Fortelle barna om årsaken til skillsmisse?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.11.2024 den 8.49):

Jeg er separert og har to barn på 9 og 13 år. Vi har alle fått livene våre endevendt det siste året, og reaksjonene fra barna kommer vel først nå etter at de innser hva samlivsbrudd og to hjem innebærer for dem. I det siste har spesielt det eldste barne spurt meg mye om hvorfor vi måtte skilles. Hvorfor klarte vi ikke fikse forholdet, hvorfor prøvde vi ikke parterapi osv. Sannheten er at brydde var ganske ensidig. Jeg var villig til å gjøre hva som helst for å holde familien samlet, mens min eksmann ikke var interessert i å forsøke en gang. Han var helt ferdig. Viste seg etterhvert at han har hatt en elskerinne i lang tid, og levd et alternativ liv bak min rygg.  

Til barna har vi egentlig sagt at vi vokste fra hverandre, og at vi ikke lenger klarer å være kjærester. Dette er jo også sant, men hadde det et opp til meg så hadde vi forsøkt mye mer. 

Jeg sliter veldig etter bruddet, noe som også påvirker barna negativt. Hadde vært så mye bedre om jeg kunne forklart hvorfor jeg er så forferdelig lei meg… Tror det hadde hjulpet for å bygge opp det nye livet vårt. At de forstår litt mer hvorfor ting tar litt lengre tid for meg en for faren som tilsynelatende er helt upåvirket og veldig fornøyd med sitt nye liv.

Anonymkode: ecbc5...68e

Enkelte ganger kan det være greit å si at det er en voksen sak og at barnet kan få vite mer som voksen. Jeg tror ikke det er lurt å fortelle en tenåring om sånt midt i alt av hormoner. De kan ende opp med større utfordringer av det. 

Da mine foreldre skilte lag så var jeg overlykkelig. Da kunne jeg endelig være ærlig med pappa, at mamma hadde en ny mann og at hun over 6 mnd tvang oss til å holde det hemmelig. 

Anonymkode: b06c2...8ad

[AnonymBruker]

Det er jo lov å innrømme for barna sine at man har kjærlighetssorg liksom. ❤️

Anonymkode: f0d95...714

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Det er jo lov å innrømme for barna sine at man har kjærlighetssorg liksom. ❤️

Anonymkode: f0d95...714

Ja det er sikkert fint for barna å vite at mor er knust av kjærlighetssorg. akkurat som om de ikke skjønner hvem som forårsaket den.

Anonymkode: 24fc0...049

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ja det er sikkert fint for barna å vite at mor er knust av kjærlighetssorg. akkurat som om de ikke skjønner hvem som forårsaket den.

Anonymkode: 24fc0...049

Barna merker jo at mor er lei seg, uansett hvor mye hun prøver å skjule det. Eller skal den parten som sørger holde seg borte fra barna?

Anonymkode: aa402...da3

[*Mocca*]

Nei, årsaken er mellom deg og eksmann, uansett grunn.

Som forelder skal man også jobbe for at barna har et forhold til den andre forelderen, og ikke gjøre ting som gjør at det forholdet blir anstrengt. Det å fortelle vil gjøre forholdet anstrengt.

Forteller du legger du skylden på han ovenfor barna.

Ja, det er hans skyld, men det er fortsatt en sak mellom deg og han som barna ikke skal være involvert i.

[HMK]

"Pappa ble forelsket i en annen og ville være kjæresten hennes istedet. Og man kan ikke tvinge en annen til å være sammen med en han/hun ikke har lyst til å være sammen med"

Det er en forklaring, ikke en anklage. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Barna merker jo at mor er lei seg, uansett hvor mye hun prøver å skjule det. Eller skal den parten som sørger holde seg borte fra barna?

Anonymkode: aa402...da3

Du skjønner, i Norge skal foreldre sveve på rosa sky, danse og hoie hele jævla dagen. Er man lei seg, så er man dårlig forelder. Man skal være grenseløst lykkelig hele tiden. 

Anonymkode: f833e...c0f

[AnonymBruker]

*Mocca* skrev (18 minutter siden):

Nei, årsaken er mellom deg og eksmann, uansett grunn.

Som forelder skal man også jobbe for at barna har et forhold til den andre forelderen, og ikke gjøre ting som gjør at det forholdet blir anstrengt. Det å fortelle vil gjøre forholdet anstrengt.

Forteller du legger du skylden på han ovenfor barna.

Ja, det er hans skyld, men det er fortsatt en sak mellom deg og han som barna ikke skal være involvert i.

Forholdet blir nok anstrengt når barna blir konfrontert av kompisene om at deres far ligger med mora til kompisene.

Anonymkode: f833e...c0f

[AnonymBruker]

*Mocca* skrev (4 timer siden):

Nei, årsaken er mellom deg og eksmann, uansett grunn.

Som forelder skal man også jobbe for at barna har et forhold til den andre forelderen, og ikke gjøre ting som gjør at det forholdet blir anstrengt. Det å fortelle vil gjøre forholdet anstrengt.

Forteller du legger du skylden på han ovenfor barna.

Ja, det er hans skyld, men det er fortsatt en sak mellom deg og han som barna ikke skal være involvert i.

Vi vet da ikke at årsaken til bruddet er at han bare plutselig og tilfeldig byttet dame. Det er særdeles sjelden at noen bare bytter partner i et velfungerende godt forhold. At den ene velger å avslutte forholdet betyr ikke at det er dens skyld at det ble brudd.  Om ts er raus nok klarer hun å kommunisere dette til barna, uten å legge skyld på ham.

Her har faren ny kjæreste så å si noe annet blir å lyve til barna. Som vil komme frem senere.

Anonymkode: ba8ae...f6f

[*Mocca*]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Forholdet blir nok anstrengt når barna blir konfrontert av kompisene om at deres far ligger med mora til kompisene.

Anonymkode: f833e...c0f

Hvis man informerer barn om slikt slik at de kan snakke med sine kompiser....

[AnonymBruker]

Jeg er den som ønsker brudd hos oss. Far ønsker å fortelle barna om hvorfor. At jeg ønsker dette. 

Jeg sier vi er to om dette. Selv om jeg ønske ett brudd så er det jo årsaker hos far til det og årsaker mellom oss. Å gi meg skylden alene er alt for enkelt. Årsaken til at din mann fant en annen var nok ikke utelukkende pga spenning, men pga mangler i forholdet deres. Du må nok dele eierskap i deler av det i alle fall. 

Jeg har sagt at dersom han er den som ønsker å involvere barna og få del til å ta parti så værsegod - han får da være den som legger enda mer byrde på barnas skuldre. Skilles skal vi - hvis han velger å gjøre det tyngre for barna så får han stå for det. For det vil ALDRI være det beste for barna å få informasjon som setter dem opp mot den andre forelderen og setter den i en lojalitetskonflikt. Absolutt aldri. 

 

Selv tenker jeg å fortelle dem noe mer av sannheten når de er voksne og kan håndtere informasjonen uten at den er til skade for dem

Anonymkode: 1d9be...ca4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Barna merker jo at mor er lei seg, uansett hvor mye hun prøver å skjule det. Eller skal den parten som sørger holde seg borte fra barna?

Anonymkode: aa402...da3

Jeg er den som vil gå. Jeg har sørget i forkant - jeg har sørget i flere år. Jeg har vært knust over ting som ikke vil endres, knust over annerkjennelsen av at dette ikke går, knust over tanken på å fortelle barna fortelle ham.... Jeg har vært knust og deprimert. MEN jeg har skjermet dem for det. Det mener jeg den andre ble klare etterpå også. Årsaken til brudd er ikke enkel- man sørger i forskjellige stadier og prosesser. Men man skuler det for barna. 

Man kan dele sorgen med barna om at familielivet er brudt det kan man. Men på barnas premisser - når de trenger trøst og støtte. 

Anonymkode: 1d9be...ca4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Barna merker jo at mor er lei seg, uansett hvor mye hun prøver å skjule det. Eller skal den parten som sørger holde seg borte fra barna?

Anonymkode: aa402...da3

Mor må ta voksenhatten på å regulere følelsene sine foran barna. Kjærlighetssorg kan hun snakke med venninner om. 

 

Anonymkode: ca000...c10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Du skjønner, i Norge skal foreldre sveve på rosa sky, danse og hoie hele jævla dagen. Er man lei seg, så er man dårlig forelder. Man skal være grenseløst lykkelig hele tiden. 

Anonymkode: f833e...c0f

Nei, men man skal ikke bruke barna sine som søppelbøtte, psykolog eller venninne. 

Barn skal ikke komme i en posisjon hvor de føler de må velge mellom foreldrene sine. Sier mamma at hun er lei seg og har kjærlighetssorg, fordi pappa fant en ny kjæreste, så ber hun indirekte barna om å ta side. Hun ber dem om sympati ved å snakke ned far. Ikke bra.

Anonymkode: ca000...c10

[exictence]

AnonymBruker skrev (På 8.11.2024 den 9.01):

Kinkig den der. På den ene siden er jeg helt for å være ærlig med barna. På den andre siden: Hva er konsekvensene av å være ærlig og hvordan vil det kunne påvirke barnas forhold til far? Ja, man kan kanskje si at "far fortjener det". Men fortjener barna risikoen av et ødelagt forhold til far?

Jeg er usikker her altså. Tror kanskje jeg ville landet på noe i midten: At pappa ønsket ikke prøve lengre og da ble vi enige om å ikke være kjærester lengre. At noen ganger, selv om det gjør vondt, er det lurt å stoppe å prøve fordi det blir uansett ikke bedre. Litt som en vond tann. Noen ganger det det bedre å bare trekke den ut enn å flikke på den vonde tanna i årevis. 

Anonymkode: 41ff9...883

Så fornuftig og greit sagt

[AnonymBruker]

HMK skrev (7 timer siden):

"Pappa ble forelsket i en annen og ville være kjæresten hennes istedet. Og man kan ikke tvinge en annen til å være sammen med en han/hun ikke har lyst til å være sammen med"

Det er en forklaring, ikke en anklage. 

Å si at man ikke kan tvinge pappa til å være sammen med mamma, er jo ikke særlig nøytralt. 😅

"Mamma og pappa er blitt enige om at det er best for oss å ikke være kjærester lenger." 

Anonymkode: ca000...c10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.11.2024 den 9.01):

Kinkig den der. På den ene siden er jeg helt for å være ærlig med barna. På den andre siden: Hva er konsekvensene av å være ærlig og hvordan vil det kunne påvirke barnas forhold til far? Ja, man kan kanskje si at "far fortjener det". Men fortjener barna risikoen av et ødelagt forhold til far?

Jeg er usikker her altså. Tror kanskje jeg ville landet på noe i midten: At pappa ønsket ikke prøve lengre og da ble vi enige om å ikke være kjærester lengre. At noen ganger, selv om det gjør vondt, er det lurt å stoppe å prøve fordi det blir uansett ikke bedre. Litt som en vond tann. Noen ganger det det bedre å bare trekke den ut enn å flikke på den vonde tanna i årevis. 

Anonymkode: 41ff9...883

"Men hvorfor ønsker du ikke å prøve pappa? Er du ikke glad i oss? Hvorfor vil mamma være familie og ikke du pappa?"

 

Anonymkode: ca000...c10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Mor må ta voksenhatten på å regulere følelsene sine foran barna. Kjærlighetssorg kan hun snakke med venninner om. 

 

Anonymkode: ca000...c10

Å late som man er lykkelig når man er trist, er ikke å regulere følelsene sine. Ikke alle har venninner heller.

Anonymkode: f833e...c0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Nei, men man skal ikke bruke barna sine som søppelbøtte, psykolog eller venninne. 

Barn skal ikke komme i en posisjon hvor de føler de må velge mellom foreldrene sine. Sier mamma at hun er lei seg og har kjærlighetssorg, fordi pappa fant en ny kjæreste, så ber hun indirekte barna om å ta side. Hun ber dem om sympati ved å snakke ned far. Ikke bra.

Anonymkode: ca000...c10

Nei. Men man kan være ærlig og forklare. Det er ikke å snakke ned far når man forteller sannheten. 

Anonymkode: f833e...c0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Nei. Men man kan være ærlig og forklare. Det er ikke å snakke ned far når man forteller sannheten. 

Anonymkode: f833e...c0f

Ok, men da sier du det da. Du får si til barna dine at du har dyp kjærlighetssorg, fordi pappa fant seg ny kjæreste og ikke vil være familie lenger. Barna setter sikkert pris på ærligheten. 

 

Anonymkode: ca000...c10