Fortelle barna om årsaken til skillsmisse?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

TS her. Dette innlegget engasjerte og hadde mange delte meninger. Åpenbart et tema som er utfordrende med andre ord…  Vil bare presisere er par ting:

- Jeg kommer uansett ikke til å si noe om at faren har vært utro eller fått seg en annen kjæreste. Det får være opp til han å forklare den dagen det blir behov for det.

- Grunnen til at jeg føler et behov for å fortelle litt mer er at barna spør meg mye. De ønsker å snakke med meg om bruddet, og jeg føler jeg lyver til de når de spør hvem som ville det mest, og hvorfor jeg er så lei meg mens pappa ikke er det. Føler jeg avviser deres behov for å snakke når jeg ikke kan dele min oppfattelse av saken, 

- Jeg har vært så langt nede i kjelleren at det har vært umulig å late som at alt er fint og flott. Bruddet sendte meg rett inn i en depresjon, hvor jeg har utviklet alvorlige søvnproblemer og raste ned 25 kg på fire måneder. Jeg var også sykemeldt fra jobb i mange måneder, da jeg rett og slett ikke klarte å sove eller spise. Jeg har kommet meg nå, men er fremdeles veldig preget at det som har skjedd.  

Å ikke få være sammen med barna mine hver dag har vært et mareritt for meg, og jeg gråter fremdeles hver eneste gang jeg kommer hjem til et hus som er tomt og altfor stille. Kun de som er ufrivillig skilt fra ungene sine kan forstå hvor forferdelig vanskelig det er. Dette går begge veier, for ungene er også ufrivillig revet bort fra den ene forelderen sin halve tiden - resten av livet. Å ikke kunne vise sorg, smerte, sinne og fortvilelse i en slik situasjon er helt unaturlig og ikke noe jeg vil lære barna mine. Vi bearbeider sorgen over dette sammen.

 

Anonymkode: ecbc5...68e

Der finnes egne grupper for barn av nyskilte foreldre mange steder, der barna får snakke med en voksen og høre hvordan andre barn opplever at deres foreldre går fra hverandre. 
Har du noen barn, og vil du hjelpe de barna du eventuelt måtte ha i en situasjon slik du beskriver, så finner du en slik samtalegruppe til dine barn. (Jeg er neimen ikke sikker på om denne tråden har rot i virkeligheten eller om den er en tenkt/oppkonstruert situasjon). 

Anonymkode: d4416...69f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.11.2024 den 17.22):

"Pappa ville ikke være kjæreste med mamma lenger. Jeg er litt lei meg for tiden fordi jeg har kjærlighetssorg. Men pappa må få gjøre som han vil, det er ikke ulovlig å bytte kjæreste."

Anonymkode: 587a4...5d7

Det der er noe av det mest passiv-aggressive jeg har lest på lenge. Ikke finn på å si det til barna, det er IKKE bra for dem!

Anonymkode: c45ab...5b7

[HMK]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Spør du meg som voksen? For det er ikke sammenlignbart. 

Anonymkode: 955ea...6ae

Klart det er sammenlignbart. Man må bare tilpasse det man sier til alderen på barna. 

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (På 8.11.2024 den 8.49):

Jeg er separert og har to barn på 9 og 13 år. Vi har alle fått livene våre endevendt det siste året, og reaksjonene fra barna kommer vel først nå etter at de innser hva samlivsbrudd og to hjem innebærer for dem. I det siste har spesielt det eldste barne spurt meg mye om hvorfor vi måtte skilles. Hvorfor klarte vi ikke fikse forholdet, hvorfor prøvde vi ikke parterapi osv. Sannheten er at brydde var ganske ensidig. Jeg var villig til å gjøre hva som helst for å holde familien samlet, mens min eksmann ikke var interessert i å forsøke en gang. Han var helt ferdig. Viste seg etterhvert at han har hatt en elskerinne i lang tid, og levd et alternativ liv bak min rygg.  

Til barna har vi egentlig sagt at vi vokste fra hverandre, og at vi ikke lenger klarer å være kjærester. Dette er jo også sant, men hadde det et opp til meg så hadde vi forsøkt mye mer. 

Jeg sliter veldig etter bruddet, noe som også påvirker barna negativt. Hadde vært så mye bedre om jeg kunne forklart hvorfor jeg er så forferdelig lei meg… Tror det hadde hjulpet for å bygge opp det nye livet vårt. At de forstår litt mer hvorfor ting tar litt lengre tid for meg en for faren som tilsynelatende er helt upåvirket og veldig fornøyd med sitt nye liv.

Anonymkode: ecbc5...68e

Skjønner deg godt, og etter 16 år så får jeg av og til lyst å fortelle om "dritten". Men dem har kun en mor, og jeg må bare svelge den kamelen.