Fortelle barna om årsaken til skillsmisse?

[Uanonym bruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva skal ungen gjøre med denne infoen tenker du? Mamma er sååå lei seg, fordi pappa har hatt sex med en annen. 

Skal barnet trøste mamma? Skal barnet syns synd på mamma? Skal barnet bli sint på pappa på vegne av mamma? 

Er barnet en venninne, eller er barnet et barn?

Anonymkode: ca000...c10

Barnet skal ikke gjøre noe med det, barnet skal bare få vite sannheten, som de faktisk ber om å få. 

Det virker som om mange tror at å fortelle ungene sannheten om vanskelige ting er det samme som å bruke dem som støttekontakter. Det er det ikke, så lenge man forteller dem det på en tilpasset måte. Være ærlig, men ikke detaljert, si det som det er, men uten å framstille far som noen syndebukk. 

Trenger hun trøst, bør hun selvsagt heller bruke venninner, men som sagt, å fortelle barna sannheten om noe vanskelig, er ikke feil. Ungene ser jo at mor er lei seg!

Overrasket over hvor mange som mener man skal lyve for barna! 

[AnonymBruker]

Jeg ser at mange sier det kan påvirke barnas forhold til faren om du forteller sannheten. Jeg ville også tenkt at det kan påvirke deres forhold til deg. Jeg har noen rundt meg nå som går gjennom det samme, og hvor mammaen ikke klarer å skjule skuffelsen over faren, og det kommer tydelig fram når hun snakker med barna. Barna har nå begynt å ta avstand til moren fordi de er glade i sin far og ikke orker å høre at det bare slenges dritt om ham. Dersom du velger å fortelle sannheten, ville jeg forsøkt å gjøre det på en måte som ikke klandrer far. Altså si noe om at han ble glad i en annen, og det er ikke alltid sånn man styrer, men at dere er like glade i ungene og vil det beste for dem begge to framover. Eventuelt kan du jo høre om pappaen kan snakke med ungene om det selv? 

Anonymkode: ffff0...030

[AnonymBruker]

Barna har virkelig ingenting med hvorfor det ble slutt annet enn at mor og far ikke lenger er kjærester og derfor heller ikke kan bo sammen. Hva godt gjør det barna å vite at en av foreldrene har vært utro? Det har jo ingenting med barna å gjøre. I tillegg sier TS at hun ville fortsatt å kjempe på tross av  at mannen har hatt en elskerinne i ett år, hvor selvutslettende er det mulig å bli? Min eks var bitter pga bruddet og mente at vi skulle fortelle barna at han ikke ville gå men at det var jeg som ødela familien. Hvor godt hadde barna hatt av det? Sannheten er at det forholdet var tynnslitt og toxic, og barna har takket oss i etterkant for at vi gikk fra hverandre. Det var ingen andre involvert i det bruddet enn oss to, bare så det er sagt. Det er åpenbart at far sliter mer enn meg med bruddet, og barna tar hensyn til ham og synes synd på ham.

Anonymkode: c45ab...5b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg er separert og har to barn på 9 og 13 år. Vi har alle fått livene våre endevendt det siste året, og reaksjonene fra barna kommer vel først nå etter at de innser hva samlivsbrudd og to hjem innebærer for dem. I det siste har spesielt det eldste barne spurt meg mye om hvorfor vi måtte skilles. Hvorfor klarte vi ikke fikse forholdet, hvorfor prøvde vi ikke parterapi osv. Sannheten er at brydde var ganske ensidig. Jeg var villig til å gjøre hva som helst for å holde familien samlet, mens min eksmann ikke var interessert i å forsøke en gang. Han var helt ferdig. Viste seg etterhvert at han har hatt en elskerinne i lang tid, og levd et alternativ liv bak min rygg.  

Til barna har vi egentlig sagt at vi vokste fra hverandre, og at vi ikke lenger klarer å være kjærester. Dette er jo også sant, men hadde det et opp til meg så hadde vi forsøkt mye mer. 

Jeg sliter veldig etter bruddet, noe som også påvirker barna negativt. Hadde vært så mye bedre om jeg kunne forklart hvorfor jeg er så forferdelig lei meg… Tror det hadde hjulpet for å bygge opp det nye livet vårt. At de forstår litt mer hvorfor ting tar litt lengre tid for meg en for faren som tilsynelatende er helt upåvirket og veldig fornøyd med sitt nye liv.

Anonymkode: ecbc5...68e

Kan ikke dere med eks prate sammen og si sannheten bare? Det er kjipt men sånt skjer det innimellom.  Jeg synes ikke at du skal bære smerten og ansvaret alene her. 

Anonymkode: 72b50...a66

[Lorieen]

Fortell sannheten.

«Jeg ønsket å prøve videre, men pappa ønsket ikke det, fordi han hadde møtt og blitt glad i en annen dame som han ønsket å være sammen med.»

Det er nøytrale fakta. Ikke skadelig for barna å få vite de faktiske forhold. 

[AnonymBruker]

Her var det også eksmannen min som valgte å gå, og ikke vil forsøke parterapi.

Jeg har sagt at vi ble enige fordi vi var mer venner enn kjærester.

Det tjener ingen, minst av alt barna, at en av oss skal være "syndebukken." 

Anonymkode: f3ad6...d09

[AnonymBruker]

Lorieen skrev (28 minutter siden):

Fortell sannheten.

«Jeg ønsket å prøve videre, men pappa ønsket ikke det, fordi han hadde møtt og blitt glad i en annen dame som han ønsket å være sammen med.»

Det er nøytrale fakta. Ikke skadelig for barna å få vite de faktiske forhold. 

I denne tråden er det mange resurssvake svar, av foreldre som kan lite om barnepsykologi. Jeg er målløs.

Anonymkode: ca000...c10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

I denne tråden er det mange resurssvake svar, av foreldre som kan lite om barnepsykologi. Jeg er målløs.

Anonymkode: ca000...c10

Enig..

De gangene barna har grått og vært sinte på meg fordi vi flyttet fra hverandre er det fristende å brøle ut at "jeg er enig, det var pappa som valgte det;" men det handler ikke om meg. Så jeg sier at jeg forstår at det er leit, det er lov å være lei seg, det er lov å være sint, men vi skal fortsette å være venner og det kommer til å bli bra. Igjen og igjen og igjen. Så gråter jeg selv når de har sovnet, og kjefter på han i tankene mine for at han har satt meg og oss i denne situasjonen. 

Anonymkode: f3ad6...d09

[AnonymBruker]

Lorieen skrev (33 minutter siden):

Fortell sannheten.

«Jeg ønsket å prøve videre, men pappa ønsket ikke det, fordi han hadde møtt og blitt glad i en annen dame som han ønsket å være sammen med.»

Det er nøytrale fakta. Ikke skadelig for barna å få vite de faktiske forhold. 

Ingenting nøytralt i det der, derimot så sier man "jeg ønsket" "pappa ønsket ikke" "pappa har møtt en annen" "pappa valgte en annen over oss" ++++. La barna slippe å forholde seg til slike såre følelser. Brudd er vondt nok i seg selv, de trenger ikke å kjenne på de såre følelsene over detaljene i bruddet i tillegg, det er en tilleggsbelastning å vite hvem hva hvorfor. Sannheten er ikke alltid best, og barn bør skånes fra detaljene der.

Anonymkode: f3ad6...d09

[Uanonym bruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Barn er ikke ansvarlige for mammas følelser, nei.

Anonymkode: ca000...c10

Å fortelle barn sannheten er da ikke å gjøre dem ansvarlige for mammas følelser, ærlig talt. Mener du det om andre ting man forteller barn sannheten om også? Kan ikke foreldre fortelle barna sannheten om noe som helst vanskelig?

Ikke rart man får en generasjon med mentalt skjøre personer, i så fall...

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nei. Men det skader ikke barna å se at mor og far har andre følelser enn pur, euforisk glede 24/7. Det er sunt for barna å lære at andre følelser enn glede finnes her i verden, og at også negative følelser er helt normalt. Hva tror du skjer med et barn som tror at de eneste legitime følelser, er ren glede? Og at alt skal være kjempepositivt hele tiden? At det ikke er innenfor å gråte? Selvmord skjer ofte fordi man har fortrengt følelsene sine og båret maske som viste overfor omverdenen at man hadde det tip top. Vi trenger ikke flere ungdommer som tar livet av seg fordi de tror det ikke er innenfor å være lei seg eller ha vanskelige følelser.

Anonymkode: f833e...c0f

Også et godt poeng. Barna har godt av å se at voksne også er mennesker med følelser, og kan være lei seg i blant. Det er en del av livet.

[AnonymBruker]

Barna er jo relativt store. De vet hvordan livet fungerer, de har nok venner som har fått skilte foreldre, nye steforeldre og søsken. Jeg tenker at det går an å svare at vi flyttet fra hverandre fordi pappa ikke ønsker å være kjærester lenger. Sånn er det noen ganger, men at det ikke har noe med barna å gjøre, han er en god pappa og han ønsker fremdeles å være pappaen deres. Jeg forstår aldri hvorfor man må si at man har blitt enige, når man ikke har blitt det. Barn har godt av å lære at man er ansvarlig for egen lykke, og at det ikke er alt man kan bli enig om. 

Anonymkode: 80203...07c

[AnonymBruker]

Dette er hans sannhet å fortelle.

Du kan være ærlig på at du ikke ønsket skilsmissen, og at du fortsatt er glad i pappaen deres. Men noen ganger blir ikke livet helt sånn som man hadde tenkt, og da må man gjøre det beste ut av det.

Dropp å si at dere var enige, dersom dere ikke var det. Hans løgn er ikke ditt ansvar.

Du kunne ikke skåne barna dine for en skilsmisse. Men du kan gi dem en trygg havn, uten en endeløs rekke av tilfeldig menn og mine og dine.

Anonymkode: aa402...da3

[AnonymBruker]

Mine barn vet at faren var utro. Angrer på at jeg fortalte dem det, fordi det har preget deres forhold til faren og også deres syn på menn. 

Barn trenger en far og en mor. Og jeg føler jeg har tatt fra mine barn et trygt forhold til faren fordi de fikk vite at han var utro. De stoler ikke på ham rett og slett fordi de føler han også bedro dem.

Jeg ville heller forklart barna at du sørger over tapet av kjernefamilien og at du sørger over de ønsker og drømmer du hadde for fremtiden som ble knust fordi dere ikke fikk det til. 

Skjønner at det er en hard kamel å svelge. Men det er til det beste for barna å få ha et ukomplisert forhold til sin far. 

Ikke gjør samme feil som meg ❤️

Anonymkode: c2338...9f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Mine barn vet at faren var utro. Angrer på at jeg fortalte dem det, fordi det har preget deres forhold til faren og også deres syn på menn. 

Barn trenger en far og en mor. Og jeg føler jeg har tatt fra mine barn et trygt forhold til faren fordi de fikk vite at han var utro. De stoler ikke på ham rett og slett fordi de føler han også bedro dem.

Jeg ville heller forklart barna at du sørger over tapet av kjernefamilien og at du sørger over de ønsker og drømmer du hadde for fremtiden som ble knust fordi dere ikke fikk det til. 

Skjønner at det er en hard kamel å svelge. Men det er til det beste for barna å få ha et ukomplisert forhold til sin far. 

Ikke gjør samme feil som meg ❤️

Anonymkode: c2338...9f3

Jeg tenker at den som er utro også bedrar sine barn, og at det tillitsbruddet rent faktisk er hans ansvar. Selv om du valgte å fortelle så kunne han ha valgt å gjøre en ekstra innsats for å gjenopprette den tilliten.

Men ja, slike ting er vanskelige.

Anonymkode: aa402...da3

[AnonymBruker]

tøflusen skrev (12 timer siden):

Syns faktisk ikke du skal gå inn i de detaljene der. Barna trenger å ha et godt syn på begge foreldre - da blir det helt feil at du forteller at ‘pappa ville ikke mer fordi han fant seg ny kjæreste’ eller lignende. Ikke overfør dine følelser på barna. 
 

Min mor brukte hele barndommen min på å snakke drit om pappa. Det påvirket forholdet mitt til han svært mye og jeg trodde på alt hun sa om han. 

Forklaringen dere har gitt holder pr nå. 

Enig. Ikke si noe negativt om faren deres, TS. Til syvende og sist vil det bare skade ungene deres.

Anonymkode: 65c51...d50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg tenker at den som er utro også bedrar sine barn, og at det tillitsbruddet rent faktisk er hans ansvar. Selv om du valgte å fortelle så kunne han ha valgt å gjøre en ekstra innsats for å gjenopprette den tilliten.

Men ja, slike ting er vanskelige.

Anonymkode: aa402...da3

Spiller jo egentlig ikke noen rolle hvem sitt ansvar det er, men hvordan det påvirker barnas relasjon til en mor eller far å få vite slike ting. 

Anonymkode: 955ea...6ae

[fru Alving]

Barna kan spares for utroskapshistorien og skyld. 

Vær ærlig innen for rammer. Du kan si at du også er lei deg fordi ting har blitt slik og sånn og at det er en sorg for deg at at dere ble skilt.

Samtidig så er det foreldrenes oppgave å få til å se fremover, barna kan trenge hjelp til å se muligheter og positive ting og det hjelper ikke å peke på hvem som har gjort hva osv.