Fortelle barna om årsaken til skillsmisse?

[AnonymBruker]

Uanonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er uenig. 

Å fortelle barna sannheten er ikke det samme som å "bruke hele barndommen på å snakke dritt". 

Jeg tror det beste for barna er å få vite sannheten, lagt fram på en måte tilpasset alder og modenhet, uten å gå i detaljer. 

Det er helt greit å si at "pappa fant en annen dame, derfor er jeg lei meg". 

Det er emosjonelt manipulerende, og absolutt ikke greit å gjøre mot noen uansett alder. 

Barna har ingen fordeler ved å vite at mor er lei seg fordi far pulte en annen. De skal ikke ha ansvar for mors følelsesliv, eller fars sidesprang.

Anonymkode: ca000...c10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvorfor beskytte far og dekke over for hans sidesprang? Ingen menn lyver for å rosemale utro ekskone, tro meg.

Anonymkode: f833e...c0f

Dette kan da føre til et dårlig forhold mellom far og barn. De trenger da ikke bli dytta på at han hoppa på ei annen dame. Tenker at dersom 13åringen spør rett ut om han var utro, om hun får høre det, da skal man ikke juge, da sier man det rett ut. 

Men for min del hadde eksmannen vært utro (noe han ikke var) , så hadde jeg for min del ikke fortalt om det til barna og at det kunne skapt uvennskap mellom far og barn. For dette hadde vært mellom oss voksne og ikke noe om barna.

Anonymkode: eca03...6f4

[AnonymBruker]

Uanonym bruker skrev (1 minutt siden):

Nettopp derfor skal man fortelle dem sannheten! For hvis ikke man gjør det, vil de i alle fall dikte opp historier der de selv har skylda.

Du tenker å si, "pappa var utro derfor er mamma lei seg", ikke vil emosjonelt skade et barn? 

Anonymkode: ca000...c10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Snakker aldri dritt om han, uansett. Han er faren deres, og er en god far. Utfordringen er at jeg føler jeg lyver til barna mine når jeg ikke forteller de at jeg ikke ville skilles….

Anonymkode: ecbc5...68e

Det er greit å si at du ikke ville skilles, og at også du også er lei deg. Du kan likevel holde på den felles forklaringen om at dere er enige om at det er den beste løsningen. 

Anonymkode: bcf5c...f0e

[Sugerøret]

Uanonym bruker skrev (3 minutter siden):

Nettopp derfor skal man fortelle dem sannheten! For hvis ikke man gjør det, vil de i alle fall dikte opp historier der de selv har skylda.

Nei. De er for små.

Å si at kjærligheten har stoppet, eller noe mer tilpasset alder

Barn skal ikke ta sider..

 

Å si at pappa er xxx hjelper ikke

Når de er voksne og hvis de spør. Da kan en være 100 ærlig.

En må tilpasse seg barnets alder og språk.

[Uanonym bruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er emosjonelt manipulerende, og absolutt ikke greit å gjøre mot noen uansett alder. 

Barna har ingen fordeler ved å vite at mor er lei seg fordi far pulte en annen. De skal ikke ha ansvar for mors følelsesliv, eller fars sidesprang.

Anonymkode: ca000...c10

Det er da ikke manipulerende å fortelle noen sannheten?

Dersom sannheten "bare" var at mor ikke elsket far lenger (eller motsatt), hadde det også vært manipulerende å si? For det er jo også å få vite noe om mors følelsesliv? Eller er det bare manipulerende når det er utroskap med i bildet?

 

Dersom man fremstiller sin egen rolle som veldig uskyldsren når den ikke er det, eller lyver, kan det kalles manipulerende, men ikke det å legge fram sannheten på en nøktern måte uten å gå i detaljer. 

Unger har ikke vondt av å få vite at foreldre også er mennesker på godt og vondt.

Når de bare får halvkvedede viser, vil mange barn dikte egne historier og legge skylda på seg selv. Og som sagt - sannheten vil komme for en dag uansett! Det er så mye bedre å få vite det med én gang, av de det gjelder, enn å få vite det 2 år senere av ei sladrekjerring i nabolaget...

[AnonymBruker]

Nei! Absolutt nei!! Jeg er selv skilsmissebarn og ble det da jeg var 12. Mine foreldre var alltid nøye på å ikke blande oss inn i deres brudd og ikke snakke negativt om hverandre til oss. Likevel var jeg ekstremt var på alt de sa om hverandre og hvordan det kunne tolkes. Barn elsker foreldrene sine (vanligvis), og det skal de fortsette å få lov til. En skilsmisse skaper naturligvis masse usikkerhet og uro. Og det å legge tilrette for at de kan ha et godt og sunt forhold til hver av dere selv om dere ikke har fått det til å funke er en av dine viktigere oppgaver de neste årene, uansett hvor bitter/såret/sint og lei deg du er nå (og helt sikkert alt med rette). De må få lov til å ha et godt forhold til faren sin - ellers gjør du ting veldig mye verre for dem på sint.

Den type informasjon du gir i HI er de altfor små for. Dette er noe jeg ville ventet med til de var godt oppi 20-årene hvis noen gang. 

Du kan jo si at du er lei deg på grunn av bruddet, og at det vanskelig for deg. Hvis du sier noe som helst i retning av det du sier i HI sier du basically at det er far sin skyld at du og barna har det vanskelig. Det skaper en utrolig vanskelig situasjon for barna.

Snakk heller med noen voksne og bruk de som sparringspartner her - ikke barna dine.

Anonymkode: 74d00...f59

[Uanonym bruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du tenker å si, "pappa var utro derfor er mamma lei seg", ikke vil emosjonelt skade et barn? 

Anonymkode: ca000...c10

 

Unger tåler å få høre at foreldre er mennesker med følelser.

Hvor mye det vil gå inn på barnet, kommer an på barnas personlighet og hele situasjonen rundt, men generelt blir man ikke "emosjonelt skada" av å få vite at en av foreldrene har vært utro.

Jeg tror mange projiserer voksne følelser over på barna når de tror dette vil være så innmari grusomt for barna å få vite.

[AnonymBruker]

Uanonym bruker skrev (Akkurat nå):

 

Unger tåler å få høre at foreldre er mennesker med følelser.

Hvor mye det vil gå inn på barnet, kommer an på barnas personlighet og hele situasjonen rundt, men generelt blir man ikke "emosjonelt skada" av å få vite at en av foreldrene har vært utro.

Jeg tror mange projiserer voksne følelser over på barna når de tror dette vil være så innmari grusomt for barna å få vite.

Hva skal ungen gjøre med denne infoen tenker du? Mamma er sååå lei seg, fordi pappa har hatt sex med en annen. 

Skal barnet trøste mamma? Skal barnet syns synd på mamma? Skal barnet bli sint på pappa på vegne av mamma? 

Er barnet en venninne, eller er barnet et barn?

Anonymkode: ca000...c10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette er helt feil. Utroskap oppstår ikke i et vakuum. 

Anonymkode: 23e44...287

Nei det er ikke feil. Jeg hadde kjørt åpenhet om at utroskap var årsaken til brudd.

Hvorfor og hvordan utroskapen oppsto er en helt annen sak.

uansett årsak, så er utroskap et bevisst og aktivt valg man tar. Dette må barna selvfølgelig få vite.

Anonymkode: 1a153...a03

[AnonymBruker]

Hensatt skrev (15 minutter siden):

Man finner da som regel ikke en ny partner dersom alt er i skjønneste orden. Så det holder ikke som eneste årsak når man skal forklare det for barn. 

Slutt å legge skylda for utroskap på den bedratte. En som er utro, søker aktivt ut, vedkommende ønsker å ha sex, og tar et aktivt valg om å ha sex med en annen. Jeg har selv vært i et forhold der mannen var utro. Han kjedet seg, rett og slett, og var ikke vant med så lange forhold der han hadde sex med en og samme dame over lang tid. Han ønsket nye impulser, ny kropp. Det var ingenting galt i vårt forhold, overhodet ingenting. Han ville heller ikke skilles. 

Anonymkode: f833e...c0f

[AnonymBruker]

Min far var utro og vi barna fikk ikke vite hvorfor mamma og pappa skilte seg, før vi ble voksne. 

På en måte følge jeg meg ført bak lyset - da han jo faktisk valgte å knulle en annen dame og ødelegge en hel familie og oppvekst, og vi gikk bare rundt å ikke ante hvorfor. Og oppveksten ble virkelig ødelagt, fordi de mennene min mor siden ble sammen med var enten voldelige, alkoholikere eller begge deler. Også gikk jeg rundt å idylliserte min egen far og klandret min mor for alt. Når jeg fikk vite hvordan det hele lå an, så rokket det på en måte veldig med min historie og identitet. 

Samtidig - usikker på om ting ville blitt bedre om jeg visste - da hadde jeg jo kanskje hatt et dårligere forhold til min far, samtidig som alt det andre kjipe foregikk. Men, minnene om barndommen ville kanskje føltes mer ekte?  

Anonymkode: 3fab3...9ea

[AnonymBruker]

Uanonym bruker skrev (14 minutter siden):

Nettopp derfor skal man fortelle dem sannheten! For hvis ikke man gjør det, vil de i alle fall dikte opp historier der de selv har skylda.

Dette. Problemet er at de bor på bygda, og at faren gjorde det idiotiske kunststykket å pule mora til kompisene. Tror han virkelig at de kan skjule forholdet i årevis? De bor ikke i et vakuum, altså.

Anonymkode: f833e...c0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det er emosjonelt manipulerende, og absolutt ikke greit å gjøre mot noen uansett alder. 

Barna har ingen fordeler ved å vite at mor er lei seg fordi far pulte en annen. De skal ikke ha ansvar for mors følelsesliv, eller fars sidesprang.

Anonymkode: ca000...c10

Nei, la oss skjerme barn fra alle følelser annet enn glede. La oss lage barn som er helt uforberedt for livets skuffelser og harde tider, og tro at alt svever på rosa sky. De har ikke ansvaret for fars sidesprang, men mor har heller ikke ansvaret for å dekke over sidespranget. Far er voksen. Han har valgt å pule mora til kompisene. Han får stå for valget sitt, som et voksent menneske han er. 

Det er heller ikke manipulerende å fortelle sannheten.

Anonymkode: f833e...c0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Dette kan da føre til et dårlig forhold mellom far og barn. De trenger da ikke bli dytta på at han hoppa på ei annen dame. Tenker at dersom 13åringen spør rett ut om han var utro, om hun får høre det, da skal man ikke juge, da sier man det rett ut. 

Men for min del hadde eksmannen vært utro (noe han ikke var) , så hadde jeg for min del ikke fortalt om det til barna og at det kunne skapt uvennskap mellom far og barn. For dette hadde vært mellom oss voksne og ikke noe om barna.

Anonymkode: eca03...6f4

Men de får jo høre uansett, siden han puler mora til kompisene. Det går ikke an å holde noe sånt skjult lenge. Er det da bedre at kompisene lager seg sin egen versjon, eller at barna blir ertet for pappas sidesprang?

Anonymkode: f833e...c0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, la oss skjerme barn fra alle følelser annet enn glede. La oss lage barn som er helt uforberedt for livets skuffelser og harde tider, og tro at alt svever på rosa sky. De har ikke ansvaret for fars sidesprang, men mor har heller ikke ansvaret for å dekke over sidespranget. Far er voksen. Han har valgt å pule mora til kompisene. Han får stå for valget sitt, som et voksent menneske han er. 

Det er heller ikke manipulerende å fortelle sannheten.

Anonymkode: f833e...c0f

Barn er ikke ansvarlige for mammas følelser, nei.

Anonymkode: ca000...c10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hva skal ungen gjøre med denne infoen tenker du? Mamma er sååå lei seg, fordi pappa har hatt sex med en annen. 

Skal barnet trøste mamma? Skal barnet syns synd på mamma? Skal barnet bli sint på pappa på vegne av mamma? 

Er barnet en venninne, eller er barnet et barn?

Anonymkode: ca000...c10

Ikke en venninne, men det er helt greit å fortelle barna sannheten før noen andre gjør det. Og det gjør de, tro meg. Bygdedyret kan være virkelig grusomt.

En annen ting er at å fortelle barna at "kjærligheten har tatt slutt, derfor er vi ikke sammen lenger" lærer dem å stikke med en gang det blir tøft, i stedet for å kjempe for forholdet.

 

Anonymkode: f833e...c0f

[Carrot]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Det er emosjonelt manipulerende, og absolutt ikke greit å gjøre mot noen uansett alder. 

Barna har ingen fordeler ved å vite at mor er lei seg fordi far pulte en annen. De skal ikke ha ansvar for mors følelsesliv, eller fars sidesprang.

Anonymkode: ca000...c10

det å si at far valgte forlate mor fordi han traff en annen han heller ville skape en fremtid med er ikke å si at far har pult kompisens mamma - ærlig talt. Det er mulig å legge ansvaret der det hører hjemme uten å snakke ned den andre, han må stå for sine valg. Du har rett i at barna ikke skal føle på ansvar, der er vi enig - det ligger helt og holdent hos far som velger bryte opp sin familie fordi han ønsker det. 

Endret 8. november 2024 av Carrot

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Barn er ikke ansvarlige for mammas følelser, nei.

Anonymkode: ca000...c10

Nei. Men det skader ikke barna å se at mor og far har andre følelser enn pur, euforisk glede 24/7. Det er sunt for barna å lære at andre følelser enn glede finnes her i verden, og at også negative følelser er helt normalt. Hva tror du skjer med et barn som tror at de eneste legitime følelser, er ren glede? Og at alt skal være kjempepositivt hele tiden? At det ikke er innenfor å gråte? Selvmord skjer ofte fordi man har fortrengt følelsene sine og båret maske som viste overfor omverdenen at man hadde det tip top. Vi trenger ikke flere ungdommer som tar livet av seg fordi de tror det ikke er innenfor å være lei seg eller ha vanskelige følelser.

Anonymkode: f833e...c0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men de får jo høre uansett, siden han puler mora til kompisene. Det går ikke an å holde noe sånt skjult lenge. Er det da bedre at kompisene lager seg sin egen versjon, eller at barna blir ertet for pappas sidesprang?

Anonymkode: f833e...c0f

Nei det er sant nok. Men samtidig så behøver de jo ikke å vite at dette pågikk mens de var sammen. Altså spør barn rett ut må man bare si sannheten. Selv syntes jeg det er det mest egoistiske å gjøre , når det er utroskap. Desverre er det helt vanlig nå til dags 🙈  men det er nok veldig vanskelig for foreldre oppi den situasjonen å vite hva som er riktig å si. Bare det med brudd er jo tungt nok for barn uansett grunn. 

Får håpe de finner ut en løsning på det. 

Anonymkode: eca03...6f4