Trøblete familiehund

[AnonymBruker]

Vi har en hund på 7 år som helt fra vi fikk han som valp har vært svært vanskelig å trene og oppdra, og har oppført seg veldig annerledes enn andre hunder vi har hatt og har kjennskap til. I tillegg til det så har vi etter hvert gitt opp oppdragelsen, så nå har han selvsagt mye problematferd og jeg vet at mye er vår skyld. Trenger hjelp fra noen som er svært erfarne med hund. Og trenger også tilbakemelding på om vi i det hele tatt bør ha hunden, med tanke på mulig fare for våre små barn eller andre sine barn. Omplassering ser jeg imidlertid ikke for meg er aktuelt, for han er utrolig knyttet til oss (mye mer enn en typisk hund, det ligger til rasen), og han nekter f.eks.  å la andre ta han med ut på tur når vi er på hytten med familie. Vi har et vennepar som kjenner han svært godt og som han har vært myesammen med fra han var liten, de er de eneste som kan passe han. Tror han ville vært helt miserabel hvis han hadde blitt omplassert til noen andre, men så er jeg ingen ekspert. 

Eksempler på problematferden:

1. Han har tidvis separasjonsangst, dette går litt i bølger. Akkurat nå klarer han å være hjemme alene, men hver gang vi kommer hjem blir han så glad/stresset/slipper ut stress at han henter seg ett eller annet, springer avgårde med det og biter det i stykker. Det varierer om han hører på oss når vi ber han slippe. Senest i dag bet han meg faktisk etter at han hadde slippet, da jeg bøyde meg ned for å ta det. 

2. Han har alltid blitt stresset hvis det er mye aktivitet, lyd, mye som skjer. Viser seg ved at han kommer springende og gir dempende signaler (f.eks. hvis noen flirer høyt, mannen ser fotballkamp og blir ivrig, babyen gråter etc.), og på største barnet så hopper han opp på henne. Når største (tre år) har venner på besøk klarer han ikke å slappe av, men skal etter dem hele tiden og er stresset samtidig. Det skal lite til før han springer etter, hopper opp etc. Vi må alltid passe kjempegodt på, og både vi og hunden er helt utslitte etter et sånt besøk. Synes det er så trist og skjønner ikke hvordan vi skal løse det. Det var en gang at vi ikke rakk å passe godt nok på, det var to barn oppi senga, han hoppet oppi sammen med dem, de hoppet ned og ene barnet og hunden krasjet litt. Da ble han kjempeusikker, gikk i møte med og bjeffet mot henne når hun kom nærmere. Tror situasjonen kunne blitt farlig. 

3. Han er generelt en nervøs hund, særlig ute. Han utagerer mot andre hunder på tur og er redd for vær og vind (bokstavelig talt). 
 

4. Inne så bjeffer han på hunder, forbipasserende, naboens bildører som lukkes, bjeffing, biler som lager høy lyd osv. De to første tingene kan vi skjerme han for i det aktuelle vinduet (starter med det i morgen), og med de andre så prøver vi å trene med positiv forsterkning. Vi har sikkert en lang vei å gå for å få slutt på det, for det er virkelig helt ekstremt. Det verste er når han venter på at noen av oss skal komme hjem eller han forventer at vi skal få besøk. Det skal så lite til som en telefonsamtale med noen, at vi bruker ordet «kommer» i en samtale med hverandre, at vi rydder, at naboer kommer hjem etc, så er han overbevist om at nå kommer det noen, og det kan pågå i alt fra 30-120 minutter. Treningen fungerer til en viss grad, men kan samtidig gjøre det verre. F.eks. så kan han bli enda mer overbevist om at noen skal komme når vi trener med han, så da går han enten ut av sitt gode skinn der og da, eller så starter han opp med bjeffing med en gang vi ikke får trent han lenger. Vi har tross alt to små barn så det er begrenset hvor lang tid vi har og hvilke muligheter vi har til å følge han opp. 

5. Han liker det overhodet ikke dersom det kommer noen som er helt ukjent for han. Han bjeffer svært intenst og lenge mot den personen. Det er lenge siden sist så kan ikke si så mye mer om hvordan vi har taklet det og hvordan språket hans for øvrig har vært. Jeg husker bare sist gang var når noen kom rett innenfor døra med en barselgave og ble stående der og prate i 15 minutter, da bjeffet han høyt og intenst 1 meter fra vedkommende hele tiden. Jeg sto med baby i armene, ingen andre var hjemme, og jeg hadde ikke hjerte til å sende vedkommende hjem med en gang (noe jeg i ettertid ser jeg skulle ha gjort, for hunden oppførte seg ganske aggressivt). Han som var på besøk var ikke redd, han ble jo tross alt stående, men i ettertid tenker jeg at dersom vedkommende hadde gjort et lite feilsteg, så kunne kanskje hunden ha reagert. 

6. Hunden vokter barna, særlig minste. Som jeg kan huske er det bare oss to voksne i familien han gjør dette mot. Det gjelder i situasjoner som i punkt 2, dersom feks særlig mannen kiler dem eller tøyser med dem på annet vis, så skal hunden i mellom og sender dempende signaler. Han har ikke vært aggressiv. 
 

7. Han har ikke hatt noe spesielt ressursforsvar når det gjelder mat, men en gang mannen skulle ta fra han noe med bein som han hadde fått tak i, reagerte han med å bite mannen hardt i nesa (!). Dette er to år siden og har ikke skjedd siden i den grad. Og vi tar selvfølgelig ikke fra han noe på den måten med mindre det er noe som er veldig farlig for han. Men er redd det en gang kan skje med barna, siden vi nå har to stykker og det er vanskeligere å passe på til enhver tid. 
 

8. Ser ikke for meg at det vil kunne gå ann å trene han til å være i bur eller et avgrenset område av huset. 

9. Han er ofte veldig energisk/stresset når han kommer inn etter å ha gått tur, særlig hvis han er våt av regn (noe han blir selv med regntøy). Han kan finne på å springe og hoppe rundt, finne seg noe å ødelegge, jokke på puter, hoppe opp på barna, bjeffe.. 

 

Tror dere det går an med positiv forsterkning og rotrening å få hunden til å bli roligere, og mindre nervøs og stresset? Vi er motiverte for det dersom det finnes håp. 
Kan nevne at vi tidligere har vært svært flinke med fysisk og mental trening, uten at det ga effekt. 

 

Anonymkode: 2b144...ef6

[AnonymBruker]

 

Det høres ut som om hunden har mye stress i seg. Hvorvidt det er mulig å jobbe med, er det umulig for noen av oss å si. Jeg tror dere trenger litt mer hjelp enn råd fra folk på Internett som aldri har møtt hunden.

Dere burde få inn en atferdssspesialist som kan komme hjem til dere og vurdere hunden, legge opp en plan for taktikk, rutiner og trening, og følge opp og gjøre endringer om nødvendig.

Sjekk ut om dere finner en atferssspesialist i deres område på denne listen. 

https://hunomhund.no/trenere-atferdskonsulenter/

 

Anonymkode: f9a40...d81

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar! Ja, er inne på samme tanken, men ønsket også å høre andre meninger først.

Anonymkode: 2b144...ef6

[Tabris]

Jeg tror mye av dette kan trenes på, men som nevnt over bør du få hjelp av en dyktig atferdsterapeut. 

Anbefaler også å finne noen nær deg på lenken over. 

Min egen hund hadde/har mange av de samme utfordringene og de har blitt veldig mye bedre (og noen ganger helt borte) med riktig trening. Men det krever en innsats.  

[AnonymBruker]

Du har enten en BC eller en doodle-greie. Jeg leser ingenting om at dere har kontaktet trener? Belag deg på MYE tidsbruk. Hunden høres ut som han kommer til å bite et barn ganske snart.

Anonymkode: 0fb16...e4f

[AnonymBruker]

Du må selvfølgelig skjerme hunden fra støyende og ukontrollert barnelek i første omgang. 

Anonymkode: 0f9ad...08f

[Linazer]

Jeg vet ikke hva dere legger i aktivisering eller tur,  men generelt sett så er søksøvelser veldig bra for stressete hunder.  Da må de konsentrere seg. Rundering, feltsøk, nosework, blodspor etc. 

Rekker ikke å skrive mer nå. 

[PITTY]

Dette må dere innhente hjelp til, SELVSAGT. Her har det vært endel nestenulykker til det verre allerede.

Tror du er inn på noe selv. RO. Skal ikke ødelegge forventningene, men med så mye impulser og mennesker/barn som denne hunden sannsynligvis har vært igjennom fra starten av så har nok mye grodd fast på 7 år. For å få til en endring vil det medføre mye arbeid fra dere selv og samarbeid fra barn og alle andre besøkende. Bevissthet hele tiden. 

[AnonymBruker]

Tabris skrev (58 minutter siden):

Jeg tror mye av dette kan trenes på, men som nevnt over bør du få hjelp av en dyktig atferdsterapeut. 

Anbefaler også å finne noen nær deg på lenken over. 

Min egen hund hadde/har mange av de samme utfordringene og de har blitt veldig mye bedre (og noen ganger helt borte) med riktig trening. Men det krever en innsats.  

Takk! Så bra at det ordnet seg for dere👏🏻

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Du har enten en BC eller en doodle-greie. Jeg leser ingenting om at dere har kontaktet trener? Belag deg på MYE tidsbruk. Hunden høres ut som han kommer til å bite et barn ganske snart.

Anonymkode: 0fb16...e4f

Ja, lignende Border Collie, bare at denne kan brukes som familiehund og ikke skal kreve like mye som en BC. Det er en type urhund som vi har. Har aldri tenkt over det før, men leste noe om at urhunder kan være vanskeligere. 

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Du må selvfølgelig skjerme hunden fra støyende og ukontrollert barnelek i første omgang. 

Anonymkode: 0f9ad...08f

Ja, problemet er bare at han ikke vil det selv, men klorer, piper og bjeffer om vi feks sperrer av et område. Skulle selvfølgelig vært trent på fra han var liten, noe vi for så vidt gjorde (bur). Men vi var da unge og hørte på familiemedlemmer som mente at det var helt forferdelig og unødvendig å lære hunden(de samme familiemedlemmene er imot å ha hunden i bur i bilen…), så vi fulgte det ikke opp. Nå vet vi bedre til neste gang. 

Linazer skrev (42 minutter siden):

Jeg vet ikke hva dere legger i aktivisering eller tur,  men generelt sett så er søksøvelser veldig bra for stressete hunder.  Da må de konsentrere seg. Rundering, feltsøk, nosework, blodspor etc. 

Rekker ikke å skrive mer nå. 

Takk. Søksøvelser var en del av det ja! Men bare på lavt nivå, kan kanskje være en ide å gjøre det på vanskeligere nivå og i større grad.

PITTY skrev (40 minutter siden):

Dette må dere innhente hjelp til, SELVSAGT. Her har det vært endel nestenulykker til det verre allerede.

Tror du er inn på noe selv. RO. Skal ikke ødelegge forventningene, men med så mye impulser og mennesker/barn som denne hunden sannsynligvis har vært igjennom fra starten av så har nok mye grodd fast på 7 år. For å få til en endring vil det medføre mye arbeid fra dere selv og samarbeid fra barn og alle andre besøkende. Bevissthet hele tiden. 

Takk. Det er tre år siden første barnet kom, og høyere aktivitetsnivå, vennebesøk etc starter for 1-1,5 år siden. Hunden hadde mye stressproblemer før dette også. 
 

Setter pris på alle som har tatt seg tid til å lese og svare. Og ja, vi skal selvsagt søke annen hjelp, ville bare få svar på om det virker som det er håp eller ikke. Og hva er grunnen til at hunden har vært så stresset fra start? Hvis det ikke er mangel på fysisk og mental stimuli, ingenting med omgivelsene (det var veldig rolig hjemme hos oss før barna kom), ingenting spesielt med eierne, kan det være en genfeil? Det er ingenting fysisk som er galt, han har vært sjekket. Han blir for øvrig også veldig stresset eller jeg vet ikke hva, av f.eks. lange gåturer. Dette gjaldt også de periodene han kunne gå i timevis hver dag. Det endte alltid med at han fikk overtenning, hoppet opp og nippet i armer og klær, knurret, sprang rundt seg selv, ja dere skjønner sikkert.

Anonymkode: 2b144...ef6

[AnonymBruker]

Hvilken rase er det? Det gjør ofte stor stor forskjell å vite fordi både fremgangsmåte og hva man kan forvente fra trening ofte kan variere veldig mellom raser. Hva legger du i at hunden får nok mental og fysisk stimuli? Dere har jo gitt opp treninga for mange år siden (hvor gammel var hunden da?) så jeg vil tro at kanskje både mental og fysisk stimuli kanskje er på et ganske lavt nivå nå? 

Angående pkt 1, hva med å ha en solid leke hengende ved døra som dere gir hunden når dere kommer inn? Så slipper dere jage etter den og ta fra den ting, noe som bare øker stresset. Det kan også være lurt å ha en liten skål med tørrfôr/hundegodis ved dør som dere kan strø på gulvet når det kommer folk, det kan også hjelpe både ved å avlede fra bjeffing, senke stress og gi positiv erfaring med gjester. 

Ellers er det lurt å ta kontakt med hundetrenere for tips og råd. Det kan også være nyttig å gå på hundekurs igjen og husk at all trening dere gjør, selv om det bare er skogagility (gjør det på hver skogtur, opp/ned/rundt trestammer etc i skogen) så vil hjelpe, stimulere hjernen, åpne for mer samarbeid med eier etc, 

Anonymkode: 039a3...5c5

[AnonymBruker]

Bare for å kommentere dette med bur. Å gi hunden et sted å være behøver ikke å innebære bur. Nå skal det sies at det ofte nesten er lettere med barn i hus, for da er hunden beskyttet fra barna, men det kan også være en seng, et teppe, en stol eller en del av sofaen. Det viktige er å bygge opp denne plassen og gi den verdi, samt lære barna at der skal hunden få være i fred. Min har et teppe utenfor kjøkkenet. Dit går den med en gang ting begynner å skje, fordi den vet at det er der den får godbiter når folk er i bevegelse. Nå er det mindre godbiter, siden den er voksen og har gode vaner, men det er uansett der de kommer. 

 

Jeg er helt enig med atferdsterapeut, men en ting man kan prøve for å roe ned noe, er å ta en neve mat og kaste på golvet når dere kommer hjem. Da unngår dere forhåpentligvis at den ødelegger ting, samtidig som det å spise hjelper på stressnivået. Men da må dere være klare med en gang. 

Anonymkode: 14ca9...949

[AnonymBruker]

Hmm, har dere prøvd kjemisk kastrering? Det har gjort underverker for stressnivået hos to hunder bekjente har. Ville begynt med det, også jobbet videre med problemene. Ser ellers for meg at en sånn hund kunne vært omplassert til en enslig eier med god tid, gjerne hjemmeværende. 

Anonymkode: 2e135...787

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvilken rase er det? Det gjør ofte stor stor forskjell å vite fordi både fremgangsmåte og hva man kan forvente fra trening ofte kan variere veldig mellom raser. Hva legger du i at hunden får nok mental og fysisk stimuli? Dere har jo gitt opp treninga for mange år siden (hvor gammel var hunden da?) så jeg vil tro at kanskje både mental og fysisk stimuli kanskje er på et ganske lavt nivå nå? 

Angående pkt 1, hva med å ha en solid leke hengende ved døra som dere gir hunden når dere kommer inn? Så slipper dere jage etter den og ta fra den ting, noe som bare øker stresset. Det kan også være lurt å ha en liten skål med tørrfôr/hundegodis ved dør som dere kan strø på gulvet når det kommer folk, det kan også hjelpe både ved å avlede fra bjeffing, senke stress og gi positiv erfaring med gjester. 

Ellers er det lurt å ta kontakt med hundetrenere for tips og råd. Det kan også være nyttig å gå på hundekurs igjen og husk at all trening dere gjør, selv om det bare er skogagility (gjør det på hver skogtur, opp/ned/rundt trestammer etc i skogen) så vil hjelpe, stimulere hjernen, åpne for mer samarbeid med eier etc, 

Anonymkode: 039a3...5c5

Takk for svar og tips. Ja, treningen er på et lavt nivå nå dessverre. Det med å ha en leke hengende ved døra var et veldig godt tips, skal forsøke det, men må finne en bra leke til for formålet. Hunden vår blir generelt veldig stresset (eller klarer ikke å håndtere følelsene) av å få leker, og starter gjerne med destruktiv adferd av det også. Altså, i tillegg til at han håndterer stimuli i form av «bråk», besøk etc. dårlig, så håndterer han også dårlig å leke, gå lange turer osv (og som nevnt, også i perioder der dette er noe han er vant med). 
 

Det med godis ved døra er også et godt tips, og noe vi nylig har plukket opp og skal gjennomføre 👍🏻

Anonymkode: 2b144...ef6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Bare for å kommentere dette med bur. Å gi hunden et sted å være behøver ikke å innebære bur. Nå skal det sies at det ofte nesten er lettere med barn i hus, for da er hunden beskyttet fra barna, men det kan også være en seng, et teppe, en stol eller en del av sofaen. Det viktige er å bygge opp denne plassen og gi den verdi, samt lære barna at der skal hunden få være i fred. Min har et teppe utenfor kjøkkenet. Dit går den med en gang ting begynner å skje, fordi den vet at det er der den får godbiter når folk er i bevegelse. Nå er det mindre godbiter, siden den er voksen og har gode vaner, men det er uansett der de kommer. 

 

Jeg er helt enig med atferdsterapeut, men en ting man kan prøve for å roe ned noe, er å ta en neve mat og kaste på golvet når dere kommer hjem. Da unngår dere forhåpentligvis at den ødelegger ting, samtidig som det å spise hjelper på stressnivået. Men da må dere være klare med en gang. 

Anonymkode: 14ca9...949

Joda, er klar over det, men på det stadiet var det snakk om bur, og jeg skulle nå ønske vi tidligere hadde trent mer på enten bur eller et område. Vi har startet opp trening på det igjen nå, og håper det vil få god effekt etter hvert. 
 

Takk for tips om at vi selv (og ikke bare gjester) kan kaste mat på gulvet når vi kommer hjem, skal forsøke det. 

Anonymkode: 2b144...ef6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hmm, har dere prøvd kjemisk kastrering? Det har gjort underverker for stressnivået hos to hunder bekjente har. Ville begynt med det, også jobbet videre med problemene. Ser ellers for meg at en sånn hund kunne vært omplassert til en enslig eier med god tid, gjerne hjemmeværende. 

Anonymkode: 2e135...787

Vi forsøkte det uten effekt. 
 

Tror du hunden kunne ha trivdes med det, når den er ekstremt knyttet til oss? Finnes det folk som er villige til å gjøre noe sånt, for det ville vært en veldig vanskelig overgangsperiode ser jeg for meg. Men det hadde vært helt fantastisk for hunden vår, og den eieren som hadde kunne få det gode selskapet som faktisk er i hunden når man ser bort ifra det vi sliter med pga. vår livssituasjon. 

Anonymkode: 2b144...ef6

[Myrmica]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi forsøkte det uten effekt. 
 

Tror du hunden kunne ha trivdes med det, når den er ekstremt knyttet til oss? Finnes det folk som er villige til å gjøre noe sånt, for det ville vært en veldig vanskelig overgangsperiode ser jeg for meg. Men det hadde vært helt fantastisk for hunden vår, og den eieren som hadde kunne få det gode selskapet som faktisk er i hunden når man ser bort ifra det vi sliter med pga. vår livssituasjon. 

Anonymkode: 2b144...ef6

Det er jo ikke en hyggelig avgjørelse å ta for dere om dere er knyttet til og glade i hunden, men jeg tror omplassering kan være en god løsning, og noe dere bør vurdere.

Selv om hunden er veldig knyttet til dere, så vil omplassering ofte gå veldig fint. Hunden vil være usikker og stresset i en overgangsperiode, men om den kommer til noen hyggelige folk og ikke har dere å forholde dere til, vil den sikkert bli like knyttet til den nye personen etter en stund! 
Dette høres ut som en hund med mye indre stress som ville hatt godt av å bo i et rolig miljø uten barn, med kanskje bare en eller to voksne å forholde seg til. Det høres ikke ut som om verken dere eller hunden har en veldig god hverdag slik ting er nå! 

[AnonymBruker]

Jeg har urhunder, og jeg forstår vanskeligheten med bur/avgrenset område. 

Urhunder kan gjerne føle seg mer sårbare når de ikke har fluktmuligheter (som når de er stengt inne på et lite område). I tillegg lider de ofte av sterk FOMO: fear of missing out 😅 De vil være med på det som skjer og følge med på alt som skjer selv om de blir stressa av det.

Rutiner, derimot, liker de veldig godt. Det kan ta litt ekstra tid og tålmodighet å få satt inn rutiner, men det lar seg absolutt gjøre! 

Jeg bruker ikke bur på mine, men jeg har slengt sammen kompostgjerder fra felleskjøpet for å lage en binge. Denne blir de satt i når det kommer fremmede på døra (for eksempel arbeidsmenn), også får de noe å tygge på. Det var skikkelig med styr de første gangene, men de lærte at "når det kommer noen på døren, sitter vi her", og da fant de roen etterhvert. 

Noen hunder tar dårlige valg for seg selv (som å løpe inn i situasjoner selv om de synes disse situasjonene er stressende og ukomfortabel). Da må vi hjelpe de ved å fjerne valgmulighetene.

Dette er sannsynligvis den beste løsningen for når det kommer besøk eller når barna får besøk. Sett hunden på plassen sin før døra åpnes, og gi den noe å tygge på. Alle besøkende skal få beskjed om å ignorere hunden. Du kan gjerne gi hunden kos og trygghet om den lager mye styr, men ikke slipp den ut. 

Start treningen ved å sett hunden der når det ikke er besøk. For eksempel, hver dag, sett hunden der når dere lager middag og spiser. Etter noen dager/uker, vil du se at hunden går fra å lage et forferdelig styr, til å bare legge seg ned med én gang. Da har den lært at "nå er jeg her, nå skjer det ingenting, og da er det bare å slappe av". 

Leke ved døren tror jeg er en dårlig ide i dette tilfellet. Hunden vil allerede være i en stressende tilstand når det ringer på døren, og leken vil bare stresse opp mer. Hunden trenger å finne av-knappen, og den bør lære seg at besøk = slappe av.

Når det kommer til tur, så kan godbitsøk i gress være fint i løpet av turen og før dere går inn. Sett gjerne hunden i bingen med én gang dere kommer inn. La det bli en rutine, og hunden vil lære seg at man bare skal slappe av når man kommer hjem fra tur. Å endre forventninger tar gjerne noen uker. Jeg gjorde det samme med mine for at de ikke skulle ha raptus hver gang vi kom inn fra tur. Nå traver de bort til sofaen og legger seg når vi kommer hjem fra tur.

Ro og orden må noen ganger tvinges gjennom ved å legge inn slike rutiner, for noen hunder blir helt gærne i hodet når de får fritt spillerom og alt for mange valgmuligheter. Over tid vil de bli vant til at "sånn er det", og vil falle til ro med det.

Noen hunder har et veldig høyt baseline stressnivå. Det vil si at de har ganske høyt stress til vanlig. Det er ofte genetisk. Én av mine har et høyt baseline stressnivå, og det skyter veldig lett til værs også. Ro er noe vi har trent mye på, både ute og inne og i diverse situasjoner.  Jeg kan ikke stole på at hun tar de rette valgene selv. Jeg har brukt mye tid på å fjerne mulighetene til å ta feil valg, og guide henne mot de riktige valgene. I tillegg driver vi mye med selvtillitstrening og legger opp lek som sniffing osv så hun skal få mestringsfølelse. Vill lek med leker og annen kaotisk herjing unngår vi. Ute unngår jeg å mase og trekke i båndet. Her får de bruke nesa en god del, og vi slenger oss gjerne på en benk eller i en park og bare ser på at verden går forbi.

Dette er mine erfaringer. Hva du bør gjøre med din hund kan jo være annerledes. Igjen, absolutt ta kontakt med en atferdssspesialist. Jeg tror dere vil få veldig mye ut av det, og vil få god hjelp til å få lagt opp til mer ro og orden i hjemmet. 

 

Anonymkode: f9a40...d81

[AnonymBruker]

^ Du er uten tvil den som noen gang har forstått vår hund best og skjønner hva som er problemet i bånn. Alt du sier gir veldig mye mening, mye vet jeg allerede og jeg lærte også mye nytt. Tusen takk! Hvor synes du vi skal lage det avgrensede område der vi skal trene han til å finne roen? Vi har en stor enebolig hvor det meste er på ett plan. Plassen bør vel være et sted der barna og evt. besøk ikke kommer til å bevege seg? Har du/hadde du ditt område i stua? Og gjerne gi mer konkrete tips om hvordan å legge opp treningen, jeg har ikke vært motivert til det fordi jeg kan ikke se for meg at han noen gang skal finne roen og trives på et slikt avgrenset område. Kan også nevne at han er veldig redd for alle typer grinder, og særlig kompostgrinder, fordi han har erfaring med at de faller ned og lager høy lyd. Han tør ikke å bevege seg mot en grind for å hente en leke  f. eks. Dette kan vi selvfølgelig trene på. 

Anonymkode: 2b144...ef6

[AnonymBruker]

Myrmica skrev (53 minutter siden):

Det er jo ikke en hyggelig avgjørelse å ta for dere om dere er knyttet til og glade i hunden, men jeg tror omplassering kan være en god løsning, og noe dere bør vurdere.

Selv om hunden er veldig knyttet til dere, så vil omplassering ofte gå veldig fint. Hunden vil være usikker og stresset i en overgangsperiode, men om den kommer til noen hyggelige folk og ikke har dere å forholde dere til, vil den sikkert bli like knyttet til den nye personen etter en stund! 
Dette høres ut som en hund med mye indre stress som ville hatt godt av å bo i et rolig miljø uten barn, med kanskje bare en eller to voksne å forholde seg til. Det høres ikke ut som om verken dere eller hunden har en veldig god hverdag slik ting er nå! 

Tusen takk for at du har tatt deg tid til å svare. Jeg har sett på det som uaktuelt, men skjønner nå at det kan være en ide. Vi går videre med det om vi ikke ser effekt av treningen.

Anonymkode: 2b144...ef6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

^ Du er uten tvil den som noen gang har forstått vår hund best og skjønner hva som er problemet i bånn. Alt du sier gir veldig mye mening, mye vet jeg allerede og jeg lærte også mye nytt. Tusen takk! Hvor synes du vi skal lage det avgrensede område der vi skal trene han til å finne roen? Vi har en stor enebolig hvor det meste er på ett plan. Plassen bør vel være et sted der barna og evt. besøk ikke kommer til å bevege seg? Har du/hadde du ditt område i stua? Og gjerne gi mer konkrete tips om hvordan å legge opp treningen, jeg har ikke vært motivert til det fordi jeg kan ikke se for meg at han noen gang skal finne roen og trives på et slikt avgrenset område. Kan også nevne at han er veldig redd for alle typer grinder, og særlig kompostgrinder, fordi han har erfaring med at de faller ned og lager høy lyd. Han tør ikke å bevege seg mot en grind for å hente en leke  f. eks. Dette kan vi selvfølgelig trene på. 

Anonymkode: 2b144...ef6

Se om dere kan investere i en barnegrind. De lager ikke den fæle lyden og kan skrues til veggen så de ikke rører på seg. Jeg vet ikke hvor stor hunden er eller hvor spretten han er, men pass på at den er høy nok til at han ikke lett finner ut at han kan hoppe ut. 

Et hjørne eller langs en vegg litt unna hvor det er naturlig at folk (barn) løper  frem og tilbake, er kanskje best. Lag den gjerne litt stor. Området kan skrenkes inn etterhvert som han føler seg komfortabel der. Stua er kanskje best. Da får han fulgt med og har oversikt. 

Jeg ville begynt med å kaste godbiter inn. La han gå inn og ut, inn og ut. Han bør oppleve at ingenting skummelt skjer når han går inn selv, og at han fint får gått ut rett etterpå. Når han er komfortabel med grindene og å bevege seg nært/gjennom, kan du kanskje begynne å fore han maten inni der og gi han tyggebein der. Bygg opp positive assosiasjoner til plassen. Begynn å guide han inn der etter tur, gjerne med en hyggelig "plass" kommando. Han får godbit når han går inn. Prøv å venne han til å være der en liten halvtime etter tur, mens dere spiser middag osv, så han kan bli vant til det. Klaging fra ham er greit, men blir han helt hysterisk, bør man gå saktere frem. Man vil ikke at han skal bli redd. 

Du må se det litt an hvor fort du kan gå frem, og kanskje du får hjelp av atferdsspesialist til dette.

Det er også mulig å trene han til at ringeklokken blir en "kommando" til å gå på plassen. Altså, når han hører ringeklokken, løper han inn på plassen så du bare kan lukke grinda, istedenfor at han løper til ytterdøra.

Her er det mange muligheter til å lage mer orden i hjemmet. Stressende hunder har veldig god nytte av å ha en plan for diverse situasjoner. Da slipper de at hjernen går amok i alle retninger.

Jeg kan egentlig ikke gi så veldig mye råd, da jeg ikke kjenner hunden. Spør gjerne atferdsspesialistene du kontakter om de har erfaring med urhunder. 

Anonymkode: f9a40...d81