Fortelle barna om årsaken til skillsmisse?

[AnonymBruker]

Jeg er separert og har to barn på 9 og 13 år. Vi har alle fått livene våre endevendt det siste året, og reaksjonene fra barna kommer vel først nå etter at de innser hva samlivsbrudd og to hjem innebærer for dem. I det siste har spesielt det eldste barne spurt meg mye om hvorfor vi måtte skilles. Hvorfor klarte vi ikke fikse forholdet, hvorfor prøvde vi ikke parterapi osv. Sannheten er at brydde var ganske ensidig. Jeg var villig til å gjøre hva som helst for å holde familien samlet, mens min eksmann ikke var interessert i å forsøke en gang. Han var helt ferdig. Viste seg etterhvert at han har hatt en elskerinne i lang tid, og levd et alternativ liv bak min rygg.  

Til barna har vi egentlig sagt at vi vokste fra hverandre, og at vi ikke lenger klarer å være kjærester. Dette er jo også sant, men hadde det et opp til meg så hadde vi forsøkt mye mer. 

Jeg sliter veldig etter bruddet, noe som også påvirker barna negativt. Hadde vært så mye bedre om jeg kunne forklart hvorfor jeg er så forferdelig lei meg… Tror det hadde hjulpet for å bygge opp det nye livet vårt. At de forstår litt mer hvorfor ting tar litt lengre tid for meg en for faren som tilsynelatende er helt upåvirket og veldig fornøyd med sitt nye liv.

Anonymkode: ecbc5...68e

[AnonymBruker]

er far sammen den nye damen enda? jeg ville sagt der rett ut, pappa fant en annen. 

her var det omvendt, jeg fant en annen, var ærlig med barnet om det. 

Anonymkode: fbe49...ec1

[Nordlending90]

Jeg synes barna fortjener å høre sannheten, de har fått livet sitt snudd på hodet. Sett de ned å forklar årsaken til brudde på en alderspassende måte.  De må ha lov til å bli skuffet/sint på forelderen som ikke tok hensyn til deres liv og lykke.

[AnonymBruker]

Kinkig den der. På den ene siden er jeg helt for å være ærlig med barna. På den andre siden: Hva er konsekvensene av å være ærlig og hvordan vil det kunne påvirke barnas forhold til far? Ja, man kan kanskje si at "far fortjener det". Men fortjener barna risikoen av et ødelagt forhold til far?

Jeg er usikker her altså. Tror kanskje jeg ville landet på noe i midten: At pappa ønsket ikke prøve lengre og da ble vi enige om å ikke være kjærester lengre. At noen ganger, selv om det gjør vondt, er det lurt å stoppe å prøve fordi det blir uansett ikke bedre. Litt som en vond tann. Noen ganger det det bedre å bare trekke den ut enn å flikke på den vonde tanna i årevis. 

Anonymkode: 41ff9...883

[tøflusen]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg er separert og har to barn på 9 og 13 år. Vi har alle fått livene våre endevendt det siste året, og reaksjonene fra barna kommer vel først nå etter at de innser hva samlivsbrudd og to hjem innebærer for dem. I det siste har spesielt det eldste barne spurt meg mye om hvorfor vi måtte skilles. Hvorfor klarte vi ikke fikse forholdet, hvorfor prøvde vi ikke parterapi osv. Sannheten er at brydde var ganske ensidig. Jeg var villig til å gjøre hva som helst for å holde familien samlet, mens min eksmann ikke var interessert i å forsøke en gang. Han var helt ferdig. Viste seg etterhvert at han har hatt en elskerinne i lang tid, og levd et alternativ liv bak min rygg.  

Til barna har vi egentlig sagt at vi vokste fra hverandre, og at vi ikke lenger klarer å være kjærester. Dette er jo også sant, men hadde det et opp til meg så hadde vi forsøkt mye mer. 

Jeg sliter veldig etter bruddet, noe som også påvirker barna negativt. Hadde vært så mye bedre om jeg kunne forklart hvorfor jeg er så forferdelig lei meg… Tror det hadde hjulpet for å bygge opp det nye livet vårt. At de forstår litt mer hvorfor ting tar litt lengre tid for meg en for faren som tilsynelatende er helt upåvirket og veldig fornøyd med sitt nye liv.

Anonymkode: ecbc5...68e

Syns faktisk ikke du skal gå inn i de detaljene der. Barna trenger å ha et godt syn på begge foreldre - da blir det helt feil at du forteller at ‘pappa ville ikke mer fordi han fant seg ny kjæreste’ eller lignende. Ikke overfør dine følelser på barna. 
 

Min mor brukte hele barndommen min på å snakke drit om pappa. Det påvirket forholdet mitt til han svært mye og jeg trodde på alt hun sa om han. 

Forklaringen dere har gitt holder pr nå. 

[AnonymBruker]

Mine barn er voksne og jeg har aldri snakka med dem om grunnen til at jeg reiste fra faren. Jeg orker bare ikke, det trigger for mye. Og jeg vil heller ikke påvirke deres forhold til faren, de har jo selv funnet ut hvordan han er uten min hjelp. 

Anonymkode: bbc42...107

[AnonymBruker]

Som andre her sier; barna skal ha et forhold til sin far videre. Jeg ville ikke sagt noe. Jeg forstår at du tror det hadde blitt bedre om du hadde fortalt det, men det som i realiteten ville skjedd hadde vært at barna ville blitt med å bære byrden. 

Hva synes eksen din om dette da? Hva sier han? Og hva sier han om ditt ønske om å si alt til barna?

Anonymkode: 63d61...bcd

[MollyJones]

tøflusen skrev (22 minutter siden):

Syns faktisk ikke du skal gå inn i de detaljene der. Barna trenger å ha et godt syn på begge foreldre - da blir det helt feil at du forteller at ‘pappa ville ikke mer fordi han fant seg ny kjæreste’ eller lignende. Ikke overfør dine følelser på barna. 
 

Min mor brukte hele barndommen min på å snakke drit om pappa. Det påvirket forholdet mitt til han svært mye og jeg trodde på alt hun sa om han. 

Forklaringen dere har gitt holder pr nå. 

Men det er forskjell på å forklare hvorfor, og å bruke en hel barndom på å snakke drit om noen. 

[AnonymBruker]

Barna fortjener sannheten. Det blir helt feil å holde dette skjult. 

Anonymkode: 8a015...eae

[AnonymBruker]

Syns du skal forklare det,(uten å snakke dritt om han hele barndommen). Han får selv avgi sin forklaring til barna. Blir feil at begge skal lyve til barna fir å dekke over den enes svik. 

Anonymkode: 03328...15c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Syns du skal forklare det,(uten å snakke dritt om han hele barndommen). Han får selv avgi sin forklaring til barna. Blir feil at begge skal lyve til barna fir å dekke over den enes svik. 

Anonymkode: 03328...15c

Uenig. Dette vil heller virke som en mors hevn. Dette vil påvirke barnas forhold til faren sin i lang tid. Det fortjener dem ikke.

Anonymkode: 63d61...bcd

[AnonymBruker]

Du bør faktisk fortelle sannheten. Dette nymotens misforståtte opplegget med å skåne den ene forelderen, fører også til vrangforestillinger og vanskelige misforståelser hos barna. Dette er ikke å "snakke dritt". Du forteller bare kort og godt fakta, og blir ferdig med det.

Anonymkode: 8a015...eae

[AnonymBruker]

Ja.

Jeg ville kjørt full åpenhet til mine barn, om hvorfor mamma og pappa går fra hverandre.

Om grunnen er utroskap eller annen drittsekkoppførsel, så får man nesten takke seg selv for å ødelegge forholdet til sine barn.

Anonymkode: 1a153...a03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Uenig. Dette vil heller virke som en mors hevn. Dette vil påvirke barnas forhold til faren sin i lang tid. Det fortjener dem ikke.

Anonymkode: 63d61...bcd

For noe tull!

Anonymkode: 8a015...eae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Uenig. Dette vil heller virke som en mors hevn. Dette vil påvirke barnas forhold til faren sin i lang tid. Det fortjener dem ikke.

Anonymkode: 63d61...bcd

Nope. Mannfolk skal da ikke få slippe billig unna ved å være drittsekker, men at mor og alle andre dekker over for dem og lyver. Det er ingen krise å forklare at pappa har funnet ei annen. Sånt skjer, dessverre. Ikke altfor sjeldent heller.

Anonymkode: f833e...c0f

[AnonymBruker]

tøflusen skrev (32 minutter siden):

Syns faktisk ikke du skal gå inn i de detaljene der. Barna trenger å ha et godt syn på begge foreldre - da blir det helt feil at du forteller at ‘pappa ville ikke mer fordi han fant seg ny kjæreste’ eller lignende. Ikke overfør dine følelser på barna. 
 

Min mor brukte hele barndommen min på å snakke drit om pappa. Det påvirket forholdet mitt til han svært mye og jeg trodde på alt hun sa om han. 

Forklaringen dere har gitt holder pr nå. 

Snakker aldri dritt om han, uansett. Han er faren deres, og er en god far. Utfordringen er at jeg føler jeg lyver til barna mine når jeg ikke forteller de at jeg ikke ville skilles….

Anonymkode: ecbc5...68e

[AnonymBruker]

Når du tror du skjermer barna gjør du dem nok usikre og forvirrede. Hva skal de tro om dette når de er usikker på sannheten? Skal de mistenke at foreldrene lyver for dem? Skal de være usikre på at forhold «poff!» kan oppløses uten at det er noen synlig grunn? Skal de være forvirret rundt at du har det vanskelig?

Jeg tror sannheten er best her. Gi fakta, dropp å være for detaljert. Du kan godt være ærlig om at det er vondt for deg, men ikke snakk stygt om faren uansett. Si at han fremdeles er pappaen deres, at han er glad i dem, at den skal ha et forhold til ham, at de ikke skal velge mellom dere og at evt krangler mellom foreldre er noe de skal slippe å blande seg i.

Anonymkode: 91822...3fb

[Klokkeblomst_85]

Hadde fortalt dem akkurat som det er, sannheten er aldri feil❤️ 

[AnonymBruker]

Fortell barna sannheten, uten å blande dine personlige følelser inn i det.  

Anonymkode: 5d830...8fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Snakker aldri dritt om han, uansett. Han er faren deres, og er en god far. Utfordringen er at jeg føler jeg lyver til barna mine når jeg ikke forteller de at jeg ikke ville skilles….

Anonymkode: ecbc5...68e

Slutt å lyve. Si sannheten som enkle fakta. Fortsett å ikke snakke stygt om han. Jeg tror ikke det er bra for barna å bli ført bak lyset. Det er vondt for dem og de må sørge uansett. La dem bearbeide det på ærlige premisser. Slutt å gaslighte barna!

Anonymkode: 91822...3fb