Sykemeldt eller bit tenna sammen?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Tror det som er mest sårende av det dere skriver er «skal vi som skattebetalere»…. Som skattebetaler selv i 100% stilling de siste 25 årene, så er den litt drøy å svelge. Mener å ha bidratt til samfunnet og velferdsstaten på nivå med alle andre.

Jeg skal ikke belaste dere skattebetalere. Har ikke råd til å gå ned i stilling. Og barnet mitt skal ikke «betale» for at jeg er sliten. For det betyr for mye for barnet å være med på dem. Vi bor langt fra alt og alle. Kan ikke gå til venner eller finne på ting som de aller fleste kan. Så jeg tenker det blir en god gammeldags «ta meg sammen».
Takk for alle råd. 
 

*TS

Anonymkode: 947e9...fdd

Men igjen, her er det jo organiseringen i privatlivet som er problemet, og ikke sykdom. Hvordan mannen din jobber, fritidsaktiviteter og hvor dere bor. Det forsvinner ikke med en sykemelding. 

Mannen din må finne ny jobb, og dere må vurdere å flytte nærmere folk. 

Anonymkode: 0887e...dfb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Virker som vi har det veldig likt. Er også alene mandag-fredag og gjør absolutt det meste av alt i helgene også. Jeg har riktignok 2 barn og også en med flere kroniske sykdommer. Det går på helsa løs, det psykiske er ekstremt skjørt. Har fått flere fysiske symptomer også og vært hos spesialister som ber meg roe meg. Tør ikke spørre om sykmelding for tenker uansett at jeg må tilbake til samme kjør igjen etter sykmeldingen. 

Jeg vet ikke hva jeg vil med dette, men du er ikke alene om å ha det tungt og vanskelig. Vi er flere sammen (dessverre...). 

Anonymkode: 20f9d...55b

Jeg forstår det er vanskelig. Det er ikke enkelt å finne en varig løsning.

takk for at du skrev. ❤️

 

*TS

Anonymkode: 947e9...fdd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Unnskyld meg!!

jeg takker for råd fra de som faktisk kommer med råd, ikke fra de som finner velbehag i å forteller meg hvilket rotete og idiotisk menneske jeg er! Beklager, men jeg trenger ikke det. 
 

de som gir meg råd om å organisere dagen annerledes, så skal jeg det. Og ta meg sammen, vil være å ta tak i problemet.

Anonymkode: 947e9...fdd

Det du er ute etter er medlidenhet, det lyser "stakkars meg" av flere av innleggene dine. Å når du ikke får den medlidenheten du søker så svarer du aggressivt. 

Anonymkode: a8f88...971

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Tror det som er mest sårende av det dere skriver er «skal vi som skattebetalere»…. Som skattebetaler selv i 100% stilling de siste 25 årene, så er den litt drøy å svelge. Mener å ha bidratt til samfunnet og velferdsstaten på nivå med alle andre.

Jeg skal ikke belaste dere skattebetalere. Har ikke råd til å gå ned i stilling. Og barnet mitt skal ikke «betale» for at jeg er sliten. For det betyr for mye for barnet å være med på dem. Vi bor langt fra alt og alle. Kan ikke gå til venner eller finne på ting som de aller fleste kan. Så jeg tenker det blir en god gammeldags «ta meg sammen».
Takk for alle råd. 
 

*TS

Anonymkode: 947e9...fdd

Og mitt forslag om å gå til legen hoppet du glatt over? Ta seg sammen hjelper jo ikke i lengden, det vet jo du også. Det blir det samme som å presse deg til du treffer veggen og det er et enda verre alternativ for "skattebetalerne" i tråden (men det er helsa di du skal sette først, ikke meningen til noen randoms på et forum).

Anonymkode: 4440e...505

[AnonymBruker]

Du er jo ikke syk, du er sliten av livet med jobb og barn. Det gir ikke rett til sykemelding. 
Kanskje du har litt høye forventninger til hva du skal ha overskudd til?

Jeg har vært alene med 3 barn i mange år. Stå opp kl. 05.00 hver dag, rekke å levere i barnehage 06.30 og SFO 07.00, for å rekke jobb 07.30. Hjemme rundt 17.00 etter henting av barn. Med årene kjøring til aktiviteter/trening/kamper med barna hver eneste kveld, før vi er hjemme 21.00-22.00.

Det har ikke vært overskudd til egne aktiviteter, det er kjempeslitsomt. Men kan jo ikke sykemelde meg for et liv jeg har lagt opp til selv. Tenker at jobb og et barn er en helt normal belastning. Om du ikke orker det, kan du jobbe redusert, men da med redusert inntekt. Alternativt så må mannen din bytte jobb slik at han bidrar hjemme. 

Anonymkode: 93870...b48

[AnonymBruker]

Synes det kommer an på hvordan det er på jobben - er det slitsomt og man har kjipe kolleger etc - kan det være verdt å få en sykmelding en uke eller to fordi man er "sliten". Men ville hørt med fastlegen og snakket litt ut om problemene.

Anonymkode: 0bbd9...f09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det du er ute etter er medlidenhet, det lyser "stakkars meg" av flere av innleggene dine. Å når du ikke får den medlidenheten du søker så svarer du aggressivt. 

Anonymkode: a8f88...971

Blir overrasket over å bli møtt som en byrde for samfunnet før jeg har foretatt meg noe.

Anonymkode: 947e9...fdd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Og mitt forslag om å gå til legen hoppet du glatt over? Ta seg sammen hjelper jo ikke i lengden, det vet jo du også. Det blir det samme som å presse deg til du treffer veggen og det er et enda verre alternativ for "skattebetalerne" i tråden (men det er helsa di du skal sette først, ikke meningen til noen randoms på et forum).

Anonymkode: 4440e...505

Har ikke hoppet over deg, nei. Jeg skal til legen, sjekke om jeg mangler noe. 
takk for rådet.

*TS

Anonymkode: 947e9...fdd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Tror det som er mest sårende av det dere skriver er «skal vi som skattebetalere»…. Som skattebetaler selv i 100% stilling de siste 25 årene, så er den litt drøy å svelge. Mener å ha bidratt til samfunnet og velferdsstaten på nivå med alle andre.

Jeg skal ikke belaste dere skattebetalere. Har ikke råd til å gå ned i stilling. Og barnet mitt skal ikke «betale» for at jeg er sliten. For det betyr for mye for barnet å være med på dem. Vi bor langt fra alt og alle. Kan ikke gå til venner eller finne på ting som de aller fleste kan. Så jeg tenker det blir en god gammeldags «ta meg sammen».
Takk for alle råd. 
 

*TS

Anonymkode: 947e9...fdd

Samfunnet har heller ikke råd til å sponse folk som ikke er syke, men slitne fordi de prioriterer feil 

Anonymkode: bccdd...8d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Blir overrasket over å bli møtt som en byrde for samfunnet før jeg har foretatt meg noe.

Anonymkode: 947e9...fdd

Alle kan bli syke - uavhengig om man er ung, eldre, jobbet mye, lite osv, å alle kan da bli en "byrde" for samfunnet. Vi vet ikke hva som skjer med oss imorra for å si det sånn, å vi kan alle trenge hjelp hvis vi blir syke. Men du er jo ikke syk, du er sliten, og derfor må dere organisere livet deres sånn at du mestrer hverdagen.

Anonymkode: a8f88...971

[AnonymBruker]

Jeg forstår. Tar til meg det dere sier. Jeg er ikke syk og trenger ingen sykemelding.

skal ta meg en prat med mannen, og sammen skal vi finne en løsning.

ha en fin kveld alle sammen.

 

*TS

Anonymkode: 947e9...fdd

[AnonymBruker]

Begynn med å snakke med mannen og be om hjelp. Du trenger å endre hverdagen, men det gjør han også. Dersom dette ikke nytter, må du snakke med legen din. Kanskje får du sykemelding, men du kommer i såfall også til å få noen tips og råd om hva du bør ta tak i og gjøre noe med selv. Kanskje blir du sendt på kurs i mestring av belastning, og der får man snakket med folk i lignende situasjon og vernepleiere/terapeuter som hjelper deltakerne til å løse opp i ting i livet som gir belastning.

Du skal på ingen måte bite tennene sammen og fortsette som før. Da går du på en smell og blir syk, og det hjelper verken deg, barna, mannen eller arbeidsgiver.

Anonymkode: a7eb7...27b

[AnonymBruker]

Jeg pleide å løpe med jogggevogn da jeg hadde småbarn. Ellers er det vel barnepass på treningssenteret

Anonymkode: e3db0...644

[Pilleville]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du har et godt poeng… jeg prøver å ha et godt kosthold. Laget middag fra bunn hjemme. Jeg kunne gjort yoga, strikket, tegnet og alt det, men kommer ikke i gang. Det skal vaskes og gjøres klart til neste dag. Jeg rekker ikke på alt om morgenen, fordi jeg begynner kl 7, så må kjøre 06.15. Og da må hun være på kledd fått frokost, så er hun alene til skolebussen går kl 8. og dessverre er jeg litt tom for energi. Kommer hjem kl 16.00 fra jobb, og da er det middag før hun skal videre på aktiviteter. Mandager er vi hjemme fra aktivitet halv 9. Tirsdager er det ingenting, men da må jeg ty til klassevenninner, for hun får ikke skyss hjem pga leksehjelp. Så da jobber jeg et par timer overtid. For på torsdager må jeg slutte tidligere for at hun skal på aktivitet tidligere. Da kommer vi hjem også sent. Så det blir sen middag. Onsdager er vi hjemme ca halv 8. fredager er vanlige dager. Men da er det helgavasken og en bedre middag. Mannen kommer hjem.  Det går stort sett i ett hele uka. Jeg vet det er slik hos de aller fleste altså. Men jeg har nesten ikke energi til mer…

*TS

Anonymkode: 947e9...fdd

Ett barn? Gro litt ryggrad og deleger oppgaver til mannen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg forstår. Tar til meg det dere sier. Jeg er ikke syk og trenger ingen sykemelding.

skal ta meg en prat med mannen, og sammen skal vi finne en løsning.

ha en fin kveld alle sammen.

 

*TS

Anonymkode: 947e9...fdd

Du vet at du kan gjøre begge deler? Altså både snakke med mannen og med legen? Det kommer an på hvor sliten du er og hvilke andre symptomer du eventuelt har. Merker du humørendringer, som for eksempel at du er nedfor, oppfarende og ser mørkt på ting? Eller sliter med å finne glede i ting du tidligere følte glede ved å gjøre/oppleve? Har du andre fysiske symptomer som stressfølelse, unormal trøtthet (sånn at du føler for å sove store deler av dagen) eller slitenhet (alt er tungt, og kroppen føles syk ut selv ved små anstrengelser)? Hvordan sover du? Sovner du som normalt og føler deg høvelig uthvilt når du våkner, eller sliter du med søvnen på en eller annen måte?

En ting er å føle seg sliten og lei, en annen ting er å føle at man holder på å gå på veggen og ikke orker mer. Hvis du bare kjenner på førstnevnte så kan du starte med å snakke med mannen og prøve å finne ut hvilke ting i livet du kan kutte ut eller endre på for å forbedre livet ditt. Hvis du kjenner på mer inngripende og alvorlige symptomer som gjør at du virkelig sliter med å gjennomføre dagligdagse ting, så bør du gå til legen også. En sykemelding alene vil ikke gjøre deg frisk, men kanskje er en kombo av sykemelding og endringer i samarbeid med mannen kan redde deg fra å møte veggen.
Fastlegen er faktisk også mulig å drøfte litt med når livet føles ugreit. Mental helse er også viktig å ta vare på, og legen er til for å hjelpe deg med å forebygge problemer på det området også.

Anonymkode: a7eb7...27b

[AnonymBruker]

Pilleville skrev (7 minutter siden):

Ett barn? Gro litt ryggrad og deleger oppgaver til mannen.

Det er ingen konkurranse i å klare mest mulig, så hvor mange barn man har et irrelevant. Det finnes mennesker uten barn som går på veggen eller utvikler mental uhelse av ulike årsaker, og man kan få problemer i ulike perioder av livet.

Anonymkode: a7eb7...27b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg pleide å løpe med jogggevogn da jeg hadde småbarn. Ellers er det vel barnepass på treningssenteret

Anonymkode: e3db0...644

Var dette er seriøst råd til ts? Datteren er skolebarn så hun vil neppe sitte i joggevogn og går nok ikke under de som får barnepass på treningssenter 

Kanskje lurt å lese på hva man svarer på...

Anonymkode: a8f88...971

[AnonymBruker]

Jeg er så drittlei mødre som tar sykmelding fordi de på død og liv ( og svært egoistiske grunner) vil ha barn! Noen damer og menn egner seg overhodet ikke til å være foreldre og helt utrolig hvordan kvinner finner seg i tafatte menn de egt ikke vil være sammen med men for å holde fasade gjør de det ikke slutt! Nei staten skal ikke betale for at du skal sitte hjemme og synes synd på deg selv! Du trenger ikke lage mat fra bunnen av eller ha en ala carte meny i matpakken hennes. Du trenger heller ikke å skru av tvn! Du må være tydelig med den udugelige mannen din, begynne å lage Toro mat og drite i om leil er rotete!

Anonymkode: eccaf...a5f

[AnonymBruker]

Enmanelskeråhate skrev (4 timer siden):

Så vi andre skal betale fordi du og gubben ikke klarer å samarbeide?

Det der er så håpløst utbrukt argument. TS jobber fulltid og har nok dermed selv betalt for en eventuell sykemelding.

Anonymkode: a7eb7...27b

[AnonymBruker]

Er alene med barn, og det er hektisk. Jeg er veldig streng med egne rutiner og barnas for å få det til å gå rundt og for at alt skal gå. Trening blir ute med barna, kan jo ikke reise fra dem enda på noen år. Søvn er viktig, barna hjelper også mye til med rydde egne ting, ta av fra bordet osv.   Jeg passer på Jeg får minimum 7 timers søvn hver natt. Sliten tror jeg vi alle kjenner på, alene eller om man er i et forhold. Det handler ikke om å bite tennene sammen, men å endre egne rutiner. Når det du gjør nå ikke fungerer, er vel det et tegn på at du må gjøre det anderledes.  Tenker også at kosttilskudd kan være nyttig. Mangel på D-vitaminer er også vanlig for oss i nord, de fleste har mangel på det, særlig i årstiden vi er i nå. Det kan også gi symptomer som "sliten". 

 

Dessverre er det jo ingen kur for å være alene med barn, og når de er små er det ekstra hektisk. 

Anonymkode: ef672...ad8