Fortelle barna om årsaken til skillsmisse?

[AnonymBruker]

Barn har hverken krav på eller behov for å vite alt! De er barn og skal ikke stilles i lojalitetskonflikt ved at de trekkes inn i foreldrenes kjærlighetsforhold, uansett hvor mye de maser og graver. Jeg synes det er helt forferdelig når foreldre involverer barn for mye, de har ikke den emosjonelle modenheten som kreves for å håndtere «at pappa var utro mot mamma». Det er opprivende nok for barn å oppleve skilsmisse om de ikke føler at de på toppen av det må «velge mellom» sine foreldre, eller ha dårlig samvittighet for å fortsatt være glad i pappa… 

 

 

Anonymkode: 084d3...940

[AnonymBruker]

13 år er jo kanskje verste alderen for en jente. Vi ble skilt da vår datter var 10, så hun hadde noen år på å «bli vant» til skilsmissen før tenårene slo inn, men det ble like fullt et helvete. Å gi henne ny informasjon som vendte henne mot en av oss (fortjent eller ikke), ville vært å hive bensin på bålet.

Det var min ekskone som tok ut skilsmisse i vår situasjon. Hun kom hjem og annonserte at hun hadde funnet seg en leilighet, og overleverte en faktura på det hun mente var halvparten av verdien på huset. Jeg hadde ikke råd til å sitte på det, måtte selge i et dårlig marked og flytte i leilighet. Hun kjempet seg til majoriteten av samværet og maks bidrag med nebb og klør, og ga samtidig barna aktivt inntrykk av at jeg «nedprioriterer dem». De har brukt ord mot meg som jeg merker kommer fra henne.

Det har vært bittert å stå i alt dette, og konsekvent gjøres til syndebukk. Så jeg kjenner følelsene dine, og det er alltid en del av meg som synes det ville vært rettferdig om de fikk vite alt om sin mor. Men det handler jo om rettferd mot meg, ikke barna selv. Og i bunn og grunn er det jo slik i de fleste skilsmisser, at man bebreider motparten, uavhengig av hvem som aktivt gikk.

Barna blir større, og de ser ting med nye øyne. Min datter har sine konflikter med sin mor nå, og vet at hun ikke er lett å leve med. Vi har en god relasjon i bunn. Jeg tenker at vi kanskje kan snakke om dette mer når hun er voksen, som kun er et par år unna. Minstemann er det noe verre med, da han ikke er så reflektert ennå eller sosialt bevisst. 

Klarer du å vente med dette, tror jeg det er bedre for alle. Men jeg forstår at det er vanskelig.

Anonymkode: 5a4ad...d03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

13 år er jo kanskje verste alderen for en jente. Vi ble skilt da vår datter var 10, så hun hadde noen år på å «bli vant» til skilsmissen før tenårene slo inn, men det ble like fullt et helvete. Å gi henne ny informasjon som vendte henne mot en av oss (fortjent eller ikke), ville vært å hive bensin på bålet.

Anonymkode: 5a4ad...d03

Men situasjonen er en helt, helt annen, når faren har knullet moren til en av barnas kompiser og det går rykter om det på byen. Da må foreldrene, allerhelst faren (som den skyldige), komme ryktene i forkjøpet og fortelle barna en alderstilpasset versjon av sannheten. Det er ingen alder som er "en god alder" å få høre på byen at "Pappa lå med Lises mamma" og skjønne at foreldrene hele tiden har løyet om skilsmissen. 

Anonymkode: 5d830...8fb

[AnonymBruker]

De vil uansett finne det ut, når de er såpass store.

Det er bedre at du/dere setter dere ned og forklarer enn at de får høre det "på gata" eller får det slengt i fjeset av noen andre..

 

Anonymkode: 35695...985

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Barn har hverken krav på eller behov for å vite alt! De er barn og skal ikke stilles i lojalitetskonflikt ved at de trekkes inn i foreldrenes kjærlighetsforhold, uansett hvor mye de maser og graver. Jeg synes det er helt forferdelig når foreldre involverer barn for mye, de har ikke den emosjonelle modenheten som kreves for å håndtere «at pappa var utro mot mamma». Det er opprivende nok for barn å oppleve skilsmisse om de ikke føler at de på toppen av det må «velge mellom» sine foreldre, eller ha dårlig samvittighet for å fortsatt være glad i pappa… 

 

 

Anonymkode: 084d3...940

Du er passe naiv.

Ungene har allerede skjønt at dette ikke var ensidig da de spør.

De ser jo på mor og far at de slettes ikke har det likt, og vil da gjøre seg opp meninger. 

Barn tar ofte på seg skylda, så da kan fort bli mye negativt i følelseslivet til de små. 

Uansett vil de få vite det.

Anonymkode: 35695...985

[Eureka!]

Modifisert ærlighet er best.

Min mening er at du bør si alt oversatt til det språket barn forstår og uten å legge skyld på noen eller å fremstille faren deres som slem. "Far mistet kjærestefølelsene for deg". Ble forelsket.. Problem dere ikke klarte å løse med å snakke.. Kanskje du har gjort noe feil du ikke er klar over.. Kanskje han har gjort noe feil han ikke skjønner enda..

Snakk og forklar mye! La de få stille alle sine spørsmål og svar på dem ærlig.

Årsaken til at det er så viktig å prate, forklare og være ærlig, er at barn skal ikke tro at kjærlighet er noe som bare plutselig og tilfeldig kan forsvinne i et poff.

[Eureka!]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Barn har hverken krav på eller behov for å vite alt! De er barn og skal ikke stilles i lojalitetskonflikt ved at de trekkes inn i foreldrenes kjærlighetsforhold, uansett hvor mye de maser og graver. Jeg synes det er helt forferdelig når foreldre involverer barn for mye, de har ikke den emosjonelle modenheten som kreves for å håndtere «at pappa var utro mot mamma». Det er opprivende nok for barn å oppleve skilsmisse om de ikke føler at de på toppen av det må «velge mellom» sine foreldre, eller ha dårlig samvittighet for å fortsatt være glad i pappa… 

 

 

Anonymkode: 084d3...940

Det er vi voksne som tror at barn ikke har et behov for å vite. Men de har det. Det ikke bare påvirker livet deres, det endevender det. Selvfølgelig har de behov for en forståelse over hvordan dette kunne skje.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.11.2024 den 12.04):

eneste utvei.

Trodde skillsmisse var frivillig og gratis i Norge. Utroskap er aldri eneste utvei.

Prøv igjen

Anonymkode: 35695...985

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Du er passe naiv.

Ungene har allerede skjønt at dette ikke var ensidig da de spør.

De ser jo på mor og far at de slettes ikke har det likt, og vil da gjøre seg opp meninger. 

Barn tar ofte på seg skylda, så da kan fort bli mye negativt i følelseslivet til de små. 

Uansett vil de få vite det.

Anonymkode: 35695...985

Og da beroliger man barna med at dette ikke er deres feil og at mamma/pappa er fortsatt like glad i de. Akkurat hvordan man ordlegger seg kan man finne ut av. 

Og du er bra naiv hvis du tror at barn ikke blir negativt påvirket av å bli dratt inn i voksenforholdet og hva som gikk galt. Tror du det å fortelle barna om utroskap skaper grobunn for godt samarbeid?  Klart det er mega dustete å finne seg en ny en  mens man fortsatt er i et forhold, men når det først har skjedd er det aller viktigste å fokusere på barnas beste dvs at de vil fortsatt ha to foreldre de har godt forhold til. Og da svelger man kameler og unngår å sette de opp mot den andre forelderen. Hva hvis far føler mor burde gjort ting annerledes i ekteskapet? Er det da greit at han også forteller de alt om det? Skal barna havna midt i skuddlinjen? Siden man skal tross alt være ærlig og barn må få lov til å vite alt som angår de voksne…

 Jeg har opplevd denne situasjonen selv som barn, skilsmisse og foreldre som trakk oss barna inn i voksenkonflikten.  Det var fullstendig ødeleggende og jeg unner ingen barn å måtte gå igjennom slikt.  
 

Anonymkode: 084d3...940

[AnonymBruker]

Eureka! skrev (6 timer siden):

Det er vi voksne som tror at barn ikke har et behov for å vite. Men de har det. Det ikke bare påvirker livet deres, det endevender det. Selvfølgelig har de behov for en forståelse over hvordan dette kunne skje.

Det finner de utav når de er voksne og kan legge sammen to og to. Inntil da skal de få lov til å ha et godt forhold til begge sine foreldre. 

Anonymkode: 084d3...940

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det finner de utav når de er voksne og kan legge sammen to og to. Inntil da skal de få lov til å ha et godt forhold til begge sine foreldre. 

Anonymkode: 084d3...940

Nei da. De finner ut av det mye før. Via rykter på bygda.

Anonymkode: f833e...c0f

[Eureka!]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Det finner de utav når de er voksne og kan legge sammen to og to. Inntil da skal de få lov til å ha et godt forhold til begge sine foreldre. 

Anonymkode: 084d3...940

 

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Nei da. De finner ut av det mye før. Via rykter på bygda.

Anonymkode: f833e...c0f

Akkurat. Større fare for at et godt forhold til begge sine foreldre ryker av hemmelighold og løgner.

[AnonymBruker]

Ikke enig i det mange sier at de må fortelle årsak. En må sette egoet til side og si at det var en felles beslutning. Barna har ingenting med årsaken å gjøre. Å fortelle de det vil bare føre til at a) de syns synd på mor som ble forlatt b) de er sint på far. De får en lojalitetskonflikt.  Viktigste er å ha en felles historie - som vil få barna til å se at det går an å være en slags familie selv om mamma og pappa ikke er kjærester lengre. Jeg har selv vært på den andre siden. Der far sa til barnet at det var jeg som gikk.....det ødela mye og jeg måtte bruke Laaaang tid på å pleie forholdet til sønnen min. Det er helt unødvendig info for et barn å vite. Det er alltid 2 som er i et forhold og en grunn til at den ene personen velger å bryte. En har gått i dyp krise før en tar det steget og går. 

 

Familievernkontoret mener det samme.

Anonymkode: be785...277

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.11.2024 den 13.16):

Nei, la oss skjerme barn fra alle følelser annet enn glede. La oss lage barn som er helt uforberedt for livets skuffelser og harde tider, og tro at alt svever på rosa sky. De har ikke ansvaret for fars sidesprang, men mor har heller ikke ansvaret for å dekke over sidespranget. Far er voksen. Han har valgt å pule mora til kompisene. Han får stå for valget sitt, som et voksent menneske han er. 

Det er heller ikke manipulerende å fortelle sannheten.

Anonymkode: f833e...c0f

Ja for skilsmisse er en rosa sky i utgangspunktet. Når jeg leser disse meningene begynner jeg å forstå hvordan x antall skilsmisser blir bitre og forferdelige for barn, der foreldre bare krangler og kommuniserer via SMS.

Anonymkode: be785...277

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Og da beroliger man barna med at dette ikke er deres feil og at mamma/pappa er fortsatt like glad i de. Akkurat hvordan man ordlegger seg kan man finne ut av. 

Og du er bra naiv hvis du tror at barn ikke blir negativt påvirket av å bli dratt inn i voksenforholdet og hva som gikk galt. Tror du det å fortelle barna om utroskap skaper grobunn for godt samarbeid?  Klart det er mega dustete å finne seg en ny en  mens man fortsatt er i et forhold, men når det først har skjedd er det aller viktigste å fokusere på barnas beste dvs at de vil fortsatt ha to foreldre de har godt forhold til. Og da svelger man kameler og unngår å sette de opp mot den andre forelderen. Hva hvis far føler mor burde gjort ting annerledes i ekteskapet? Er det da greit at han også forteller de alt om det? Skal barna havna midt i skuddlinjen? Siden man skal tross alt være ærlig og barn må få lov til å vite alt som angår de voksne…

 Jeg har opplevd denne situasjonen selv som barn, skilsmisse og foreldre som trakk oss barna inn i voksenkonflikten.  Det var fullstendig ødeleggende og jeg unner ingen barn å måtte gå igjennom slikt.  
 

Anonymkode: 084d3...940

Jeg var akkurat blitt voksen da mine foreldre skilte seg. Fikk vite at min mor var utro. Den informasjonen trengte jeg ikke, selv ikke som voksen......

Anonymkode: be785...277

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.11.2024 den 8.49):

Jeg er separert og har to barn på 9 og 13 år. Vi har alle fått livene våre endevendt det siste året, og reaksjonene fra barna kommer vel først nå etter at de innser hva samlivsbrudd og to hjem innebærer for dem. I det siste har spesielt det eldste barne spurt meg mye om hvorfor vi måtte skilles. Hvorfor klarte vi ikke fikse forholdet, hvorfor prøvde vi ikke parterapi osv. Sannheten er at brydde var ganske ensidig. Jeg var villig til å gjøre hva som helst for å holde familien samlet, mens min eksmann ikke var interessert i å forsøke en gang. Han var helt ferdig. Viste seg etterhvert at han har hatt en elskerinne i lang tid, og levd et alternativ liv bak min rygg.  

Til barna har vi egentlig sagt at vi vokste fra hverandre, og at vi ikke lenger klarer å være kjærester. Dette er jo også sant, men hadde det et opp til meg så hadde vi forsøkt mye mer. 

Jeg sliter veldig etter bruddet, noe som også påvirker barna negativt. Hadde vært så mye bedre om jeg kunne forklart hvorfor jeg er så forferdelig lei meg… Tror det hadde hjulpet for å bygge opp det nye livet vårt. At de forstår litt mer hvorfor ting tar litt lengre tid for meg en for faren som tilsynelatende er helt upåvirket og veldig fornøyd med sitt nye liv.

Anonymkode: ecbc5...68e

Nei..

 Årsak til skilsmisse er mellom foreldrene og angår ikke barna - uansett årsak. Du er voksen og ansvarlig for dine følelser, og bør klare å bearbeide disse uavhengig av hva barna vet eller ei. 

Anonymkode: 5e260...b1d

[Brunello]

AnonymBruker skrev (På 8.11.2024 den 9.28):

Barna fortjener sannheten. Det blir helt feil å holde dette skjult. 

Anonymkode: 8a015...eae

Det er  samstemt i psykolog-kretser at man ikke bør fortelle om slikt av hensyn til barna.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ikke enig i det mange sier at de må fortelle årsak. En må sette egoet til side og si at det var en felles beslutning. Barna har ingenting med årsaken å gjøre. Å fortelle de det vil bare føre til at a) de syns synd på mor som ble forlatt b) de er sint på far. De får en lojalitetskonflikt.  Viktigste er å ha en felles historie - som vil få barna til å se at det går an å være en slags familie selv om mamma og pappa ikke er kjærester lengre. Jeg har selv vært på den andre siden. Der far sa til barnet at det var jeg som gikk.....det ødela mye og jeg måtte bruke Laaaang tid på å pleie forholdet til sønnen min. Det er helt unødvendig info for et barn å vite. Det er alltid 2 som er i et forhold og en grunn til at den ene personen velger å bryte. En har gått i dyp krise før en tar det steget og går. 

 

Familievernkontoret mener det samme.

Anonymkode: be785...277

Jeg er i utgangspunktet enig i det du sier her, jeg er en av dem som har skrevet at de bør si det. Om man kan være 100 % sikker på at barna ikke får den informasjonen fra noen andre. Og om man ikke er det synes jeg ikke det er verdt å ta sjansen. Er årsaken allmenn kjent i for eksempel ei lita bygd er sjansen stor for at en ungdom får høre det fra noen. Det er vondt å bli løyet til av foreldrene. 
 

Anonymkode: 222b8...fbb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg er i utgangspunktet enig i det du sier her, jeg er en av dem som har skrevet at de bør si det. Om man kan være 100 % sikker på at barna ikke får den informasjonen fra noen andre. Og om man ikke er det synes jeg ikke det er verdt å ta sjansen. Er årsaken allmenn kjent i for eksempel ei lita bygd er sjansen stor for at en ungdom får høre det fra noen. Det er vondt å bli løyet til av foreldrene. 
 

Anonymkode: 222b8...fbb

Da burde man iallefall pynte veldig på sannheten. Og tilogmed fremsnakke nye damen.

Anonymkode: be785...277

[AnonymBruker]

Ts sier hun ville holde familien samlet. Det er ikke ensbetydende med å ha et godt forhold. Det finnes mange par som bare "overlever" for barnas skyld. De finner på hver sine ting, bytter på å være med barna, er hver for seg når barna er lagt, har en ufin tone, har lite sex, lever på autopilot. 

Det virker som ts vil at faren skal få all skyld for bruddet. For da skal det liksom bli lettere for henne å gå videre? 

Realiteten er at han ikke vil mer. Om det er fordi han har funnet en annen, fordi de har vokst fra hverandre eller fordi han ikke har følelser for ts lengre, er likegyldig. 

Ts kan kun svare for seg. Hun kan fint si faren gjorde det slutt fordi de har vokst fra hverandre. Så kan barna spørre far også. Han kan være ærlig, eller si de har vokst fra hverandre. Det viktigste er at barna skal ha et godt forhold til begge. 

Anonymkode: 6f144...3aa