En utslitt mann

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hei!

Etter flere år i søken etter svar, tar jeg til mot selv og skriver ett innlegg.

Vi er ett par i tidlig 30 åra som har vert samboere i snart 6 år. Innen for denne tiden har to nydelige barn også kommet til verden.

Jeg (mannen) er ganske godt rustet psykisk og har aldri hatt noen problemer med dette, men nå tærer det voldsomt på meg da jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Sexlivet dabbet ganske fort av tidlig i forholdet noe hun har komt med forskjellige grunner til hvorfor som f. eks. dårlig selvtillit, lite seksuell erfaring og lignende. Jeg føler selv jeg har vært svært imøtekommende til disse problemene da jeg har tilbudt meg å være med eller betale for psykolog, prøvd å snakke med henne om hva hun liker og hva jeg kan gjøre for å hjelpe til. 
Jeg vil nevne at jeg ofte ser at svar på dette er at fruen i forholdet ofte er sliten etter husarbeid, barn og forskjellig men jeg vil avklare med en gang at dette ikke er tilfellet med oss. Jeg lager mat hver dag, jeg rydder vekk og på plass oppvask, bærer ut søppel, ser etter ungene, etc etc. Jeg lytter til det hun vil fortelle og har mange ganger prøvd å tilrettelagt for at noe skal skje uten noe hell. Jeg ser mange som sliter med sex kun 3-4 ganger i mnd. Dette hadde jeg vært superfornøyd med da jeg tror att vi knapt bikker 8-9-10 ganger i året.
Selve akten og forspill (når det faktisk skjer noe) er også lidenskapsløst fra hennes side. Jeg nærmest føre hendene hennes for å i det heletatt ta på meg og det hele føles anstrengt og rart. Når hun sier att hun elsker meg og at hun ønsker sex også så får jeg ingenting til å stemme overens og jeg fatter ikke hva som har skjedd.

Jeg er ikke perfekt selv og innrømmer sinne og frustrasjon over dette som har bikket over til høylytte krangler (ikke med barna til stede såklart). Jeg var til tider før dårlig på kos og nærhet noe som hun sa var en faktor som spilte inn. Dette har jeg tatt meg sammen på også uten att det har fungert. Nå føles nærheten hun snakker om som å holde rundt eller kysse på en venn.

Som sagt over så vet jeg ikke lenger hva jeg kan gjøre og motivasjonen til å prøve er lik null nå når jeg har prøvd å kommunisere flere ganger. Jeg har vurdert å avslutte forholdet men klarer det ikke pågrunn av ungene.
Vil understreke at hun er en fantastisk mor og en veldig snill og god person, men slik som situasjonen er så vet jeg ikke hvor mye mer psyken min tåler.

Vil be om kun seriøse svar og ikke noe sånn "bare dump henne". Når en har familie og alt på plass er det mye som står på spill.

Tusen takk for svar på forhånd.

 

 

 

Anonymkode: 0ef6f...ada

Når damer er stresset så skjer det veldig mye med hormoner osv og det har ingenting med deg personlig å gjøre. Sexlysten for mange damer er det første som blir borte om man har for mye annet som kroppen og hode stresser med. Det værste da er å kjenne på presset l å ha sex -da blir det nok fort «følelsesløst» og mer plikt en glede. 

Anonymkode: a6818...53f

[AnonymBruker]

Ts, det er ikke sikkert hun vet selv hva som er problemet en gang. Da blir det fryktelig vanskelig å forklare for deg. Tipper at hun ikke har mentalt overskudd og er "oppbrukt" når kvelden kommer. Det siste jeg hadde lyst til i småbarnstida var at mannen skulle komme og tafse på meg når ungene endelig var i seng. Da ville jeg bare være i fred. Det betydde ikke at jeg ikke tente på han. Foreslår at du spør i fredstid, og forsikrer henne om at du ikke skal vi sur eller noe som helst, du vil bare forstå. Si at du ikke skal mase om sex, og at det er lettere for deg når du vet. Spør om noe av dette jeg skrev her er det som gjelder. 

Anonymkode: f211e...d2e

[LenaBAL]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hei!

Etter flere år i søken etter svar, tar jeg til mot selv og skriver ett innlegg.

Vi er ett par i tidlig 30 åra som har vert samboere i snart 6 år. Innen for denne tiden har to nydelige barn også kommet til verden.

Jeg (mannen) er ganske godt rustet psykisk og har aldri hatt noen problemer med dette, men nå tærer det voldsomt på meg da jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Sexlivet dabbet ganske fort av tidlig i forholdet noe hun har komt med forskjellige grunner til hvorfor som f. eks. dårlig selvtillit, lite seksuell erfaring og lignende. Jeg føler selv jeg har vært svært imøtekommende til disse problemene da jeg har tilbudt meg å være med eller betale for psykolog, prøvd å snakke med henne om hva hun liker og hva jeg kan gjøre for å hjelpe til. 
Jeg vil nevne at jeg ofte ser at svar på dette er at fruen i forholdet ofte er sliten etter husarbeid, barn og forskjellig men jeg vil avklare med en gang at dette ikke er tilfellet med oss. Jeg lager mat hver dag, jeg rydder vekk og på plass oppvask, bærer ut søppel, ser etter ungene, etc etc. Jeg lytter til det hun vil fortelle og har mange ganger prøvd å tilrettelagt for at noe skal skje uten noe hell. Jeg ser mange som sliter med sex kun 3-4 ganger i mnd. Dette hadde jeg vært superfornøyd med da jeg tror att vi knapt bikker 8-9-10 ganger i året.
Selve akten og forspill (når det faktisk skjer noe) er også lidenskapsløst fra hennes side. Jeg nærmest føre hendene hennes for å i det heletatt ta på meg og det hele føles anstrengt og rart. Når hun sier att hun elsker meg og at hun ønsker sex også så får jeg ingenting til å stemme overens og jeg fatter ikke hva som har skjedd.

Jeg er ikke perfekt selv og innrømmer sinne og frustrasjon over dette som har bikket over til høylytte krangler (ikke med barna til stede såklart). Jeg var til tider før dårlig på kos og nærhet noe som hun sa var en faktor som spilte inn. Dette har jeg tatt meg sammen på også uten att det har fungert. Nå føles nærheten hun snakker om som å holde rundt eller kysse på en venn.

Som sagt over så vet jeg ikke lenger hva jeg kan gjøre og motivasjonen til å prøve er lik null nå når jeg har prøvd å kommunisere flere ganger. Jeg har vurdert å avslutte forholdet men klarer det ikke pågrunn av ungene.
Vil understreke at hun er en fantastisk mor og en veldig snill og god person, men slik som situasjonen er så vet jeg ikke hvor mye mer psyken min tåler.

Vil be om kun seriøse svar og ikke noe sånn "bare dump henne". Når en har familie og alt på plass er det mye som står på spill.

Tusen takk for svar på forhånd.

 

 

 

Anonymkode: 0ef6f...ada

Høres ut som min eks som tok offer rolle og liksom gjorde alt men det var bare tull 

[AnonymBruker]

Mange har kommet med gode innspill, skal ikke gjenta noe av det. Kan ikke se at noen har spurt om du vet at hun synes sexen dere har er god? 

Anonymkode: 363b1...6f0

[Erfarenmann]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Som jo er det som foreslås 99% av gangene disse trådene dukker opp.

Derfor jeg den 1 av 100 i disse trådene nevner at den med oftest lyst kan jobbe for å ha mindre lyst.

Grunnen til at logikken din foreslås i 99 av 100 tråder, er fordi det er de med mest lyst som er misfornøyd. Det er de som har et problem. De er de som klager på KG.

Løsningen er ikke alltid å «jobbe for at partner skal ha oftere lyst». Ofte er løsningen å innfinne seg med at man ikke har sex så ofte som man skulle ønske.

Anonymkode: 47cf3...a02

Nå vet ikke jeg hvilke tråder du har lest men mitt poeng er at det ikke er så enkelt som at man bare kan «ta ansvar» og justere lysten sin verken opp eller ned. 

Hadde det vært så enkelt ville vel slike tråder knapt eksistert 

[AnonymBruker]

Jeg føler for å presisere svaret mitt nå som det har kommet flere opplysninger fra TS; jeg anbefaler parterapi.

Grunnen er at jeg potensielt hadde gitt opp eller delvis låst meg ned på noe vis over den kommunikasjonsstilen TS har vist i denne tråden. Jeg ville trolig ikke opplevd samtalene stressreduserende, med de følger det får. Kommunikasjon er noe som kan læres, det kan dessverre være langt mellom gode rollemodeller, derav parterapi. Siden når kommunikasjonen bedres nærmer TS seg trolig ønsket hans om å få en forklaring på hva som egentlig foregår med det labre sexlivet.

Anonymkode: 03c7f...480

[Majer]

Dersom du ikke gjør noe galt og dere hadde oftere sex i starten må du begynne å ha sex med andre nå. Ellers går det enda mer utover forholdet. Men det krever som sagt at du har gjort alt annet først 

[AnonymBruker]

Gud så vanskelig man skal gjøre det i forhold da. Hvis man ikke klarer å bli opphisset over vorspiel så bør man holde seg langt unna forholdet. Da er det på tide å gå ut av forholdet ja! Det er noe riv ruskende galt når man ikke finner måter som tenner når man blir forført eller forfører.

Anonymkode: 1fe14...ab5

[AnonymBruker]

Validerer du henne? Viser du att ho fremdeles tenner deg, uten nødvendigvis å ymte frempå om sex? 

Kysser du og koser og klemmer uten att det må lede til sex eller bli for seksuelt med kosen? Flørter du? 

For min del så mistet jeg totalt sexdrivet etter første ungen, for jeg gikk fra å ha en spretten og fin ungpikekropp til å bli ei gammel, dradd tante på 9 måneder.  Når så andremann kom 9 måneder etter ett fuktig julebord så var det kroppslige kaoset komplett, nå var jeg pina meg blitt oldemora ( i mine øyne) 

Jeg følte meg rett og slett motbydelig, og trimmet og slanket og kom greit tilbake til formen og startvekt, men fremdeles fant jeg aldri tilbake ho spretne og faste dama jeg var før graviditeter, og jeg trodde gubben synes jeg var like fæl jeg synes jeg var, og det siste jeg ville var att han skulle knipe på denne kroppen min. De få gangen han slapp til, lå jeg bare å tenkte på strekkmerker og slapt mageskinn og var flau!  Jo mer jeg fjerna meg fra han pga desse tankene, jo sårere blei jo han og fjerna seg fra meg, så var sirkelen sluttet. 

Det var rimelig sjukt og jeg fikk aldri formidla att jeg fremdeles synes HAN var like flott, - det endte jo i brudd tilslutt, grunna verdens tåpelige oppheng som kanskje kunne vært unngått, bare jeg hadde opna munnen og fortalt, slik att han kanskje hadde hatt en sjanse til og motsi meg. 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 60cb0...e7e