Sykemeldt eller bit tenna sammen?

[AnonymBruker]

Trur først du må snakke med mannen din. Der som er problemet. Han må stille mere opp. Han har skaffet seg barn lik mye som du har. Så ikke rett at du skal ha 100% omsorgen når dere er to. 

Anonymkode: ec30d...435

[AnonymBruker]

Få fastlegen til å sjekke jern, mineraler, blodprosent. Hvis du er lav på jern, så føler man seg sliten. 

Tenk over hvilke endringer du kan gjøre i privatlivet for å få mer hvile. Kan mannen din komme hjem torsdager? Kan du gå ned i stilling litt en periode, så får mannen betale mer av utgiftene? Kan dere leie vaskehjelp en periode? Kan barnet redusere til 1 aktivitet i uka, så dere får mer ro? Kan du legge deg tidligere? Jeg la meg kl 20 minst en gang i uka da det var slitsomme perioder hos oss. 

Anonymkode: 63f55...f8f

[AnonymBruker]

Får du i deg mat etter lunsj når det er sen middag? Her var løsningen preppe mat søndag og de kveldene det var mindre aktiviteter- og at jeg hadde med meg mellommåltider av bra kvalitet så jeg fikk i meg næring undervegs sammen med nok væske… se på timene imellom måltider på de mest hektiske dagene og forsøk få far på banen- han må søke ny jobb nærmere/ få noe tilrettelegging på jobb- han har også barn! 

Anonymkode: 13787...f32

[AnonymBruker]

Du må melde av ungen så mange aktiviteter! 

Anonymkode: 26960...eb3

[AnonymBruker]

Ingen av delene. 

Dere må lage en hverdag som kan fungere.

Anonymkode: 39f3d...40a

[AnonymBruker]

Det var lange dager på dere! Er barnet sliten? 

Jeg tenker vel at far må slutte tidligere og ta noen aktiviteter noen dager. Eventuelt at barnet kan ha færre aktiviteter? Jeg har tre barn, og jeg var alene med dem noen år. For det første bosatte jeg meg slik at barnet kunne gå til aktivitetene. Jeg bodde rett ved siden av skole, barnehage og der aktiviteter foregikk, slik at alle kunne gå til det de ville. Så var det ikke slik at selv om barnet hadde en aktivitet, så var det MIN aktivitet. Jeg var hjemme og laget middag og styrte med mitt. 

Jeg tenker vel at du må tenke over livet ditt, hvordan du vil ha det, og hva du vil gjøre. Hvis mannen din jobber så mye, så kanskje må du jobbe litt mindre? Eller så må han ta et større ansvar. Barnet kan eventuelt ta færre aktiviteter, eller dra alene på aktiviteter. Dette leksehjelp- greiene, er det noe dere behøver?

 

Anonymkode: 78eef...c76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg trenger råd her…

jobber 100% og har et barn. Har også mann tildels, men stort sett på reisejobb eller gjør sine ting. Så kun jeg som har barnet egentlig.
hvordan får alenemødre tid og overskudd til å trene eller gjøre noe for sin egen del egentlig? Jeg er ikke 100% alene, men har ingen tid igjen uansett. Så all kred til disse mødrene.

men jeg skal komme til poenget her. Jeg er sliten… har ofte hodepine og er nesten agressiv. Tåler nesten ingenting før jeg tyr til tårene. Er det bare å bite tenna sammen? Eller er det nå lov å be om å få en liiiiten % sykemelding? Føler jeg sutrer, at dette er hverdagen for alle… men jeg må bare høre det fra dere andre.

noen dager er ho helt ok, mens de fleste har jeg ikke lyst til å stå opp en gang….

Anonymkode: 947e9...fdd

Dette kunne jeg skrevet selv for to år siden. Jeg sykemeldte meg ikke. Jeg skilte meg. Pappaen som levde sitt eget liv ble tvunget til å ta ansvar halve tiden. Jeg fikk frihet og overskudd til å levere bedre på jobb, og ikke minst, bli en mindre irritabel og bedre mamma. Vinn-vinn for alle. Ikke belastet jeg sykelønningsordningen heller. Nei- økonomien har ikke vært en dans på roser. Men alt får, og de viktige tingene har blitt til det bedre. 

Anonymkode: 77ac9...e3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette kunne jeg skrevet selv for to år siden. Jeg sykemeldte meg ikke. Jeg skilte meg. Pappaen som levde sitt eget liv ble tvunget til å ta ansvar halve tiden. Jeg fikk frihet og overskudd til å levere bedre på jobb, og ikke minst, bli en mindre irritabel og bedre mamma. Vinn-vinn for alle. Ikke belastet jeg sykelønningsordningen heller. Nei- økonomien har ikke vært en dans på roser. Men alt får, og de viktige tingene har blitt til det bedre. 

Anonymkode: 77ac9...e3c

God løsning. Jeg gjorde det samme. Hverdagen ble 1000 ganger bedre. 

Anonymkode: 3d5ac...24c

[Enmanelskeråhate]

Skifte jobb han da kanskje? Vaskehjelp er jo ikke feil heller, litt barnevakt så du kan gjøre ditt feks?

[AnonymBruker]

Leksehjelp er frivillig så det kan hun droppe. Så får hun heller gjøre det hjemme. Er det nødvendig med aktiviteter for henne tre dager i uken. Vi har tre barn og hver av dem har én. Når minste trener svømming så kjøper jeg egen billett og svømmer jeg også. Når eldste har fotballtrening jogger jeg en time i området. Da får jeg trent fast to ganger i uka. Eldste på 12 lager middag en fast dag i uka. De har faste oppgaver hjemme der de holder egne rom ryddig, tar ut søpla og setter inn og ut av oppvaskmaskinen. Småting egentlig, men det hjelper i det store bildet. Vi vasker huset annenhver uke, men bad/toalett hver helg. Evt støvsuging etter behov. Ingen dævver av at det ikke ser strålende ut til enhver tid. Setter på en tøyvask etter middag og henger til tørk før vi legger oss. Barna rydder sitt eget tøy. Er sliten såklart, men det går stort sett veldig fint når alle hjelper til.

Anonymkode: dab80...3f1

[AnonymBruker]

At folk i det hele tatt vurderer om dette kan være grunn til sykemelding sier mye om holdningene som bidrar til å kjøre velferdssystemet i grøfta i Norge.

Krev mer fra mannen, gå ned i stillingsprosent, organiser hverdagen bedre. Er så mange andre løsninger man må ta ansvar for selv fremfor å forvente at fellesskapet skal betale for en sykemelding. Absurd.

Anonymkode: 28e43...979

[AnonymBruker]

Nei dette er ikke grunn til sykemelding.

1. Du må kutte ned på ettermiddagsaktiviteter når det tar så mye av deg å kjøre dit. Ev. kan du få igang en avtale med barnets venner at dere kjører hver deres gang.

2. Huset kollapser ikke av å droppe helgvasken. Bruk denne tiden på å slappe av og la mennen vaske litt han også når han kommer hjem. Ev. skaff vaskehjelp.

Du er ikke syk, du har bare tatt på deg for mye, det er ikke dette sykemeldinger er for

Anonymkode: 77f9e...2f3

[AnonymBruker]

Se om det kan kuttes i aktiviteter for ungen. Høres ut som det kan være en fordel for både deg og jenta.

Senk ambisjonene. Virker som du vasker og styrer hver dag, samt helgevask hver uke. Gjør det enklere for deg selv.

Gå ned i stilling, eller få far til å bidra mer.

Sykmelding er IKKE løsninga siden det ikke løser ting på sikt, og det er heller ikke samfunnet og velferdsstaten som skal betale for at man ikke lykkes med å organisere egen hverdag.

Anonymkode: 8da98...d6e

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at vi alle er forskjellige men fatter ikke hvordan du ikke klarer. Jeg har vært alene med mine to siden de var i barnehage alder. Nå er de tenåringer. Alltid hatt full jobb, og pendlet til jobb ca 45 min hver vei fra dør til dør.  Alt handlet om rutiner, fra vi sto opp til vi var ferdige med middage på ettermiddagen, alltid gjort klart huset med helgevask hver torsdag, vaskemaskin går stort sett daglig, ukeshandler for det meste. Vi har det strøkent hjemme, rent og ryddig, barna hjelper til der de kan og har gjort fra de var små. Men var klar på at det holdt med en aktivitet pr barn pr.uke når de var i tidlig barneskole. Har man rutiner på det meste så bør det gå og du har  kun et barn.

Ikke for å være slem, men det skulle stoppet opp om alle foreldre skulle sykmelde seg fordi de er slitne og ikke takler hverdagen

Anonymkode: b2651...50f

[AnonymBruker]

Tror det som er mest sårende av det dere skriver er «skal vi som skattebetalere»…. Som skattebetaler selv i 100% stilling de siste 25 årene, så er den litt drøy å svelge. Mener å ha bidratt til samfunnet og velferdsstaten på nivå med alle andre.

Jeg skal ikke belaste dere skattebetalere. Har ikke råd til å gå ned i stilling. Og barnet mitt skal ikke «betale» for at jeg er sliten. For det betyr for mye for barnet å være med på dem. Vi bor langt fra alt og alle. Kan ikke gå til venner eller finne på ting som de aller fleste kan. Så jeg tenker det blir en god gammeldags «ta meg sammen».
Takk for alle råd. 
 

*TS

Anonymkode: 947e9...fdd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tror det som er mest sårende av det dere skriver er «skal vi som skattebetalere»…. Som skattebetaler selv i 100% stilling de siste 25 årene, så er den litt drøy å svelge. Mener å ha bidratt til samfunnet og velferdsstaten på nivå med alle andre.

Jeg skal ikke belaste dere skattebetalere. Har ikke råd til å gå ned i stilling. Og barnet mitt skal ikke «betale» for at jeg er sliten. For det betyr for mye for barnet å være med på dem. Vi bor langt fra alt og alle. Kan ikke gå til venner eller finne på ting som de aller fleste kan. Så jeg tenker det blir en god gammeldags «ta meg sammen».
Takk for alle råd. 
 

*TS

Anonymkode: 947e9...fdd

Har ikke akkurat inntrykk av at du tar til deg råd eller er villig til og gjøre endringer for å få en lettere hverdag, så da får du fortsatt bare bite tennene sammen.

Sykemelding er for syke folk og ikke for slitne uorganiserte folk. 

Anonymkode: a8f88...971

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tror det som er mest sårende av det dere skriver er «skal vi som skattebetalere»…. Som skattebetaler selv i 100% stilling de siste 25 årene, så er den litt drøy å svelge. Mener å ha bidratt til samfunnet og velferdsstaten på nivå med alle andre.

Jeg skal ikke belaste dere skattebetalere. Har ikke råd til å gå ned i stilling. Og barnet mitt skal ikke «betale» for at jeg er sliten. For det betyr for mye for barnet å være med på dem. Vi bor langt fra alt og alle. Kan ikke gå til venner eller finne på ting som de aller fleste kan. Så jeg tenker det blir en god gammeldags «ta meg sammen».
Takk for alle råd. 
 

*TS

Anonymkode: 947e9...fdd

Jeg ville forsøkt å satt meg ned med mannen og sammen jobbet frem en annen hverdagsrutine som ikke sliter deg så mye ut. Hvis mannen ikke kan søke seg til jobber med mindre reising, kan han likevel bidra i å være en sparringspartner når du prøver å finne løsninger så du ikke blir så sliten. 
 

jeg tror grunnen til at mange er skeptiske til sykemelding er at når sykemeldingen er ferdig står du i nøyaktig samme situasjon. Du og mannen din må finne varige løsninger.

Anonymkode: 23500...9b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Tror det som er mest sårende av det dere skriver er «skal vi som skattebetalere»…. Som skattebetaler selv i 100% stilling de siste 25 årene, så er den litt drøy å svelge. Mener å ha bidratt til samfunnet og velferdsstaten på nivå med alle andre.

Jeg skal ikke belaste dere skattebetalere. Har ikke råd til å gå ned i stilling. Og barnet mitt skal ikke «betale» for at jeg er sliten. For det betyr for mye for barnet å være med på dem. Vi bor langt fra alt og alle. Kan ikke gå til venner eller finne på ting som de aller fleste kan. Så jeg tenker det blir en god gammeldags «ta meg sammen».
Takk for alle råd. 
 

*TS

Anonymkode: 947e9...fdd

Men altså hvorfor tar du ikke tak i årsaken til at du har det kjipt? Det er jo fordi mannen din ikke er der og kan hjelpe, nytter ikke å klage hvis man ikke har noen planer om å gjøre noe for å få det bedre.

Anonymkode: 81ff5...a1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har ikke akkurat inntrykk av at du tar til deg råd eller er villig til og gjøre endringer for å få en lettere hverdag, så da får du fortsatt bare bite tennene sammen.

Sykemelding er for syke folk og ikke for slitne uorganiserte folk. 

Anonymkode: a8f88...971

Unnskyld meg!!

jeg takker for råd fra de som faktisk kommer med råd, ikke fra de som finner velbehag i å forteller meg hvilket rotete og idiotisk menneske jeg er! Beklager, men jeg trenger ikke det. 
 

de som gir meg råd om å organisere dagen annerledes, så skal jeg det. Og ta meg sammen, vil være å ta tak i problemet.

Anonymkode: 947e9...fdd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg trenger råd her…

jobber 100% og har et barn. Har også mann tildels, men stort sett på reisejobb eller gjør sine ting. Så kun jeg som har barnet egentlig.
hvordan får alenemødre tid og overskudd til å trene eller gjøre noe for sin egen del egentlig? Jeg er ikke 100% alene, men har ingen tid igjen uansett. Så all kred til disse mødrene.

men jeg skal komme til poenget her. Jeg er sliten… har ofte hodepine og er nesten agressiv. Tåler nesten ingenting før jeg tyr til tårene. Er det bare å bite tenna sammen? Eller er det nå lov å be om å få en liiiiten % sykemelding? Føler jeg sutrer, at dette er hverdagen for alle… men jeg må bare høre det fra dere andre.

noen dager er ho helt ok, mens de fleste har jeg ikke lyst til å stå opp en gang….

Anonymkode: 947e9...fdd

Virker som vi har det veldig likt. Er også alene mandag-fredag og gjør absolutt det meste av alt i helgene også. Jeg har riktignok 2 barn og også en med flere kroniske sykdommer. Det går på helsa løs, det psykiske er ekstremt skjørt. Har fått flere fysiske symptomer også og vært hos spesialister som ber meg roe meg. Tør ikke spørre om sykmelding for tenker uansett at jeg må tilbake til samme kjør igjen etter sykmeldingen. 

Jeg vet ikke hva jeg vil med dette, men du er ikke alene om å ha det tungt og vanskelig. Vi er flere sammen (dessverre...). 

Anonymkode: 20f9d...55b