Føler meg helt elendig. Klarer ikke å spare så mye på barnas sparekontoer.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Han er veldig dyr i drift og opptatt av å få og få.

Anonymkode: 02c57...bb3

Han er en unge, han tar det han får. Det er dere som må kontrollere dette. Du kan ikke gi for mye og så klage på at han tar imot. Du må si nei.

Anonymkode: cf812...965

[AnonymBruker]

Som forelder selv så skjønner jeg at det er kjipt å ikke kunne gi barna det "øknonomiske forspranget" du skulle ønske du kunne gi dem. Det stikker selvfølgelig litt ekstra når det ikke er et valg men fordi dere ikke har råd til å prioritere det. MEN jeg vil nesten gå så langt som å si at dere gir barna deres en enda større gave enn penger, og det er lærdommen og muligheten til å skaffe seg økonomisk forståelse og stå på egne ben. Det er så utrolig verdifullt på sikt. 

Vær sparsom med penger ovenfor tenåringen din og gjør det med hevet hode. Du trenger ikke uttrykke at det er på grunn av at økonomien ikke strekker til, du kan helt enkelt si at dette er noe dere ønsker at han skal lære.

Han synes kanskje det er kjipt nå, men en dag vil han sannsynligvis takke deg ❤️

Anonymkode: c5a73...0d5

[AnonymBruker]

Jeg har spart barnetrygden til mine 2 siden første utbetaling, de er begge elever ved VGS nå. Det er ikke snakk om at det skal sløses av det når de blir myndige.

Jeg har vært alene med de fra de var små, men har kunnet spart fordi jeg har tjent bra i alle år. De har begge jobb ved siden av skole, og begge sparerr litt av lønnen sin fast hver måned i tillegg.

Kjenner flere som ikke har kunnet spare spesielt mye til barna sine, og det er faktisk helt ok

Anonymkode: 76ec4...1f5

[AnonymBruker]

Syns ikke det skal knyte seg i magen din. Hvis han er i den alderen så kan du faktisk si at hvis han ønsker at du skal spare mest mulig så må han også gjøre en innsats i å bruke minst mulig penger - på alt mulig. Ha en åpen og ærlig samtale om forventningene og det realistiske på den sparekontoen. 

Vi har ikke tenåring enda, men et barn på snart 4 år. Vi har ikke satt noen av våre personlige penger til sparing for han, men hans besteforeldre gir han stadigvekk sedler og mynter som vi putter i ei sparebøsse. Det er ikke mye nå, men med tid blir det mer. 

Selv er jeg datter av skilte foreldre hvor moren min har bidratt med det hun kan når det trengs og jeg har opplevd veldig mye. At hun ikke har hatt en sparekonto til meg var hun ærlig om allerede ved konfirmasjonen min, og sagt at hun heller vil bistå der hun kan med førerkort og huskjøp. Hun er kausjonist for huskjøpet vårt og sånn sett er hun også bidragsyter til at jeg fikk kjøpt min egen leilighet! 
 

Dine barn vil med tiden forstå og bærer nok ikke dette med bitterhet særlig lenge.

Anonymkode: edaf0...081

[AnonymBruker]

Vi sparer til barna i våre navn, vi har spart mye til dem, og neggu om de får tilgang hvis de er umodne og uansvarlige. Kan være de må vente til 20, 21, 22... hvem vet. Vi sparer ikke til tull!

Anonymkode: 6eae0...654

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Føler alle klarer å spare så mye til barna sine. Jeg har aldri hatt noe god inntekt og vi sitter ikke igjen med ekstra i måneden til å putte på barnas sparekonto. Vil jo heller prioritere at barna får være med på forskjellige fritidsaktiviteter, har et stabilt og godt hjem å vokse opp i, gode klær og utstyr, god og næringsrik mat på bordet, ferier og minnesrike opplevelser mens de vokser opp. Men eldste har blitt tenåring og har begynt å snakke og spørre så mye om sparekontoen sin som han gleder seg til å ta over så snart han blir myndig. Han er veldig dyr i drift og opptatt av å få og få. Og vi har kjent på at alt er blitt mye dyrere.
Jeg får vondt i magen hver gang han nevner sparekontoen. Det er virkelig ikke nok å hente der til at det kan brukes til egenkapital til første leilighet eller lignende, og det gjør meg så vondt. Har jeg gjort det helt feil i prioriteringene? Burde jeg heller strammet inn skikkelig og satset på sparekontoene? 
Vi snakker mye om at vi skal hjelpe til så godt vi kan økonomisk når de blir voksne og flytter ut også. 

Anonymkode: 02c57...bb3

Om du føler veldig mye på det her. Så hadde jeg vært 100% ærlig med gutten og sagt at du har ikke spart noe. 

Det du deretter kan gjøre, er å installere DNB spare, og så sette inn en sum på feks IPS konto eller noe lignende. Jeg har ikke råd til å spare selv, faktisk så går jeg omtrent i minus hver måned nå i dyrtiden.

 

Men, jeg satte inn 36 000 kr som jeg hadde en gang på konto etter boligkjøp. Det vokser på to IPS konto. Dette er en type kontoer jeg ikke får røre før jeg blir pensjonist, men i løpet av de neste 30 årene så vil disse pengene vokse til ca 700 000. Det finnes også andre høyrente kontoer som har lavere vekst, men som du får lov å røre.

Så om du gjør noe sånt nå, så vil disse pengene dine vokse. Kansje det hadde vært en idé ? Vet at man må betale skatt av disse pengene når man tar de ut da, vanlig skatt altså.

Anonymkode: 5ca83...413

[AnonymBruker]

Hvorfor i all verden har dere sagt til ungdommen at det finnes en konto han skal få? Disse forventningene har dere jo skapt helt selv. 

 

For det første er det mange som ikke sparer noe til egne unger (meg selv inkludert) og for det andre er det jo helt løk å si fra til ungen. 18 åringer har ikke vett og forstand til å forvalte stor summer. Evt. kan man ha penger "på lur" og tilby hjelp når de skal kjøpe bolig. OM de ellers er økonomisk modne.

Jobben deres er jo å skape et fungerende voksent menneske som fungerer i samfunnet. Å gi en ungdom penger på 18årsdagen hjelper lite. 

Ville sagt nå at han nok har misforstått. Evt.beløp (som ikke er så stort) skal gå til evt bolig i fremtiden. Eller som innskudd på bsu. Men at det er han som må jobbe og spare selv.

Anonymkode: c58ab...b12

[AnonymBruker]

DittHåp skrev (7 timer siden):

Merkelig holdning.

Hvis dere tjener godt så vil noen hundrelapper i måneden ikke engang være merkbart, men det kan utgjøre hele forskjellen for barna den dagen de selv blir eldre og med et stadig nedskalert helse og omsorgsvesen i Norge vil de garantert takke for at noen tenkte langsiktig så de kan ha økonomi til å betale for private tilbud. 

Jeg har jo aldri sagt at jeg ikke skal gi barna mine noe. Det er absolutt planen min at de skal få noe. Jeg sparer masse, men ikke spesifikt til barna av den simple grunn at hvis livet skulle skje, og jeg plutselig trenger de pengene før barna er voksne, så ønsker jeg ikke å ta de pengene ut av noe som heter «barnas sparekonto». 

Anonymkode: 3ddf6...8b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Var slik mine også gjorde det, og jeg gjør det.

Sparing via ASK, i fond. Til familien. 

Det er sannsynligvis rikelig der med å gi støtte til bolig. Men man vet jo aldri om livet skjer. At familien også har det bra gjennom en periode med arbeidsledighet vil være en viktigere prioritering. 

Anonymkode: 2a7a1...44a

Ja, og det hadde skjært i hjertet mitt om jeg måtte bruke av en konto med mine barns navn på! Derfor sparer jeg bare i vanlige kontoer og fond, hvis ingen livskrise skjer er absolutt planen å hjelpe barna, selv om vi ikke har spart spesifikt til dem. 

Anonymkode: 3ddf6...8b1