Hvor viktig er egentlig partners sosio-økonomiske status for deg?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

50% er veldig mye da, hvis det faktisk stemmer at det er 50%.

Anonymkode: a5c54...9b2

Når det gjelder atferd, empati, omsorg, ærlighet, med mer, er det mye mer enn 50% som kommer fra miljø. 

Slikt sitter i liten grad i genene, men er tillært atferd. Og der er foreldrene de viktigste "forbildene" du har i livet. Det er de som danner fundamentet for hvem barna blir. 

For meg var det derfor en dealbreaker om mannen ikke kom fra en stabil og god oppvekst, med empatiske og omsorgsfulle foreldre. Og dette faller jo inn under definisjonen av sosioøkonomisk status. 

Anonymkode: ae00f...39c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er mann, og status betyr ingenting, det er kjærligheten som betyr noe. Men observerer at penger og status betyr veldig mye for mange 

Anonymkode: c8848...73c

Har en følelse av at mange ønsker et enkelt liv med minst mulig motstand og utfordringer. Jeg er litt motsatt, jeg trenger utfordringer, liker å sette meg mål og jobbe mot dem, ha drømmer jeg prøver å realisere. Og det jeg ser etter i en partner er hvordan en møter livets utfordringer, og hva som gjøres for å oppnå det en ønsker i livet. 

Anonymkode: 134de...e73

[Vilde78]

Jeg legger ingen vekt på utdanning, yrke eller tallene på lønnsslippen (eller om den kommer fra en arbeidsgiver eller NAV).

Jeg legger derimot vekt på at man trives med jobben man har, at man har god arbeidsmoral, og at man lever etter evne - dvs har orden i økonomien sin uavhengig av størrelsen på den. 

Kvinne.

[zalozingo]

Først og fremst ble jeg sammen med mannen min på grunn av kjemi. Når det er sagt tror jeg at relasjonen er holdbar i 10 år + to barn fordi vi «kommer fra det samme og har endt opp med det samme» 

Er begge fra arbeiderklassefamilier og har begge tatt mastergrad, vil ikke kalle mastergrad en klassereise nødvendigvis. Men vi har den samme kulturelle bakgrunn samtidig som vi matcher på et intellektuelt nivå.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når det gjelder atferd, empati, omsorg, ærlighet, med mer, er det mye mer enn 50% som kommer fra miljø.

Anonymkode: ae00f...39c

Kilder på dette?

Anonymkode: a5c54...9b2

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne og bryr meg virkelig nada om status. Det som er viktig for meg er at han har orden på økonomien, ikke lever over evne, og har en ærlig inntekt (altså ikke kriminell, jobber svart eller annet tull). Også synes jeg jo at det er littegrann ekstra sexy med en mann som brenner litt for det han driver med, enten det er en høy- eller lavstatusjobb han brenner for.

Anonymkode: 0c275...674

[Bbbb]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det har lite betydning, men han må ha orden på økonomien sin, og klare å forsørge seg selv.

Anonymkode: 06174...5c4

Dette. 

En partner som ikke kan krysse av på disse boksene er ikke aktuell. 

 

[AnonymBruker]

Det betyr ganske mye for meg og jeg tror og at like barn leker best. jeg selv kommer fra en typisk middelklassefamilie med far og mor og har funnet meg en mann som gjør det samme. Både mannen og jeg har lang utdanning og det at han hadde utdanning og en bra jobb betydde mye for meg.

Min erfaring er at de som velger enkle og korte utdannelser oftere er mindre komplekse og enklere mennesker. Men jeg vet og at mange kan ha mer talent for praktisk arbeid og at dette og kan være flotte og gode jobber og ikke minst bra betalt. De kommer seg og gjerne fort ut i jobb og mange kan bygge opp egen bedrifter og ansette flere.

Jeg må og si at for egne barn håper jeg de tar utdannelser og finner seg partnere som matcher dem, da tror jeg at de har bedre forutsetninger for å lykkes med familielivet. 

Jeg vil og skygge unna partnere med mye rot og surr i familien, for eksempel de som har en håpløs eks og barn med flere.

Min erfaring er at dette ofte går begge veier og at de som har konfliktfylte forhold til familie og ekser gjerne er preget av dette. 

Vi ser jo i egen kronprinsfamilie at traumer og problemer går i arv til neste generasjon og at vår egen kronprinsesse kommer fra en litt dysfunksjonell familie

Anonymkode: 0d213...f8e

[KallePils]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

I valg av en langsiktig partner. Gjerne utdype svaret, og oppgi om du er mann eller kvinne.

Anonymkode: c9eb8...15d

Mann. Har null og niks å si.

[HMK]

Han må ha utdannelse, jobb og en viss kulturell kapital. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

I valg av en langsiktig partner. Gjerne utdype svaret, og oppgi om du er mann eller kvinne.

Anonymkode: c9eb8...15d

Nå aner jeg ikke hva du legger i dette, men det er viktig for meg at han evner å spare, at han ikke har forbrukslån og at vi kan jobbe sammen for en stabil og trygg økonomi, der vi kan unne oss ting, der vi kan leve og ha det fint sammen. Jeg orker ikke å gå rundt og bekymre meg. 

Anonymkode: 61af2...402

[AnonymBruker]

Viktig, men ikke at partner nødvendigvis er rik. Et MINIMUM er fast jobb med lønn på/over snittet, eid bolig og fornuftig økonomisk sans. Det er minimum, og såpass bør man kunne forvente.

Anonymkode: f36c8...a30

[Bombasi]

Ikke viktig i det hele tatt, med mindre vedkommende er en Luksusfelle-kandidat med forbruksgjeld langt oppetter øra. 

[AnonymBruker]

Det viste seg å være viktig for meg, men ikke i den grad at "jo høyere jo bedre".

Som ren arbeiderklasse-jente selv så ble jeg sammen med en mann fra "høyere middelklasse", med en far som var høyt oppe politisk og en mor som ikke hadde jobbet på mange år og hadde "samling av kunst og antikviteter" som sin største hobby.

Det ble full skjæring og moren hans han ikke fordra at han "giftet seg nedover" og ikke med datteren til noen i deres vennegjeng. Heldigvis valgte mannen min meg, og vi har minimal kontakt med foreldrene hans, men jeg skulle jo gjerne  ha hatt svigerforeldre som syntes jeg var "bra nok"... 

Anonymkode: e1735...310

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Viktig, men ikke at partner nødvendigvis er rik. Et MINIMUM er fast jobb med lønn på/over snittet, eid bolig og fornuftig økonomisk sans. Det er minimum, og såpass bør man kunne forvente.

Anonymkode: f36c8...a30

Om du selv har. Men ikke om en ikke har.

Anonymkode: 103f7...09a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Om du selv har. Men ikke om en ikke har.

Anonymkode: 103f7...09a

Det er nok sant. 

Anonymkode: f36c8...a30

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er nok sant. 

Anonymkode: f36c8...a30

Det kan skje da, ulike folk blir jo forelsket. Men jeg vet ikke, tenker det kanskje bare er litt dumt å kreve mer enn mann kan gi, men det er kanskje vanlig også? 

Jeg ønsker noen som er modigere enn meg, men å kreve mot når jeg ikke har er jo også det mye å be om. 

Anonymkode: 103f7...09a

[AnonymBruker]

Kvinne her. Mannen min og jeg er begge lavt utdannet, i klassiske drittyrker (håndtverker, helsefagarbeider) og vi har det kjempefint sammen. Har vært perioder med trang økonomi men det er ingen av oss som er noe særlig materialistiske eller bruker mye penger heller. Vi har lave inntekter men nesten ingen utgifter. Jeg jobber når jeg føler for det og storkoser meg med den friheten jeg har til å styre livet mitt som jeg vil selv. Han hadde ikke trengt å jobbe 100% han heller men han liker å jobbe så da gjør han det! Selv om jeg gjerne skulle hatt han hjemme litt mer, hehe.
 

Han er så snill, morsom og kjekk at alt annet blir bare detaljer. Jeg skjønte faktisk ikke hvor viktig «snill» var før jeg traff han og fikk en slik indre ro jeg aldri har kjent på tidligere. Jeg vil heller sitte i leiligheten vår som er fylt med varme og kjærlighet enn å føle meg ensom i et stort fint hus med fine ting osv. Ikke at det er noe galt i å være ambisiøs og like fine ting, jeg kjenner mange bra folk som syntes det er viktig med både karriere, hus, hytte og båt. Jeg har bare aldri vært der helt selv. 

Anonymkode: b321d...6bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

I valg av en langsiktig partner. Gjerne utdype svaret, og oppgi om du er mann eller kvinne.

Anonymkode: c9eb8...15d

Er litt vanskelig å utdype svaret mitt.

Kunne ikke brydd meg mindre💁🏼‍♀️

Mannen min var student og jobbet deltid i kommunal helse- og omsorg da jeg forelsket meg i han. 

Jeg vet knapt hva han jobber med. Vi snakker aldri jobb. Eneste jeg syntes er mindre interessant en å snakke om jobb, er å høre på andre snakke om sin. 
Ambisjoner og karrierejag er av null betydning for min tiltrekning til en mann.

Jeg vet ikke hvor mye han tjener på krona. Men litt mindre en meg. Vi har uansett det vi trenger og mer til. 

 

Vi jobber for å ha fritid. 

Anonymkode: 52b1d...8ea

[AnonymBruker]

Ikke viktig i det hele tatt. Er nå sammen med en mann som knapt fullførte ungdomsskolen i sin tid, selv har jeg høyskoleutdannelse. Han har en trygg og stabil jobb, inntekt noe over snittet (men også arbeidstimer deretter), og jobben har nok lav status i samfunnet. Han tjener pengene ærlig og redelig, står på, er til å stole på og har orden både på økonomi og livet forøvrig…godt nok med god margin for meg. 

Anonymkode: b35ee...e03