Føler meg helt elendig. Klarer ikke å spare så mye på barnas sparekontoer.

[AnonymBruker]

Føler alle klarer å spare så mye til barna sine. Jeg har aldri hatt noe god inntekt og vi sitter ikke igjen med ekstra i måneden til å putte på barnas sparekonto. Vil jo heller prioritere at barna får være med på forskjellige fritidsaktiviteter, har et stabilt og godt hjem å vokse opp i, gode klær og utstyr, god og næringsrik mat på bordet, ferier og minnesrike opplevelser mens de vokser opp. Men eldste har blitt tenåring og har begynt å snakke og spørre så mye om sparekontoen sin som han gleder seg til å ta over så snart han blir myndig. Han er veldig dyr i drift og opptatt av å få og få. Og vi har kjent på at alt er blitt mye dyrere.
Jeg får vondt i magen hver gang han nevner sparekontoen. Det er virkelig ikke nok å hente der til at det kan brukes til egenkapital til første leilighet eller lignende, og det gjør meg så vondt. Har jeg gjort det helt feil i prioriteringene? Burde jeg heller strammet inn skikkelig og satset på sparekontoene? 
Vi snakker mye om at vi skal hjelpe til så godt vi kan økonomisk når de blir voksne og flytter ut også. 

Anonymkode: 02c57...bb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Føler alle klarer å spare så mye til barna sine. Jeg har aldri hatt noe god inntekt og vi sitter ikke igjen med ekstra i måneden til å putte på barnas sparekonto. Vil jo heller prioritere at barna får være med på forskjellige fritidsaktiviteter, har et stabilt og godt hjem å vokse opp i, gode klær og utstyr, god og næringsrik mat på bordet, ferier og minnesrike opplevelser mens de vokser opp. Men eldste har blitt tenåring og har begynt å snakke og spørre så mye om sparekontoen sin som han gleder seg til å ta over så snart han blir myndig. Han er veldig dyr i drift og opptatt av å få og få. Og vi har kjent på at alt er blitt mye dyrere.
Jeg får vondt i magen hver gang han nevner sparekontoen. Det er virkelig ikke nok å hente der til at det kan brukes til egenkapital til første leilighet eller lignende, og det gjør meg så vondt. Har jeg gjort det helt feil i prioriteringene? Burde jeg heller strammet inn skikkelig og satset på sparekontoene? 
Vi snakker mye om at vi skal hjelpe til så godt vi kan økonomisk når de blir voksne og flytter ut også. 

Anonymkode: 02c57...bb3

Som tenåring kan han vel skaffe seg deltid- eller helgejobb, så han kan spare selv?

Anonymkode: ce870...d31

[AnonymBruker]

Jeg sparer men om ungen min Hadde formulert seg slik som du beskriver hadde han ikke fått noe. Jeg sparer ikke for at de skal sløse...

si til han det du beskriver her så kan du heller bruke det som en anledning til å diskutere med han hvilket liv han ser for seg som voksen og deretter diskutere hvilke jobber som vil finansiere det livet. Kanskje han da blir litt motivert til studier 😊

 

Bonus er om han blir en av de som om 20 år skyter på kg at han lærte om økonomi av mamma og klarte å kjøpe bolig uten hjelp 😁

Anonymkode: dc5ec...7d6

[DittHåp]

Et godt tips er å ta en kikk på denne :https://www.nrk.no/norge/pensjonskalkulator

Som du ser kan selv små månedlige innskudd bli til mye penger i fremtiden ved valg av f.eks Indeksfond.

Dette opprettes enkelt i nettbanken og du kan ha fast trekk fra en konto der du sørger for at det kommer inn litt penger hver måned ved f.eks å legge inn at det trekkes 50 kr hver gang du drar kortet slik at du selv ikke trenger å gjøre noe aktivt for å sette til side penger. 

Har selv gjort dette med mine og klarer man å la pengen vokse ( renters rente ) vil selv småbeløp bli til et betydelig beløp.

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres ut som at dere prioriterer helt riktig. Og det er på sin plass å realitetsorientere tenåringen. Han bør få vite hvor mye penger som er på den kontoen, og hvilke forventninger dere har til bruken av de pengene. Det høres ut som at han tenker de pengene skal gå til forbruk? Forklar at når kassa er tom, så er den tom. Og at han ikke kan forvente at dere skal redde ham ut av økonomiske kriser han måtte påføre seg selv.
Videre bør han lære seg å lage budsjett, og skjønne konsepter knyttet til egenkapital og boliglån. Ungdommer som ikke har betalt regninger selv ennå skjønner ofte ikke hvor utrolig mye penger som fyker ut bare på å leve. 

Anonymkode: c1681...692

[AnonymBruker]

Jeg synes du prioriterer helt rett, og du bør ta en alvorsprat med ungen din og forklare prioriteringene og at det ikke kommer noen stor sum på 18-årsdagen. 

Vi sparer i fond til våre. Har splittet opp det som de får i gaver av andre (dåp, bursdager osv) og den tusenlappen vi foreldre sparer hver måned. Det som vi foreldre sparer kommer barna først til å få når de skal kjøpe leilighet. Det som er gaver fra andre, vurderer jeg å la dem disponere fra de er 18 år, fordi det er jo strengt tatt deres penger. Men det er ikke så mye som det vi har spart, så om de sløser det bort så er det ikke verdens undergang. 

Anonymkode: 4e7da...206

[DittHåp]

Det burde være obligatorisk å lære dette på ungdomsskolen som en del av mattepensum. 

Jeg har selv startet sparing i fond for mine ( bl annet Indeksfond ) og har en gjensidig avtale der jeg betaler 2/3 hver måned og de selv må putte inn resten ( fra ekstrajobb, lommepenger, gaver ) 

Indeksfond har hatt en årlig gevinst på 12% i perioden 1993 - 2023 og med renters rente blir et beløp på 200,- hver måned til ca 12 mill. hvis pengen står urørt til de når pensjonsalder ( startet 16 års alder ) 

[AnonymBruker]

Fikk ikke en krone av mine foreldre, det var rett og slett ikke rom for sparing i dems økonomi, de pengene jeg hadde på sparekonto da jeg fylte 18, var penger jeg selv hadde spart. 
Forskjellen her er at jeg visste om dette, da mine foreldre forklarte meg tidlig at det ikke var rom for sparing. Ingen skuffelser i min verden hvertfall, jeg aksepterte det og jobbet hardt fra jeg var ung for å få til det jeg har i dag. 
 

Hvis sønnen din forventer det ene og det andre, så er det faktisk din «feil» at han tenker sånn, fordi han veit ikke bedre. Forklar han hvordan ståa er, det må han bare akseptere. Noen er heldige og får foreldre som kan hjelpe til og spare masse, andre får ikke det. Høres allikevel ut som om han har fått en barndom fylt med opplevelser og dere har gjort så godt dere kunne med de ressursene dere har hatt. Dette skal du ikke ha dårlig samvittighet for. 
 

ps: de vennene jeg har, som har hatt foreldre som har hjulpet til ekstremt mye, er også de samme med kredittkortgjeld oppover øra og har ikke nødvendig fått den drømmestarten på livet som de kunne ha hatt. Vi som har vokst opp med mindre ressurssterke har et mye bedre syn på økonomi og sitter ofte bedre i det i dag. 

Anonymkode: 6cedb...584

[AnonymBruker]

Går det feil i og med at sparingen er en "residual"? 

Her går alle trekk til sparing dagen etter lønnsutbetaling. Så den kommer først (har selvfølgelig justert sum etter hva som er nødvendig forbruk resten av måneden).

Ellers enig i et par ting som ellers er påpekt; spar i eget navn. Spar i fond. Og ikke snakk og lov penger til barna. 

Anonymkode: 2a7a1...44a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Føler alle klarer å spare så mye til barna sine. Jeg har aldri hatt noe god inntekt og vi sitter ikke igjen med ekstra i måneden til å putte på barnas sparekonto. Vil jo heller prioritere at barna får være med på forskjellige fritidsaktiviteter, har et stabilt og godt hjem å vokse opp i, gode klær og utstyr, god og næringsrik mat på bordet, ferier og minnesrike opplevelser mens de vokser opp. Men eldste har blitt tenåring og har begynt å snakke og spørre så mye om sparekontoen sin som han gleder seg til å ta over så snart han blir myndig. Han er veldig dyr i drift og opptatt av å få og få. Og vi har kjent på at alt er blitt mye dyrere.
Jeg får vondt i magen hver gang han nevner sparekontoen. Det er virkelig ikke nok å hente der til at det kan brukes til egenkapital til første leilighet eller lignende, og det gjør meg så vondt. Har jeg gjort det helt feil i prioriteringene? Burde jeg heller strammet inn skikkelig og satset på sparekontoene? 
Vi snakker mye om at vi skal hjelpe til så godt vi kan økonomisk når de blir voksne og flytter ut også. 

Anonymkode: 02c57...bb3

Noen velger å kjøpe Kattnakken og mat uten å se på pris, andre sparer til bolig til barna. 

Anonymkode: 4c917...c32

[DittHåp]

Jeg er overrasket over at så mange foreldre deler ut penger til barna helt uten å stille krav. Ingen har vondt av å måtte jobber ved siden av skolen og lære seg å tenke seg om 2 ganger før de bruker penger på junkfood eller ren sløsing.

Belønningen er at hvis de selv bidrar med penger inn hver måned så bidrar jeg med min andel, altså en gjensidig forpliktende avtale som er fullt mulig for en tenåring å begripe. 

[AnonymBruker]

Men har du gitt inntrykk av at han har en sparekonto full av penger? Om ikke så må du korrigere han når han sier det. 
 

At der står det kun xxx, så om du skal kjøpe deg x eller y,  må du nok jobbe og spare litt mer selv også.

Anonymkode: 7e854...f67

[Million]

Hadde aldri overlatt sparekonto til en uansvarlig 18 åring. Slike oppsparte midler skal gå til nødvendige og fornuftige ting som førerkort eller egenkapital, etter mitt syn. Om jeg var deg, hadde jeg flyttet pengene til en egen konto i eget navn som du administrerer og latt dem stå der til en av de nevnte tingene skal skje i sønnens liv.

PS! Jeg overførte sparepengene jeg hadde spart i min sønn navn til en egen, nyopprettet konto i mitt navn, merket med hans navn, et par mnd før han fylte 18. Ville ikke at han skulle få kloa i dem og sløse dem bort på tull og gaming. Pengene brukte jeg til å betale for kjøretimene og all øvelseskjøring (som skjedde i sin helhet på kjøreskolen) og førerkortet hans, det kom på 70 000. Det var jeg som betalte timene etter hvert, jeg førte ikke over alle pengene til hans konto når han begynte og ta kjøretimer.

Endret 7. november av Million

[DittHåp]

Million skrev (4 minutter siden):

Hadde aldri overlatt sparekonto til en uansvarlig 18 åring. Slike oppsparte midler skal gå til nødvendige og fornuftige ting som førerkort eller egenkapital, etter mitt syn. Om jeg var deg, hadde jeg flyttet pengene til en egen konto i eget navn som du administrerer og latt dem stå der til en av de nevnte tingene skal skje i sønnens liv.

 

Det er vel noe av poenget her: lære seg verdien av å tjene penger fra du er 16 år gammel så du har erfart at ingenting kommer av seg selv når du blir myndig og kan ha råderett over egen sparekonto. 

Å hive penger etter barn i tenårene, uansett hvor god økonomi du som foresatt har, er å gjøre barna en bjørnetjeneste. 

[Eureka!]

Jeg er i samme båt som deg. Har vært aleneforsørger meste av livet deres. Og har lite cash å gi dem. Derimot har jeg spart litt i fond og betalt ned endel på egen bolig. Der har jeg mulighet til å ta ut litt penger/låne opp litt på mitt boliglån for å hjelpe dem med egenkapital til egen bolig. Og selvfølgelig PLUSS det de sparer opp selv. Ingen bør få hundretusener uten å ha spart noe selv, da vil de aldri lære økonomi.

Det barna dine trenger mest er undervisning i økonomi. Ikke å glede seg til å motta en konto de kan bruke opp.

Endret 7. november av Eureka!

[anonymLala]

Jeg som mange andre har ikke blitt spart til som barn, og hadde heller ingen forventninger til det. Startet dparekonto til min niese og nevø selv nå som jeg er voksen, men den vet de ikke om og sånn forblir det til de evnt skal kjøpe bolig, OM de kan vise at de tar tak i egen økonomi.  HELT uaktuelt at de sløser det vekk!

Endret 7. november av anonymLala

[AnonymBruker]

Jeg sparer også til mine 2 barn, men føler det ikke blir nok innen de skal flytte å kjøpe bolig. Det var ingen som sparte til meg når jeg var liten, så bør egentlig ikke kjenne så hardt på det, men ønsker at barna skal få mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet i grei alder. Men aldri i livet om de får sparekontoene sine når de er myndig, hvis de krever dette så skjer det iallefall ikke under mitt tak. Pengene JEG har spart til barna skal ikke sløses bort på dritt som de har lyst på. Pengene skal hjelpe de videre i livet. Men de må også vise at de kan spare selv. Ingenting kommer uten litt arbeid. 

Anonymkode: b4ff3...4fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Føler alle klarer å spare så mye til barna sine. Jeg har aldri hatt noe god inntekt og vi sitter ikke igjen med ekstra i måneden til å putte på barnas sparekonto. Vil jo heller prioritere at barna får være med på forskjellige fritidsaktiviteter, har et stabilt og godt hjem å vokse opp i, gode klær og utstyr, god og næringsrik mat på bordet, ferier og minnesrike opplevelser mens de vokser opp. Men eldste har blitt tenåring og har begynt å snakke og spørre så mye om sparekontoen sin som han gleder seg til å ta over så snart han blir myndig. Han er veldig dyr i drift og opptatt av å få og få. Og vi har kjent på at alt er blitt mye dyrere.
Jeg får vondt i magen hver gang han nevner sparekontoen. Det er virkelig ikke nok å hente der til at det kan brukes til egenkapital til første leilighet eller lignende, og det gjør meg så vondt. Har jeg gjort det helt feil i prioriteringene? Burde jeg heller strammet inn skikkelig og satset på sparekontoene? 
Vi snakker mye om at vi skal hjelpe til så godt vi kan økonomisk når de blir voksne og flytter ut også. 

Anonymkode: 02c57...bb3

Vi var unge foreldre som startet med å kjøpe leilighet rett før krakket. Klarte ikke å spare opp mye på barnas konti. Vi prioriterte som du gjør, og har aldri angret. Det som ble spart sto på fond med god avkastning. Innskuddet ble benyttet noe som depositum osv under barnas studier. Resten fikk de når de var ferdig utdannet og skulle kjøpe bolig, men ingen store summer. I mellomtiden var vi i stand til å istedet hjelpe med noe til bolig i tillegg til å stille sikkerhet for lån. Ingen av ungene fikk tilgang til pengene før de var godt voksne og ferdig med studier. Du må nok ta en prat og forventningsstyre barnet ditt her. Når barna var ferdig med videregående og tok ett friår før studier tok jeg godt betalt av dem, sparte de pengene for dem slik at de ikke sløste bort hele inntekten og dette fikk de da igjen når de skulle kjøpe bolig.  

Anonymkode: a1a5e...974

[Evot_i_skogen]

Datteren min fikk ikke tilgang til sparekontoen når hun ble 18, da hadde de pengene forsvunnet altfor raskt. De stod i mitt navn på egen konto hos meg. Hun fikk overført endel når hun flyttet ut, for å kunne ha som bufferkonto. Hun leter etter egen deltidsjobb for å ha litt ekstra ved siden av studiene. Men det har hun fått beskjed om siden hun var ungdom. Den dagen hun skal kjøpe noe eget eller det er krise så har vi noe i bakhånd (som hun ikke vet om). 

[BobbySocks]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Føler alle klarer å spare så mye til barna sine. Jeg har aldri hatt noe god inntekt og vi sitter ikke igjen med ekstra i måneden til å putte på barnas sparekonto. Vil jo heller prioritere at barna får være med på forskjellige fritidsaktiviteter, har et stabilt og godt hjem å vokse opp i, gode klær og utstyr, god og næringsrik mat på bordet, ferier og minnesrike opplevelser mens de vokser opp. Men eldste har blitt tenåring og har begynt å snakke og spørre så mye om sparekontoen sin som han gleder seg til å ta over så snart han blir myndig. Han er veldig dyr i drift og opptatt av å få og få. Og vi har kjent på at alt er blitt mye dyrere.
Jeg får vondt i magen hver gang han nevner sparekontoen. Det er virkelig ikke nok å hente der til at det kan brukes til egenkapital til første leilighet eller lignende, og det gjør meg så vondt. Har jeg gjort det helt feil i prioriteringene? Burde jeg heller strammet inn skikkelig og satset på sparekontoene? 
Vi snakker mye om at vi skal hjelpe til så godt vi kan økonomisk når de blir voksne og flytter ut også. 

Anonymkode: 02c57...bb3

Du burde oppdratt ungen bedre. Jeg hadde fortalt han at det er ikke så mye på den kontoen som han tror, og de pengene får han når han er 25.