Beste som har hendt meg

[AnonymBruker]

Irak skrev (2 minutter siden):

Det har med prioriteringer å gjøre. Jeg elsker barna mine dog gjør jeg ikke alt for dem. Det er ikke bra for dem heller. Det er viktig å stille krav til dem og. 

Foreldre som hopper hver gang barna sier hopp...Uffa meg 🤦.

Det er da et helt annet samtaleemne som ikke er direkte sammenheng med trådens emne?

Anonymkode: 24e5f...5ae

[Irak]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er da et helt annet samtaleemne som ikke er direkte sammenheng med trådens emne?

Anonymkode: 24e5f...5ae

Jeg responderte på ditt innlegg. Er ikke noe mer enn det. Om du vil følge opp eller ikke er jo opp til deg.

[AnonymBruker]

Irak skrev (3 minutter siden):

Jeg responderte på ditt innlegg. Er ikke noe mer enn det. Om du vil følge opp eller ikke er jo opp til deg.

Bare slutt med avsporingen og kveruleringen nå.

Anonymkode: a4645...dae

[AnonymBruker]

Irak skrev (22 minutter siden):

Jeg responderte på ditt innlegg. Er ikke noe mer enn det. Om du vil følge opp eller ikke er jo opp til deg.

Jeg ser ikke ditt svar som relevant for tråden eller det jeg skrev, da jeg ikke siktet til prioriteringer, krav etc. Jeg snakker om kjærlighet for barn, partnere og andre relasjoner. 

Anonymkode: 24e5f...5ae

[AnonymBruker]

Anonym546u skrev (2 timer siden):

Det er jo farsdag snart. 

Jeg og min samboer skulle treffe sønnen hans på kafe. Sønner er 26 år. 

Samboeren og jeg er i en forelskesfase igjen. 

Faren fikk gave, og det er kjempehyggelig. 

Men så sier samboeren til han "den fineste gaven for meg er du. Du er det beste som har hendt meg" 

Jeg sa ingenting, men ble fryktelig lei meg.  

Jeg lurer på om mine følelser i det øyeblikket var berretiget. 

Er du seriøs nå?!

Ungen vil ALLTID trumfe deg og sånn skal det jo være!

Jeg og kjæresten elsker hverandre. Vi har følelser for hverandre som er intense og dype og vi vil ikke se for oss et liv uten hverandre.

Men står vi mellom oss eller barna så er det barna vi vil gå etter. Alltid.

Anonymkode: dea43...7b4

[AnonymBruker]

Jeg sier til datteren min at hun er det beste som har hendt meg ❤️

Og sier til mannen min at han er det beste som har hendt meg ❤️ 

Begge forstår jo at de begge er det beste som har hendt meg uten at det er en konkurranse  

Anonymkode: 945dc...bcd

[AnonymBruker]

Irak skrev (1 time siden):

Det har med prioriteringer å gjøre. Jeg elsker barna mine dog gjør jeg ikke alt for dem. Det er ikke bra for dem heller. Det er viktig å stille krav til dem og. 

Foreldre som hopper hver gang barna sier hopp...Uffa meg 🤦.

Det er jo ikke poenget da🙄

Poenget er at kjærligheten en forelder føler for et barn alltid vil være sterkere og dypere enn noe annet. 
 

Jeg elsker kjæresten min ekstremt høyt og det er en annen form for kjærlighet enn til barnet mitt. Jeg vil ikke se for meg et liv uten han, men sto det mellom en kule på ungen eller han så hadde ungen vunnet hver gang.

Anonymkode: dea43...7b4

[Uanonym bruker]

Man kan jo ikke noe for hva man føler, og du er garantert ikke alene om å ha slike følelser, TS. 

Husk at den kjærligheten han føler for sønnen sin og den kjærligheten han føler for deg, er to ulike ting. Dere konkurrerer ikke! 

[SPOCA]

Det er jo gjerne slik det er. Det som skremte min mann fra vettet da jeg traff ham, var at han var redd for om det ikke var rom for både kjærlighet for sønnen og meg. Men så beroliget jeg ham og sa at det er rom for å være glad i, føle sterk kjærlighet for og elske flere på en gang. Og så sa jeg til ham at han selvfølgelig prioriterer og elsker sønnen høyere enn meg. I dag tror og vet jeg han elsker oss like høyt. Allikevel, det viktigste er at han faktisk elsker sønnen sin. 

Du bør være glad for at han er en av fedrene som faktisk er det og bryr seg om barnet sitt.

[Engel]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 

Nummer 1. Han møter sin voksne sønn på cafe? Hvorfor ikke hjemme hos han på middag? Høres ut som dette er en sønn han har hatt og har lite kontakt med! Hva er grunnen?

Anonymkode: a180d...0da

I all verden, hvordan klarte du lese noe sånt inn her? Hva er rart med å møtes på Cafe? Jeg møter stadig min voksne sønn på cafe også, han bor i en annen by der han studerer, bor i kollektiv og har dermed lite plass. Det er dermed absolutt enklest å møtes på cafe når jeg er i samme by. Og vi har et virkelig nært forhold!

TS: ikke tenk på det han sa, set betyr ikke at han ikke elsker deg! Men barn er faktisk det beste som har skjedd de aller fleste som har barn, det er en helt annen type kjærlighet, en kjærlighet som ikke går over samme hva, i motsetning til romantisk kjærlighet. Men vi kan likevel elske en partner veldig høyt, og være uendelig glad for å ha de i livet vårt. Han elsker ikke deg mindre selv om han elsker sønnen sin høyt. Det betyr bare at han er en god far.

[Irak]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Det er jo ikke poenget da🙄

Poenget er at kjærligheten en forelder føler for et barn alltid vil være sterkere og dypere enn noe annet. 
 

Jeg elsker kjæresten min ekstremt høyt og det er en annen form for kjærlighet enn til barnet mitt. Jeg vil ikke se for meg et liv uten han, men sto det mellom en kule på ungen eller han så hadde ungen vunnet hver gang.

Anonymkode: dea43...7b4

Det er jo fantastisk 👏👏👏👏. 

[AnonymBruker]

Dine følelser er uberettiget. Det var noe han sa til sønnen sin, ikke noe han sa til deg. 

Når et barn blir født, føles det som en gave, og den følelsen kan vare livet ut. Det var en veldig hyggelig ting å si til sin sønn, og det var ikke noe budskap som var til deg, eller handlet om deg overhodet. 

Det kan godt være at å møte deg er det beste som har hendt ham, og allikevel er sønnen den beste "gaven". 
Det hadde da vært helt malplassert å utdype den uttalelsen, eller ikke si den, av hensyn til deg. 

Anonymkode: db678...e56

[Mardina]

Anonym546u skrev (7 timer siden):

Det er jo farsdag snart. 

Jeg og min samboer skulle treffe sønnen hans på kafe. Sønner er 26 år. 

Samboeren og jeg er i en forelskesfase igjen. 

Faren fikk gave, og det er kjempehyggelig. 

Men så sier samboeren til han "den fineste gaven for meg er du. Du er det beste som har hendt meg" 

Jeg sa ingenting, men ble fryktelig lei meg.  

Jeg lurer på om mine følelser i det øyeblikket var berretiget. 

Du må jo skjønne at kjærligheten til egne barn, vil alltid trumfe kjærligheten mot en partner? Du ble lei deg for at han har større kjærlighet til barnet sitt, enn til deg? 

Hvis dette plager deg sånn, så får du heller være singel.