Hvordan ble forholdet etter barn?

[AnonymBruker]

Vært sammen med mannen min i 10 år, veldig trygge på hverandre, venter vårt første barn. 
Lurer på hvordan det gikk med forholdet etter dere fikk barn? 

Anonymkode: 2770c...95e

[AnonymBruker]

Helt krise, mannen friket helt ut. Gjorde ingenting, ville ikke en gang holde babyen så jeg fikk dusjet. Var i hvert fall ikke snakk om at jeg kunne få sovet litt. Så var han utro, da dro jeg. Vi hadde vært sammen i sju år før barn. 

Men de fleste klarer seg jo fint 😊

Anonymkode: 97afb...b3a

[WilhelmineAmalie]

Forholdet forandret seg egentlig ikke så mye. Vi kjente hverandre godt fra før, og hadde snakket sammen om alle mulig scenarioer som kunne skje. Var flinke til å hjelpe og avlaste hverandre, og prate ut om situasjoner vi opplevde forskjellig eller som vi synes var ugreit. Mannen min er veldig flink til å kommunisere behovene og tankene sine, det har vært til stor hjelp for meg. 

Endret fredag kl 20:09 av WilhelmineAmalie

[AnonymBruker]

Om jeg skal være helt ærlig så ble det voldsomt mye mer arbeid (både med barn, men også med husarbeid), og det har ført til konflikter. Jeg trodde vi var likestilte. Så fikk jeg barn, og innså at det var vi ikke. I flere år hadde vi også ekstremt lite søvn. Så fikk vi et barn med en diagnose til slutt. I perioder føles det mer som et arbeidsfellesskap enn som et forhold. Vi hadde aldri kranglet før vi fikk barn.  Nå, 16 år senere, har vi kranglet masse, og det er stort sett relatert til ungene (dvs husarbeid, hvem som skal gjøre hva, eller vi krangler fordi vi er så dønn utslitt). Jeg opplever også ofte at det er min jobb som må vike. 

Anonymkode: 9f546...78a

[AnonymBruker]

Det var ikke hyggelig å høre. Klarer man ikke å ha en innstilling til at dette er «unntakstilstander» i småbarnsfasen? 

Anonymkode: 2770c...95e

[AnonymBruker]

Jeg mistet helt sexlysten det øyeblikket jeg ble gravid, og den har ikke kommet tilbake 5 år senere.

Ellers er forholdet omtrent som før. Vi har et stødig partnerskap, hvor begge drar lasset og bidrar i hverdagen (og jeg jobber kveld, natt og helg, så mannen er like god på det tredje skiftet som meg!).

Anonymkode: 8feeb...a27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det var ikke hyggelig å høre. Klarer man ikke å ha en innstilling til at dette er «unntakstilstander» i småbarnsfasen? 

Anonymkode: 2770c...95e

Vi hadde jo det, ellers hadde det blitt slutt i småbarnsfasen. 🤣 Jeg har vel i ettertid innsett at vi ikke hadde noe å krangle om før vi fikk barn, fordi vi hadde enormt mye fritid. Vi trodde ikke selv at vi hadde enormt mye fritid, men det hadde vi. 
Vi har holdt sammen i snart 20 år, så vi har ikke gitt opp, men det er ikke sånn at livet er enkelt, og særlig ikke når man ikke sover og huset står på hodet. Om du ikke synes det er «hyggelig» å høre, så kan det kanskje være nyttig å høre det. 
 

Anonymkode: 9f546...78a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det var ikke hyggelig å høre. Klarer man ikke å ha en innstilling til at dette er «unntakstilstander» i småbarnsfasen? 

Anonymkode: 2770c...95e

For min del var det den totale mangelen på respekt for meg mannen viste som gjorde at jeg aldri hadde greid å tilgi uansett om han hadde vært utro eller ikke. Å ikke unne kona si å sove i 20 minutter etter at hun har vært våken i flere døgn, eller å ta en dusj uten å trenge å tenke på babyen i fem minutter, det er bare råttent. Hadde en baby som sov i maks 20 minutter i slengen i over ett år, og han prioriterte sin egen søvn og egentid og lot meg seile min egen sjø. Jeg ble sykmeldt for fødselsdepresjon, han sov 12 timer hver natt selv om han fikk permisjonen. Visse ting kommer man bare ikke over. 

Anonymkode: 97afb...b3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

For min del var det den totale mangelen på respekt for meg mannen viste som gjorde at jeg aldri hadde greid å tilgi uansett om han hadde vært utro eller ikke. Å ikke unne kona si å sove i 20 minutter etter at hun har vært våken i flere døgn, eller å ta en dusj uten å trenge å tenke på babyen i fem minutter, det er bare råttent. Hadde en baby som sov i maks 20 minutter i slengen i over ett år, og han prioriterte sin egen søvn og egentid og lot meg seile min egen sjø. Jeg ble sykmeldt for fødselsdepresjon, han sov 12 timer hver natt selv om han fikk permisjonen. Visse ting kommer man bare ikke over. 

Anonymkode: 97afb...b3a

For en kriger du er. Virkelig. Får så vondt av deg

Anonymkode: 2770c...95e

[aksase]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Vært sammen med mannen min i 10 år, veldig trygge på hverandre, venter vårt første barn. 
Lurer på hvordan det gikk med forholdet etter dere fikk barn? 

Anonymkode: 2770c...95e

Det gikk fint. Det ble selvsagt et annet fokus, og lenger mellom sex, men kjærligheten holdt oss sammen gjennom mange stressende og slitsomme år. Har tre barn, og yngste er passert 16 år. Vi har passet på å benytte oss av familie og besteforeldre til barnepass slik at vi har fått litt kjærestetid. Det er gull verd. Nå har vi feiret sølvbryllup, og går for gull.

[AnonymBruker]

Forholdet ble RÆVA. Ble skilt 9 år etter det første barnet kom. Snakker ikke med hverandre i dag. 

Anonymkode: 25a2e...d9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Forholdet ble RÆVA. Ble skilt 9 år etter det første barnet kom. Snakker ikke med hverandre i dag. 

Anonymkode: 25a2e...d9a

Var det ræva i 9 år??

Anonymkode: 2770c...95e

[AnonymBruker]

For dere damer så må lysten på barn være så stor at dere må villige til å ha det alene og "ofre" mannen. Tydeligvis kan en ikke stole på partner. 

Anonymkode: c2529...523

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Var det ræva i 9 år??

Anonymkode: 2770c...95e

Ja!

Anonymkode: 25a2e...d9a

[AnonymBruker]

Utrolig bra, baby er 6 månede, men forholdet er bedre enn aldri før. Vi er så flinke til å prioritere oss som par. Vi har date kvelder, har overnatting på hotell og har akkurat vært på utenlandsreise i flere dager. Det viktigste er å fokusere på det å være kjærester, barnevakt får man alltids tak i.

Anonymkode: 2b08c...81d

[Amistad]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Utrolig bra, baby er 6 månede, men forholdet er bedre enn aldri før. Vi er så flinke til å prioritere oss som par. Vi har date kvelder, har overnatting på hotell og har akkurat vært på utenlandsreise i flere dager. Det viktigste er å fokusere på det å være kjærester, barnevakt får man alltids tak i.

Anonymkode: 2b08c...81d

våger meg ikke inn noe svar til dette innlegget ... 

 

men til TS mest sannsynlig vil forholdet bli satt på prøvelser om og om igjen. Det vil ikke bli det samme som før, og boblen dere nyter nå sprekker ganske fort. Men det er og føles verd det når du kjenner barnet ditt tett inntil deg ... 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Utrolig bra, baby er 6 månede, men forholdet er bedre enn aldri før. Vi er så flinke til å prioritere oss som par. Vi har date kvelder, har overnatting på hotell og har akkurat vært på utenlandsreise i flere dager. Det viktigste er å fokusere på det å være kjærester, barnevakt får man alltids tak i.

Anonymkode: 2b08c...81d

Fra spøk til alvor. Det var en dårlig spøk på å etterligne Sophie Elise.

Vi hadde vært sammen i 15 år og barnet vårt er nå 5. Vi har vokst som par og har det veldig fint sammen. Vær god på å tilgi å gå videre, det vil bli dårlig stemning innimellom og det er ok. Jobb sammen, ha god kommunikasjon og ta vare på hverandre. Prioriter hverandre (selvsagt ikke med en nyfødt 😅)

Jeg har tro på dere 🥰

Anonymkode: 2b08c...81d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Utrolig bra, baby er 6 månede, men forholdet er bedre enn aldri før. Vi er så flinke til å prioritere oss som par. Vi har date kvelder, har overnatting på hotell og har akkurat vært på utenlandsreise i flere dager. Det viktigste er å fokusere på det å være kjærester, barnevakt får man alltids tak i.

Anonymkode: 2b08c...81d

Jeg lo høyt, men det er så utrolig trist

Anonymkode: bef36...ea9

[AnonymBruker]

Vi har 2 barn. En på 4 år og en på 8 måneder. 

For oss har det gått veldig fint. Vi krangler sjeldent og har det generelt rolig. Men såklart har forholdet blitt "kjedeligere" enn før. 99% av tiden går jo til ungene, hvor eldste fremdeles sliter med søvn. Vi er trøtte, men vet det er en fase som vil gå over. Jeg savner mer tid sammen som par, men vet jeg må vente litt mer utover neste år før vi kan tenke litt på det. Kveldene her går til legging og mye oppvåkninger, så vi ender alltid med å legge oss tidlig. 

Ellers har det hjulpet å være rause med hverandre, vi lar den andre sove ved behov, ha kvelder ute med venner, trene jevnlig og vi deler på alt. Det har heldigvis alltid vært en selvfølge også for han jeg er gift med. 

Anonymkode: 394e2...065

[Arkana]

Vi har vært sammen 25 år og har tre barn som nå er 11, 13 og straks 16, så vi er lengst ferdig med den mest slitsomme tiden med dårlig nattesøvn og barn man må gjøre absolutt alt før og er over på den andre siden med kremetappen. Vi har det veldig fint sammen fremdeles. Jeg ser det som en styrke at vi var sammen så lenge og bygget et solid forhold før vi fikk barn. Det er viktig å være rause med hverandre, særlig gjennom de slitsomme periodene. Senk forventningene til hus og hjem og hjelp hverandre å ha det best mulig, inkludert å få mest mulig søvn og ha litt alenetid innimellom. Som aksase sier blir fokuset nok litt annerledes en del år og det er helt greit, livet er tross alt under stadig forandring og utvikling. Det er jo ikke bare slitsomt og unntakstilstand, man får også se en annen side av partneren sin og ikke minst gleden i å skape og oppdra disse små menneskene sammen. Det er utrolig fint. ❤️ Mitt beste råd er å snakke sammen. God kommunikasjon løser det meste.  

Endret lørdag kl 08:07 av Arkana