evt symptomer på noe av det jeg nevner i innlegget - om det er det du har. Da tror jeg det er lurt å ta det ved rota. Men, om du er sliten av en hverdag som krever annen organisering, stiller det seg kanskje annerledes. Men - du kan fortsatt drøfte det med legen din og kanskje få gode råd. Kanskje kan du sjekke nivåer av vitaminer, sjekke blodtrykk, stoffskifte, hormoner (om du f.eks er i tidlig overgangsalder) osv. Kanskje du kan få hjelp til å se på situasjonen utenfra. Utenfor Kvinneguiden og harde røster. Bare du kjenner din situasjon. 
 

Lykke til! ❤️ Håper du får en bedre hverdag og føler deg sett og hørt. 

Anonymkode: accc9...1d0

[AnonymBruker]

Vi blir alle slitne innimellom, sånn er det å ha små barn, da må vi bare tilpasse hverdagen deretter. Å være sliten er ikke en sykdom, men det kan føre til sykdom. Du har selv ansvar for å gjøre tiltak som passer deg og gjør at det ikke går dit.

Jeg har selv stresset rundt med tre små og tette barn, en haug av aktiviteter, null nettverk og en mann som er mer borte enn hjemme. Slitsomt, men det går og er veldig verdt det i ettertid.

Anonymkode: 77f9e...2f3

[Ugline]

Til TS. 

Du sier at DU ikke har råd til å gå ned i stilling? Betyr det at du og mannen har separat økonomi? 

Du spør hvordan andre som er alene med barn i hverdagen løser det. Og sannheten er jo at mange "gressenker" jobber redusert, eller betaler seg ut av ting (bor praktisk til, har vaskehjelp, etc.). Og kan det fordi de som har reisejobb tjener veldig godt. Og når man velger det som familie, at den ene skal tilrettelegge for den andres reisejobb, så skal lønna fra den reisejobben tilfalle familien. Ellers har man virkelig gått i fella. 

Jeg skjønner at du er sliten nå. Om det kvalifiserer til sykemelding må legen bestemme (ikke kg). Men jeg er enig med de som sier at det ikke vil hjelpe på lang sikt. 

Hvis mannen skal fortsette å ha reisejobbe må dere rigge dere for at det skal fungere. F. Eks. Flytte til en  mer sentral leilighet. Først å fremst for å få logistikken til å gå opp med kortere vei til jobb, skole, aktiviteter og venner. Men også noe som krever mindre jobb enn en enebolig. 

[AnonymBruker]

Brunello skrev (20 timer siden):

Mener du at samfunnet skal betale for deg fordi du har en udugelig mann? Svaret her er at barnets far må ta sin del slik at du unngår sykmelding.

Samfunnet burde betalt mye mer for at folk orker å stå i jobb og ha barn

Anonymkode: 675d2...172

[Brunello]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Samfunnet burde betalt mye mer for at folk orker å stå i jobb og ha barn

Anonymkode: 675d2...172

Vi har tre barn, fikk de relativt sent, har ansvarsfulle og krevende jobber og trenger ingen støtte fra myndighetene for å klare det helt fint.

At det burde blitt betalt mer mer til barnefamiliene er jeg enig i. Men ikke for at folk skal kunne jobbe. Det har vi gode ordninger for.

[AnonymBruker]

Jeg har også hørt litt på KG for å realitetorientere meg. Sjalu og ekle kvinner som ikke unnder andre en fille, er det du finner her. Det spres skam og skyld over en lav sko. Selv har jeg dratt på jobb syk, for det gjorde visst alle her inne. Poenget er at jeg ikke blir frisk igjen etter å trosse slik fiendtlige kvinner her skal ha deg til å gjøre, slik at du kan tryne og de kan godte seg

Anonymkode: 675d2...172

[AnonymBruker]

Brunello skrev (2 minutter siden):

Vi har tre barn, fikk de relativt sent, har ansvarsfulle og krevende jobber og trenger ingen støtte fra myndighetene for å klare det helt fint.

At det burde blitt betalt mer mer til barnefamiliene er jeg enig i. Men ikke for at folk skal kunne jobbe. Det har vi gode ordninger for.

Og vi har 10. Jeg trenger også hver dag, 4 timer og løper halvmaraton hver helg. Hva hjelper det TS at jeg får til mer?  Hun bør vel lytte til kroppens signaler. Vi er ikke like som individer. 

Anonymkode: 675d2...172

[AnonymBruker]

Sykefravær kan ikke ha direkte grunnlag i sosiale problemer. Men du kan bli syk av en belastning, men det skal dokumenteres at det har medført en sykdomstilstander, eller at samlede symptomer utgjør et trykk som medfører en sykdomstilstander. Så hvis du er preget av uro, depresjon som igjen gjør at du ikke sover, fungerer dårlig på dagen, trenger psykologbehandling, så er det ofte tilstrekkelig. Men trenger du hjelp fra profesjonelle til å strukturere livet ditt for å unngå å bli syk, sykere? Eller kan det konstrueres annerledes ved at du finner en annen måte å organisere livet ditt?

Anonymkode: 5b274...1f3

[Brunello]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Og vi har 10. Jeg trenger også hver dag, 4 timer og løper halvmaraton hver helg. Hva hjelper det TS at jeg får til mer?  Hun bør vel lytte til kroppens signaler. Vi er ikke like som individer. 

Anonymkode: 675d2...172

Hun bør tilpasse hverdagen sin og få hjelp av mannen før hun belaster samfunnet og egen arbeidsgiver for noe som ikke er sykdom. Veldig bra vi har gode ordninger når folk er syke, men for at samfunnet skal gå rundt og vi skal ha råd til ordningene forutsetter det at de bare brukes når det er nødvendig og ingen andre løsninger kan benyttes.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke enig at du belaster samfunnet for noe av det. Har du en sårbarhet fra tidligere år, der du i behandling har fått beskjed om at alltid skal være litt obs, er det også tilstrekkelig, ved at du alltid har presset deg hardt fra tidlig ungdomstid for eksempel, gått på en smell tidligere. Samfunnet er ikke noe som ikke henger sammen med mennesker. Det må bare begrunnes i en ytre sykdomstilstand og ikke det sosiale.

Anonymkode: 5b274...1f3

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg trenger råd her…

jobber 100% og har et barn. Har også mann tildels, men stort sett på reisejobb eller gjør sine ting. Så kun jeg som har barnet egentlig.
hvordan får alenemødre tid og overskudd til å trene eller gjøre noe for sin egen del egentlig? Jeg er ikke 100% alene, men har ingen tid igjen uansett. Så all kred til disse mødrene.

men jeg skal komme til poenget her. Jeg er sliten… har ofte hodepine og er nesten agressiv. Tåler nesten ingenting før jeg tyr til tårene. Er det bare å bite tenna sammen? Eller er det nå lov å be om å få en liiiiten % sykemelding? Føler jeg sutrer, at dette er hverdagen for alle… men jeg må bare høre det fra dere andre.

noen dager er ho helt ok, mens de fleste har jeg ikke lyst til å stå opp en gang….

Anonymkode: 947e9...fdd

Høres ut som du er på god vei til å bli utbrent. Ikke lurt å bite tenna sammen da. Da kan du gå på en megasmell.