Hvor mye sparepenger hadde du brukt på hunden din?

[AnonymBruker]

Hunden jeg har nå er 3 år og jeg har lagt inn stor innsats på å få han gjennom unghundperioden på best mulig måte og oppdratt han til en bra familiehund og dugende brukshund. Ville ha betalt MYE for å berge helsa hans hvis det var noe som hadde god prognose. 
Hvis hunden var gammel og det er snakk om usikker prognose for livskvalitet er det jo noe annet, men så mye tid som jeg investerer i hunder jeg har er det absolutt verdt å bruke ganske mye penger på de også. Å starte på nytt med ny hund setter meg flere år tilbake, og man vet jo aldri hva man får heller. 

I tillegg er blir jeg jo helt fanatisk glad i hundene, de er jo helt unike så det er ikke bare å erstatte med en ny heller. 

Anonymkode: 39812...0c9

[Tabris]

For meg kommer det helt an på. Det avhenger av hundens alder, prognose, varighet på behandling, hundens velferd under behandling og evt opptrening, min økonomiske situasjon osv.

F.eks er min hund nå 12 år gammel. Han har med alderen fått en hjertefeil som det kan være vil bli verre med tiden.

Jeg kommer ikke til å operere ham pga hans alder, noe veterinæren var helt enig i. 

Hadde dette skjedd når han var 3-4 år gammel, så hadde det vært en helt annen vurdering.

[AnonymBruker]

Brukte 80k etter forsikringen som dekket 30k for noen år tilbake.

Var min første hund som jeg hadde hatt i nesten 10 år og etter et halvår med massevis av prøver, røntgenbilder, ct, mr, måtte jeg gi opp da tre forskjellige dyrleger sa at nå var det på tide å la hunden slippe å ha det vondt mer. Selv om jeg ikke "angrer", så lurer jeg enda på hva det var for det var ingen av dyrlegene som fant ut. Og kanskje noe jeg ikke prøvde, kunne fungert.

Ville glatt ha gjort det samme igjen for hunden, uansett om resultatet ble det samme. 

Anonymkode: 5c7f3...6a1

[Vulpes]

Nøyaktig hvor smertegrensen går vet jeg ikke sikkert før jeg blir presset og må ta et vanskelig valg.

Men ettersom vi har en hund som fortsatt er ung og kan leve i veldig mange år til, er nok summen samboer og jeg ville brukt på ham ganske høy, sånn utfra inntekt og sparepenger. Vi er så glad i den lille pelsballen at vi er blitt helt kokeliko.

Vi har en grei men begrenset økonomi, men klarer oss fint. Så tja... Med tanke på at vi er to om å betale, så ville jeg kanskje brukt 100 000 kr på ham? Eller 150 000 kr?

Herregud, dette ble vanskelig å svare på. Det kommer jo an på hvor stor sannsynlighet det er for at han blir helt bra igjen. Og kanskje vil jeg ta en helt annen avgjørelse enn det jeg tror hvis jeg plutselig får kniven på strupen.

[AnonymBruker]

Var jeg som skrev første svar i tråden med at jeg brukte 130k på hunden min i år (og kostnadene stiger fortsatt i medisiner månedlig).

Og selvfølgelig hadde jeg ikke brukt samme sum om hunden min var 12-13 år gammel, eller om prognosene var dårlige... Da er det jo et spørsmål om dyrevelferd og sunn fornuft.

I mitt tilfelle er hunden min kun halvveis i livet og er den dag i dag helt smertefri (men må holdes på medisiner for å forhindre tilbakefall). 

Hvis man har en relativt ung hund, prognosene er gode og man likevel ikke ønsker å behandle hunden med penger man har på bok, da tenker jeg at man ikke egner seg som hundeeier i det hele tatt. Vi tar på oss et ansvar ide vi kjøper hunden!

Anonymkode: 7eff8...608

[AnonymBruker]

Velger man å ta til seg et levende vesen som er 100% avhengig av deg, gjør man det man kan for dette vesenet. Har man ikke pengene til det, har man (etter min mening) ikke råd til å ha dyr. 

Eller om man ikke ønsker å prioritere pengene sine på dyret, burde man ikke ha anskaffet seg dyr i utgangspunktet. Som er grunnen til at jeg velger å ikke ha dyr. 

Anonymkode: e60b7...33c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Var jeg som skrev første svar i tråden med at jeg brukte 130k på hunden min i år (og kostnadene stiger fortsatt i medisiner månedlig).

Og selvfølgelig hadde jeg ikke brukt samme sum om hunden min var 12-13 år gammel, eller om prognosene var dårlige... Da er det jo et spørsmål om dyrevelferd og sunn fornuft.

I mitt tilfelle er hunden min kun halvveis i livet og er den dag i dag helt smertefri (men må holdes på medisiner for å forhindre tilbakefall). 

Hvis man har en relativt ung hund, prognosene er gode og man likevel ikke ønsker å behandle hunden med penger man har på bok, da tenker jeg at man ikke egner seg som hundeeier i det hele tatt. Vi tar på oss et ansvar ide vi kjøper hunden!

Anonymkode: 7eff8...608

 

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Velger man å ta til seg et levende vesen som er 100% avhengig av deg, gjør man det man kan for dette vesenet. Har man ikke pengene til det, har man (etter min mening) ikke råd til å ha dyr. 

Eller om man ikke ønsker å prioritere pengene sine på dyret, burde man ikke ha anskaffet seg dyr i utgangspunktet. Som er grunnen til at jeg velger å ikke ha dyr. 

Anonymkode: e60b7...33c

Dette! Men dessverre som man også ser i tråden her så er det mange som ikke forstår  at de faktisk har et ansvar og tenker at det er jo bare et dyr. 

Anonymkode: b00c9...fcf

[Anononyma]

AnonymBruker skrev (På 19.11.2024 den 12.38):

Velger man å ta til seg et levende vesen som er 100% avhengig av deg, gjør man det man kan for dette vesenet. Har man ikke pengene til det, har man (etter min mening) ikke råd til å ha dyr. 

Eller om man ikke ønsker å prioritere pengene sine på dyret, burde man ikke ha anskaffet seg dyr i utgangspunktet. Som er grunnen til at jeg velger å ikke ha dyr. 

Anonymkode: e60b7...33c

De fleste her skriver jo at det er en vurderingssak med mange fasetter.

De fleste vil også gjøre det meste for å redde en ung hund med god prognose, men om hunden er 12-13 år er det faktisk også grenser for hvor hensiktsmessig det er for hunden sin skyld også.

Min eldste ble bare nesten 9, men han hadde hjertesykdom som ville blitt forverret og en kronisk diagnose som gir store plager og lav livskvalitet. Vi risikerte å operere for å gjøre plagene ved den kroniske sykdommen mindre, men operasjonen var ikke vellykket.

En operasjon til ville hjertet hans antakelig ikke tålt, og det var heller ikke noen sikkerhet for at symptomene ville blitt bedre av operasjon 2 heller. Operasjonene hadde i tillegg lang rekonvalesens og under rekonvalesens 1 hadde han det rett og slett forj*vlig. Det var vondt å se han lide sånn.

Vi valgte derfor å ikke sette 40k til på operasjon 2, selv om det var et alternativ. Da var det bedre å la han slippe å lide, selv om vi kunne lagt mer penger på bordet i et fjernt håp om å forlenge livet ett år eller to.

Endret 26. november 2024 av Anononyma

[fugl fønix]

AnonymBruker skrev (På 19.11.2024 den 12.38):

Velger man å ta til seg et levende vesen som er 100% avhengig av deg, gjør man det man kan for dette vesenet. Har man ikke pengene til det, har man (etter min mening) ikke råd til å ha dyr. 

Eller om man ikke ønsker å prioritere pengene sine på dyret, burde man ikke ha anskaffet seg dyr i utgangspunktet. Som er grunnen til at jeg velger å ikke ha dyr. 

Anonymkode: e60b7...33c

Enig! Et lite tips om man har veldig lyst på hund men ikke har råd akkurat nå, er å legge en spareplan i forkant. Om man har mulighet; skaffe seg en extra inntekt, sette de pengene inn på egen" hundekonto " samtidig som man senker forbruket. Man kan spare mye på for exempel 2 år om man er strengere med sitt eget forbruk og  er flink til å spare...vet at det ikke er like lett for alle, men det går ann.

[AnonymBruker]

Anononyma skrev (1 time siden):

De fleste her skriver jo at det er en vurderingssak med mange fasetter.

De fleste vil også gjøre det meste for å redde en ung hund med god prognose, men om hunden er 12-13 år er det faktisk også grenser for hvor hensiktsmessig det er for hunden sin skyld også.

Min eldste ble bare nesten 9, men han hadde hjertesykdom som ville blitt forverret og en kronisk diagnose som gir store plager og lav livskvalitet. Vi risikerte å operere for å gjøre plagene ved den kroniske sykdommen mindre, men operasjonen var ikke vellykket.

En operasjon til ville hjertet hans antakelig ikke tålt, og det var heller ikke noen sikkerhet for at symptomene ville blitt bedre av operasjon 2 heller. Operasjonene hadde i tillegg lang rekonvalesens og under rekonvalesens 1 hadde han det rett og slett forj*vlig. Det var vondt å se han lide sånn.

Vi valgte derfor å ikke sette 40k til på operasjon 2, selv om det var et alternativ. Da var det bedre å la han slippe å lide, selv om vi kunne lagt mer penger på bordet i et fjernt håp om å forlenge livet ett år eller to.

Ifølge denne tråden så er det mange som ikke ville brukt all verden med penger på dyrene de selv har valgt å ta til seg.

AnonymBruker skrev (På 11.11.2024 den 20.52):

Max 5000 kr. Bruker ikke sparepengene som jeg og ungene trenger i flere år fremover. En hund har begrenset levetid, bruker derfor ikke mye penger for at den skal leve noen få år lenger.

Anonymkode: 7ce33...8d5

 

AnonymBruker skrev (På 13.11.2024 den 11.15):

Noe sånt ja. Jeg hadde ikke satt meg og barna i en varig økonomisk utrygghet for å redde en som lever såpass kort tid som en hund. Jeg har ca 45 000 kr på sparekonto, og jeg føler det er sårbart nok. 

Anonymkode: 134ad...980

 

AnonymBruker skrev (På 13.11.2024 den 11.18):

0,-

Anonymkode: 0f08d...941

 

AnonymBruker skrev (På 14.11.2024 den 18.05):

Hadde brukt maks 10K.

De pengene jeg sparer opp skal ikke gå til å kjøpe meg mer egoistisk tid med dyr som har vesentlig kortere levetid enn meg. Jeg hadde maxet ut det forsikringen dekker og holder ikke det, så blir det avliving.

Anonymkode: 0205b...dde

 

AnonymBruker skrev (På 14.11.2024 den 18.29):

15K er maks hos meg på dyr. Blir det over det så blir det avliving dessverre. 

Gjelder både katt og hund. 

 

Anonymkode: b0dc3...974

 

Anonymkode: b00c9...fcf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ifølge denne tråden så er det mange som ikke ville brukt all verden med penger på dyrene de selv har valgt å ta til seg.

Anonymkode: b00c9...fcf

Ja ikke sant, max 10-15k? Det er jo ingenting når det kommer til å redde livet til et dyr man har valgt å skaffe seg. Hvorfor i det hele tatt ha dyr, om det bare er et dyr som tydeligvis ikke er verdt så mye. Hvis man ikke har råd til eventuelle helseproblemer så har man jo ikke råd til å ha dyr da. (Jeg kan forstå om hunden er gammel og sliten, og/eller har lav livskvalitet). Men holdningen til mange her er sjokkerende.

Anonymkode: f0322...807

[AnonymBruker]

Døden er en del av livet enten man liker det eller ei; det må man rett og slett kunne akseptere, slik at man kan spørre seg om hensikten med å tvinge en syk, sliten hund til å leve videre; gjør man det for hundens skyld, eller ens egen?

Også en hund har rett til å sovne inn, og si farvel til denne verden.

Anonymkode: 6c380...945

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Døden er en del av livet enten man liker det eller ei; det må man rett og slett kunne akseptere, slik at man kan spørre seg om hensikten med å tvinge en syk, sliten hund til å leve videre; gjør man det for hundens skyld, eller ens egen?

Også en hund har rett til å sovne inn, og si farvel til denne verden.

Anonymkode: 6c380...945

Men poenget er jo at i mange tilfeller er ikke hunden sliten eller gammel. Hvis det er en ung hund med gode prognoser etter en kostbar operasjon, så klart skal man gjennomføre det da. 

Anonymkode: 7eff8...608

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ja ikke sant, max 10-15k? Det er jo ingenting når det kommer til å redde livet til et dyr man har valgt å skaffe seg. Hvorfor i det hele tatt ha dyr, om det bare er et dyr som tydeligvis ikke er verdt så mye. Hvis man ikke har råd til eventuelle helseproblemer så har man jo ikke råd til å ha dyr da. (Jeg kan forstå om hunden er gammel og sliten, og/eller har lav livskvalitet). Men holdningen til mange her er sjokkerende.

Anonymkode: f0322...807

Netttopp!  Og jeg fikk en kommentar  om å være crazy catlady fordi jeg sa at jeg ville gjøre alt for katten min til tross for at jeg jeg spesifiserte i min kommentar at forutsetningen  selvsagt var at hun hadde gode prognoser og ville ha mange år igjen å leve. 

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Døden er en del av livet enten man liker det eller ei; det må man rett og slett kunne akseptere, slik at man kan spørre seg om hensikten med å tvinge en syk, sliten hund til å leve videre; gjør man det for hundens skyld, eller ens egen?

Også en hund har rett til å sovne inn, og si farvel til denne verden.

Anonymkode: 6c380...945

Hva må bare gidde å lese innleggene i tråden før du kommer med en ovenifra og ned holdning?

Anonymkode: b00c9...fcf

[AnonymBruker]

0 kr

Anonymkode: c91fe...585

[AnonymBruker]

HAdde brukt rubbel og bit og solgt bil og hus om det kunne reddet den, selvfølgelig dersom hadde fått en fullverdig liv og at det var det beste for den. Skal slippe å lide da

Anonymkode: aacf2...d6c

[AnonymBruker]

Kommer an på alder og hva hunden feiler. Vi brukte 9500 på vår gamle hund, da var den 10 år og måtte enten kastreres eller avlives (livmorbetennelse).

Anonymkode: 8356c...a44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hva må bare gidde å lese innleggene i tråden før du kommer med en ovenifra og ned holdning?

Anonymkode: b00c9...fcf

Har du snakket med dyrene først, og spurt dem om hva de mener?

Anonymkode: 6c380...945

[Diskulis]

Kommer an på alder, hvor mye ubehag hunden må gjennom i behandling og rehabilitering, og sannsynlighet for god livskvalitet etterpå.

Er ikke villig til å vippe hele familieøkonomien, så det er en grense der. Jeg vil si at begynner vi å runde 100.000 ut av egen lomme må jeg tenke meg om. Og flere hundre tusen, det er usannsynlig.

Jeg synes dyr er heldige jeg, som kan/skal avlives når helsa ikke lenger er forenlig med god nok livskvalitet. Der blir faktisk dyr ivaretatt bedre enn mennesker.

[AnonymBruker]

Anononyma skrev (På 26.11.2024 den 21.42):

De fleste her skriver jo at det er en vurderingssak med mange fasetter.

De fleste vil også gjøre det meste for å redde en ung hund med god prognose, men om hunden er 12-13 år er det faktisk også grenser for hvor hensiktsmessig det er for hunden sin skyld også.

Min eldste ble bare nesten 9, men han hadde hjertesykdom som ville blitt forverret og en kronisk diagnose som gir store plager og lav livskvalitet. Vi risikerte å operere for å gjøre plagene ved den kroniske sykdommen mindre, men operasjonen var ikke vellykket.

En operasjon til ville hjertet hans antakelig ikke tålt, og det var heller ikke noen sikkerhet for at symptomene ville blitt bedre av operasjon 2 heller. Operasjonene hadde i tillegg lang rekonvalesens og under rekonvalesens 1 hadde han det rett og slett forj*vlig. Det var vondt å se han lide sånn.

Vi valgte derfor å ikke sette 40k til på operasjon 2, selv om det var et alternativ. Da var det bedre å la han slippe å lide, selv om vi kunne lagt mer penger på bordet i et fjernt håp om å forlenge livet ett år eller to.

Nettopp derfor jeg skrev «gjøre det man kan» og ikke «bruke så mye penger som man kan». Å la et dyr gå gjennom masse smerter og lidelse for å forlange livet noen måneder er ikke å gjøre det man kan for dyret. 

Anonymkode: e60b7...33c