Fortelle barna om årsaken til skillsmisse?

[AnonymBruker]

Carrot skrev (1 minutt siden):

det å si at far valgte forlate mor fordi han traff en annen han heller ville skape en fremtid med er ikke å si at far har pult kompisens mamma - ærlig talt. Det er mulig å legge ansvaret der det hører hjemme uten å snakke ned den andre, han må stå for sine valg. DE skal ikkeha ansvar, der er vi enig - det ligger helt og holdent hos far som velger bryte opp sin familie fordi han ønsker det. 

 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei. Men det skader ikke barna å se at mor og far har andre følelser enn pur, euforisk glede 24/7. Det er sunt for barna å lære at andre følelser enn glede finnes her i verden, og at også negative følelser er helt normalt. Hva tror du skjer med et barn som tror at de eneste legitime følelser, er ren glede? Og at alt skal være kjempepositivt hele tiden? At det ikke er innenfor å gråte? Selvmord skjer ofte fordi man har fortrengt følelsene sine og båret maske som viste overfor omverdenen at man hadde det tip top. Vi trenger ikke flere ungdommer som tar livet av seg fordi de tror det ikke er innenfor å være lei seg eller ha vanskelige følelser.

Anonymkode: f833e...c0f

Kan dere ikke lese den kommentaren jeg siterte før dere tar helt av.

Dette er ikke greit å si til et barn:

Det er helt greit å si at "pappa fant en annen dame, derfor er jeg lei meg". 

Anonymkode: ca000...c10

[Carrot]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kan dere ikke lese den kommentaren jeg siterte før dere tar helt av.

Dette er ikke greit å si til et barn:

Det er helt greit å si at "pappa fant en annen dame, derfor er jeg lei meg". 

Anonymkode: ca000...c10

jo det er greit å si at pappa velger skilsmisse fordi han elsker en annen fordi det er sannheten far må stå i. 
Det er ikke greit at mamma skal lyve for å beskytte pappa og barnas relasjon til ham på bekostning av sin egen. 

[AnonymBruker]

Du risikerer at far legger ut om hvorfor han ikke gadd mer av deg til ungene, hvis du forteller at det var han som sjekket ut til dem og drittkastingen starter. 

Si minst mulig og la dem selv finne ut at han ikke er tilstede mentalt lengere.

 

Anonymkode: 39025...136

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

 

Kan dere ikke lese den kommentaren jeg siterte før dere tar helt av.

Dette er ikke greit å si til et barn:

Det er helt greit å si at "pappa fant en annen dame, derfor er jeg lei meg". 

Anonymkode: ca000...c10

Hvorfor er det ikke greit å si at man er lei seg fordi din partner gjennom mange år, ektemann og far til dine barn, har forlatt deg for ei annen dame? Det er fullstendig naturlig og menneskelig å være lei seg for noe sånt. Er du glad for det, så har du enten hatt forferdelig forhold, eller så er du psykopat.

Anonymkode: f833e...c0f

[AnonymBruker]

Tenker det er en mellomting her. Synes man skal skåne barna for den fulle sannheten, men tenker det kan gå an å si at far mistet følelser og ikke ønsket å være kjærester lenger. Pass på å ikke snakke dritt om han, bare si at sånn er det noen ganger, og at ingen kan styre eller kontrollere følelsene sine.

Da kan du også få fram at dette ikke var noe du ønsker, og at du holder på å sørge. Da forstår de hvorfor du har det litt tungt for tiden. Bare ikke snakk ned om far. 

Anonymkode: e1511...a84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tenker det er en mellomting her. Synes man skal skåne barna for den fulle sannheten, men tenker det kan gå an å si at far mistet følelser og ikke ønsket å være kjærester lenger. Pass på å ikke snakke dritt om han, bare si at sånn er det noen ganger, og at ingen kan styre eller kontrollere følelsene sine.

Da kan du også få fram at dette ikke var noe du ønsker, og at du holder på å sørge. Da forstår de hvorfor du har det litt tungt for tiden. Bare ikke snakk ned om far. 

Anonymkode: e1511...a84

Å fortelle at far forelsket seg i ei annen som han valgte, er da ikke "ned" eller "dritt". Det er sannheten. En sannhet de får vite før eller senere. Det er ikke dritt å fortelle sannheten. Overhodet ikke.

Anonymkode: f833e...c0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du risikerer at far legger ut om hvorfor han ikke gadd mer av deg til ungene, hvis du forteller at det var han som sjekket ut til dem og drittkastingen starter. 

Si minst mulig og la dem selv finne ut at han ikke er tilstede mentalt lengere.

 

Anonymkode: 39025...136

En far som i så fall velger snakke ned den andre forelderen for å heve seg selv er ikke en god far og det vil ungene tterhvert se selv så kjør på.. Slike mennesker som tro de "forsvarer" seg ved å fremheve at andre har ansvar for deres valg er ikke i stand til å opprettholde en god realsjon over tid uansett. 

Anonymkode: f4125...40b

[AnonymBruker]

En dag vil de finne ut av sannheten og da har du større problem. 

Anonymkode: 9f5b3...713

[Irak]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er separert og har to barn på 9 og 13 år. Vi har alle fått livene våre endevendt det siste året, og reaksjonene fra barna kommer vel først nå etter at de innser hva samlivsbrudd og to hjem innebærer for dem. I det siste har spesielt det eldste barne spurt meg mye om hvorfor vi måtte skilles. Hvorfor klarte vi ikke fikse forholdet, hvorfor prøvde vi ikke parterapi osv. Sannheten er at brydde var ganske ensidig. Jeg var villig til å gjøre hva som helst for å holde familien samlet, mens min eksmann ikke var interessert i å forsøke en gang. Han var helt ferdig. Viste seg etterhvert at han har hatt en elskerinne i lang tid, og levd et alternativ liv bak min rygg.  

Til barna har vi egentlig sagt at vi vokste fra hverandre, og at vi ikke lenger klarer å være kjærester. Dette er jo også sant, men hadde det et opp til meg så hadde vi forsøkt mye mer. 

Jeg sliter veldig etter bruddet, noe som også påvirker barna negativt. Hadde vært så mye bedre om jeg kunne forklart hvorfor jeg er så forferdelig lei meg… Tror det hadde hjulpet for å bygge opp det nye livet vårt. At de forstår litt mer hvorfor ting tar litt lengre tid for meg en for faren som tilsynelatende er helt upåvirket og veldig fornøyd med sitt nye liv.

Anonymkode: ecbc5...68e

Synes det er flott den forklaringen barna har fått. Så kan du bare fortelle dem at det er vanskelig for deg. Barn forstår mer enn man tror. 

Barn trenger ikke å vite alt. La voksne være voksne, og barn være barn.

Man må vurdere hva som er best for barna, og ikke deg selv.

Er det hensiktsmessig å informere barna om dette syns du? 

Du kan risikere at de tar avstand til sin far. Er det det du ønsker? 

[AnonymBruker]

Irak skrev (3 minutter siden):

Synes det er flott den forklaringen barna har fått. Så kan du bare fortelle dem at det er vanskelig for deg. Barn forstår mer enn man tror. 

Barn trenger ikke å vite alt. La voksne være voksne, og barn være barn.

Man må vurdere hva som er best for barna, og ikke deg selv.

Er det hensiktsmessig å informere barna om dette syns du? 

Du kan risikere at de tar avstand til sin far. Er det det du ønsker? 

Nei, det er bedre å juge og rosemale far som har splittet familien for ei dame som er mor til ungenes kompiser - altså, grobunn til konflikter i fremtiden.

Anonymkode: f833e...c0f

[Irak]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei, det er bedre å juge og rosemale far som har splittet familien for ei dame som er mor til ungenes kompiser - altså, grobunn til konflikter i fremtiden.

Anonymkode: f833e...c0f

Man lyver jo ikke. Det kalles å utelate. Nå opplever jeg at du blåser det jeg har skrevet ut av proporsjoner...

Barnets beste skal alltid legges til grunn, og vurderes nøye. 

Det er vondt og sårt at slikt skjer. Det har jeg forståelse for. 

Så er det noe som heter å heve seg over det. 

[Wilma89]

Nå i voksen alder er jeg faktisk litt irritert på mamma for at hun fortalte meg at pappa var utro. Brukte så utrolig mange år på å være sint på pappa fordi han «ødela» familien. Føler det kostet meg det som kunne vært et nært og godt forhold til pappaen min. Han har egentlig alltid vær en veldig trygg og god pappa, men brukte ungdomsårene på å syntes synd på mamma og var da sint på pappa, litt i solidaritet med mamma. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei, det er bedre å juge og rosemale far som har splittet familien for ei dame som er mor til ungenes kompiser - altså, grobunn til konflikter i fremtiden.

Anonymkode: f833e...c0f

Det her handler hverken om å skjerme eller rosemale far, det handler om barnas følelser. Så så lenge de ikke har noe mistanke om noe eller spør rett ut, hvorfor skal man si til dem at pappaen var utro?

Hvis det går til det punktet at de begynner å bli sint/beskylde moren eller noe i den duren, så må hun fortelle det som det er.

Og den dagen de eventuelt blir større og finner det ur, kan man fortelle dem at man ønska ikke å si noe for de ville ikke at de skulle bli lei seg eller sint på ene parten. 

Men dette må de finne ut av selv. Det er en evig diskusjon med for/imot. 

Uansett fryktelig lei situasjon å være i.

Anonymkode: eca03...6f4

[Stor pike]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Barna fortjener sannheten. Det blir helt feil å holde dette skjult. 

Anonymkode: 8a015...eae

Gjør de egentlig det? Jeg er separert fra en mann som delte absolutt alt med ungen. Noen ting er voksenting som barn ikke behøver å blandes inn i. 

Vår separasjon skyldes iflg barnet at mamma er en dust. (Tro hvor det kommer fra?)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det her handler hverken om å skjerme eller rosemale far, det handler om barnas følelser. Så så lenge de ikke har noe mistanke om noe eller spør rett ut, hvorfor skal man si til dem at pappaen var utro?

Hvis det går til det punktet at de begynner å bli sint/beskylde moren eller noe i den duren, så må hun fortelle det som det er.

Og den dagen de eventuelt blir større og finner det ur, kan man fortelle dem at man ønska ikke å si noe for de ville ikke at de skulle bli lei seg eller sint på ene parten. 

Men dette må de finne ut av selv. Det er en evig diskusjon med for/imot. 

Uansett fryktelig lei situasjon å være i.

Anonymkode: eca03...6f4

Men grunnen til at han forlot dem og ikke lenger ser dem hver dag, er hans valg om å bli sammen med ei annen dame. Det er fakta. Han forlot familien for en annen dame. Det er mer faktabasert og forståelig forklaring for barna enn "følelsene tok slutt".

Anonymkode: f833e...c0f

[Enmanelskeråhate]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg er separert og har to barn på 9 og 13 år. Vi har alle fått livene våre endevendt det siste året, og reaksjonene fra barna kommer vel først nå etter at de innser hva samlivsbrudd og to hjem innebærer for dem. I det siste har spesielt det eldste barne spurt meg mye om hvorfor vi måtte skilles. Hvorfor klarte vi ikke fikse forholdet, hvorfor prøvde vi ikke parterapi osv. Sannheten er at brydde var ganske ensidig. Jeg var villig til å gjøre hva som helst for å holde familien samlet, mens min eksmann ikke var interessert i å forsøke en gang. Han var helt ferdig. Viste seg etterhvert at han har hatt en elskerinne i lang tid, og levd et alternativ liv bak min rygg.  

Til barna har vi egentlig sagt at vi vokste fra hverandre, og at vi ikke lenger klarer å være kjærester. Dette er jo også sant, men hadde det et opp til meg så hadde vi forsøkt mye mer. 

Jeg sliter veldig etter bruddet, noe som også påvirker barna negativt. Hadde vært så mye bedre om jeg kunne forklart hvorfor jeg er så forferdelig lei meg… Tror det hadde hjulpet for å bygge opp det nye livet vårt. At de forstår litt mer hvorfor ting tar litt lengre tid for meg en for faren som tilsynelatende er helt upåvirket og veldig fornøyd med sitt nye liv.

Anonymkode: ecbc5...68e

Forstår ikke helt at sorgen blir mindre om barna vet, skal man sitte å sørge med dem og legge det på dem da eller?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

At pappa har funnet en annen er et problem som begge foreldrene er skyld i. I alle fall ovenfor barna. At mor føler seg sveket er én ting, men her har det sviktet hos begge.

Anonymkode: 23e44...287

Jøss, det var da også en holdning. Slutt å legg skylden på begge foreldre, den som er utro har skylden alene. Spiller ingen rolle hvor jævlig partner den andre er, da gjør man det ryddig og avslutter forholdet før man innleder noe nytt. Spesielt med barn i bildet. 

Det sagt synes jeg ikke unger skal involveres i foreldres utroskap i det hele tatt. Sviket er fars, det er udiskutabelt. Det er ingen grunn til å ikke avslutte et forholdt før man begynner et nytt. Bare unnskyldninger. 

Anonymkode: 955ea...6ae

[AnonymBruker]

Stor pike skrev (13 minutter siden):

Gjør de egentlig det? Jeg er separert fra en mann som delte absolutt alt med ungen. Noen ting er voksenting som barn ikke behøver å blandes inn i. 

Vår separasjon skyldes iflg barnet at mamma er en dust. (Tro hvor det kommer fra?)

men VAR du en "dust" da TS? I så fall må du eie oppførselen din som evt førte til skilsmissen. Hvis du ikke var ansvarlig for skilsmissen men han FØLER du er en dust kan du snakke med barna om at det har pappa lov å mene men det er ikke slik mamma ser det - som forøvrig er noe helt annet enn det TS beskriver, far valgte bryte opp familien fordi han elsker en annen enn mamma. 

Anonymkode: f4125...40b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Men grunnen til at han forlot dem og ikke lenger ser dem hver dag, er hans valg om å bli sammen med ei annen dame. Det er fakta. Han forlot familien for en annen dame. Det er mer faktabasert og forståelig forklaring for barna enn "følelsene tok slutt".

Anonymkode: f833e...c0f

Ja den ser jeg, og han må stå for det han har gjort. Men alt i alt kommer det ann på situasjonen til barna. Alke barn takler det på hver sin måte. Det blir jo en ny hverdag og verden for dem når det går fra ett til to hjem. Og hvis dette går utover at de blir sint på mor og gir henne skylden , må hun jo bare være ærlig og si det. Men hvordan man forteller det til barna har alt å si.

Uansett er det leit om dem sitt forhold med pappaen blir ødelagt.

Som jeg leste i en kommentar her hvor hun brukte alle år å være sint på han og ikke ha det forholdet de kunne hatt.

Man må veie det opp med hva som er viktigst. 

Anonymkode: eca03...6f4

[AnonymBruker]

Man skal være forsiktig med å overføre egen sorg og sinne over på barna og det skjer veldig lett om man skal involvere barn eller ungdommer i årsakene til bruddet og hvem som har gjort hva. Sannheten fører ikke nødvendigvis med seg noe godt. 

Her var det også far som ønsket brudd og han var helt bestemt. Men ovenfor barna har vi gått fra hverandre, vi ville ikke at det skulle fremstilles som at far forlot familien. Jeg har håndtert egen sorg, sinne og frustrasjon med min familie og venner. Jeg har ikke involvert barna mine i denne prosessen, men det er klart de har fått med seg at bruddet har vært tøft. Det er ikke farlig å vise at man er lei seg eller opprørt, men det er en veldig viktig balansegang. Man skal fortsatt være en trygg voksen og primært lose barna gjennom bruddet. Jeg ønsker at de skal ha forholdet til sin far slik de alltid har hatt det, det er deres pappa selv om det har blitt min eks. 

Anonymkode: 955ea...6ae