Han er kjempebra, men han er ikke "the one"

[AnonymBruker]

Hver jævla gang nå etter at vi har datet i 1-6 måneder. Altså, alle disse mennene er kjempegreie, har for det meste livet på stell, etc....men jeg føler innerst inne at ingen av dem er "the one". Det er som om de mangler en slags dybde, eller at jeg ikke klarer å connecte med dem på et dypt nivå. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ordlegge meg for å treffe presist, men jeg bare vet innerst inne at de ikke er "the one" som jeg virkelig kan få et dypt forhold med og som jeg vet kommer til å ha ryggen min hvis helvete kommer på jord, uansett hva. Jeg føler meg ofte enda mer ensom jo lengrer inn i relasjonen jeg kommer.

Er det meg det er noe galt med?

Anonymkode: 1d7e5...815

[AnonymBruker]

Jeg har det på akkurat samme måte. Har dessverre ingen gode løsninger. Jeg skal bryte med han før juletider. Jeg vet med meg selv at han ikke er min livspartner. Jeg gruer meg noe ekstremt siden vi har vært sammen i 5 1/2 år. Gruer meg nesten mer til hva foreldre hans kommer til å tenke.

Anonymkode: 6df01...086

[AnonymBruker]

Er det bedre å være alene da? For at Du møter the one er jo ikke sikkert

Anonymkode: 472a5...9d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har det på akkurat samme måte. Har dessverre ingen gode løsninger. Jeg skal bryte med han før juletider. Jeg vet med meg selv at han ikke er min livspartner. Jeg gruer meg noe ekstremt siden vi har vært sammen i 5 1/2 år. Gruer meg nesten mer til hva foreldre hans kommer til å tenke.

Anonymkode: 6df01...086

Hvorfor har du latt det gå så lang tid?!? Stakkars mann 

Anonymkode: 472a5...9d1

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er det meg det er noe galt med?

Anonymkode: 1d7e5...815

Du setter opp en komplisert problemstilling som er umulig å svare på. Hvorfor du ikke klarer å få riktig tilknytning kan være så mangt. At mennene ikke er det du ønsker, har det du ønsker, tenker slik du ønsker, kommuniserer slik du ønsker eller på andre måter skurrer med dine verdier, uansett om de er bra. Det er også godt mulig at du har vært maks uheldig.

Men disse mennene kan du ikke endre eller gjøre noe med. Så det kan være smart å gå i seg selv for å lure på om det er noe som ikke er i vater. Er du følelsesmessig klar og mottakelig for et forhold? Lar du menn komme inn på deg? Hvordan er ditt fokus når du dater? Er du selv påskrudd, eller holder du tilbake? 
Det nytter ikke om hodet ditt er 100% innstilt på å finne kjærligheten, mens hjertet ditt ikke er det. Da får du ikke riktig magefølelse for noen, uansett hvor fin og flott de er.

Ellers anbefaler jeg deg å prøve noe nytt. Å eksperimentere litt. Kanskje prøve "andre" typer menn enn det du vanligvis ville gått for. Eventuelt prøve å nå inn til menn via andre arenaer. Kanskje prøve andre typer dating. Og ikke minst, prøve å eksperimentere med dine egne tanker og din egen atferd rundt menn. Test deg selv. Test mennene. Prøv å lokk fram det du savner i situasjonene. Du kan jo ikke tape på det, siden du ikke vinner sånn som det er nå. 

Endret 8. november av Bombasi

[HMK]

Da dater du sannsynligvis helt feil type menn. Kanskje du skulle endre på hva du går for, hva du leter etter? 

Om du stadig bestiller fisk på restaurant, men blir skuffet over det du får.. Da er det på tide å bestille biff. Eller pasta. 🤭

Mannen min var vel omtrent det motsatte av alt jeg trodde jeg ville ha. Han var lut fattig pga konkurs, han var akademiker og hadde null handy skills, han var mye eldre enn meg, han var høy, mager og absolutt ikke en fryd for øyet, han var sær og vrang og han hadde unger fra før. Og jeg falt pladask fra det sekundet han tok rundt meg. Helt håpløst forelsket. Jeg visste at han var hjemmet mitt. 

Jeg som trodde jeg ville ha en noenlunde jevnaldrende fyr. Helst håndverker av yrke. Gjerne litt fyldig, med lyst hår. En litt sånn jovial og arbeidssom fyr. 

Sånn kan det altså gå. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor har du latt det gå så lang tid?!? Stakkars mann 

Anonymkode: 472a5...9d1

Jeg gikk med et håp om at det kom til å endre seg. Han er en skikkelig bra mann, har sine sider som alle andre mennesker, men helheten er veldig bra. Likevel så kjenner jeg på at jeg ikke har ekte kjærlighet for han i romantisk forstand. Han er en kjempe-, kjempegod venn. Kanskje til og med min beste venn. Men han er ikke min mann. Jeg kjenner på fysisk ubehag av å bare skrive dette, men jeg vet med meg selv at det er sannheten. Det er sannheten.

Jeg har kjent han siden ungdomsskolen, så hele relasjonen er på ca. 11 år nå, hvorav 5 1/2 er som kjærester. Jeg kjenner foreldrene veldig godt.

Nei æsj som jeg gruer meg.

Anonymkode: 6df01...086

[AnonymBruker]

The one finnes ikke, om han ellers er en fin fyr med livet på stell og du er tiltrukket av utseende så er du heldig nok. 
 

legg vekk fantasien om the one 

Anonymkode: 299c3...5c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

The one finnes ikke, om han ellers er en fin fyr med livet på stell og du er tiltrukket av utseende så er du heldig nok. 
 

legg vekk fantasien om the one 

Anonymkode: 299c3...5c6

Synd at du har gitt opp kjærligheten og heller ser etter noe mer praktisk. Men at kjærligheten finnes er det ingen tvil om, dessverre er det ikke alltid den er å finne blant den typen man har bestemt seg for å lete blant, eller omgås.  

Anonymkode: 7af45...ffd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg gikk med et håp om at det kom til å endre seg. Han er en skikkelig bra mann, har sine sider som alle andre mennesker, men helheten er veldig bra. Likevel så kjenner jeg på at jeg ikke har ekte kjærlighet for han i romantisk forstand. Han er en kjempe-, kjempegod venn. Kanskje til og med min beste venn. Men han er ikke min mann. Jeg kjenner på fysisk ubehag av å bare skrive dette, men jeg vet med meg selv at det er sannheten. Det er sannheten.

Jeg har kjent han siden ungdomsskolen, så hele relasjonen er på ca. 11 år nå, hvorav 5 1/2 er som kjærester. Jeg kjenner foreldrene veldig godt.

Nei æsj som jeg gruer meg.

Anonymkode: 6df01...086

Ja, der er deg det er synd på her…

Anonymkode: 472a5...9d1

[AnonymBruker]

Det finnes ikke noen "the one". Hormonene dine har enten funnet ut at han ikke er kompatibelt med gode avkom. Bare prøve neste uten å investere så mye følelser.

Anonymkode: b0d03...25b

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Hver jævla gang nå etter at vi har datet i 1-6 måneder. Altså, alle disse mennene er kjempegreie, har for det meste livet på stell, etc....men jeg føler innerst inne at ingen av dem er "the one". Det er som om de mangler en slags dybde, eller at jeg ikke klarer å connecte med dem på et dypt nivå. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ordlegge meg for å treffe presist, men jeg bare vet innerst inne at de ikke er "the one" som jeg virkelig kan få et dypt forhold med og som jeg vet kommer til å ha ryggen min hvis helvete kommer på jord, uansett hva. Jeg føler meg ofte enda mer ensom jo lengrer inn i relasjonen jeg kommer.

Er det meg det er noe galt med?

Anonymkode: 1d7e5...815

Er det ikke litt klisjeaktig dette? Tror du har sett for mange romantiske filmer

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, der er deg det er synd på her…

Anonymkode: 472a5...9d1

Jeg kan virkelig ikke noe for at jeg ikke kjenner på de riktige følelsene 🤷‍♀️ Hva vil du jeg gjøre? Fortsette å være sammen med han av veldedighet, evt. frykt for at jeg ikke finner den rette? Det kommer ikke til å skje at jeg fortsetter relasjonen i nåværende format. Både han og jeg fortjener bedre.

Anonymkode: 6df01...086

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg kan virkelig ikke noe for at jeg ikke kjenner på de riktige følelsene 🤷‍♀️ Hva vil du jeg gjøre? Fortsette å være sammen med han av veldedighet, evt. frykt for at jeg ikke finner den rette? Det kommer ikke til å skje at jeg fortsetter relasjonen i nåværende format. Både han og jeg fortjener bedre.

Anonymkode: 6df01...086

Ikke bry deg om  disse tullete smålige kommentarene...  

Anonymkode: 7af45...ffd

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg kan virkelig ikke noe for at jeg ikke kjenner på de riktige følelsene 🤷‍♀️ Hva vil du jeg gjøre? Fortsette å være sammen med han av veldedighet, evt. frykt for at jeg ikke finner den rette? Det kommer ikke til å skje at jeg fortsetter relasjonen i nåværende format. Både han og jeg fortjener bedre.

Anonymkode: 6df01...086

Hva er det du forventer å føle da? Er vel gjerne det at du har vansker med å bli forelsket 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg kan virkelig ikke noe for at jeg ikke kjenner på de riktige følelsene 🤷‍♀️ Hva vil du jeg gjøre? Fortsette å være sammen med han av veldedighet, evt. frykt for at jeg ikke finner den rette? Det kommer ikke til å skje at jeg fortsetter relasjonen i nåværende format. Både han og jeg fortjener bedre.

Anonymkode: 6df01...086

Du kan noe for at du har lurt han i 5,5 år. Selvfølgelig fortjener han bedre

Anonymkode: 472a5...9d1

[megda]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Er det meg det er noe galt med?

mitt svar er opp mot 100% ja.

dersom du selv har den dybden vil du dra den ut av andre i dine forhold ut fra din væremåte.

Det høres mer ut som om du vil at den andre parten skal dra den delen ut av deg og ikke noe du selv har innsikt i til å fremme, men du er jo klar over dette "savnet" og det er et viktig steg på veien. 

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (Akkurat nå):

Hva er det du forventer å føle da? Er vel gjerne det at du har vansker med å bli forelsket 

Nja, jeg var veldig forelsket når vi først ble sammen. Men et forhold er mer enn kun forelskelsesstadiet. Jeg forventer tilsvarende som over, en dyp relasjon, en unik trygghet, en mann som det kjennes rett med. Det kjennes ikke rett med min kjæresten. Det er faktisk så enkelt. Jeg måtte gå ganske dypt i meg selv for å innse det.

Anonymkode: 6df01...086

[AnonymBruker]

Da lar du de gå videre til noen som vil ha de. 

Anonymkode: c15cd...b0d

[Irak]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg kan virkelig ikke noe for at jeg ikke kjenner på de riktige følelsene 🤷‍♀️ Hva vil du jeg gjøre? Fortsette å være sammen med han av veldedighet, evt. frykt for at jeg ikke finner den rette? Det kommer ikke til å skje at jeg fortsetter relasjonen i nåværende format. Både han og jeg fortjener bedre.

Anonymkode: 6df01...086

Det er helt riktig. Du kan ikke noe for at du kjenner det du kjenner på. Dette må du nesten avgjøre selv. Syns du skal gjøre det som føles rett for deg. Du lever bare en gang, og det er viktig at du lever livet ditt på dine premisser og ikke andres. Håper du finner det du søker. 

Masse lykke til 💕. 

Endret 8. november av Irak