Kognitiv terapi=unyttig vås

[AnonymBruker]

Ok, jeg har visst mentale issues, men har alltid bare kjedet meg med kognitiv terapi og syntes i grunnen det er noe unyttig vås. Jakter med likevel fordi det er bel det som tilbys..

 

Noen andre som også syns det? Hatt hjelp av andre terapiformer? 

Anonymkode: 04d86...8a0

[megda]

for noen fungerer det og for andre ikke.

det tyder på at du har mentale issues dersom du bare jatter med og ikke sier ifra. 

[AnonymBruker]

Det er vel ikke rart det ikke fungerer når man tror det er unyttig vås. Du kan jo lese om forskning på effekt av kognitiv terapi, så kanskje du får litt økt forståelse for hvordan det fungerer. 

Anonymkode: e0014...dad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er vel ikke rart det ikke fungerer når man tror det er unyttig vås. Du kan jo lese om forskning på effekt av kognitiv terapi, så kanskje du får litt økt forståelse for hvordan det fungerer. 

Anonymkode: e0014...dad

Det fungere vel ikke i seg selv, msn må aktivt endre tankene selv?

Anonymkode: 02aaf...a3d

[Carrot]

du starter innlegget ditt med en setning som sier meg at ingen terapi vil virke for deg fordi du ikke selv ønsker at det skal funke:
 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ok, jeg har visst mentale issues

det er ikke før du virkelig vil bli bedre at terapi finker, og første steg er å anerkjenne problemet. Ikke jeg har visst problemer men jeg har problemer jeg ønsker løse.. 

[AnonymBruker]

Jeg har hatt god nytte av det, men en må forstå hvordan det virker.

Anonymkode: a9174...a8d

[AnonymBruker]

Ja! CBT, eller kognitiv adferdsterapi er det største våset som har kommet og like effektivt som blodigler og årelating. I beste fall ingen effekt for folk flest, i verste fall direkte skadelig. Regelrett gaslighting. Hvis man føler at denne «terapien» ikke fungerer eller er riktig for seg, jo da har man ikke prøvd hardt nok. Det er ikke terapien det er noe feil med nei, man vil ikke bli bedre. Makan! 
 

Anonymkode: b13a3...be7

[AnonymBruker]

Kognitiv terapi kan være nyttig for mange, men det er avhengig av hvilken hjelp en trenger. Har en angst, depresjoner eller lavt selvbildet, vil det og oppnå hjelp til et annet tankemønster være nyttig.

Kognitiv terapi kan også lære en bedre strategier, men det er ingen vidunderkur og en kan ikke « tenke seg frisk». Da metoden blir brukt for å skulle kurerer somatisk syke, ved tilstander som me/cfs og long covid og med antydninger om «at alt sitter i hode» blir dette helt feil. Selvfølgelig kan også disse gruppene ha en viss nytte av dette, til å håndtere sin livsituasjon bedre, men å bruke dette med kurativ hensikt viser total  mangel av innsikt.

Anonymkode: 9f9d4...c7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ok, jeg har visst mentale issues, men har alltid bare kjedet meg med kognitiv terapi og syntes i grunnen det er noe unyttig vås. Jakter med likevel fordi det er bel det som tilbys..

 

Noen andre som også syns det? Hatt hjelp av andre terapiformer? 

Anonymkode: 04d86...8a0

Synd at det ikke fungerte for deg. Det fungerte helt vanvittig godt for meg, hele livet mitt er forandret til det bedre. Du har nok trolig andre problemer ts (som krever en annen tilnærming), om det ikke er holdningene dine som hindrer deg i å ta utbytte fra kognitiv terapi.

Om det er riktig eller galt for deg er vanskelig å si, men tenk litt over det ts: hvorfor tenker du at det er vås? og hva gir det deg å gå i møter og bare tenke at det er noe tull? hvorfor tenker du at det er tull? og hvordan tenker du det skal hjelpe deg når du kun tenker det er noe vås? Er det enklere for deg å tenke at det er noe vås i stedet for å kjenne på følelser for eksempel?

Anonymkode: 9b54a...b9c

[AnonymBruker]

Du må liksom ønske å forandre deg for at det skal fungere… 

 

Nøkkelen er altså ikke kognitiv terapi, det er bare en dør. 
 

Nøkkelen er deg sjæl. Nytter ikke prøve gå inn låste dører - uansett hvilken dør det er………..

Anonymkode: bac22...72a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Det fungere vel ikke i seg selv, msn må aktivt endre tankene selv?

Anonymkode: 02aaf...a3d

Ja, man kan ikke gå til psykolog og tro at man skal bare få servert en løsning uten å måtte gjøre noe selv med hjernen som har kjørt seg fast i ett (dårlig) spor. Psykologen kan kun gi en verktøyene, men jobben må man gjøre selv.

Man kan se for seg at hjernen har laget hovedveier av nervebaner som går til for eksempel negative tanker (ved depresjon) eller engstelige tanker og da tar det selvfølgelig både tid og arbeid å bygge nye store hovedveier i hjernen. 

Anonymkode: e0014...dad

[AnonymBruker]

Jeg har mottatt CBT-behandling flere ganger og har virkelig ønsket å bli bedre og bruke metodene når jeg står i vanskelige ting, men det går jo ikke da hjernen min blir fullstendig okkupert av angsten. Jeg får ikke til å observere tanken osv. For min del handler angsten alltid om andres opptreden rundt meg og at jeg er redd ting vil få konsekvenser for meg, jeg har vært igjennom mye traumatisk der andre har behandlet meg vondt og det siste var fra lederen min på arbeidsplassen. Ting har visst ordnet seg der og da slutter angsten. Men den dagen det skjer noe nytt enten på jobb eller med noen andre der jeg føler at jeg blir anklaget og angrepet for noe og at det kan gi meg konsekvenser, så er jeg der igjen og får ikke til å bruke CBT! Har fått utredning/oppdølging snart for muligens ADHD og jeg håper de har noe annet å tilby som jeg faktisk kan få det bedre av! 

Anonymkode: 2d2f4...622

[AnonymBruker]

Mennesker med høy intelligens vil ofte intellektualisere sin egen situasjon og sine egne følelser, og forstår mekanismene bak lidelsen veldig bra. Så de kan ikke lære noe nytt eller få noen aha-øyeblikk. De har allerede full kontroll på hva som er galt, de har ofte gjort mange endringer allerede, de er allerede bevisste på egne tanker og mønstre og blir tilbudt svært lite nytt i behandlingen.

De med lav intelligens kan slite med å forstå nok til å få nytte ut av behandling.

Folk som er lite følelsestyrt eller har "skrudd av" følelsene bruker en evighet på å komme i kontakt med dem. De intellektualiserer for mye de også, fordi de tar en rasjonell tilnærming til problemet uten å klare å jobbe emosjonsbasert.

Du har også de som er for følelsesstyrt, som tror det er umulig å endte aspekter ved seg selv fordi følelsene sier noe annet og følelsene styrer. De trenger hjelp til å forholde seg rasjonelt til følelser, men kan ha mekanismer i kroppen som nesten gjør det umulig. Hvis følelsene har reddet deg gjennom barndommen er det vanskelig å ikke la følelsene også kontrollere deg som voksen.

Så har du pessimistene, de som mangler naiviteten de trenger for å tro at ting kan bli bedre. Det er typisk ved depresjon at selve lidelsen hindrer deg i å se poenget med å ta ansvar og endre tanke- og handlingsmønster.

Aksept for egen situasjon er en annen faktor. Man må forstå aksept på en spesifikk måte. For mange er aksept det samme som å akseptere at livet er ødelagt, at man gir opp, det kan føles som å bli tvunget til å tilgi den som forvoldt skade på deg. Aksept handler jo ikke om det, men det er for lite fokus på det i offentlig terapi.

Jeg sier ikke bastant at kognitiv terapi ikke funker, men det er mange årsaker til at folk ikke opplever at det funker. Noen vil det kanskje aldri funke på. Og på DPS er det veldig typisk at de heller gir opp pasienten enn å tenke nytt og finne noe utenfor malen for de som trenger det. En terapeut bør merke det om pasienten ikke får noe ut av behandlingen, og de bør snakke om det med pasienten og prøve å finne ut hvorfor. Istedet får man stempelet "behandlingsresistent". 

Anonymkode: 0723e...cf7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har mottatt CBT-behandling flere ganger og har virkelig ønsket å bli bedre og bruke metodene når jeg står i vanskelige ting, men det går jo ikke da hjernen min blir fullstendig okkupert av angsten. Jeg får ikke til å observere tanken osv. For min del handler angsten alltid om andres opptreden rundt meg og at jeg er redd ting vil få konsekvenser for meg, jeg har vært igjennom mye traumatisk der andre har behandlet meg vondt og det siste var fra lederen min på arbeidsplassen. Ting har visst ordnet seg der og da slutter angsten. Men den dagen det skjer noe nytt enten på jobb eller med noen andre der jeg føler at jeg blir anklaget og angrepet for noe og at det kan gi meg konsekvenser, så er jeg der igjen og får ikke til å bruke CBT! Har fått utredning/oppdølging snart for muligens ADHD og jeg håper de har noe annet å tilby som jeg faktisk kan få det bedre av! 

Anonymkode: 2d2f4...622

Om angsten er for høy så klarer ingen å tenke annerledes, du bør ikke begynne der angsten er høyest. Du bør begynne på et mye lavere nivå med angstfølelser. Å gå rett inn til tigeren og forvente at en kan tenke seg ned når kroppen er i fullalarmberedskap går ikke. Men å begynne å tenke når en kjenner på begynnende angst er mer riktig. Det vil bli enklere over tid sånn å møte angsten.

Anonymkode: 9b54a...b9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Om angsten er for høy så klarer ingen å tenke annerledes, du bør ikke begynne der angsten er høyest. Du bør begynne på et mye lavere nivå med angstfølelser. Å gå rett inn til tigeren og forvente at en kan tenke seg ned når kroppen er i fullalarmberedskap går ikke. Men å begynne å tenke når en kjenner på begynnende angst er mer riktig. Det vil bli enklere over tid sånn å møte angsten.

Anonymkode: 9b54a...b9c

Ja, det gir mening. Jeg har nok prøvd det også med varierende hell, noen ganger vokser angsten seg kjempestor uansett og jeg ender med at eneste måte jeg klarer håndtere det på er å føle på f.eks hat for disse menneskene og så beskytter jeg meg liksom med et skjold. Vet det er veldig uhensiktsmessig men det er det eneste jeg får til når det ikke funker å starte lavterskel. Dessuten går angsten ofte i full alarmberedskap umiddelbart, ikke gradvis. Jeg har forresten «bare» grubling som symptom men det er fullstendig invalidiserende noen ganger selv om jeg ikke ligger med panikkanfall og hyperventilering, vondt i brystet osv. 

 

Anonymkode: 2d2f4...622

[AnonymBruker]

Jeg har hatt god nytte av kognitiv terapi, ikke at problemene mine er borte, men jeg håndterer de litt bedre enn før. 

Mye av det jeg strever med stammer fra traumer i barndomen, jeg tenker nå å kanskje prøve ketamin-assistert terapi, for å se om det har større effekt.

Anonymkode: cb448...932

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Du må liksom ønske å forandre deg for at det skal fungere… 

 

Nøkkelen er altså ikke kognitiv terapi, det er bare en dør. 
 

Nøkkelen er deg sjæl. Nytter ikke prøve gå inn låste dører - uansett hvilken dør det er………..

Anonymkode: bac22...72a

Word . Terapi er en nøkkel , et redskap . Ofte må man prøve flere nøkler ( terapier ) for å få låst opp dører  ( mentale issues ) . Men eneste måten å bli bedre på, er å ønske å sjekke om de nøklene man får utdelt , passer i døra DI . 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ok, jeg har visst mentale issues, men har alltid bare kjedet meg med kognitiv terapi og syntes i grunnen det er noe unyttig vås. Jakter med likevel fordi det er bel det som tilbys..

 

Noen andre som også syns det? Hatt hjelp av andre terapiformer? 

Anonymkode: 04d86...8a0

Det fungerer jo bare dersom du bruker det du lærer på kursene/i terapien. Ordbruken din «jatter med» tilsier at du ikke gjør en innsats selv. Det blir som å gå på et Grete Roede-kurs en kveld i uka og stappe innpå med potetgull og sjokolade alle de andre dagene - og klage på at kurset ikke virket etterpå.

Anonymkode: d5fd6...193

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke utbytte av (meta)kognitiv terapi før jeg hadde gjennomgått traumebehandling. Jeg var for fanget av angstreaksjoner da. Men etter gjennomgått traumebehandling klarte jeg å bruke verktøyene fra kognitiv terapi på ordentlig, og det har hjulpet mye. 

Anonymkode: c74d1...e72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ok, jeg har visst mentale issues, men har alltid bare kjedet meg med kognitiv terapi og syntes i grunnen det er noe unyttig vås. Jakter med likevel fordi det er bel det som tilbys..

 

Noen andre som også syns det? Hatt hjelp av andre terapiformer? 

Anonymkode: 04d86...8a0

Kognitiv terapi er det mest oppskrytte i hele verden. Det er ikke måte på hvor bra det skal være, hvor mye det skal hjelpe for, hva terapien kan behandle og ikke minst hvor ekstremt få som får utbytte av det. 

Psykologien har gjennom flere tiår melket terapiformen fram som en universal greie støttet opp av elendig og biased lavkvalitetsforskning fordi det skal være det største innenfor den biopsykososiale modellen, som ironisk nok kun er teoribasert og ikke evidensbasert. 

Anonymkode: c6a39...595