Hvor viktig er egentlig partners sosio-økonomiske status for deg?

[AnonymBruker]

I valg av en langsiktig partner. Gjerne utdype svaret, og oppgi om du er mann eller kvinne.

Anonymkode: c9eb8...15d

[AnonymBruker]

Jeg slo opp men han jeg trodde jeg skulle gifte meg og få barn med etter 8 år fordi hans forståelse av sammenhengen mellom økonomi og livsstil var på nivå med det man kan forvente av et barneskolebarn. Jeg liker å tenke på meg selv som en person som ikke er opptatt av status, men akkurat økonomi er jeg veldig opptatt av, nettopp fordi en behagelig og stress-fri livsstil er såpass betinget av det å ha god økonomi i dag. Det hadde vært direkte uforsvarlig å få barn med han. Og reiser, en nyere bolig (etter hvert), en litt nyere bil, etc., kunne jeg sett langt etter hvis vi hadde fått barn sammen. Vi levde ganske kjipt uten barn, og det hadde bare blitt 10x verre om vi hadde fått barn sammen.

Han jeg dater nå tjener ikke sånn voldsomt mye, men han har orden på økonomien og er utrolig flink til å spare. Yrket hans er ofte kategorisert som et høystatusyrke, men det er jeg virkelig ikke opptatt av. Det viktigiste er at han selv trives med det han gjør. Vi venter en liten tass i jan/feb 💕

Anonymkode: 84475...032

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

I valg av en langsiktig partner. Gjerne utdype svaret, og oppgi om du er mann eller kvinne.

Anonymkode: c9eb8...15d

Mine refleksjoner som mann basert på observasjoner fra media/samfunnsdebatten og egne erfaringer:

Menn bryr seg nok lite om at kvinner har lavere status enn dem selv. Noen menn vil kanskje ikke føle seg komfortable med kvinner som har høyere status enn dem selv, det henger bl.a. sammen med tradisjonelle kjønnsroller og med (hva menn vet/tror/antar er) kvinners forventninger til menn, jf. neste avsnitt.

Kvinner har nok generelt en preferanse mot menn som har høyere status enn dem selv. Det betyr ikke nødvendigvis at flertallet av norske kvinner er slemme materialister eller golddiggere, men at tradisjonelle kjønnsroller og forventninger sitter i, samt at de ekstremt høye bo- og levekostnadene i Norge blir en driver som forsterker sånne preferanser. Litt flåsete sagt kunne man formulert følgende spørsmål: "Hvor mye mer enn dama si må en mann tjene for at et forhold skal være liv laga?" Her har jeg en personlig erfaring på at 15-20% mer er for lite. Det ble en for stor slitasjefaktor i vårt forhold, og var en viktig bidragsyter til at min partner ikke lenger så opp til meg, men begynte å "forakte" meg.

Det finnes nok variasjoner mellom forskjellige miljøer og forskjellige geografiske områder. Min erfaring er for det første fra miljøer der de fleste har høyere utdanning, og for det andre fra området rundt en storby. Og i slike miljøer/steder har jeg (litt for sent for egen del) observert at det nesten har utviklet seg en slags mal for den moderne kjernefamilien. Mor jobber i en fagstilling eller som mellomleder i off. sektor og tjener mellom 600k og 1 mill i året. Far har en høystatusjobb i privat sektor og tjener godt over 1 mill. Boligprisene i sentrale strøk er nok en viktig faktor for at det blir sånn. 

Anonymkode: 948e2...5b1

[AnonymBruker]

Han må være trygg, klok og snill.  

Anonymkode: 103f7...09a

[AnonymBruker]

Jeg må være ærlig og si at det hadde større betydning enn jeg trodde.

Jeg er oppvokst i arbeiderklassen, og selv om jeg hadde kjærester i middelklassen og overklassen som tenåring og ung voksen var det en arbeiderklassemann jeg etablerte meg med.

Jeg følte meg aldri komfortabel sammen med familiene til de som kom fra høyere klasser.  De var veldig hyggelige, men også mer formelle og "korrekte".

Anonymkode: 3612d...1c7

[AnonymBruker]

Det har lite betydning, men han må ha orden på økonomien sin, og klare å forsørge seg selv.

Men nå er jeg 46 år, eier min egen bolig, ferdig med barn, yngste er 17 år. Og skal jeg gå inn i et nytt forhold, så vil jeg helst være særbo. Og om han bor i villa eller en 2 roms leilighet, bryr jeg meg overhodet ikke om. Men det er jo fint hvis han kan å råd til å reise litt. 

Anonymkode: 06174...5c4

[Irak]

Jeg sier som eiendomsmegleren sa første gang vi kjøpte leilighet. Det finnes mennesker som har en million i inntekt, og som ikke klarer å betjene en million i gjeld. 

Det er et tankekors...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Kvinner har nok generelt en preferanse mot menn som har høyere status enn dem selv. Det betyr ikke nødvendigvis at flertallet av norske kvinner er slemme materialister eller golddiggere, men at tradisjonelle kjønnsroller og forventninger sitter i, samt at de ekstremt høye bo- og levekostnadene i Norge blir en driver som forsterker sånne preferanser.

Anonymkode: 948e2...5b1

Det er OK å si det som det er, du trenger ikke å late som at kvinner er perfekte. Kvinner er langt fra perfekte, akkurat som menn.

Anonymkode: b65a7...389

[AnonymBruker]

Utdanningsnivå - viktig.

Jobb og karriere - viktig, ønsket en med samme driv i livet, og forståelse for mine prioriteringer.

Stabil bakgrunn, harmoniske foreldre og "bøker i hjemmet" - viktig. Sterk korrelasjon med at dette er normalen for noen, og slik de selv lever sitt liv. 

Økonomi - viktig. Har selv vært fornuftig, jobbet hardt, spart, gått inn i boligmarkedet, og aldri bekymret meg for penger.

Rikdom - mindre viktig. Vi har vært studenter sammen, vi har delt en ettroms, vi har campet da vi ikke hadde råd til mer. Vi har tjent mye, gått tilbake til å tjene lite for å ta etterutdanning. 

 

Anonymkode: ae00f...39c

[AnonymBruker]

Hvis/når jeg var på utkikk etter en partner så betydde sosio-økonomisk status nært ingenting for meg. Jeg har alltid villet ha en partner som var oppegående mentalt og fungerte godt i en sosial setting og som betalte regninger i tide, men like gjerne assistent i barnehage som jurist eller kirurg.

Jeg verdsetter heller andre kvaliteter som empati, omsorg, ærlighet, pålitelighet…

Mann her.

Anonymkode: c43d1...2e0

[AnonymBruker]

Kvinne. Jeg var sammen med en mann som levde på ung ufør sats. Hadde full tro på at det skulle gå bra. MEN DET GJORDE IKKE DET. Følte jeg ofret alt, betalte for alt, gjorde alt, mens han bare satt i sofaen dag inn og dag ut. Han kunne jobbet litt ved siden av men gjorde aldri det. Skjønner at det ikke alltid er så lett, men jeg ble utbrent. Følte meg som hovedforsørgeren i forholdet og at alt ansvaret stod og falt på mine skuldre. Huslån, billån, uforutsette utgifter. Jeg ble sur, sliten og mistet respekten for mannen. Hadde lyst på barn men innså at det ikke var lurt.

ALDRI IGJEN.

Nå er jeg sammen med en mann med normal/god inntekt og herregud så mye lettere livet er. Lever ikke overdådig. Nøkternt og greit. Men jeg føler meg trygg og ser mer positivt på livet. Trenger ikke ta ekstravakter. Jeg kan jobbe normalt.

Innså dessverre ikke hvor viktig penger var før jeg kjente det på kroppen selv. Før betydde det ingenting. Var av typen som mente at personlige egenskaper var viktigere. Jeg var naiv. Jeg har ikke lyst til å si det, men økonomi betyr dessverre en god del for meg nå. Ihvertfall om det er felles barn inne i bildet. Nå som vi har fått barn, setter jeg enormt pris på at mannen min tjener godt.

Mannen min har også et høystatusyrke, men det betyr ikke noe for meg. Jeg ble sammen med han på grunn av hans sosiale egenskaper. At han tjener mer enn gjennomsnittet er en bonus. Hadde han derimot vært på trygd eller hatt en svært dårlig betalt jobb uten mulighet for bedre inntekt, så ville jeg antageligvis ikke blitt sammen med han. 😕

Anonymkode: a4ea4...34b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hvis/når jeg var på utkikk etter en partner så betydde sosio-økonomisk status nært ingenting for meg. Jeg har alltid villet ha en partner som var oppegående mentalt og fungerte godt i en sosial setting og som betalte regninger i tide, men like gjerne assistent i barnehage som jurist eller kirurg.

Jeg verdsetter heller andre kvaliteter som empati, omsorg, ærlighet, pålitelighet…

Mann her.

Anonymkode: c43d1...2e0

Jeg var i utgangspunktet ikke så opptatt av om mannen kom fra en turbulent bakgrunn, med konfliktnivå mellom foreldre. Eller var lite målbevisst med få ambisjoner i livet. Til jeg raskt så en veldig stor korrelasjon mellom dette, og manglende empati, omsorg, ærlighet og pålitelighet. 

Anonymkode: ae00f...39c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg var i utgangspunktet ikke så opptatt av om mannen kom fra en turbulent bakgrunn, med konfliktnivå mellom foreldre. Eller var lite målbevisst med få ambisjoner i livet. Til jeg raskt så en veldig stor korrelasjon mellom dette, og manglende empati, omsorg, ærlighet og pålitelighet. 

Anonymkode: ae00f...39c

At det liksom er genetisk eller hva?

Anonymkode: a5c54...9b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

At det liksom er genetisk eller hva?

Anonymkode: a5c54...9b2

Arv er bare halvparten av hvem vi er. Miljø er resten. Et barn ser, erfarer, og lærer hva som er "normalt", det er ikke programmert i genene. 

 

Anonymkode: ae00f...39c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg var i utgangspunktet ikke så opptatt av om mannen kom fra en turbulent bakgrunn, med konfliktnivå mellom foreldre. Eller var lite målbevisst med få ambisjoner i livet. Til jeg raskt så en veldig stor korrelasjon mellom dette, og manglende empati, omsorg, ærlighet og pålitelighet. 

Anonymkode: ae00f...39c

Og dette ser man hos alle, både kvinner som menn at en god relasjon til foreldre oftere fører med seg slike egenskaper fremfor det motsatte

Anonymkode: 134de...e73

[AnonymBruker]

Det er ganske viktig for meg. 
Det vil si, det er viktig at vi matcher der. 

Jeg har datet både de som har svært dårlig økonomi, og de som har velfylte kontoer, og jeg trives best med noen midt i mellom. 
Jeg liker å ha romslig nok økonomi til å kunne gå ut å spise når man føler for det, og ikke måtte snu på kronene for å ta en ferie, men samtidig så trives jeg best med de som har jobbet hardt for å få en romslig og stabil økonomi. 
Og det er veldig viktig for meg at han har en jobb han trives i! 

Anonymkode: a70a7...ec6

[AnonymBruker]

Kvinne.

Ja, sånt er viktig selvom jeg skulle ønske at det ikke var det. Jeg prøvde virkelig, virkelig hardt med exen som jeg ble sammen med på videregående (han er ett år eldre). Mitt største problem, kanskje mer enn hans manglende økonomi og status, var hans manglende ambisjoner i livet. Ingen mål, ingen rettning, ingenting. Jeg følte meg som styreleder, president, alt sammen. Alle fremtidsplaner, etc. var på mitt initiativ. Ingen egne meninger, ingen føring, ingen realistisk fortelling om hvor vi var på vei (jeg så jo at vi var på vei mot avgrunnen hvis jeg hadde fortsatte med han). Jeg brøt med han ca. 2 måneder etter at jeg var ferdig med å studere og begynte å jobbe fulltid. Angrer oppriktig ikke på det valget. Det var ekstremt smertefullt, men riktig. Jeg er sikker på at han finner seg noen å danne et liv med, men det er ikke meg. Du kan se så maskulin ut som bare det på utsiden, men det betyr overraskende lite hvis du ikke har en genuin og ekte maskulin personlighet på innsiden. Du må kunne være assertiv og ta kontroll over din egen fremtid. Det synes jeg er tiltrekkende, og gir definitivt husband-material-vibes.

Anonymkode: a5c54...9b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Arv er bare halvparten av hvem vi er. Miljø er resten. Et barn ser, erfarer, og lærer hva som er "normalt", det er ikke programmert i genene. 

 

Anonymkode: ae00f...39c

50% er veldig mye da, hvis det faktisk stemmer at det er 50%.

Anonymkode: a5c54...9b2

[AnonymBruker]

Jeg er mann, og status betyr ingenting, det er kjærligheten som betyr noe. Men observerer at penger og status betyr veldig mye for mange 

Anonymkode: c8848...73c

[AnonymBruker]

Status er ikke det som er viktig for meg. Men jeg vil ha en intelligent mann, med drive og faglige interesser.

Det var ikke på grunn av status at jeg valgte mannen min den gangen vi var unge og han var en langhåra sivilarbeider. Men han hadde allerede da intelligens og faglige interesser som gjorde ham spennende å være sammen med. Og som vel også er årsaken til at han nå, 20 år senere, har gjort akademisk karriere og blitt professor innen sitt fagfelt. Det kunne vel ingen forutsett den gangen vi ble sammen, men det er jo også på grunn av de egenskapene som jeg fant tiltrekkende den gangen.

Anonymkode: f8095...6f1