Hvor mange ganger kan kona si nei til sex før det er lov å spørre om en dialog?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

«Du tenner meg ikke lengre»

»Jeg synes at Instagram er mer givende enn kroppen din»

»Noe skjedde med meg når jeg ble gravid og nå synes jeg sex er ekkelt»

»Jeg er glad i deg men vil ikke ha deg. Jeg forstår det om det gjør at du vil gå eller ha en annen men jeg håper at vi kan bo sammen som venner»

Hvor mange damer tør å stå i å si noe slikt til partneren? Jeg vil tippe 1%. Resten sier det som det er på steder som KG under anonymitet, og later som ingenting ovenfor partneren sin.

»du glemte å støvsuge bak sofaen»

»du tenker bare på sex»

»nei, ingenting har endret seg, jeg er bare sliten»

Anonymkode: 26b4e...2cf

Mine ekser (menn) sa dette rett ut. Jeg lå fortsatt ikke rundt. Jeg prøvde å fikse det, og da det ikke funket, så gikk jeg. 

Anonymkode: 7b175...268

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

«Du tenner meg ikke lengre»

»Jeg synes at Instagram er mer givende enn kroppen din»

»Noe skjedde med meg når jeg ble gravid og nå synes jeg sex er ekkelt»

»Jeg er glad i deg men vil ikke ha deg. Jeg forstår det om det gjør at du vil gå eller ha en annen men jeg håper at vi kan bo sammen som venner»

Hvor mange damer tør å stå i å si noe slikt til partneren? Jeg vil tippe 1%. Resten sier det som det er på steder som KG under anonymitet, og later som ingenting ovenfor partneren sin.

»du glemte å støvsuge bak sofaen»

»du tenker bare på sex»

»nei, ingenting har endret seg, jeg er bare sliten»

Anonymkode: 26b4e...2cf

Hos oss var det han som ikke informerte meg om at premissene var blitt endret:

"Vi kan ha sex men jeg kysser deg ikke mer"

"Du kan gjerne støtte meg ved sykdom men om du blir syk blir jeg sur - fordi det er plagsomt for meg" (jeg var aktiv syk som gjorde alt for å bli frisk og jobber i dag 150 %)

"Mine problemer med familien er vårt felles problem, men utfordringer i din familie er ditt problem"

"Jeg vil strengt tatt heller runke enn å ha sex med deg"

"Jeg vil ha sex uten å se deg inn i øynene. Møtes blikkene våre er det ingen kjærlighet mer. Sex skal være som et dårlig ONS"

"Jeg har bestemt at vi slutter å dra til hytta der vi brukte å kose oss og ha masse sex"

"Hotellrom er ikke lenger sexy i vårt forhold. Jeg later som om det aldri har vært det heller"

"Ingen sexy sms, flørt mm. Men jeg blir sur hvis jeg ut av det blå vil ha sex og du avviser"

Osv.

Og når jeg tok opp noe av dette ble han enten lei seg eller bare taus.

Anonymkode: f5d37...7e8

[Irak]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

«Du tenner meg ikke lengre»

»Jeg synes at Instagram er mer givende enn kroppen din»

»Noe skjedde med meg når jeg ble gravid og nå synes jeg sex er ekkelt»

»Jeg er glad i deg men vil ikke ha deg. Jeg forstår det om det gjør at du vil gå eller ha en annen men jeg håper at vi kan bo sammen som venner»

Hvor mange damer tør å stå i å si noe slikt til partneren? Jeg vil tippe 1%. Resten sier det som det er på steder som KG under anonymitet, og later som ingenting ovenfor partneren sin.

»du glemte å støvsuge bak sofaen»

»du tenker bare på sex»

»nei, ingenting har endret seg, jeg er bare sliten»

Anonymkode: 26b4e...2cf

Da lurer dem seg selv da...Er jo det dem gjør. 

Blir som i denne sangen her da.

Så er det jo ikke alle som er bevisste på seg selv eller har selvinnsikt...

Har du tenkt på det? 

Så er det viktig å være klar over at det så mange måter å formidle et budskap på. Å såre partneren sin er ikke bra...

Når man henvender seg til den andre i du form så er ikke det bra. Da kan den andre fort gå i forsvarsposisjon, noe som er meget forståelig...

Prater man og kommuniserer behov utifra seg selv så er det bedre. 

Mennesker som virkelig tør å kommunisere kan man jo få respekt for, og det er bra.

Igjen så kan man ikke endre andre, bare seg selv. 

 

 

Endret 26. november 2024 av Irak

[KallePils]

Irak skrev (3 timer siden):

Nå er du god synes jeg. Se det. Du kan hvis du vil 😉. 

Det er jo det som er grunnen til at det er viktig å kommunisere med din eventuelle 'partner in crime'. Slik ser jeg på parforhold 😉. 

Det er ikke til å stikke under en stol at enten du vil det eller ikke er ekteskap en slik kontrakt. Den er det mange som har brent seg på tror jeg. Man er i kirken og lover på tro og ære. I gode og onde dager. Ikke i gode og i helt til jeg ikke gidder mer....

Det er en forskjell, og det er det som er litt av grunnen til at tross høy skilsmisserate, så er det en gjengs oppfatning blant mange at det er det trygge...

Forstå det den som kan! 

Jeg tror det er høytideligheten i det. Foran Guds øyne osv. Det de ikke tenker på er at Gud ser alt han...

Og ja jeg skriver om Gud her for det er menneskers hellige forbindelse til ekteskapet...

Så igjen...Om man egentlig ikke forstår hva man går til...

Hvorfor gifte seg i det hele tatt? 

Et kjærlighetsforhold for meg handler om respekt, gjensidig frihet, tillit og stole på at premissene lagt til grunn blir fulgt inntil annet er kommunisert...

Man eier ikke hverandre...Det gjør man ikke, og man kan velge å informere den andre parten om at premissene er endret, men da må man tørre å stå i det! 

Forstår du hva jeg sier til deg her

@KallePils? 

Jeg forstår. Og hvis jeg i tillegg forstår riktig, noe man aldri skal ta for gitt, så er du inne på noe veldig vesentlig her.

Som jeg har skrevet utallige ganger før: Andelen norske ekteskap som ender i skilsmisse motsvarer andelen alkohol i vodka. Det er faktisk ikke "litt" vi snakker om.

Og at vi ikke alle uforbeholdent kan være enige om å kalle dette en fallitterklæring er knapt til å tro.

For ja, det et noe galt med folks innstilling til inngåelse av ekteskap. Og man kan jo begynne å lure på om ikke folk også har fått et ganske forskrudd bilde av hva et ekteskap er.

Hva er vitsen med et bryllup? Fin kjole, stor kake og masse gaver? Å svi av hele sparekontoen på en slags prinsessebursdag for voksne?

Skulle liksom tro at det var noe mer, kanskje noe sånt som å være enige om å samarbeide på ett eller annet prosjekt. Hei, crazy tanke: Hva med å se på det som et slags kick-off for etableringen av en… gisp! … familie?

Eller blir det for gammeldags, Ola og Kari? For mye forpliktelser? For høye krav til å ta seg i nakken og bidra til å skape noe større enn seg selv som man derfor også må prøve å leve opp til?

Trigger warning: Tenk om man til og med måtte jobbe med seg selv, som om man liksom ikke er perfekt slik man er uansett hvordan man er? Og i helt ekstreme tilfeller til og med måtte se i øynene at man ikke nødvendigvis engang alltid er den eneste som har rett?

Et slikt skrekkvelde høres jo helt grufullt ut.

Nei, la oss heller klamre oss til at det er helt "naturlig" med en reklamasjonsprosent på ektefeller som ikke engang privatsalg av gamle bruktbiler når opp til anklene.

Og skulle det komme noen unger diltende, som virrer i veien for hva mor eller far måtte "føle" fra det ene øyeblikket til det neste, så blir de nå vel uansett voksne på den ene eller andre måten før eller senere?

Alternativet måtte jo være noe sånt som at et forhold ikke skal være 50/50, men derimot 100/100. Og at begge prøver å gi det beste av seg selv til hverandre. Og at relasjonen mellom mor og far er hellig fordi den utgjør rammen for barnas trygge oppvekst. Og slikt klissen-konservativt søl.

Nei, fysj og fy… hva godt kan vel komme av den slags?

Endret 26. november 2024 av KallePils

[knooters]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Dette. Analsex er for eksempel intimt. Jeg nekter å være med på det. Det betyr ikke at det er fritt frem for mannen min å fly rundt og pule andre damer i ræva. 

Anonymkode: 7b175...268

Haha. Det var faktisk det første eksempelet jeg kom på, men jeg tenkte jeg skulle plukke noe annet.

[knooters]

Denne kontrakten det refereres til inneholder også at man kun ligger med hverandre hvis begge har lyst. Det er vel ganske åpenbart en del av det hele. Så, om bare den ene vil, ligger man ikke sammen. Den inneholder derimot ikke noe premiss om at man MÅ ligge sammen. Derimot avgrenser den hvem man kan være intim sammen med. Det kontrakten regulerer er hva du ikke kan gjøre med andre, ikke hva man må gjøre sammen.

Løsningen er uansett å slå opp hvis man ikke ønsker være å forholdet lenger, og "kan du ikke det" (hvilket du alltid kan) får du pent finne frem frøken høyre. Å være utro er i alle fall ingen løsning, uten å være 100% douchebag. Skjønt, noen trives kanskje med den rollen, også - hva vet jeg.

[Irak]

KallePils skrev (29 minutter siden):

Jeg forstår. Og hvis jeg i tillegg forstår riktig, noe man aldri skal ta for gitt, så er du inne på noe veldig vesentlig her.

Som jeg har skrevet utallige ganger før: Andelen norske ekteskap som ender i skilsmisse motsvarer andelen alkohol i vodka. Det er faktisk ikke "litt" vi snakker om.

Og at vi ikke alle uforbeholdent kan være enige om å kalle dette en fallitterklæring er knapt til å tro.

For ja, det et noe galt med folks innstilling til inngåelse av ekteskap. Og man kan jo begynne å lure på om ikke folk også har fått et ganske forskrudd bilde av hva et ekteskap er.

Hva er vitsen med et bryllup? Fin kjole, stor kake og masse gaver? Å svi av hele sparekontoen på en slags prinsessebursdag for voksne?

Skulle liksom tro at det var noe mer, kanskje noe sånt som å være enige om å samarbeide på ett eller annet prosjekt. Hei, crazy tanke: Hva med å se på det som et slags kick-off for etableringen av en… gisp! … familie?

Eller blir det for gammeldags, Ola og Kari? For mye forpliktelser? For høye krav til å ta seg i nakken og bidra til å skape noe større enn seg selv som man derfor også må prøve å leve opp til?

Trigger warning: Tenk om man til og med måtte jobbe med seg selv, som om man liksom ikke er perfekt slik man er uansett hvordan man er? Og i helt ekstreme tilfeller til og med måtte se i øynene at man ikke nødvendigvis engang alltid er den eneste som har rett?

Et slikt skrekkvelde høres jo helt grufullt ut.

Nei, la oss heller klamre oss til at det er helt "naturlig" med en reklamasjonsprosent på ektefeller som ikke engang privatsalg av gamle bruktbiler når opp til anklene.

Og skulle det komme noen unger diltende, som virrer i veien for hva mor eller far måtte "føle" fra det ene øyeblikket til det neste, så blir de nå vel uansett voksne på den ene eller andre måten før eller senere?

Alternativet måtte jo være noe sånt som at et forhold ikke skal være 50/50, men derimot 100/100. Og at begge prøver å gi det beste av seg selv til hverandre. Og at relasjonen mellom mor og far er hellig fordi den utgjør rammen for barnas trygge oppvekst. Og slikt klissen-konservativt søl.

Nei, fysj og fy… hva godt kan vel komme av den slags?

Jeg leste alt du skrev og din frustrasjon slik jeg leser det.

Jeg vet bare en ting jeg....

Om man velger hverandre så synes jeg ikke man skal nøle...Det kommer det ingenting godt ut av...

Evig Limbo?

Hva er det liksom? Nada...

De fleste ønsker å leve på en illusjon av hva ekteskap er slik at de kan leve løgnen framfor sannheten. Slik tror jeg det er for mange. Dessverre er det mange som mister seg selv i denne prosessen...Nå mener jeg ekteskap der en av partene er ulykkelige eller føler seg lurt av en aller annen årsak.

Det finnes selvsagt eksempler på lykkelige ekteskap, og jeg kjenner til noen av dem. Jeg tror det er det som er mye av grunnen til at jeg velger å være håpefull i forhold til ekte kjærlighet der gjensidig respekt er i fokus. For det er et valg slik jeg ser det. 

Det kan være vanskelig å elske noen man ikke respekterer....Ikke umulig, men meget vanskelig....

Kjærlighet = Respekt ❤️. 

Så var det en klok dame som minte meg på at ordet tillit går begge veier, og det gjør det jo i ordets rette og i dobbelt forstand. 

Håper dette var et bedre svar til deg...

Jeg synes selv jeg er ganske tydelig ihvertfall...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så hvorfor bli hos noen du ikke elsker?

Anonymkode: 7b175...268

Har du hakk i plata eller? Kan du ikke spørre om noe jeg ikke har besvart to ganger før da?

 

Anonymkode: 26b4e...2cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mine ekser (menn) sa dette rett ut. 

Anonymkode: 7b175...268

Flott at disse mennene var ærlig med deg da. Da har du et bedre grunnlag for å ta et informert valg enn det mange kvinner gir sine menn.

Anonymkode: 26b4e...2cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hos oss var det han som ikke informerte meg om at premissene var blitt endret:

"Vi kan ha sex men jeg kysser deg ikke mer"

…

Og når jeg tok opp noe av dette ble han enten lei seg eller bare taus.

Anonymkode: f5d37...7e8

Jeg antar at setningene i hermetegn i posten din er hva han _ikke_ sa, altså hva du tror han tenkte ut fra handlingene sine, men ikke (turte?) å si rett ut?

I så fall vil jeg si akkurat det samme i ditt tilfelle: hvis partneren din ikke evner eller ønsker å forklare hvordan og hvorfor ting har endret seg og han ikke lengre fyller forholdet med det som enhver rimelig person forventer å ha i et forhold (jeg forventer at en romantisk relasjon bl.a. skal ha rom for å holde hender, å kysse, lojalitet mot hverandre og sex) så er min empati med ham sterkt begrenset.

Han er i praksis en «dårlig kjæreste» (eller ingen kjæreste) og om dere avslutter forholdet (best) eller du finner deg en annen (nødløsning) så synes jeg ikke spesielt synd i ham.

Anonymkode: 26b4e...2cf

[KallePils]

Irak skrev (7 minutter siden):

Jeg leste alt du skrev og din frustrasjon slik jeg leser det.

Jeg vet bare en ting jeg....

Om man velger hverandre så synes jeg ikke man skal nøle...Det kommer det ingenting godt ut av...

Evig Limbo?

Hva er det liksom? Nada...

De fleste ønsker å leve på en illusjon av hva ekteskap er slik at de kan leve løgnen framfor sannheten. Slik tror jeg det er for mange. Dessverre er det mange som mister seg selv i denne prosessen...Nå mener jeg ekteskap der en av partene er ulykkelige eller føler seg lurt av en aller annen årsak.

Det finnes selvsagt eksempler på lykkelige ekteskap, og jeg kjenner til noen av dem. Jeg tror det er det som er mye av grunnen til at jeg velger å være håpefull i forhold til ekte kjærlighet der gjensidig respekt er i fokus. For det er et valg slik jeg ser det. 

Det kan være vanskelig å elske noen man ikke respekterer....Ikke umulig, men meget vanskelig....

Kjærlighet = Respekt ❤️. 

Så var det en klok dame som minte meg på at ordet tillit går begge veier, og det gjør det jo i ordets rette og i dobbelt forstand. 

Håper dette var et bedre svar til deg...

Jeg synes selv jeg er ganske tydelig ihvertfall...

For min del koker det hele ned til ett spørsmål:

Hvorfor vil du gifte deg?

Og nå snakker jeg ikke nødvendigvis om akkurat deg, men mer om hva jeg ville ønske å vite fra en det var aktuelt for meg å gifte meg med.

Jeg vet nøyaktig hva slags svar jeg ville se etter.

Men i 2024 kan jeg ikke forvente noe mer enn en eller annen fluffy abstraksjon om å "bekrefte" ett eller annet uspesifikt.

Da kan det faktisk bare være.

[AnonymBruker]

Vi var samboere i 22 år før vi giftet oss. Om man leter etter årsaker/grunner til at folk gifter seg, så kan man få like mange svar som mennesker man spør.

Det jeg i hvert fall kan si, er at sex ikke er en del av ligningen vår når det kommer til hvorfor vi giftet oss.

Anonymkode: 1ea77...9ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.11.2024 den 22.56):

Hei og hopp…

Jeg og kona har sjelden sex, og slik har det vært de siste årene. Vi har sex ca 5-10 ganger i året kanskje. Jeg føler ikke jeg krever mye, men feks sex en gang i uken ville vært fint. Og det ville vært fint å slippe å bli avvist og føle at jeg bare maser. Jeg kan selvsagt unnlate å spørre, men da blir det ingenting. Hun tar ikke initiativ, og sier hun har 0 seksuell lyst osv. Tror innerst inne at hun er lei meg, men hun påstår at alt er bra når jeg spør. Jeg prøver å snakke med henne om sex, men det vil hun ikke snakke om. Jeg spør innimellom om sex på ulike måter, dvs prøver direkte, innpakket, massasje, skape god stemning, stryke på osv Sier hun nei så er det ok og vi sover, eller prater videre om andre ting. 

Utfordringen er jo at hun kan si nei 10-15-20 ganger etterhverandre. Om jeg da blir litt snurt og prøver å snakke om dette så blir hun enten sur, ber meg slutt å mase eller bytter tema osv. Det er sikkert vanskelig for henne også, men jeg føler jeg må få lov til å snakke om dette? Hvor mange ganger er liksom ok for en kvinne å si nei, og fortsatt ikke ønske å snakke om det, eller gjøre noe med det?

Anonymkode: 5165b...9e8

Det er ingenting som får meg kåtere enn når mannen fyller opp full tank med drivstoff på bilen, måker snø, rydder kjøkkenet og tar sin del av klesvasken. Lager middag to-tre ganger i uka og serverer kaffi mens han masserer beina mine. At han steller seg og alltid lukter godt er også veldig sexy. Hva gjør du annet enn å mase om sex? Forspill er avanserte greier og mange ganger hardt arbeid. Prøv å finn ut hva som er kjærlighetsspråket hennes.

At du mistenker at hun er lei av deg er ikke en tanke du har som bare kommer ut av det blå der du ikke har peiling på hva det kan være hun er lei av?

Anonymkode: 71b3c...2ba

[ufiltrert]

Desverre så er svaret at du, akkurat som alle de andre KOMPISENE dine med sine "kjerringa ska værra på kjøkkenet å suge pikk iblandt" holdinger forsømt dine forpliktelser som far og overlater såklart ALLT av husarbeid, ta hånd om barna på natta, etc. DU har jo en VELDIG VIKTIG jobb som gir MAT PÅ BORDET! er da KLART at DU skal få slippe noe jobb hjemme! Du er så SÅÅÅÅ VIKTIG atte!

Her har du svaret TS. les og forsøkt å forså hvor jævla blåst du er.

Endret 26. november 2024 av ufiltrert

[AnonymBruker]

ufiltrert skrev (10 minutter siden):

Desverre så er svaret at du, akkurat som alle de andre KOMPISENE dine med sine "kjerringa ska værra på kjøkkenet å suge pikk iblandt" holdinger forsømt dine forpliktelser som far og overlater såklart ALLT av husarbeid, ta hånd om barna på natta, etc. DU har jo en VELDIG VIKTIG jobb som gir MAT PÅ BORDET! er da KLART at DU skal få slippe noe jobb hjemme! Du er så SÅÅÅÅ VIKTIG atte!

Her har du svaret TS. les og forsøkt å forså hvor jævla blåst du er.

Er dette noe du har lest i TS sine innlegg eller er du bare bitter på menn generelt og projiserer dine opplevelser på en (potensielt) uskyldig TS?

Anonymkode: 26b4e...2cf

[Irak]

KallePils skrev (20 minutter siden):

For min del koker det hele ned til ett spørsmål:

Hvorfor vil du gifte deg?

Og nå snakker jeg ikke nødvendigvis om akkurat deg, men mer om hva jeg ville ønske å vite fra en det var aktuelt for meg å gifte meg med.

Jeg vet nøyaktig hva slags svar jeg ville se etter.

Men i 2024 kan jeg ikke forvente noe mer enn en eller annen fluffy abstraksjon om å "bekrefte" ett eller annet uspesifikt.

Da kan det faktisk bare være.

Hva er en fluffy abstraksjon for deg?

Bekreftelser må være ekte. Det er jeg enig i om det er det du mener...

Konkretisering kan være lurt.

Så er det slik at man kan ha ulike definisjoner av de ulike begrepene. Jeg vet veldig godt hva jeg legger i de begrepene jeg framhever.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hos oss var det han som ikke informerte meg om at premissene var blitt endret:

"Vi kan ha sex men jeg kysser deg ikke mer"

"Du kan gjerne støtte meg ved sykdom men om du blir syk blir jeg sur - fordi det er plagsomt for meg" (jeg var aktiv syk som gjorde alt for å bli frisk og jobber i dag 150 %)

"Mine problemer med familien er vårt felles problem, men utfordringer i din familie er ditt problem"

"Jeg vil strengt tatt heller runke enn å ha sex med deg"

"Jeg vil ha sex uten å se deg inn i øynene. Møtes blikkene våre er det ingen kjærlighet mer. Sex skal være som et dårlig ONS"

"Jeg har bestemt at vi slutter å dra til hytta der vi brukte å kose oss og ha masse sex"

"Hotellrom er ikke lenger sexy i vårt forhold. Jeg later som om det aldri har vært det heller"

"Ingen sexy sms, flørt mm. Men jeg blir sur hvis jeg ut av det blå vil ha sex og du avviser"

Osv.

Og når jeg tok opp noe av dette ble han enten lei seg eller bare taus.

Anonymkode: f5d37...7e8

Lol.

Du tok ti ganger for hardt i til at noen skulle trodd på deg.

Anonymkode: 3797b...e9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Flott at disse mennene var ærlig med deg da. Da har du et bedre grunnlag for å ta et informert valg enn det mange kvinner gir sine menn.

Anonymkode: 26b4e...2cf

Men de samme mennene ønsket verken brudd eller åpent forhold. Og de laget baluba da jeg brøt.

Anonymkode: 7b175...268

[AnonymBruker]

KallePils skrev (1 time siden):

For min del koker det hele ned til ett spørsmål:

Hvorfor vil du gifte deg?

Og nå snakker jeg ikke nødvendigvis om akkurat deg, men mer om hva jeg ville ønske å vite fra en det var aktuelt for meg å gifte meg med.

Jeg vet nøyaktig hva slags svar jeg ville se etter.

Men i 2024 kan jeg ikke forvente noe mer enn en eller annen fluffy abstraksjon om å "bekrefte" ett eller annet uspesifikt.

Da kan det faktisk bare være.

Jeg hadde gode grunner til å gifte meg. Min mannlige samboer ønsker ikke giftemål. Da er vårt forhold for meg noe midlertidig, mindre forpliktende. Jeg er såklart trofast, støttende og bidrar med 100 prosent i forholdet. Men jeg ønsker ikke å jobbe like hardt for det hvis det kommer dårlige tider, når han ikke vil forplikte seg til meg. Han valgte dette selv.

Anonymkode: 7b175...268

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men de samme mennene ønsket verken brudd eller åpent forhold. Og de laget baluba da jeg brøt.

Anonymkode: 7b175...268

Det er greit nok å _ønske_ å ha et forhold med deg på sine premisser (selv om premissene du sier at de skisserer synes urimelige).

Hvis de er ærlige om at du ikke tenner dem men ønsker å være i et forhold med dem så synes det rimelig av dem å definere dette «forholdet» som et vennskap eller bofellesskap, og dermed gi deg rom til å søke romantism interesse annet steds.

Det er sjelden greit å lage baluba, og nesten aldri lurt.

Anonymkode: 26b4e...2cf