Fortelle barna om årsaken til skillsmisse?

[Uanonym bruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva skal ungen gjøre med denne infoen tenker du? Mamma er sååå lei seg, fordi pappa har hatt sex med en annen. 

Skal barnet trøste mamma? Skal barnet syns synd på mamma? Skal barnet bli sint på pappa på vegne av mamma? 

Er barnet en venninne, eller er barnet et barn?

Anonymkode: ca000...c10

Barnet skal ikke gjøre noe med det, barnet skal bare få vite sannheten, som de faktisk ber om å få. 

Det virker som om mange tror at å fortelle ungene sannheten om vanskelige ting er det samme som å bruke dem som støttekontakter. Det er det ikke, så lenge man forteller dem det på en tilpasset måte. Være ærlig, men ikke detaljert, si det som det er, men uten å framstille far som noen syndebukk. 

Trenger hun trøst, bør hun selvsagt heller bruke venninner, men som sagt, å fortelle barna sannheten om noe vanskelig, er ikke feil. Ungene ser jo at mor er lei seg!

Overrasket over hvor mange som mener man skal lyve for barna! 

[AnonymBruker]

Jeg ser at mange sier det kan påvirke barnas forhold til faren om du forteller sannheten. Jeg ville også tenkt at det kan påvirke deres forhold til deg. Jeg har noen rundt meg nå som går gjennom det samme, og hvor mammaen ikke klarer å skjule skuffelsen over faren, og det kommer tydelig fram når hun snakker med barna. Barna har nå begynt å ta avstand til moren fordi de er glade i sin far og ikke orker å høre at det bare slenges dritt om ham. Dersom du velger å fortelle sannheten, ville jeg forsøkt å gjøre det på en måte som ikke klandrer far. Altså si noe om at han ble glad i en annen, og det er ikke alltid sånn man styrer, men at dere er like glade i ungene og vil det beste for dem begge to framover. Eventuelt kan du jo høre om pappaen kan snakke med ungene om det selv? 

Anonymkode: ffff0...030

[AnonymBruker]

Barna har virkelig ingenting med hvorfor det ble slutt annet enn at mor og far ikke lenger er kjærester og derfor heller ikke kan bo sammen. Hva godt gjør det barna å vite at en av foreldrene har vært utro? Det har jo ingenting med barna å gjøre. I tillegg sier TS at hun ville fortsatt å kjempe på tross av  at mannen har hatt en elskerinne i ett år, hvor selvutslettende er det mulig å bli? Min eks var bitter pga bruddet og mente at vi skulle fortelle barna at han ikke ville gå men at det var jeg som ødela familien. Hvor godt hadde barna hatt av det? Sannheten er at det forholdet var tynnslitt og toxic, og barna har takket oss i etterkant for at vi gikk fra hverandre. Det var ingen andre involvert i det bruddet enn oss to, bare så det er sagt. Det er åpenbart at far sliter mer enn meg med bruddet, og barna tar hensyn til ham og synes synd på ham.

Anonymkode: c45ab...5b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg er separert og har to barn på 9 og 13 år. Vi har alle fått livene våre endevendt det siste året, og reaksjonene fra barna kommer vel først nå etter at de innser hva samlivsbrudd og to hjem innebærer for dem. I det siste har spesielt det eldste barne spurt meg mye om hvorfor vi måtte skilles. Hvorfor klarte vi ikke fikse forholdet, hvorfor prøvde vi ikke parterapi osv. Sannheten er at brydde var ganske ensidig. Jeg var villig til å gjøre hva som helst for å holde familien samlet, mens min eksmann ikke var interessert i å forsøke en gang. Han var helt ferdig. Viste seg etterhvert at han har hatt en elskerinne i lang tid, og levd et alternativ liv bak min rygg.  

Til barna har vi egentlig sagt at vi vokste fra hverandre, og at vi ikke lenger klarer å være kjærester. Dette er jo også sant, men hadde det et opp til meg så hadde vi forsøkt mye mer. 

Jeg sliter veldig etter bruddet, noe som også påvirker barna negativt. Hadde vært så mye bedre om jeg kunne forklart hvorfor jeg er så forferdelig lei meg… Tror det hadde hjulpet for å bygge opp det nye livet vårt. At de forstår litt mer hvorfor ting tar litt lengre tid for meg en for faren som tilsynelatende er helt upåvirket og veldig fornøyd med sitt nye liv.

Anonymkode: ecbc5...68e

Kan ikke dere med eks prate sammen og si sannheten bare? Det er kjipt men sånt skjer det innimellom.  Jeg synes ikke at du skal bære smerten og ansvaret alene her. 

Anonymkode: 72b50...a66

[Lorieen]

Fortell sannheten.

«Jeg ønsket å prøve videre, men pappa ønsket ikke det, fordi han hadde møtt og blitt glad i en annen dame som han ønsket å være sammen med.»

Det er nøytrale fakta. Ikke skadelig for barna å få vite de faktiske forhold. 

[AnonymBruker]

Her var det også eksmannen min som valgte å gå, og ikke vil forsøke parterapi.

Jeg har sagt at vi ble enige fordi vi var mer venner enn kjærester.

Det tjener ingen, minst av alt barna, at en av oss skal være "syndebukken." 

Anonymkode: f3ad6...d09

[AnonymBruker]

Lorieen skrev (28 minutter siden):

Fortell sannheten.

«Jeg ønsket å prøve videre, men pappa ønsket ikke det, fordi han hadde møtt og blitt glad i en annen dame som han ønsket å være sammen med.»

Det er nøytrale fakta. Ikke skadelig for barna å få vite de faktiske forhold. 

I denne tråden er det mange resurssvake svar, av foreldre som kan lite om barnepsykologi. Jeg er målløs.

Anonymkode: ca000...c10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

I denne tråden er det mange resurssvake svar, av foreldre som kan lite om barnepsykologi. Jeg er målløs.

Anonymkode: ca000...c10

Enig..

De gangene barna har grått og vært sinte på meg fordi vi flyttet fra hverandre er det fristende å brøle ut at "jeg er enig, det var pappa som valgte det;" men det handler ikke om meg. Så jeg sier at jeg forstår at det er leit, det er lov å være lei seg, det er lov å være sint, men vi skal fortsette å være venner og det kommer til å bli bra. Igjen og igjen og igjen. Så gråter jeg selv når de har sovnet, og kjefter på han i tankene mine for at han har satt meg og oss i denne situasjonen. 

Anonymkode: f3ad6...d09

[AnonymBruker]

Lorieen skrev (33 minutter siden):

Fortell sannheten.

«Jeg ønsket å prøve videre, men pappa ønsket ikke det, fordi han hadde møtt og blitt glad i en annen dame som han ønsket å være sammen med.»

Det er nøytrale fakta. Ikke skadelig for barna å få vite de faktiske forhold. 

Ingenting nøytralt i det der, derimot så sier man "jeg ønsket" "pappa ønsket ikke" "pappa har møtt en annen" "pappa valgte en annen over oss" ++++. La barna slippe å forholde seg til slike såre følelser. Brudd er vondt nok i seg selv, de trenger ikke å kjenne på de såre følelsene over detaljene i bruddet i tillegg, det er en tilleggsbelastning å vite hvem hva hvorfor. Sannheten er ikke alltid best, og barn bør skånes fra detaljene der.

Anonymkode: f3ad6...d09

[Uanonym bruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Barn er ikke ansvarlige for mammas følelser, nei.

Anonymkode: ca000...c10

Å fortelle barn sannheten er da ikke å gjøre dem ansvarlige for mammas følelser, ærlig talt. Mener du det om andre ting man forteller barn sannheten om også? Kan ikke foreldre fortelle barna sannheten om noe som helst vanskelig?

Ikke rart man får en generasjon med mentalt skjøre personer, i så fall...

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nei. Men det skader ikke barna å se at mor og far har andre følelser enn pur, euforisk glede 24/7. Det er sunt for barna å lære at andre følelser enn glede finnes her i verden, og at også negative følelser er helt normalt. Hva tror du skjer med et barn som tror at de eneste legitime følelser, er ren glede? Og at alt skal være kjempepositivt hele tiden? At det ikke er innenfor å gråte? Selvmord skjer ofte fordi man har fortrengt følelsene sine og båret maske som viste overfor omverdenen at man hadde det tip top. Vi trenger ikke flere ungdommer som tar livet av seg fordi de tror det ikke er innenfor å være lei seg eller ha vanskelige følelser.

Anonymkode: f833e...c0f

Også et godt poeng. Barna har godt av å se at voksne også er mennesker med følelser, og kan være lei seg i blant. Det er en del av livet.

[AnonymBruker]

Barna er jo relativt store. De vet hvordan livet fungerer, de har nok venner som har fått skilte foreldre, nye steforeldre og søsken. Jeg tenker at det går an å svare at vi flyttet fra hverandre fordi pappa ikke ønsker å være kjærester lenger. Sånn er det noen ganger, men at det ikke har noe med barna å gjøre, han er en god pappa og han ønsker fremdeles å være pappaen deres. Jeg forstår aldri hvorfor man må si at man har blitt enige, når man ikke har blitt det. Barn har godt av å lære at man er ansvarlig for egen lykke, og at det ikke er alt man kan bli enig om. 

Anonymkode: 80203...07c