Godta kun det perfekte og kanskje aldri finne noen, eller senke kravene og finne noen?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hva hvis han er narcissist da? 

Anonymkode: accfa...40e

Synes dette er en interessant tankegang. Man skaper den ultimate listen, den perfekte mannen, og ingenting annet er godt nok. Det i seg selv er ganske narsissistisk. Men det var ikke dette jeg ville påpeke. 
 

Jeg regner med at ikke narsissist er på den listen. Og med tanke på hvor få av oss mennesker som er dette, så kan det tenkes at det gjøres hyppig diagnostisering av en ufaglært partner. En som fyller alle krav på listen kan selvsagt være like narsissistisk som alle andre. Poenget er at man har ingen garanti. Derfor er følelsene det eneste kompasset mot kjærlighet (om man vil ha det da), også må man lære seg hva man aksepterer og ikke, og kunne gå når man må

Anonymkode: b2aeb...50a

[AnonymBruker]

Jeg kan se begge sider. Noen mennesker ser jeg går for menn som ikke er bra for dem siden alt er rett på papiret. Riktig høyde, god utdannelse, kjekk, etc og som tydeligvis er så viktig at de forblir i en veldig dårlig situasjon. Så har du de på andre siden, de som ikke har høye krav som har en partner som elsker dem høyt. Noen er fornøyd,  mens andre kanskje alltid ser seg om etter noen bedre. I tillegg så har man de som heller velger å være alene og som trives alene og ikke vil slå seg til ro med hva som helst. Fordi mannen må toppe den gleden indivitet gir seg selv.

Ingen er perfekt. Den tanken kan man bare legge fra seg. Enten skaper du et perfekt liv for deg selv og inkluderer en person inn i det. Med alle sine ufullkommenheter..

Ingen lever i et perfekt forhold. Alle har noe de er redd for, noe de krangler om, noe de synes er usjarmerende med partner. Men i bunn og grunn er det jo ditt liv. En partner kan berike livet eller gjøre livet tyngre.

Anonymkode: 0b85e...16b

[AnonymBruker]

HMK skrev (13 minutter siden):

Jeg syns det er tåpelig å tenke sånn. Hva om ditt, hva om datt. Om man går rundt og tenker slik er det kanskje på tide å oppsøke psykolog? 

Det tenker jeg også, mange her inn som ser etter en mann som er i vater, men som selv virkelig hadde trengt hjelp for å komme i vater selv

Anonymkode: b2aeb...50a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Synes dette er en interessant tankegang. Man skaper den ultimate listen, den perfekte mannen, og ingenting annet er godt nok. Det i seg selv er ganske narsissistisk. Men det var ikke dette jeg ville påpeke. 
 

Jeg regner med at ikke narsissist er på den listen. Og med tanke på hvor få av oss mennesker som er dette, så kan det tenkes at det gjøres hyppig diagnostisering av en ufaglært partner. En som fyller alle krav på listen kan selvsagt være like narsissistisk som alle andre. Poenget er at man har ingen garanti. Derfor er følelsene det eneste kompasset mot kjærlighet (om man vil ha det da), også må man lære seg hva man aksepterer og ikke, og kunne gå når man må

Anonymkode: b2aeb...50a

Nå ønsker jeg faktisk å være med den jeg er forelsket i  og som er forelsket i meg. 

Men, det er farlig fordi forelskelse gjør en blind, og enkelte kvinner er i fare for å falle for drittsekker som ikke er bra for dem på ulike måter og det gang på gang. Generasjon etter generasjon. 

Anonymkode: accfa...40e

[Flintis]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For å supplere innlegget mitt, i lys av innlegget som ble skrevet før mitt.

Det var enkelte ting som var dealbreakere uansett; røyking, sinne, verdier, respekt for andre mennesker, økonomi, utdannelse, stabil bakgrunn, vold (også psykisk)... 

Og så var det de som egentlig ikke hadde noe å gjøre med han som person; geografi, som nevnt. Utseende. 

Om jeg måtte velge noen som ikke matchet meg på de første egenskapene jeg listet opp, så ville jeg heller levd alene. Har ei venninne som fortsatt er evig singel i 40-årene fordi hun har tviholdt på høydekravet sitt, der mister du meg... når han ellers er en fantastisk mann. Men mulig det er viktig nok for henne, at et forhold der hun ville følt seg større enn mannen ville vært så ille at hun aldri ville trivdes. 

Anonymkode: d5a36...72a

Hvor høy vil veninnen din ha mannen da?

(Ble nyssgjerrig).

[Irak]

Altså det finnes ikke noe slikt som en perfekt partner, men han kan være perfekt for deg. 

Det er en stor forskjell synes jeg. Det handler ikke om at han gjør feil, for det gjør vi alle. Hele tiden. Det handler om at han ser deg følelsesmessig, og at dere kan utfylle hverandre. 

Så er det slik at ingen dager er like, og det er ikke alltid hodet er påskrudd noen ganger. Det må man kunne klare å godta syns jeg. Det handler om å være rause med hverandre. Jeg er langt ifra perfekt selv...

Vi har alle våre issues er det noe som heter 😂. Meg selv inkludert 😂. 

Det er ofte bare morsomt synes jeg da. Jeg er en person som verdsetter ærlighet og åpenhet. Jeg liker ikke å bli snakket etter munnen. En mann som tør å si meg imot, han kan jeg få respekt for, så lenge det er saklig eller med humor. 

Gjør han meg usikker så kan det være vanskelig noen ganger. Det spørs hvor trygg jeg føler meg på hvor jeg har han hen...Så da er det ikke alltid jeg klarer å tøyse....

Det uperfekte er det perfekte til en viss grad. Er man god på å reparere i en relasjon, så er det et veldig godt tegn tenker jeg. 

Jeg dummer meg ofte ut 😂. Så tar jeg meg ikke høytidelig på det viset der, og da ønsker jeg meg en partner som ikke er redd for å være litt teit sammen med meg. Det er gøy synes jeg. Barrierer er til for å brytes noen ganger. Det er bare herlig 😂. 

Så personligheten hans er noe jeg verdsetter mest av alt 💕. 

En får væra som en er, om en ikke vart som en sku, inni er vi like både e og du 😂. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nå ønsker jeg faktisk å være med den jeg er forelsket i  og som er forelsket i meg. 

Men, det er farlig fordi forelskelse gjør en blind, og enkelte kvinner er i fare for å falle for drittsekker som ikke er bra for dem på ulike måter og det gang på gang. Generasjon etter generasjon. 

Anonymkode: accfa...40e

Kjærlighet er en sjanse man tar, det følger aldri noen garantier. Om du ønsker å verne deg fra å bli såret, så er faktisk eneste mulighet dessverre å være alene. Det er viktig å anerkjenne at dette er noe begge kjønn må tørre å utsette seg for, så man kan utvikle en viss ydmykhet og respekt for prosessen

Anonymkode: b2aeb...50a

[Trek]

Alle har krav til en partner. Det er naturlig. 

At verdier og fremtids ønsker samsvarer er ett minimumskrav. Så synes jeg også det er viktig at man kan kommunisere bra sammen og at begge er opptatte av å være gode med den andre. 

For meg er flørt, en lett tone, humor og lekenhet noe jeg setter høyt i ett forhold. Trygghet, kjærlighet og omsorg like så. Jeg kan ikke helt se for meg at noen ikke ønsker det samme eller ville godtatt mindre. 

Så er det ikke så nøye med små detaljer for min del. Jeg er på ingen måter perfekt og forventer ikke at han skal være det heller. 

Så lenge vi har det fint sammen så er det det viktigste, men det sier seg selv at det skal ganske mye til for at man passer sammen over tid. 

Noen ganger har man det best alene.

[AnonymBruker]

Flintis skrev (28 minutter siden):

Hvor høy vil veninnen din ha mannen da?

(Ble nyssgjerrig).

Minst 1.90, helst høyere. Hun er ganske høy selv. 

Anonymkode: d5a36...72a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg ønsker ideelt sett en partner som er slik og slik, og vil ha et seriøst forpliktende forhold. Men hvis jeg la oss si treffer en som ikke innfrir disse kravene, men som er "grei nok", og/eller som ønsker et mer uforpliktende forhold, så avviser jeg ikke vedkommende. Jeg vil heller være i et forhold som ikke er helt ideelt, med en ikke helt ideell partner, enn å ikke være i et forhold i det hele tatt (innenfor visse grenser selvfølgelig). Skal jeg akseptere kun det "perfekte", så risikerer jeg å aldri finne noen, og å gå glipp av forhold som kan være fine selv om de ikke er helt slik jeg hadde foretrukket. Det er bedre enn ingenting. Hvordan tenker du, hvor kresen er du?

Anonymkode: 7b35a...bf8

Det finnes ikke perfekte mennesker. 

Anonymkode: da8c9...4c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det var enkelte ting som var dealbreakere uansett; røyking, sinne, verdier, respekt for andre mennesker, økonomi, utdannelse, stabil bakgrunn, vold (også psykisk)... 

Anonymkode: d5a36...72a

Noen sa en gang noe ala at målet med barneoppdragelse er å påføre dem minst mulig skade. Jeg tolker det som en anerkjennelse av at man vil gjøre feil. Man vil få en og annen utblåsning, håndtere trassige småttiser på feil måte, gjøre ett eller annet som de husker resten av livet som «feil».

Kanskje er det også sånn med en partner. Alle utsetter sin partner for (og blir utsatt for) psykisk vold. I alle fall om man åpner for en liberal definisjon av termen. Parforhold har en komponent av maktkamp og usikkerhet og irritasjon, og på dårlige dager så vil vi si og gjøre ting med partneren som vi ikke burde ha gjort. Å anerkjenne det og spørre seg «hvordan kan jeg bli bedre» virker fornuftig på meg.

Anonymkode: 9fdf6...f0e

[AnonymBruker]

Det er alltid litt trist å lese disse diskusjonene.. 

Man oppdras til å ha enormt høye krav til eventuell partner. Mulig det henger sammen med at man har vokst opp med en mor som har båret dem fram på silkepute og fortalt dem hvor fantastiske de er, gitt dem fri tilgang på luksusprodukter og skapt en forestilling om hvor eventyrlig liv de skal få. Sikkert fordi mor selv er lei av mannen sin og livet sitt og drømmer om at datter skal få det helt fantastisk og leve det livet mor aldri fikk. De lærer ikke barna sine noe som helst om verdier.

90% av oss er normale mennesker.

For meg virker det som om prioriteringene er forskrudd. Ja, vi alle har krav og drømmer. Det er ikke noe galt med det. Men mange har kjørt seg fast i et kravbilde av evt mann som er helt urealistisk på flere måter. En av dem er at denne mannen trolig ikke finnes. Og mange av de mennene som fremstår som drømmemannen, gjør det som en bevisst strategi for å kunne ta for seg på sjekkemarkedet.

Hvis vi skiller mellom ytre og indre verdier, så må man starte med å velge hva som er viktigst: ytre eller indre?? 

Ytre verdier: 

* Utdannelse
* Økonomi
* Klesstil og grooming
* Ferdigheter i sosiale lag
* Sosial status
* Romantiske gester
 

Indre verdier: 

* Empati
* Lojalitet
* Kjærlighet
* Ekte romantikk
* Hvordan han behandler deg
* Hvordan han får deg til å føle deg
* Menneskesyn
* Familieverdier

Jeg kjenner flere vellykkede par. Mannen er pen i tøyet, hyggelig, sosial, rik som f.. og absolutt alt er på stell. Men han har noen holdninger som jeg ikke orker. Begge har det. Og det virker som forholdet dem i mellom er ganske overfladisk. Jeg vil ikke være en sånn person og vil ikke leve det livet.  Men for noen er dette toppen av lykke.

Alle kan ha en blanding av ting på disse listene. Men start med å ta stilling til dette med indre og ytre. Hvis det ytre er viktigst for deg så let etter den mannen, men vær klar over at mangel på trofasthet kan bli et problem på sikt. Men kanskje ikke du synes det er et problem. Kanskje du er sånn selv? 

Hvis det indre er viktigst, må man lære deg å se forbi de ytre faktorne. Det kan være vanskelig, for det betyr å begynne å utforske de mennene som i utgangspunktet ikke fanger oppmerksomhet. Mange av disse kan ha enormt mye å by på. 

Jeg har null tro på "å senke krava". Du vil bare gå med en kjip følelse av å ha kompromisset med livet ditt. Men jeg tror en bedre bevissthet på hva kravene dine egentlig er, vil løse mye av dette. Du må lære å identifisere følelsen når du virkelig har truffet den mannen som fyller deg til randen av kjærlighet og får deg til å føle deg bra, vil hjelpe deg her. 

Det finnes mange kjipe menn, dessverre, hvor det skorter både på indre og ytre verdier.  Jeg synes de mennene skal ta seg sammen før de går inn i forhold. Men det finnes mange menn som er ganske ok på det ytre og helmax på det indre. Men de er ikke like lett å finne som de som scorer 10 på det ytre og mangler litt på det indre. 

 

Anonymkode: 230d4...f55

[AnonymBruker]

Kresen på noen måter, ukresen på andre.

Men du er ikke forelsket, det er lett å snakke nå når det ikke er en person som opptar tankene dine. Men så vil det komme noen en dag, å om det er en direkte dårlig ide må man selvsagt komme over det. Men det kan jo bringe positive overraskelser også. 

Anonymkode: 7029c...cd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Noen sa en gang noe ala at målet med barneoppdragelse er å påføre dem minst mulig skade. Jeg tolker det som en anerkjennelse av at man vil gjøre feil. Man vil få en og annen utblåsning, håndtere trassige småttiser på feil måte, gjøre ett eller annet som de husker resten av livet som «feil».

Kanskje er det også sånn med en partner. Alle utsetter sin partner for (og blir utsatt for) psykisk vold. I alle fall om man åpner for en liberal definisjon av termen. Parforhold har en komponent av maktkamp og usikkerhet og irritasjon, og på dårlige dager så vil vi si og gjøre ting med partneren som vi ikke burde ha gjort. Å anerkjenne det og spørre seg «hvordan kan jeg bli bedre» virker fornuftig på meg.

Anonymkode: 9fdf6...f0e

Jeg synes det var mye fornuftig her. Har en følelse av at veldig mange har store utfordringer med psyken sin. Man tåler veldig lite fra andre, men forventer at andre skal tåle alt en kommer med selv. Så kaller man den andre for en narsissist, evt psykisk vold så snart man noen trår feil. Selv skal man kunne trå feil uten at andre skal reagere.

Det er uunngåelig å gå gjennom livet uten å gjøre feil, uten å bli såret eller såre andre. Men kan man, ønsker man å reparere, og man lar den andre reparere, kan det meste bli bra igjen.

Bare ved å si dette mistenker jeg at jeg har både fornærmet noen her, og at noen er så krenket at de er klar til å hugge til. Men det er bare en tanke, og jeg kan ta feil..

Anonymkode: b2aeb...50a

[AnonymBruker]

Jeg ser i mitt forhold at det er noen ting som plager meg mer over tid. Det var synlig fra starten, men valgte å overse/godta det fordi det var så mye annet bra med denne mannen og jeg ønsket å få det til å fungere. Vil ikke gjenta det en evt. neste gang. 

Anonymkode: 6aad8...a3e

[AnonymBruker]

Det er veldig mange mennesker i verden? Og veldig mange en kan få kjemi med? Og noen får en veldig god kjemi med? Så en går gjerne for det som trefferbest. Det handler ikke om å senke krav, det handler om å foreta valg. Det handler om å finne den en har mest kjemi med der man også passer sammen over tid. Det handler om å ha to tanker i hodet på samme tid. Hvis en merker at en date har det en har bestemt seg for på forhånd av datingen som uaktuelt, så velger en det bare bort, selv om det på kortvarig basis hadde vært lettest å bare bli. En kan selvfølgelig være redd for ikke å treffe noen, men en kan ikke la valgene sine bli styrt av frykt. En er jo ikke på jakt etter noe supermenneske, men noen knagger må en ha.

Anonymkode: af414...f4d

[Ludovica-]

Vel jeg er heller alene enn å bare være sammen med noen fordi "det er bedre enn å ikke være med noen". Herregud.

Men! har du urealistiske krav så må du kanskje ikke være så bundet til en liste med kriterier og heller utvide horisonten. Kan være du matcher utrolig bra med noen du i utgangspunktet ikke hadde trodd.

Men ikke bli sammen med noen bare for å være det. 

[AnonymBruker]

Det handler ikke om at en skal være kritisk til forhold en er i nå, men der man er singel, kan man bare finne noen retningslinjer for seg selv. Hva en selv tenker om forhold, på bakgrunn av det en selv har observert og erfart. Bare det.

Anonymkode: af414...f4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Minst 1.90, helst høyere. Hun er ganske høy selv. 

Anonymkode: d5a36...72a

1.90 er jo en normal høyde.  Jeg har en mann som er over 1.90 og jeg har ikke en gang prøvd 😅

Anonymkode: db6d6...020

[AnonymBruker]

Jeg godtar kun det perfekte. Men det som er perfekt for meg, er ikke deg for noen andre

Anonymkode: c6738...728