Til deg som er/har vært alkoholiker og som har mistet mye

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig å velge alkoholen framfor sine egne barn. Jeg har en mor, som er alkoholiker, periodedrikker.

Hun har vært alkoholiker i mange, mange år. 

Hun har mistet alt.

Fordi hun har valgt alkoholen. Alltid. 

Hun har mistet alt 

Jobb, barn, hus, bil, seg selv, venner, familie

Hun har vært på avrusning, i to-tre måneder, flere ganger, men dette har aldri hjulpet. 

De siste årene har hun blitt mye "verre". 

Hun sier mye rart, husker veldig dårlig, har "tapt" seg skikkelig. 

Jeg skjønner ikke hvordan mennesker kan velge alkohol framfor familie. Framfor barnebarn, framfor venner, framfor livet... 

En i familien min, som jobber med alkoholikere, han sier at hun kommer til å dø snart. Han har sett hvordan det går med "slike". Han er faktisk forundret over at hun lever enda. 

 

Jeg har alltid tenkt på det slik, hun kommer til å bli "frisk". Hun kommer til å slutte med alkoholen. Hun kommer til å bli "normal".  Jeg kommer til å få tilbake mammaen min. 

Er det en mulighet? Eller kanskje dette bare er en ønsketenking fra en datter? 

 

 

 

Anonymkode: e76cd...fdf

[AnonymBruker]

Hun velger ikke, alkohol tar valget for henne og hun har ikke noe hun skulle ha sagt. Dessuten er «slike» veldig flinke til å lure seg selv (og tror de lurer alle andre), og forstår ikke eller vil ikke se at de selv er årsak til alle tap. Det er oftest alle andre rundt sin skyld 

Anonymkode: 292cf...533

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig å velge alkoholen framfor sine egne barn. Jeg har en mor, som er alkoholiker, periodedrikker.

Hun har vært alkoholiker i mange, mange år. 

Hun har mistet alt.

Fordi hun har valgt alkoholen. Alltid. 

Hun har mistet alt 

Jobb, barn, hus, bil, seg selv, venner, familie

Hun har vært på avrusning, i to-tre måneder, flere ganger, men dette har aldri hjulpet. 

De siste årene har hun blitt mye "verre". 

Hun sier mye rart, husker veldig dårlig, har "tapt" seg skikkelig. 

Jeg skjønner ikke hvordan mennesker kan velge alkohol framfor familie. Framfor barnebarn, framfor venner, framfor livet... 

En i familien min, som jobber med alkoholikere, han sier at hun kommer til å dø snart. Han har sett hvordan det går med "slike". Han er faktisk forundret over at hun lever enda. 

 

Jeg har alltid tenkt på det slik, hun kommer til å bli "frisk". Hun kommer til å slutte med alkoholen. Hun kommer til å bli "normal".  Jeg kommer til å få tilbake mammaen min. 

Er det en mulighet? Eller kanskje dette bare er en ønsketenking fra en datter? 

 

 

 

Anonymkode: e76cd...fdf

Vil bare sende deg mange varme tanker ♥️ Jeg, og mange flere, vet hvor hjerteskjærende vondt det er å ha en forelder som er alkoholiker. Som AB over her skriver, så velger ikke moren din aktivt alkohol - rusen, smerten og desperasjonen har en så sterk hånd over moren din at hun ikke lenger har styring på seg selv. Men det er en mager trøst fordi det er ikke sånn det føles - det føles som om ens egen forelder heller velger å drikke enn å opprettholde forholdet til verden rundt seg.

Vit i det minste at det ikke handler om deg. Dette er moren din sin historie, som hun ikke lenger klarer å skrive selv.

Min far døde av alkohol for over 10 år siden. Da hadde jeg gjort alt jeg kunne for å passe på han fordi det var det eneste jeg kunne gjøre. Det er en ensom, vond og urettferdig situasjon å være i, og er det fremdeles i dag selv om han er død. Men jeg vet at det ikke var enkelt for han, og at det ikke handlet om meg. I dag kan jeg leve med dette fordi jeg vet at jeg ihvertfall klarte å vise han omsorg og kjærlighet mens han fremdeles var i livet, og det lille av kjærlighet jeg fikk tilbake var genuin fordi jeg tok han for den han var. Dette hjelper kanskje ikke deg, men ville uansett bare dele det slik at du vet at du ikke er alene.

Håper du har noen å snakke med ♥️

Anonymkode: 56eb5...648

[AnonymBruker]

Det er en sykdom ts, ja en sykdom mange blir frisk av og mange ikke slik det er med alvorlige sykdommer flest. Hun er avhengig og når en er avhengig på den måten er det som om en har like mye og sterkt behov for alkohol som for oksygen. Hun velger ikke alkoholen fremfor deg, hun trenger alkoholen fordi hun er syk.  Og dess eldre en er før en  jobber dypt og hardt med seg selv for å slutte dess verre er det. Det er utrolig få som klarer å slutte med rus på 2-3 måneder mens de er innlagt, oftest må dette jobbes med over flere innleggelser over lang tid fordi det er så ekstreme krefter som er i sving i den sykdommen, og mange mister motivasjonen og tålmodigheten underveis dessverre, noe som gjør at avhengigheten tar mange liv. Ingenting med en avhengighet er enkelt, verken for de pårørende eller for individet som er syk. 

Anonymkode: fdf4f...058

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hun velger ikke, alkohol tar valget for henne og hun har ikke noe hun skulle ha sagt. Dessuten er «slike» veldig flinke til å lure seg selv (og tror de lurer alle andre), og forstår ikke eller vil ikke se at de selv er årsak til alle tap. Det er oftest alle andre rundt sin skyld 

Anonymkode: 292cf...533

Hvorfor tar ikke alkoholen slike valg for oss andre da? Dette blir veldig ansvarsfraskrivelse, folk kommer seg ut av det om de vil. 

Anonymkode: 628c4...209

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvorfor tar ikke alkoholen slike valg for oss andre da? Dette blir veldig ansvarsfraskrivelse, folk kommer seg ut av det om de vil. 

Anonymkode: 628c4...209

Hvorfor får ikke alle leddgikt når alle har ledd? 

Anonymkode: 6d0a3...550

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hvorfor tar ikke alkoholen slike valg for oss andre da? Dette blir veldig ansvarsfraskrivelse, folk kommer seg ut av det om de vil. 

Anonymkode: 628c4...209

Det er jo bare å puste for de som har astma, å skylde på at en ikke får puste når en har astma er jo bare ansvarsfraskrivelse🙄

Hvorfor tar noen selvmord når de er deprimert, det er jo bare til å smile og være glad slik alle andre gjør. Utrolig ansvarsfraskrivelse å drive å være så lei seg at en dør av det når andre kan smile og være lykkelig kan deprimerte også🙄

 

Du viser med slike uttalelser hvor lite  kunnskap du har og hvor lite reflektert du er om det du ønsker å utrykke deg om.

 

Anonymkode: fd03f...795

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvorfor tar ikke alkoholen slike valg for oss andre da? Dette blir veldig ansvarsfraskrivelse, folk kommer seg ut av det om de vil. 

Anonymkode: 628c4...209

Jeg skjønner for så vidt hva du mener, selv om det neppe er så svart/hvitt.

Jeg anser også meg selv for å være alkoholiker. Har vel egentlig misbrukt en eller annen form for rus hele mitt voksne liv siden jeg var 16. Med det mener jeg at i løpet av disse 25 årene er antallet dager som helt rusfri under 5%.

Jeg har likevel ikke lidd de samme tapene som TS sin mor. Jeg har jeg har tatt utdanning, greid å bygge en solid karriere, har hus og bil, en fantastisk partner og et relativt godt sosialt nettverk som i dag stort sett består av folk med et normalt forhold til alkohol. Det går selvsagt ut over både helse og lommebok, men ikke mer enn at jeg har lært meg å leve med det.

Hvorfor jeg ikke lider samme skjebne som TS sin mor vet jeg ikke. Da jeg var yngre pleide jeg å omgås mange som ruser seg som meg. Mange av de har det gått langt dårligere med. Noen er ikke her lenger.

Jeg merker selvsagt at det tærer på etter hvert som jeg blir eldre, men jeg har altså ikke greid å legge dette fra meg. Jeg kan ikke huske å ha gått mer enn 2-3 uker uten å gå på en smell, og da er det som regel fullt kjør med en gang med ei halvflaske whiskey om dagen. Om det er en sykdom vet jeg ikke, men når jeg ikke greier å legge fra meg en uvane som er så destruktiv må det definitivt være alkoholisme. Kanskje er det som du sier, at jeg bare ikke vil det nok...

 

Anonymkode: 367ee...27d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er jo bare å puste for de som har astma, å skylde på at en ikke får puste når en har astma er jo bare ansvarsfraskrivelse🙄

Hvorfor tar noen selvmord når de er deprimert, det er jo bare til å smile og være glad slik alle andre gjør. Utrolig ansvarsfraskrivelse å drive å være så lei seg at en dør av det når andre kan smile og være lykkelig kan deprimerte også🙄

 

Du viser med slike uttalelser hvor lite  kunnskap du har og hvor lite reflektert du er om det du ønsker å utrykke deg om.

 

Anonymkode: fd03f...795

Det handler nok mest om sinne, ikke gå løs på lite kunnskap på noen som er sterkt såret over å ha blitt forlatt av den som skal elske henne mest. 

Anonymkode: 6d0a3...550

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det handler nok mest om sinne, ikke gå løs på lite kunnskap på noen som er sterkt såret over å ha blitt forlatt av den som skal elske henne mest. 

Anonymkode: 6d0a3...550

Ifølge ab koden var dette ikke ts. 

Anonymkode: fd03f...795

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ifølge ab koden var dette ikke ts. 

Anonymkode: fd03f...795

Jeg vet det. Jet svarte i henhold til det den jeg siterte skrev. 

Anonymkode: 6d0a3...550

[Andrine&]

Jeg synes du skal melde din bekymring til lege og kommune. Da kan det komme folk på banen som kan bistå henne. Ingen kan si at det kan hjelpe, men så vet man aldri når en rasjonell tanke tikker inn. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ifølge ab koden var dette ikke ts. 

Anonymkode: fd03f...795

Når det er en diagnose både internasjonalt og her i Norge så må en også ta utgangspunkt i det sykdomsforløpet alkoholisme er. En velger ikke å bli syk enten det er asma eller paranoid schizofreni eller alkoholisme og det vil aldri være så enkelt som å "bare slutte å være syk", uansett hvilken sykdom en har. Som pårørende er det vondt. Spesielt med en sykdom som alkoholisme hvor det er så enkelt å bare tenke "ta deg sammen-bare slutt", men hadde det vært så enkelt hadde det jo ikke eksistert alkoholikere som hadde drukket fra seg alt sammen.

Anonymkode: fd03f...795

[Andrine&]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Når det er en diagnose både internasjonalt og her i Norge så må en også ta utgangspunkt i det sykdomsforløpet alkoholisme er. En velger ikke å bli syk enten det er asma eller paranoid schizofreni eller alkoholisme og det vil aldri være så enkelt som å "bare slutte å være syk", uansett hvilken sykdom en har. Som pårørende er det vondt. Spesielt med en sykdom som alkoholisme hvor det er så enkelt å bare tenke "ta deg sammen-bare slutt", men hadde det vært så enkelt hadde det jo ikke eksistert alkoholikere som hadde drukket fra seg alt sammen.

Anonymkode: fd03f...795

Det må folk på banen med egenerfaring. Gjerne et behandlingssted som aktivt sender folk på AA møter. Det er i felleskap med andre tørrlagte man kan bli frisk. En type avrusning er bare en hvil i bakken sånn sett. 
Det er gunner til at det ikke er krav om edruskap for å blir med i AA, der kan folk som er i tvil om de har et problem få være med å kjenne etter selv, på den måten finnes det en sjangs til å bryte den muren som den avhengighet bygger rundt seg, fornektelsen. 

[AnonymBruker]

Ser noen kaller det sykdom. Det er totalt likegyldig for meg om det er sykdom eller ikke, skadene påført meg både psykisk og fysisk av mine foreldre, er like forbanna vonde okke som. Jeg snakker ikke med dem mer, de er horrible mennesker som bare kan seile sin egen sjø for min del. Du har min fulle sympati og medfølelse, ts!

Anonymkode: 30b42...e53

[AnonymBruker]

Andrine& skrev (3 minutter siden):

Det må folk på banen med egenerfaring. Gjerne et behandlingssted som aktivt sender folk på AA møter. Det er i felleskap med andre tørrlagte man kan bli frisk. En type avrusning er bare en hvil i bakken sånn sett. 
Det er gunner til at det ikke er krav om edruskap for å blir med i AA, der kan folk som er i tvil om de har et problem få være med å kjenne etter selv, på den måten finnes det en sjangs til å bryte den muren som den avhengighet bygger rundt seg, fornektelsen. 

Ja jeg er glad for at erfaringskonsulenter og medarbeidere med brukererfaringer har blitt mer akseptert å ansette i de senere årene innenfor helsesektoren. At det er fagutdanning som utdanner erfaringskonsulenter som ble akseptert som høyskolefag i 2019. Det har en en enorm kapasitet å bringe inn for realistisk håp og være en brobygger inn til mennesker med avhengighet. Det er som du sier ilag med andre som har gått veien før veien ut er. Slik pårørende kan støtte hverandre, er det nok også slik at bare de som har vært i avhengighet vet både hvordan det er og hva som kan fungere for å komme ut og søke hjelp i hverandre.

Anonymkode: fd03f...795

[AnonymBruker]

Min far var alkoholiker. Periodedrinker. Han drakk vel i 25 år.

Jeg var på randen til å gå ned den veien selv, men fikk snudd det.

Det er ikke alkoholen i seg selv som er problemet. Folk som drikker for mye, gjør det fordi de ikke klarer å leve i sitt eget sinn. Det kan føles ulidelig å stå der med klare øyne og se seg selv i speilet. Alkoholen gjør synet uklart, og lettelsen man føler når hjernen blir mør og god, er enorm. Deretter havner man i en ond sirkel, for selv om alkoholen gir deg en midlertidig pause fra deg selv, øker den også angst, depresjon og andre vansker. Det betyr at man må opprettholde drikkingen.

Din mor drikker fordi hun klarer ikke å leve i en hjerne som ikke er sløvet ned.

Min far sluttet å drikke det øyeblikket han fant en løsning på de underliggende problemene. Han hadde gått på sterke angstmedisiner og noe annet som faktisk gjorde ham verre. Da han sluttet på disse, forsvant også behovet for alkohol. Han er helt edru nå og den pappaen jeg husker som barn.

Din mor vil ikke bli bedre om hun ikke selv ønsker det. Hun vil ikke bli bedre med mindre hun finner en måte å fikse grunnen til at hun drikker.

Dessverre er det ikke mye du kan gjøre for å hjelpe henne. Du bør emosjonelt distansere deg. 

 

Anonymkode: d91a2...ee1

[Jdz]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Min far var alkoholiker. Periodedrinker. Han drakk vel i 25 år.

Jeg var på randen til å gå ned den veien selv, men fikk snudd det.

Det er ikke alkoholen i seg selv som er problemet. Folk som drikker for mye, gjør det fordi de ikke klarer å leve i sitt eget sinn. Det kan føles ulidelig å stå der med klare øyne og se seg selv i speilet. Alkoholen gjør synet uklart, og lettelsen man føler når hjernen blir mør og god, er enorm. Deretter havner man i en ond sirkel, for selv om alkoholen gir deg en midlertidig pause fra deg selv, øker den også angst, depresjon og andre vansker. Det betyr at man må opprettholde drikkingen.

Din mor drikker fordi hun klarer ikke å leve i en hjerne som ikke er sløvet ned.

Min far sluttet å drikke det øyeblikket han fant en løsning på de underliggende problemene. Han hadde gått på sterke angstmedisiner og noe annet som faktisk gjorde ham verre. Da han sluttet på disse, forsvant også behovet for alkohol. Han er helt edru nå og den pappaen jeg husker som barn.

Din mor vil ikke bli bedre om hun ikke selv ønsker det. Hun vil ikke bli bedre med mindre hun finner en måte å fikse grunnen til at hun drikker.

Dessverre er det ikke mye du kan gjøre for å hjelpe henne. Du bør emosjonelt distansere deg. 

 

Anonymkode: d91a2...ee1

Dette er det beste, mest korrekte og mest informative innlegget jeg har lest om rusmisbruk på dette forumet noen gang, skrevet av noen som åpenbart forstår hvordan rusmisbruk arter seg og hvordan avhengighetsmekanismene fungerer.

[Capazitet]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig å velge alkoholen framfor sine egne barn. Jeg har en mor, som er alkoholiker, periodedrikker.

Hun har vært alkoholiker i mange, mange år. 

Hun har mistet alt.

Fordi hun har valgt alkoholen. Alltid. 

Hun har mistet alt 

Jobb, barn, hus, bil, seg selv, venner, familie

Hun har vært på avrusning, i to-tre måneder, flere ganger, men dette har aldri hjulpet. 

De siste årene har hun blitt mye "verre". 

Hun sier mye rart, husker veldig dårlig, har "tapt" seg skikkelig. 

Jeg skjønner ikke hvordan mennesker kan velge alkohol framfor familie. Framfor barnebarn, framfor venner, framfor livet... 

En i familien min, som jobber med alkoholikere, han sier at hun kommer til å dø snart. Han har sett hvordan det går med "slike". Han er faktisk forundret over at hun lever enda. 

 

Jeg har alltid tenkt på det slik, hun kommer til å bli "frisk". Hun kommer til å slutte med alkoholen. Hun kommer til å bli "normal".  Jeg kommer til å få tilbake mammaen min. 

Er det en mulighet? Eller kanskje dette bare er en ønsketenking fra en datter? 

 

 

 

Anonymkode: e76cd...fdf

Det noe som heter avhengighet. Og da er man hekta. Ikke så enkelt som å bare velge å ikke drikke 

[AnonymBruker]

Jdz skrev (1 time siden):

Dette er det beste, mest korrekte og mest informative innlegget jeg har lest om rusmisbruk på dette forumet noen gang, skrevet av noen som åpenbart forstår hvordan rusmisbruk arter seg og hvordan avhengighetsmekanismene fungerer.

Enig med deg. Veldig bra innlegg! Det satte ord på noe som er umulig å beskrive. For min del bunner det mye i selvforakt. Jeg har et godt liv. Bra jobb, god infrastruktur.
Det stoppet veldig tidlig i livet for meg, fordi min nærmeste familie (mor og far) var svært dysfunksjonelle, og på en eller annen måte tok jeg på meg skylden.
Så jeg føler meg falsk. Holder på med mitt liv, men fra fredag ettermiddag og til søndag drikker jeg meg fra sans og samling. Det går ikke an å kontrollere det, og det bidrar til å fóre hjernen min med at jeg er ubrukelig. Jeg bekrefter meg selv på en måte. Som får meg til å føle meg bra. 

Anonymkode: 16177...21a