Trøblete familiehund

[AnonymBruker]

Tusen hjertelig rakk, setter stor pris på hjelpen!

Anonymkode: 2b144...ef6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Vi forsøkte det uten effekt. 
 

Tror du hunden kunne ha trivdes med det, når den er ekstremt knyttet til oss? Finnes det folk som er villige til å gjøre noe sånt, for det ville vært en veldig vanskelig overgangsperiode ser jeg for meg. Men det hadde vært helt fantastisk for hunden vår, og den eieren som hadde kunne få det gode selskapet som faktisk er i hunden når man ser bort ifra det vi sliter med pga. vår livssituasjon. 

Anonymkode: 2b144...ef6

Ja, det tror jeg går fint  Det er hardt for dere, og den er nok stresset i begynnelsen, men jeg har selv måttet gjøre det og hunden fikk et nydelig liv 💗Jeg prøvde å overta en understimulert, hyper, lett nevrotisk dachs. Den skulle være husren, bare fikk altfor lite oppfølging hjemme. Den viste seg å ikke være vant til å være inne nesten, ikke husren og den ble litt for mye for min andre omplasseringshund. Jeg brukte det jeg hadde av fritid og ferie på den, men den hadde for lang vei å gå. Beholdt den til jeg var sikker på at jeg fant et godt hjem og den kom til en tidligere sjømann som var blitt ufør av yrkesskade. Han fikk mye tur, han fikk ALL oppmerksomheten, han fikk uendelig med tid og han fikk en liten hage å løpe i  Ble en rolig, fantastisk selskapshund for den mannen med litt tålmodighet og færre ting som tok oppmerksomheten i huset. 

Anonymkode: 2e135...787

[AnonymBruker]

Det høres ut som en hund som trenger at dere er trygge og rolige i alle situasjoner for at den ikke skal gå høyt i stress. La hunden søke etter godbiter, både inne og ute - nesearbeid er supert for det mentale. La hunden ha et område (seng, bur, rom el.) der den får være i fred og dere kan trene på at når hunden går dit så får den belønning (godbit). Når det ringer på døren/kommer besøk så tren på at hunden skal gå på plassen sin - og få godbit, slik at dem forbinder besøk med noe positivt. Det er viktig at dere er konsekvent med trening. Dere har nok en hund som ikke passer så godt inn i familielivet, og selv om du tenker at omplassering ikke er aktuelt nå så vurder hva som er best for hunden.

Anonymkode: e16ae...f0e

[AnonymBruker]

Tusen takk alle ❤️

Anonymkode: 2b144...ef6

[AnonymBruker]

Hadde det vært en idé å kontakte hundetrener Maren?

Ellers tenker jeg at denne hunden har bitt to mennesker allerede. Det er vare et tidsspørsmål før den biter barna. Jeg hadde avlivet, men kanskje maren kan hjelpe?

Anonymkode: 6a1f1...efe

[AnonymBruker]

^ Takk for svar. Er usikker på det med biting. Han har bitt hardt og til blods en gang, og det var nevnte gang på samboeren min. De andre gangene har han ikke bitt til blods, men det er merke etter tennene i huden. Vi passer på barna som hauker. Men har inntrykk av at slik han biter oss (ikke til blods) ikke nødvendigvis trenger å være så ille at han må avlives? Eller er det potensielt veldig farlig? Han har lav terskel for å bite sånn, f.eks. hvis vi skal tørke bena hans eller vi kommer for nærme når vi ber han gå ned fra et sted han ikke får lov å være. Ja, jeg vet dette er ille. Men avliving virker så brutalt, så vi har heller gjort alt vi kan for å passe på barna. Han er en mellomstor hund..
 

Anonymkode: 2b144...ef6

[Gliffy]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

^ Takk for svar. Er usikker på det med biting. Han har bitt hardt og til blods en gang, og det var nevnte gang på samboeren min. De andre gangene har han ikke bitt til blods, men det er merke etter tennene i huden. Vi passer på barna som hauker. Men har inntrykk av at slik han biter oss (ikke til blods) ikke nødvendigvis trenger å være så ille at han må avlives? Eller er det potensielt veldig farlig? Han har lav terskel for å bite sånn, f.eks. hvis vi skal tørke bena hans eller vi kommer for nærme når vi ber han gå ned fra et sted han ikke får lov å være. Ja, jeg vet dette er ille. Men avliving virker så brutalt, så vi har heller gjort alt vi kan for å passe på barna. Han er en mellomstor hund..
 

Anonymkode: 2b144...ef6

Jeg tenker avlivning ikke er nødvendig men kanskje omplassering dersom dere ikke lykkes med å få ned stresset hos hunden deres.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

^ Takk for svar. Er usikker på det med biting. Han har bitt hardt og til blods en gang, og det var nevnte gang på samboeren min. De andre gangene har han ikke bitt til blods, men det er merke etter tennene i huden. Vi passer på barna som hauker. Men har inntrykk av at slik han biter oss (ikke til blods) ikke nødvendigvis trenger å være så ille at han må avlives? Eller er det potensielt veldig farlig? Han har lav terskel for å bite sånn, f.eks. hvis vi skal tørke bena hans eller vi kommer for nærme når vi ber han gå ned fra et sted han ikke får lov å være. Ja, jeg vet dette er ille. Men avliving virker så brutalt, så vi har heller gjort alt vi kan for å passe på barna. Han er en mellomstor hund..
 

Anonymkode: 2b144...ef6

Søk opp husbandry hundetrening. Det innebærer å lære hunden å godta, og til og med like, å bli håndtert ved stell og annet. Man går frem på en måte som er positivt for hunden, og hunden skal føle at den er en frivillig deltaker. Jeg har trent mine på denne måten rundt stell, og nå kommer de frivillig bort for å få klippe klørne. Skal de få på selene før tur, sier jeg "sele" og venter på at de selv kommer og stikker hodet gjennom åpningen. Det er det samme når de kommer inn. Jeg sier "sele", og de kommer og stiller seg rett foran meg for å få de av.

Det er veldig godt for spesielt usikre hunder at man ikke bare gjør diverse håndtering til noe positivt, men også at de føler at de selv velger å bli håndtert istedenfor at det er noe som blir tvunget på de.

Når det kommer til biting når dere ber han gå ned fra ting... Har jeg rett i at dere har brukt kroppen og stemmen på en streng (aka skummel) måte til å prøve å få han ned fra ting, eventuelt også tatt han i halsbåndet for å få han ned? Noen hunder vil reagere dårlig på dette over tid. Urhunder er ofte spesielt misfornøyde med å bli flyttet rundt med fysisk/psykisk tvang. Rasen jeg har, har et veldig sterkt anlegg for ressursforsvar av plass. Heldigvis var jeg klar over dette og trente derfor inn en skuddsikker "ned" kommando med belønningsbasert trening, og derfor kjenner de kun på positive følelser når jeg ber de gå ned fra noe. Og, ønsker jeg de ned fra noe, så går jeg ikke imot de men vekk fra de mens jeg sier "ned", for jeg ønsker at de skal følge etter meg. Da eliminerer man også å fremstå som konfronterende. 

Man bør helst unngå å gå inn i konflikter med en hund som biter, for de er vanligvis forberedt på å eskalere en konflikt langt utover det dere er, og man ender opp med å "tape" konflikten. Hunden får også bekreftet at den har en god grunn til å bite. 

Jo mer en hund får gjort en atferd, jo mer vil den gjøre atferden. Derfor er det bedre å finne måter rundt det slik at hunden ikke får en grunn til å utføre atferden. Med tid vil hundens terskel for å bruke denne atferden, bli høyere og høyere.

 

Anonymkode: f9a40...d81

[AnonymBruker]

Dette høres nesten identisk ut som vår hund. Nervøs type. Bet først voksen en gang, deretter barn(ikke alvorlig skade, men til blods) Det tok bare et lite øyeblikks uoppmerksomhet fra oss voksne. Vi valgte avlivning. Husk at du aldri vil kunne slappe av eller la barna komme hjem etter skolen uten at dere er hjemme. Kan du tilgi deg selv dersom hunden biter ditt eller andres barn, slik at det eventuelt blir en alvorlig skade? 
 

Det er hardt og vanskelig når det er slik. Men forsøk å tenke godt gjennom hvordan dette påvirker livet nå og i fremtiden. 

Anonymkode: 95eb1...a5e

[AnonymBruker]

Gliffy skrev (14 timer siden):

Jeg tenker avlivning ikke er nødvendig men kanskje omplassering dersom dere ikke lykkes med å få ned stresset hos hunden deres.

Ja, håper det finnes noe gode hundeeiere der ute som eventuelt er villig til det.

Anonymkode: 2b144...ef6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Søk opp husbandry hundetrening. Det innebærer å lære hunden å godta, og til og med like, å bli håndtert ved stell og annet. Man går frem på en måte som er positivt for hunden, og hunden skal føle at den er en frivillig deltaker. Jeg har trent mine på denne måten rundt stell, og nå kommer de frivillig bort for å få klippe klørne. Skal de få på selene før tur, sier jeg "sele" og venter på at de selv kommer og stikker hodet gjennom åpningen. Det er det samme når de kommer inn. Jeg sier "sele", og de kommer og stiller seg rett foran meg for å få de av.

Det er veldig godt for spesielt usikre hunder at man ikke bare gjør diverse håndtering til noe positivt, men også at de føler at de selv velger å bli håndtert istedenfor at det er noe som blir tvunget på de.

Når det kommer til biting når dere ber han gå ned fra ting... Har jeg rett i at dere har brukt kroppen og stemmen på en streng (aka skummel) måte til å prøve å få han ned fra ting, eventuelt også tatt han i halsbåndet for å få han ned? Noen hunder vil reagere dårlig på dette over tid. Urhunder er ofte spesielt misfornøyde med å bli flyttet rundt med fysisk/psykisk tvang. Rasen jeg har, har et veldig sterkt anlegg for ressursforsvar av plass. Heldigvis var jeg klar over dette og trente derfor inn en skuddsikker "ned" kommando med belønningsbasert trening, og derfor kjenner de kun på positive følelser når jeg ber de gå ned fra noe. Og, ønsker jeg de ned fra noe, så går jeg ikke imot de men vekk fra de mens jeg sier "ned", for jeg ønsker at de skal følge etter meg. Da eliminerer man også å fremstå som konfronterende. 

Man bør helst unngå å gå inn i konflikter med en hund som biter, for de er vanligvis forberedt på å eskalere en konflikt langt utover det dere er, og man ender opp med å "tape" konflikten. Hunden får også bekreftet at den har en god grunn til å bite. 

Jo mer en hund får gjort en atferd, jo mer vil den gjøre atferden. Derfor er det bedre å finne måter rundt det slik at hunden ikke får en grunn til å utføre atferden. Med tid vil hundens terskel for å bruke denne atferden, bli høyere og høyere.

 

Anonymkode: f9a40...d81

Takk igjen. Er enig med deg i alt du skriver, du har helt rett. Vet også at vi kan og bør trene på de ulike problemene, men er redd for at det er for sent eller skal veldig mye til, noe vi dessverre ikke har tid eller anledning til nå. Vi har så klart feilet totalt som hundeeiere, fordi vi var uerfarne og visste ikke hvilke problemer som kunne oppstå og hvilke kommandoer etc. vi burde lært hunden. Vi fokuserte veldig på kom-kommando ute, bytrening, ressursforsvar mat, ikke løpe etter biler og syklister(var tidligere et problem), sosialisering med hunder og mennesker, godta dyrlege, godta klipping osv, slike vanlige ting. Lyktes med alt, men det å komme overens med/godta hunder, ukjente mennesker og dyrlege gikk dessverre over etter at hunden fikk flere negative erfaringer. 
 

Vi har også blitt fortalt av atferdsterapeut/dyrlege at vi må unngå å gå inn i konflikter som vil ende med biting, og dette med at jo mer den får gjort en atferd jo mer vil den gjøre det. Men med barn i hus er det noen ganger umulig å unngå. F.eks. når barnet skal legge seg for natta, og hunden har lagt seg oppi senga. Eller de periodene hunden har separasjonsangst og skal være med ut døra, men blir holdt igjen. Eller hvis hunden har tatt noe av stor verdi som han ligger og tygger på. Og ja, dette er situasjoner vi skal og bør trene på før de oppstår, men jeg er usikker på hvor lett det kommer til å bli og hvor mye tid vi har til det. Atferden til hunden har jo til dels pågått i årevis, og vi har så utrolig mye som må trenes på samtidig. Noe som absolutt er vår feil, men før vi fikk barn var problemene mer overkommelige og ikke like alvorlig. Et annet problem er at han som regel blir enda mer stresset av trening og godbiter. Trente feks pssderingstrening i går, da har han utrolig stresset når vi kom inn fra turen. 

Anonymkode: 2b144...ef6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Dette høres nesten identisk ut som vår hund. Nervøs type. Bet først voksen en gang, deretter barn(ikke alvorlig skade, men til blods) Det tok bare et lite øyeblikks uoppmerksomhet fra oss voksne. Vi valgte avlivning. Husk at du aldri vil kunne slappe av eller la barna komme hjem etter skolen uten at dere er hjemme. Kan du tilgi deg selv dersom hunden biter ditt eller andres barn, slik at det eventuelt blir en alvorlig skade? 
 

Det er hardt og vanskelig når det er slik. Men forsøk å tenke godt gjennom hvordan dette påvirker livet nå og i fremtiden. 

Anonymkode: 95eb1...a5e

Takk fir tilbakemeldingen. Trist å høre om hunden deres<3

Tenker mye på det du nevner. Tenker også at når eldste skal hjem alene fra skolen er kanskje fem år til, da er hunden 12 og forhåpentligvis rolig evt. at vi har fått til å trene bort problemene. Men som nevnt ovenfor har vi utrolig lite tid i hverdagen nå og sikkert noen år frem i tid. Og slik det er nå er det nesten umulig å ha besøk eller kunne gjøre noe sparket, og det er jeg så lei meg for for barna sin del. Også at de må begrense seg veldig inne og det er mye « nei» til både barna og hunden. 

Anonymkode: 2b144...ef6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk fir tilbakemeldingen. Trist å høre om hunden deres<3

Tenker mye på det du nevner. Tenker også at når eldste skal hjem alene fra skolen er kanskje fem år til, da er hunden 12 og forhåpentligvis rolig evt. at vi har fått til å trene bort problemene. Men som nevnt ovenfor har vi utrolig lite tid i hverdagen nå og sikkert noen år frem i tid. Og slik det er nå er det nesten umulig å ha besøk eller kunne gjøre noe sparket, og det er jeg så lei meg for for barna sin del. Også at de må begrense seg veldig inne og det er mye « nei» til både barna og hunden. 

Anonymkode: 2b144...ef6

Da har du yngre barn enn oss, det er kanskje både enklere og vanskeligere. Vanskeligere i forhold til at de er mer uforutsigbare, men enklere siden dere hele tiden er til stede rundt barna. 

Vår slet også med seperasjonsangst, og vi kunne knapt finne på noe som familie. Alt måtte tilrettelegges etter hunden, og det føltes urettferdig ovenfor barna etterhvert. Besøk og familiebursdager ble også veldig vanskelig, da han bjeffet på alle fremmede og var redd. 
 

Samtidig var han verdens beste, og vi savner han så❤️ Men når det eskalerte med bitt, så var det ingen vei utenom. Håper dere kan finne en god løsning. Hjelp av en god trener, eventuelt omplassering. Lykke til!

Anonymkode: 95eb1...a5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk igjen. Er enig med deg i alt du skriver, du har helt rett. Vet også at vi kan og bør trene på de ulike problemene, men er redd for at det er for sent eller skal veldig mye til, noe vi dessverre ikke har tid eller anledning til nå. Vi har så klart feilet totalt som hundeeiere, fordi vi var uerfarne og visste ikke hvilke problemer som kunne oppstå og hvilke kommandoer etc. vi burde lært hunden. Vi fokuserte veldig på kom-kommando ute, bytrening, ressursforsvar mat, ikke løpe etter biler og syklister(var tidligere et problem), sosialisering med hunder og mennesker, godta dyrlege, godta klipping osv, slike vanlige ting. Lyktes med alt, men det å komme overens med/godta hunder, ukjente mennesker og dyrlege gikk dessverre over etter at hunden fikk flere negative erfaringer. 
 

Vi har også blitt fortalt av atferdsterapeut/dyrlege at vi må unngå å gå inn i konflikter som vil ende med biting, og dette med at jo mer den får gjort en atferd jo mer vil den gjøre det. Men med barn i hus er det noen ganger umulig å unngå. F.eks. når barnet skal legge seg for natta, og hunden har lagt seg oppi senga. Eller de periodene hunden har separasjonsangst og skal være med ut døra, men blir holdt igjen. Eller hvis hunden har tatt noe av stor verdi som han ligger og tygger på. Og ja, dette er situasjoner vi skal og bør trene på før de oppstår, men jeg er usikker på hvor lett det kommer til å bli og hvor mye tid vi har til det. Atferden til hunden har jo til dels pågått i årevis, og vi har så utrolig mye som må trenes på samtidig. Noe som absolutt er vår feil, men før vi fikk barn var problemene mer overkommelige og ikke like alvorlig. Et annet problem er at han som regel blir enda mer stresset av trening og godbiter. Trente feks pssderingstrening i går, da har han utrolig stresset når vi kom inn fra turen. 

Anonymkode: 2b144...ef6

En hund med et godt gemytt vil ikke gå av hengslene fordi eierne gjør noen feil. De vil riste det av seg og gå videre i livet. 

En hund som er genetisk disponert for usikkerhet og høyt stress, og som også er noe skarp... Det er da ting ofte går galt fordi selv små feil kan føre til endring i atferd som er trøblete. Man må ha en god del kunnskap og gjerne erfaring om nervøse, stresset hunder helt fra starten av, og de fleste av oss har ikke det. De fleste av oss gjør mange feil spesielt de to første årene med en ny hund, men mentalt stabile hunder vil ikke ta skade av at man ikke er perfekt. 

Det er noe i hundetrenerverden som heter poisoned cues. Det vil si, om man bruker et ord, en bevegelse, handling eller stemme mange nok ganger i en situasjon hvor hund e føler ubehag og stress (som i passeringssituasjoner), så vil disse bli "forgiftet".

Om du MÅ, av en eller annen rar kosmisk grunn, spise en rå snegle fra hagen hver dag, og din mann sier "elsker deg" hver eneste gang du setter tenna i en snegle, så vil du etterhvert assosiere kvalmen med å spise en snegl, med ordene "elsker deg". Til slutt vil du bli kvalm bare du hører ordene "elsker deg", selv om du ikke i det øyeblikket tygger på en snegle. 

Hunder er eksperter i å plukke opp mønster. Ord, bevegelser, endring av måten du går på, toneleie, type godbiter osv, kan alle bli forgiftet om hunden ser en assosiasjon mellom dette og stresset og ubehaget den føler i en passering.

Du kan sjekke dette neste gang dere er ute. Lat som om det kommer en hund dere må passere. Gjør alt du vanligvis ville gjort i en passering, og se om hunden din stresser seg opp til tross for at det faktisk ikke er en annen hund der. 

For å unngå poisoned cues, bør man legge inn helt nye kommandoer, bevegelser (kanskje, istedenfor å korte inn båndet, ta noen steg til siden osv, så tar man et par steg bak og snurrer rundt før man fortsetter fremover). Deretter bør man bruke alt dette også når det ikke er andre hunder i nærheten, så hunden ikke kobler det spesifikt til passering.

Om dere vurderer omplassering, så bør dere være veldig, veldig ærlige om hundens utfordringer. Avlivning er også lov når dere har barn og hunden har lav terskel for å bruke munnen. 

 

Anonymkode: f9a40...d81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk igjen. Er enig med deg i alt du skriver, du har helt rett. Vet også at vi kan og bør trene på de ulike problemene, men er redd for at det er for sent eller skal veldig mye til, noe vi dessverre ikke har tid eller anledning til nå. Vi har så klart feilet totalt som hundeeiere, fordi vi var uerfarne og visste ikke hvilke problemer som kunne oppstå og hvilke kommandoer etc. vi burde lært hunden. Vi fokuserte veldig på kom-kommando ute, bytrening, ressursforsvar mat, ikke løpe etter biler og syklister(var tidligere et problem), sosialisering med hunder og mennesker, godta dyrlege, godta klipping osv, slike vanlige ting. Lyktes med alt, men det å komme overens med/godta hunder, ukjente mennesker og dyrlege gikk dessverre over etter at hunden fikk flere negative erfaringer. 
 

Vi har også blitt fortalt av atferdsterapeut/dyrlege at vi må unngå å gå inn i konflikter som vil ende med biting, og dette med at jo mer den får gjort en atferd jo mer vil den gjøre det. Men med barn i hus er det noen ganger umulig å unngå. F.eks. når barnet skal legge seg for natta, og hunden har lagt seg oppi senga. Eller de periodene hunden har separasjonsangst og skal være med ut døra, men blir holdt igjen. Eller hvis hunden har tatt noe av stor verdi som han ligger og tygger på. Og ja, dette er situasjoner vi skal og bør trene på før de oppstår, men jeg er usikker på hvor lett det kommer til å bli og hvor mye tid vi har til det. Atferden til hunden har jo til dels pågått i årevis, og vi har så utrolig mye som må trenes på samtidig. Noe som absolutt er vår feil, men før vi fikk barn var problemene mer overkommelige og ikke like alvorlig. Et annet problem er at han som regel blir enda mer stresset av trening og godbiter. Trente feks pssderingstrening i går, da har han utrolig stresset når vi kom inn fra turen. 

Anonymkode: 2b144...ef6

Nå skal jeg være ganske streng og påpeke at den største feilen dere har begått er unnlatelsessynden! Dere har unngått å ta tak i problemadferd da den oppstå og dere har fortsatt å unngå å ta tak i dette helt frem til nå. Du snakker om dårlig tid til trening etc og finner allerede unnskyldninger for hvorfor det er vanskelig å trene, er dere faktisk villige til å legge inn den jobben som kreves? Her er det på tide dere som hundeeiere og foreldre må være ærlige og realistiske med dere selv om hvor villige dere er til å bruke tid, penger og endre egne vaner? Denne hunden trenger mer, mer hverdagsaktivitet, mer trening (ikke nødvendigvis masse tid, men hver dag) og nye tilnærminger og for å klare dette så må dere endre dere. Dere må endre måten dere tilnærmer dere hunden,  hvordan dere aktiviserer, hvordan dere trener og hvordan dere løser alle små hverdagssituasjoner. 

 

Anonymkode: 039a3...5c5

[HMK]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

^ Takk for svar. Er usikker på det med biting. Han har bitt hardt og til blods en gang, og det var nevnte gang på samboeren min. De andre gangene har han ikke bitt til blods, men det er merke etter tennene i huden. Vi passer på barna som hauker. Men har inntrykk av at slik han biter oss (ikke til blods) ikke nødvendigvis trenger å være så ille at han må avlives? Eller er det potensielt veldig farlig? Han har lav terskel for å bite sånn, f.eks. hvis vi skal tørke bena hans eller vi kommer for nærme når vi ber han gå ned fra et sted han ikke får lov å være. Ja, jeg vet dette er ille. Men avliving virker så brutalt, så vi har heller gjort alt vi kan for å passe på barna. Han er en mellomstor hund..
 

Anonymkode: 2b144...ef6

Jeg vil bare fortelle at det å avlive hunden kan være en lettelse for dere. Jeg sier ikke at det er det rette i deres situasjon, men det var det for oss. 

Vi hadde en 8 år gammel Dachshund som vi måtte vokte som hauker. Han viste tidlig ressursforsvar og bet både oss og barna fra kjønnsmoden alder. Vi var så veldig glad i han, og han hadde ellers en nydelig personlighet, var glad og leken, og vi la tusenvis av kroner i trening, hundepsykolog, medisinering etc, uten at det hjalp. Han kunne switche så fort og da så man det på blikket, på munnvikene at nå var det like før han ville glefse etter noen. Det var alltid "hvor er hunden? Hvor er barna?" og fikk barna besøk måtte vi stenge han inne i et annet rom. Vi holdt det gående i 8 år, men så en fredag kveld rett før jul gikk han helt uprovosert til angrep på 10-åringen da hun kom inn i stua. Han bet henne i magen og skuldra, og jeg ba mannen om å ta han med seg til dyrlegen umiddelbart, før vi rakk å føle noe. Rett ut døra, inn i bilen og så rett til dyrlegevakta. 

Dagen etter var det tomt og trist hjemme, men vi kjente også på stor lettelse. Vi hadde gått med høye skuldre i så mange år. Alltid på vakt. Det ble en vane, rett og slett. Å avlive han var en stor lettelse, og det tok meg 7 år å bli klar for ny hund. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Da har du yngre barn enn oss, det er kanskje både enklere og vanskeligere. Vanskeligere i forhold til at de er mer uforutsigbare, men enklere siden dere hele tiden er til stede rundt barna. 

Vår slet også med seperasjonsangst, og vi kunne knapt finne på noe som familie. Alt måtte tilrettelegges etter hunden, og det føltes urettferdig ovenfor barna etterhvert. Besøk og familiebursdager ble også veldig vanskelig, da han bjeffet på alle fremmede og var redd. 
 

Samtidig var han verdens beste, og vi savner han så❤️ Men når det eskalerte med bitt, så var det ingen vei utenom. Håper dere kan finne en god løsning. Hjelp av en god trener, eventuelt omplassering. Lykke til!

Anonymkode: 95eb1...a5e

Skjønner dere godt ❤️Vi har kontaktet en såkalt atferdsterapeut, så håper jeg vi får ærlig tilbakemelding på om hun tror det er mulig å trene bort, og hvor mye som skal til. Evt. om vi må vurdere avlivning. 
Tusen takk for råd og lykkeønskning.

Anonymkode: 2b144...ef6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

En hund med et godt gemytt vil ikke gå av hengslene fordi eierne gjør noen feil. De vil riste det av seg og gå videre i livet. 

En hund som er genetisk disponert for usikkerhet og høyt stress, og som også er noe skarp... Det er da ting ofte går galt fordi selv små feil kan føre til endring i atferd som er trøblete. Man må ha en god del kunnskap og gjerne erfaring om nervøse, stresset hunder helt fra starten av, og de fleste av oss har ikke det. De fleste av oss gjør mange feil spesielt de to første årene med en ny hund, men mentalt stabile hunder vil ikke ta skade av at man ikke er perfekt. 

Det er noe i hundetrenerverden som heter poisoned cues. Det vil si, om man bruker et ord, en bevegelse, handling eller stemme mange nok ganger i en situasjon hvor hund e føler ubehag og stress (som i passeringssituasjoner), så vil disse bli "forgiftet".

Om du MÅ, av en eller annen rar kosmisk grunn, spise en rå snegle fra hagen hver dag, og din mann sier "elsker deg" hver eneste gang du setter tenna i en snegle, så vil du etterhvert assosiere kvalmen med å spise en snegl, med ordene "elsker deg". Til slutt vil du bli kvalm bare du hører ordene "elsker deg", selv om du ikke i det øyeblikket tygger på en snegle. 

Hunder er eksperter i å plukke opp mønster. Ord, bevegelser, endring av måten du går på, toneleie, type godbiter osv, kan alle bli forgiftet om hunden ser en assosiasjon mellom dette og stresset og ubehaget den føler i en passering.

Du kan sjekke dette neste gang dere er ute. Lat som om det kommer en hund dere må passere. Gjør alt du vanligvis ville gjort i en passering, og se om hunden din stresser seg opp til tross for at det faktisk ikke er en annen hund der. 

For å unngå poisoned cues, bør man legge inn helt nye kommandoer, bevegelser (kanskje, istedenfor å korte inn båndet, ta noen steg til siden osv, så tar man et par steg bak og snurrer rundt før man fortsetter fremover). Deretter bør man bruke alt dette også når det ikke er andre hunder i nærheten, så hunden ikke kobler det spesifikt til passering.

Om dere vurderer omplassering, så bør dere være veldig, veldig ærlige om hundens utfordringer. Avlivning er også lov når dere har barn og hunden har lav terskel for å bruke munnen. 

 

Anonymkode: f9a40...d81

Tusen takk for fantastisk godt tips, igjen så skjønner jeg med en gang at du har HELT rett 😅 

Men av ren nysgjerrighet, og evt. om du har noe som kan være til hjelp, hvordan jobbe med at han blir så stresset/oppkavet(?) av alt som er gøy? F.eks. i etterkant av at vi har hatt søk/mental trening hjemme, godbiter under all slags trening, lange gåturer på fjellet, besøk av folk han liker kjempegodt, osv? Og med stresset mener jeg da at han går rundt og peser med tunga ute og gjerne finner seg noe å bite i stykker, evt også jokker på noe. Tidligere fikk han ofte total raptus, særlig på gåturer på fjellet. Sprang tulling rundt seg selv og trær, hoppet opp og bet meg i armene, knurret, bjeffet intenst mens han la seg på bakken, og dette pågikk leeenge. Skjer også fortsatt at han er på vei inn i en slik raptus i slike situasjoner som nevnt, men vi klarer som regel å avverge det. 

Anonymkode: 2b144...ef6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Nå skal jeg være ganske streng og påpeke at den største feilen dere har begått er unnlatelsessynden! Dere har unngått å ta tak i problemadferd da den oppstå og dere har fortsatt å unngå å ta tak i dette helt frem til nå. Du snakker om dårlig tid til trening etc og finner allerede unnskyldninger for hvorfor det er vanskelig å trene, er dere faktisk villige til å legge inn den jobben som kreves? Her er det på tide dere som hundeeiere og foreldre må være ærlige og realistiske med dere selv om hvor villige dere er til å bruke tid, penger og endre egne vaner? Denne hunden trenger mer, mer hverdagsaktivitet, mer trening (ikke nødvendigvis masse tid, men hver dag) og nye tilnærminger og for å klare dette så må dere endre dere. Dere må endre måten dere tilnærmer dere hunden,  hvordan dere aktiviserer, hvordan dere trener og hvordan dere løser alle små hverdagssituasjoner. 

 

Anonymkode: 039a3...5c5

Jeg er enig, og ja, det er utrolig mye vi må trene på. Så mye at jeg ikke vet om det praktisk lar seg gjøre, det er derfor jeg lifter tankene litt her inne. Men vi har kontaktet atferdsterapeut og tar det derifra.

Anonymkode: 2b144...ef6

[AnonymBruker]

HMK skrev (8 timer siden):

Jeg vil bare fortelle at det å avlive hunden kan være en lettelse for dere. Jeg sier ikke at det er det rette i deres situasjon, men det var det for oss. 

Vi hadde en 8 år gammel Dachshund som vi måtte vokte som hauker. Han viste tidlig ressursforsvar og bet både oss og barna fra kjønnsmoden alder. Vi var så veldig glad i han, og han hadde ellers en nydelig personlighet, var glad og leken, og vi la tusenvis av kroner i trening, hundepsykolog, medisinering etc, uten at det hjalp. Han kunne switche så fort og da så man det på blikket, på munnvikene at nå var det like før han ville glefse etter noen. Det var alltid "hvor er hunden? Hvor er barna?" og fikk barna besøk måtte vi stenge han inne i et annet rom. Vi holdt det gående i 8 år, men så en fredag kveld rett før jul gikk han helt uprovosert til angrep på 10-åringen da hun kom inn i stua. Han bet henne i magen og skuldra, og jeg ba mannen om å ta han med seg til dyrlegen umiddelbart, før vi rakk å føle noe. Rett ut døra, inn i bilen og så rett til dyrlegevakta. 

Dagen etter var det tomt og trist hjemme, men vi kjente også på stor lettelse. Vi hadde gått med høye skuldre i så mange år. Alltid på vakt. Det ble en vane, rett og slett. Å avlive han var en stor lettelse, og det tok meg 7 år å bli klar for ny hund. 

Takk for at du deler! Skjønner dere kjempegodt at det måtte bli avlivning etter noe slikt, og skjønner at det må ha vært utrolig tøft, men også til slutt en lettelse. Jeg vet at vi kan IKKE ha der slik lengre slik vi har det nå, men jeg sliter også med å tenke på avlivning, det er på en måte heller ikke et alternativ. Vi har jo enda ikke hatt en hendelse slik som dere, som avlivning ville jo vært basert på frykten for at noe slikt skulle skje. Og det er her jeg bare lufter tankene på hva er egentlig rett å gjøre, og hvilke erfaringer har andre der ute, så det var fint å få høre fra noen som vet hvordan det er å ha en slik type hund. 

Anonymkode: 2b144...ef6