Godta kun det perfekte og kanskje aldri finne noen, eller senke kravene og finne noen?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Noen sa en gang noe ala at målet med barneoppdragelse er å påføre dem minst mulig skade. Jeg tolker det som en anerkjennelse av at man vil gjøre feil. Man vil få en og annen utblåsning, håndtere trassige småttiser på feil måte, gjøre ett eller annet som de husker resten av livet som «feil».

Kanskje er det også sånn med en partner. Alle utsetter sin partner for (og blir utsatt for) psykisk vold. I alle fall om man åpner for en liberal definisjon av termen. Parforhold har en komponent av maktkamp og usikkerhet og irritasjon, og på dårlige dager så vil vi si og gjøre ting med partneren som vi ikke burde ha gjort. Å anerkjenne det og spørre seg «hvordan kan jeg bli bedre» virker fornuftig på meg.

Anonymkode: 9fdf6...f0e

Jeg har vært i et veldig lykkelig ekteskap i 20 år nå.

Og hatt en lykkelig barndom, med to harmoniske foreldre.

Jeg kjenner meg ikke igjen i noe av det du skriver. Jeg har aldri blitt skreket til, verken av foreldre eller mann. Jeg har aldri vært gjenstand for silent treatment, eller at noen slår i bordet eller noe slikt. Jeg har aldri opplevd usikkerhet i relasjonene. Har vi en dårlig dag sier vi det, vi tar det ikke ut på den vi er glad i. 

Anonymkode: d5a36...72a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg ønsker ideelt sett en partner som er slik og slik, og vil ha et seriøst forpliktende forhold. Men hvis jeg la oss si treffer en som ikke innfrir disse kravene, men som er "grei nok", og/eller som ønsker et mer uforpliktende forhold, så avviser jeg ikke vedkommende. Jeg vil heller være i et forhold som ikke er helt ideelt, med en ikke helt ideell partner, enn å ikke være i et forhold i det hele tatt (innenfor visse grenser selvfølgelig). Skal jeg akseptere kun det "perfekte", så risikerer jeg å aldri finne noen, og å gå glipp av forhold som kan være fine selv om de ikke er helt slik jeg hadde foretrukket. Det er bedre enn ingenting. Hvordan tenker du, hvor kresen er du?

Anonymkode: 7b35a...bf8

Jeg klarer meg helt fint uten å være i et forhold, så jeg firer ikke på kravene mine. Derimot så ser jeg ikke etter den perfekte mannen for han eksisterer ikke, jeg ser etter en som kan tilføre noe positivt i mitt liv og som jeg kan ha det gøy med. 

Jeg tenker at du burde jobbe med deg selv om du er villig til å gå inn i et forhold med nesten hvem som helst fordi du ikke klarer å være alene. 

Anonymkode: 1403f...ad8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg ønsker ideelt sett en partner som er slik og slik, og vil ha et seriøst forpliktende forhold. Men hvis jeg la oss si treffer en som ikke innfrir disse kravene, men som er "grei nok", og/eller som ønsker et mer uforpliktende forhold, så avviser jeg ikke vedkommende. Jeg vil heller være i et forhold som ikke er helt ideelt, med en ikke helt ideell partner, enn å ikke være i et forhold i det hele tatt (innenfor visse grenser selvfølgelig). Skal jeg akseptere kun det "perfekte", så risikerer jeg å aldri finne noen, og å gå glipp av forhold som kan være fine selv om de ikke er helt slik jeg hadde foretrukket. Det er bedre enn ingenting. Hvordan tenker du, hvor kresen er du?

Anonymkode: 7b35a...bf8

Jeg er vel motsatt av deg.

Jeg går mye heller singel en å gå på kompromiss med hva jeg vil…lett.

Å være singel er deilig. Å være singel er ikke negativt. Om jeg skal fristes ut av singeltilværelsen, så skal partner være «perfekt». 
 

Nei. Et forhold med en som ikke er som jeg foretrekker, er ikke bedre en å være singel.

Anonymkode: 584e2...7f2

[AnonymBruker]

Hva er perfekt? 
 

Kjæresten min er perfekt for meg, men han er jo ikke et perfekt menneske. 
 

På lik linje er jeg perfekt for han, men jeg er jo ikke perfekt. 
 

Men sammen utfyller vi hverandre. Hans styrker er mine svakheter og omvendt.

På de viktig fundamentale tingene er vi helt like. Verdier, moraler, livssyn, syn på barneoppdragelse, økonomi osv.

Sammen er vi perfekt uperfekt ❤️

Anonymkode: 97a53...cfc

[AnonymBruker]

Er vel en balansegang. Å ta nærmest hvem som helst for å slippe å være singel er jo ikke så lurt. Å ha en lang liste med krav og finne noe galt med alle man møter er jo heller ikke bra. Noen krav er viktige og man må beholde dem for å få et forhold man kan trives med og som kan bli varig. Andre krav er overflatiske eller egentlig ikke så viktig som man tror, og de kravene kan man droppe. Spør deg selv hva som er mest viktig for deg med en mann du skal være sammen med og hva som er mest viktig for deg i et forhold. 

Anonymkode: 4b20a...232

[Flintis]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Minst 1.90, helst høyere. Hun er ganske høy selv. 

Anonymkode: d5a36...72a

Ok takk for svar😊 ser jo at det begrenser utvalget, krav er vanskelig, preferanser er bedre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg ønsker ideelt sett en partner som er slik og slik, og vil ha et seriøst forpliktende forhold. Men hvis jeg la oss si treffer en som ikke innfrir disse kravene, men som er "grei nok", og/eller som ønsker et mer uforpliktende forhold, så avviser jeg ikke vedkommende. Jeg vil heller være i et forhold som ikke er helt ideelt, med en ikke helt ideell partner, enn å ikke være i et forhold i det hele tatt (innenfor visse grenser selvfølgelig). Skal jeg akseptere kun det "perfekte", så risikerer jeg å aldri finne noen, og å gå glipp av forhold som kan være fine selv om de ikke er helt slik jeg hadde foretrukket. Det er bedre enn ingenting. Hvordan tenker du, hvor kresen er du?

Anonymkode: 7b35a...bf8

Godta kun det perfekte og aldri finn noen 👍

Anonymkode: 00ae6...fbb

[AnonymBruker]

Det viktigste er gjensidighet, både når det gjelder forelskelse og kjærlighet, men respekt, tillit, begjær og beundring. 

Alt det andre på ønskelisten blekner litt når det der klaffer. 

Jeg er sammen med en nydelig mann som er mitt livs kjærlighet mye på grunn av at han gir meg en trygghet og ro jeg ikke har opplevd spesielt ofte sammen med menn. Han kommer til å være lojal og trofast til den dagen han dør. 

Han er veldig kjekk, men kanskje ikke helt sånn jeg har gått etter tidligere. 

Han er morsom, men ikke heelt den type humor og interne nivået som jeg har med en del andre menn.

Han deler mange av interessene mine, men han er introvert.

Osv osv. 

Så hva er egentlig perfekt?

Jeg vet iallefall at 3 år har fløyet. Vi er fortsatt forelsket. Fortsatt sex hver dag. Fortsatt oppslukt av hverandre. Fortsatt kjærester. Og absolutt alt blir bare bedre og bedre. Har ikke opplevd makan med noen før.

Anonymkode: 4b3bb...394

[Druid]

AnonymBruker skrev (På 10.11.2024 den 6.27):

Hvordan tenker du, hvor kresen er du?

ikke i det hele tatt. 

En relasjon er et kompremiss : man velger ut hva man kan leve med, og hva man ikke kan leve med, og så ser man om man liker resten.  

Det finnes ikke perfekte partnere, det finnes sjelevenner, mennesker du klikker med, mennesker som kan leve med dine særegenheter og feil, og som har særegenheter og feil du kan ignorere. 

Hvis jeg skal være kresen, vil jeg ende opp med en hund...en utstoppet en. 

[Tått]

AnonymBruker skrev (På 10.11.2024 den 6.27):

Jeg ønsker ideelt sett en partner som er slik og slik, og vil ha et seriøst forpliktende forhold. Men hvis jeg la oss si treffer en som ikke innfrir disse kravene, men som er "grei nok", og/eller som ønsker et mer uforpliktende forhold, så avviser jeg ikke vedkommende. Jeg vil heller være i et forhold som ikke er helt ideelt, med en ikke helt ideell partner, enn å ikke være i et forhold i det hele tatt (innenfor visse grenser selvfølgelig). Skal jeg akseptere kun det "perfekte", så risikerer jeg å aldri finne noen, og å gå glipp av forhold som kan være fine selv om de ikke er helt slik jeg hadde foretrukket. Det er bedre enn ingenting. Hvordan tenker du, hvor kresen er du?

Anonymkode: 7b35a...bf8

Slutt å tulle nå.

Uansett hvilke kriteriene du setter opp betyr de null nix og nada i en sånn sammenheng.

Den mannen som får hjertet ditt til å hoppe over slag..den mannen som gjør deg våt i trusa når du tenker på ham skal du gå etter..og med alt du har!

Alle andre kan du glemme.

[Myrmica]

Jeg skjønner ikke greia med å «senke kravene». De kravene jeg har er ikke en liste jeg rasket sammen en fredagskveld jeg kjedet meg, det er jo ting som avgjør om personen passer for meg eller ikke.

Jeg vil MYE HELLER ikke være i et forhold i det hele tatt, enn å godta en partner som ikke passer meg bare for å ha et forhold. Jeg vet at det er folk som prioriterer annerledes, men jeg forstår meg ikke på dem. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.11.2024 den 12.03):

Jeg har vært i et veldig lykkelig ekteskap i 20 år nå.

Og hatt en lykkelig barndom, med to harmoniske foreldre.

Jeg kjenner meg ikke igjen i noe av det du skriver. Jeg har aldri blitt skreket til, verken av foreldre eller mann. Jeg har aldri vært gjenstand for silent treatment, eller at noen slår i bordet eller noe slikt. Jeg har aldri opplevd usikkerhet i relasjonene. Har vi en dårlig dag sier vi det, vi tar det ikke ut på den vi er glad i. 

Anonymkode: d5a36...72a

Imponerende, slike mennesker som alltid er kontrollert til enhver tid, blir ikke sure, tramper litt hard eller stemmen går noen hakk opp er for meg fascinerende. Kjenner ingen slike mennesker som har sånn kontroll til enhver tid.
 

Det finnes ingen perfekte menneske, derimot det finnes kjærligheten. Den må man tørre å oppleve om ikke vil man være alene.
Jeg har ikke forelsket meg i noen som ikke lever opp til mine forventninger om verdier og hvordan han er som menneske. 

Anonymkode: 75d76...ab6

[AnonymBruker]

For et dumt hovedinnlegg. Blir man forelsket så driter man i kravlista.

Anonymkode: c4502...1be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.11.2024 den 9.49):

Synes dette er en interessant tankegang. Man skaper den ultimate listen, den perfekte mannen, og ingenting annet er godt nok. Det i seg selv er ganske narsissistisk. Men det var ikke dette jeg ville påpeke. 
 

Jeg regner med at ikke narsissist er på den listen. Og med tanke på hvor få av oss mennesker som er dette, så kan det tenkes at det gjøres hyppig diagnostisering av en ufaglært partner. En som fyller alle krav på listen kan selvsagt være like narsissistisk som alle andre. Poenget er at man har ingen garanti. Derfor er følelsene det eneste kompasset mot kjærlighet (om man vil ha det da), også må man lære seg hva man aksepterer og ikke, og kunne gå når man må

Anonymkode: b2aeb...50a

Jeg tenker lister er bra, jeg. Et sted må man begynne, liksom. Og det finnes enkelte mennesketyper som fungerer best med lister. 
 

Blir for dumt å ta slike lister personlig. Jeg har gjort det, og dermed ikke laget lister. Bare for å please folk som uttrykker stor frustrasjon over at andre lager lister? Men seriøst, hvis man skal på butikken da, uten å skrive liste? Bare ta det man vil ha, på ren impuls, oppi handlekurven? Hva hvis man må tilpasse seg etter en viss økonomi? Hva er galt med å få noe svart på hvitt ned på papiret? Slike folk blir vel mer BEVISSTE, i det minste? 
 

Noen ganger lurer jeg på om det finnes en hel haug med folk der ute som hater at folk er bevisste på hva de ønsker seg, for det gjør dem vanskeligere å manipulere. De rett og slett bruker masse energi på å forhindre at folk blir kjent med seg selv. Synes slike folk er så merkelige. Som om en liste er noe som er skrevet i sten, eller noe … 

Anonymkode: 9ac96...029

[Trolltunge]

Jeg traff forsåvidt den perfekte mannen hele to ganger. Altså to menn som krysset av alt på ønskelista. Dessverre likevel ikke det som gir det hele livsgrunnlag, de rette følelsene. De kom bare ikke, og da var det håpløst. 

Jeg kunne aldri levd sammen med noen som helst uten at jeg hadde de rette og oppriktige følelsene. Gjensidig måtte dette dessuten være også, for jeg er for stolt til noe annet. Det er rett og slett så komplisert og krevende å sameksistere med en annen person år etter år at jeg ikke hadde gjort dette for noe annet enn ekte kjærlighet. Det over at mannen et perfekt i forhold til en ønskeliste. Den kan kastes når man treffer den rette. Det er bare en ønskeliste, og bør ikke være en kravliste utover punktet at livet bør være bedre med mannen i livet enn uten. Selv riktige følelser kan nemlig ikke hjelpe noe dersom livet med mannen ikke er bra, men samlivet blir nedbrytende  

[AnonymBruker]

Det handler vel om det å ha to tanker i hodet samtidig. Hvis du merker at du tror du har en personlighet som kan passe med vedkommende, og i tillegg at du kjenner på kribling og forelskelse, at han kan gi deg trygghet og vil være en god kjæreste, så kan du jo fire på andre greier som at han for eksempel er to år over grensen på alder, typisk 7 år eldre enn deg, og du har satt maks 5 år i grense begge veier. Det er å senke noen krav, men du gir ikke slipp på det viktigste.

Det ikke å fire på kravene på det viktigste for deg, er ikke det samme som å forvente det perfekte. You can't hurry love!

Anonymkode: af414...f4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.11.2024 den 11.46):

1.90 er jo en normal høyde.  Jeg har en mann som er over 1.90 og jeg har ikke en gang prøvd 😅

Anonymkode: db6d6...020

Jeg er 1.95. Hver gang jeg må gå ut av en kles-forretning uten skjorte, en skobutikk uten sko eller en bilforretning uten bil så blir jeg minnet på at dette ikke er en «normal» høyde. Hvis du ekskluderer menn under 180cm så har du ekskludert cirka halvparten av Norske menn (antar at snittet er omtrent lik medianen).

Det er forsåvidt flott at dere kvinner gir oss høye menn et slikt fortrinn, men jeg ser ikke at det er noe annet enn overfladisk. Litt som menn som liker kvinner med store bryster?

Anonymkode: 9fdf6...f0e

[AnonymBruker]

Myrmica skrev (8 timer siden):

Jeg skjønner ikke greia med å «senke kravene». De kravene jeg har er ikke en liste jeg rasket sammen en fredagskveld jeg kjedet meg, det er jo ting som avgjør om personen passer for meg eller ikke.

Jeg vil MYE HELLER ikke være i et forhold i det hele tatt, enn å godta en partner som ikke passer meg bare for å ha et forhold. Jeg vet at det er folk som prioriterer annerledes, men jeg forstår meg ikke på dem. 

Det er bra du har det så kort for deg. Støtter deg i å ikke vike fra den listen din, du skal virkelig ikke måtte gå for en som ikke lever opp til den. Så håper jeg at om du skulle være så heldig å møte en som krysser av på alt, at du også er riktig for ham. Heller alene! Heier på deg

Anonymkode: b2aeb...50a

[Myrmica]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er bra du har det så kort for deg. Støtter deg i å ikke vike fra den listen din, du skal virkelig ikke måtte gå for en som ikke lever opp til den. Så håper jeg at om du skulle være så heldig å møte en som krysser av på alt, at du også er riktig for ham. Heller alene! Heier på deg

Anonymkode: b2aeb...50a

Vel, det er et av kravene på "listen" min - han må like meg og godta meg for den jeg er 😊

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 10.11.2024 den 6.27):

Jeg ønsker ideelt sett en partner som er slik og slik, og vil ha et seriøst forpliktende forhold. Men hvis jeg la oss si treffer en som ikke innfrir disse kravene, men som er "grei nok", og/eller som ønsker et mer uforpliktende forhold, så avviser jeg ikke vedkommende. Jeg vil heller være i et forhold som ikke er helt ideelt, med en ikke helt ideell partner, enn å ikke være i et forhold i det hele tatt (innenfor visse grenser selvfølgelig). Skal jeg akseptere kun det "perfekte", så risikerer jeg å aldri finne noen, og å gå glipp av forhold som kan være fine selv om de ikke er helt slik jeg hadde foretrukket. Det er bedre enn ingenting. Hvordan tenker du, hvor kresen er du?

Anonymkode: 7b35a...bf8

Ingen innfrir alle krav. Mennesker er aldri og kan aldri bli perfekte