Trøblete familiehund

[AnonymBruker]

Akkurat nå føler jeg meg håpløs både som

hundeeier og som mor egentlig. Jeg burde kanskje lære av mine feil og innse hva som er riktig å gjøre slik situasjonen er nå. Jeg vet jo at det vil ta lang tid å endre atferden til hunden, og på den tiden kan det skje noe med barna. Tror vi må forsøke omplassering. Takk til alle sine bidrag i min lufting av tanker og ønsker om tips og erfaringer.

Anonymkode: 2b144...ef6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er enig, og ja, det er utrolig mye vi må trene på. Så mye at jeg ikke vet om det praktisk lar seg gjøre, det er derfor jeg lifter tankene litt her inne. Men vi har kontaktet atferdsterapeut og tar det derifra.

Anonymkode: 2b144...ef6

En hundetrener vil helt sikkert også stille dere til veggs og be dere være ærlige om hvor mye innsats dere vil legge inn i treningen. Først og fremst handler det om at dere må endre deres egne vaner og rutiner, ikke bare hunden. Og her er det ingen grunn til å vente, for å lage et avgrenset område for hunden og trene på det er noe dere kan gjøre med en gang. Regner med dere var ute og kjøpte grind i går? Eller? Hvis dere ikke har gjort det, hvorfor ikke?  Et annet punkt er å gi hunden mer fysisk og mental stimuli, det er ingen grunn til å vente med det eller? Opp en halvtime tidligere og gå en rask morgentur, se på det som trening for firbeinte og tobeinte. Bruk 10 minutter på grunnleggende lydighet før middagen, det er utrolig hvor nyttig det er med sitt, bli, ligg, vent, kom etc i vanlige hverdagssituasjoner eller til å avbryte uønsket adferd. 

Anonymkode: 039a3...5c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Akkurat nå føler jeg meg håpløs både som

hundeeier og som mor egentlig. Jeg burde kanskje lære av mine feil og innse hva som er riktig å gjøre slik situasjonen er nå. Jeg vet jo at det vil ta lang tid å endre atferden til hunden, og på den tiden kan det skje noe med barna. Tror vi må forsøke omplassering. Takk til alle sine bidrag i min lufting av tanker og ønsker om tips og erfaringer.

Anonymkode: 2b144...ef6

Det er så trist og vanskelig ❤️ Men du er ikke håpløs. Livet skjer, og ingen vet helt hvordan det blir å ha både hund og barn. Vi gjorde nok også mye feil(jeg som har svart lengre oppe her som måtte avlive vår) Hunder med mye stress kan også ha issues i genene, alt er ikke bare feil oppdragelse. 

Anonymkode: 95eb1...a5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Tusen takk for fantastisk godt tips, igjen så skjønner jeg med en gang at du har HELT rett 😅 

Men av ren nysgjerrighet, og evt. om du har noe som kan være til hjelp, hvordan jobbe med at han blir så stresset/oppkavet(?) av alt som er gøy? F.eks. i etterkant av at vi har hatt søk/mental trening hjemme, godbiter under all slags trening, lange gåturer på fjellet, besøk av folk han liker kjempegodt, osv? Og med stresset mener jeg da at han går rundt og peser med tunga ute og gjerne finner seg noe å bite i stykker, evt også jokker på noe. Tidligere fikk han ofte total raptus, særlig på gåturer på fjellet. Sprang tulling rundt seg selv og trær, hoppet opp og bet meg i armene, knurret, bjeffet intenst mens han la seg på bakken, og dette pågikk leeenge. Skjer også fortsatt at han er på vei inn i en slik raptus i slike situasjoner som nevnt, men vi klarer som regel å avverge det. 

Anonymkode: 2b144...ef6

Dette er noe du kan gå løs på fra flere hold.

Det første man må huske på, er å beholde roen selv. Frustrasjon, kjeft og strengt "nei" er som å helle bensin på bålet når de er i den tilstanden. Det øker det innvendige stresset, og det kommer igjen ut på en slik kaotisk måte.

Når dere er ute og går tur, stopp gjerne på plasser hvor det går an å sitte. I starten vil han mase og trekke og synes det er kjempekjipt, men målet med slik trening er rett og slett å lære de å finne av-knappen. De skal lære å forvente at "nå skal vi sitte og gjøre absolutt ingenting, så jeg kan uansett slappe av." Gjør man dette jevnt og trutt, vil du se en stor endring om ett år. Denne treningen blør også inn i andre arenaer.

Når han blir stressa av godbiter eller annet, stopp opp, sett deg ned på huk, hold han fast og snakk rolig og fint til han. Det er viktig å være rolig selv. Målet er å hjelpe han med å roe ned pulsen.

Min eldste hund er veeeldig rolig og mild. Min yngste har et høyt baseline stressnivå. Han brukte å bli helt på tuppa hver gang han så en katt. Han sto i båndet, hylte, og han kunne ha forhøyet stress hele veien hjem etter et møte med en katt. Istedenfor å prøve å mase han videre, begynte jeg med å sette meg ned og hjelpe han med å roe ned. Først når han var rolig, gikk vi videre. Dette hadde flotte resultater med tiden. Han blir fortsatt begeistret når han ser katter, men hjernen tar ikke fyr. Han blir litt gira, men roer seg ned helt selv i løpet av veldig kort tid (eller når katten er ute av syne), og han er rolig resten av turen.

Noen ganger trenger de rett og slett hjelp til å senke stressnivået 🙂

I kombinasjon med treningen med binge inne og andre ting som atferdsspesialisten kanskje anbefaler, bør du se en endring etterhvert.

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Akkurat nå føler jeg meg håpløs både som

hundeeier og som mor egentlig. Jeg burde kanskje lære av mine feil og innse hva som er riktig å gjøre slik situasjonen er nå. Jeg vet jo at det vil ta lang tid å endre atferden til hunden, og på den tiden kan det skje noe med barna. Tror vi må forsøke omplassering. Takk til alle sine bidrag i min lufting av tanker og ønsker om tips og erfaringer.

Anonymkode: 2b144...ef6

Det er normalt å føle at man har feilet når ting ikke har gått som man skulle ønske eller håpe. Alle håper på en hund som glir rett inn i familielivet, plukker opp rutiner uten at man trenger å legge det inn, og som rett og slett ikke skaper trøbbel. De heldige ender opp med slike hunder, men mange ender også opp med hunder som er genetisk disponert for høyt stress og usikkerhet, og da sitter man der og må nærmest utdanne seg innen hundepsykologi og trening for å kunne håndtere det. Det er ikke enkelt når man står midt oppi det. 

Alt jeg kan si er at hundetrening kan være utrolig gøy og givende, om man har tid og kapasitet til det. Det tar ikke nødvendigvis så lang tid å legge inn rutiner og snu forventningene en hund har til situasjoner, om man er konsekvent.

Du må uansett gjøre det som føles rett for deg 🙂

Anonymkode: f9a40...d81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Akkurat nå føler jeg meg håpløs både som

hundeeier og som mor egentlig. Jeg burde kanskje lære av mine feil og innse hva som er riktig å gjøre slik situasjonen er nå. Jeg vet jo at det vil ta lang tid å endre atferden til hunden, og på den tiden kan det skje noe med barna. Tror vi må forsøke omplassering. Takk til alle sine bidrag i min lufting av tanker og ønsker om tips og erfaringer.

Anonymkode: 2b144...ef6

Det er tungt å få slike svar som du har fått i tråden her. Ta runden med adferdsspesialisten, og se hva den sier. Fokuser heller på å gjøre det beste for hunden videre. 

Vi har alle gjort feil med hundene våre, og som en over her nevner, noe av det ligger i hundens gener. Kanskje måten man gjør ting på ikke funker med akkurat denne hunden. Man kan ikke gjøre alt rett, på rett måte, med rett individ, hele tiden. 

Anonymkode: 905a6...550

[HMK]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Takk for at du deler! Skjønner dere kjempegodt at det måtte bli avlivning etter noe slikt, og skjønner at det må ha vært utrolig tøft, men også til slutt en lettelse. Jeg vet at vi kan IKKE ha der slik lengre slik vi har det nå, men jeg sliter også med å tenke på avlivning, det er på en måte heller ikke et alternativ. Vi har jo enda ikke hatt en hendelse slik som dere, som avlivning ville jo vært basert på frykten for at noe slikt skulle skje. Og det er her jeg bare lufter tankene på hva er egentlig rett å gjøre, og hvilke erfaringer har andre der ute, så det var fint å få høre fra noen som vet hvordan det er å ha en slik type hund. 

Anonymkode: 2b144...ef6

Jeg kan absolutt ingenting om urhunder (som jeg forstod deres er?) , men jeg ser jo at veldig mange urhunder legges ut for omplassering. 

Har dere vurdert å kontakte FOD-gården for å få hunden omplassert? Vi tok imot en to år gammel Dachs derfra tidligere i år. Og så hadde vi en Dachs fra før som er like gammel. De har blitt verdens beste venner. FOD er utrolig dyktige og seriøse. Vi måtte gjennom en omfattende prosess med skriftlig søknad og intervju før vi ble plukket ut til å adoptere hunden. Det var 60 stykker som ønsket å gi hunden et hjem, men de valgte oss. Kanskje deres hund ville fått muligheten til å få leve ut sine dager hos noen som har litt bedre forutsetninger og som kan jobbe med hunden?