AnonymBruker Skrevet 6. november #1 Del Skrevet 6. november Har ei blid og glad jente som snart blir fem år. Hun trives godt i barnehagen, men merker at barna begynner å finne sine uten at det er noen (en eller flere) som utpeker seg som min jente sine nærmeste venner. I seg selv synes jeg det er helt greit, fint å være robust mtp å ikke låse seg til enkelte personer. Men jeg blir litt bekymret når jeg ser hvordan disse relasjonene rundt begynner å etablere seg. Barnehagen sier ikke at det er noe utenforskap, og at hun leker fint med alle og er inkluderende. Hun har heller ikke selv sagt eller kommentert noe om dette (men er hun for liten til det?). Jeg er likevel bekymret for at hun skal falle utenfor og at dette er tidlige tegn på at hun ikke klarer å få kjemi med andre (og jeg tenker selvfølgelig altfor langt frem i tid og tenker at dette skal etablere seg fremover). Hvordan har dere merket at barn har galt utenfor? Er det et dårlig tegn at hun ikke har så mange veldig nære venner? Anonymkode: 459ae...701 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 6. november #2 Del Skrevet 6. november Det er om barnet ikke følger de sosiale kodene, om de gjør ting som oppfattes av andre som ugreit. Anonymkode: bc269...9b0 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 6. november #3 Del Skrevet 6. november Du overtenker. Anonymkode: b0aa1...8a7 2 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 6. november #4 Del Skrevet 6. november AnonymBruker skrev (59 minutter siden): Det er om barnet ikke følger de sosiale kodene, om de gjør ting som oppfattes av andre som ugreit. Anonymkode: bc269...9b0 Hva er eksempler på dette? Anonymkode: 459ae...701 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 6. november #5 Del Skrevet 6. november Det er ikke gitt at man finner «sin ene» hverken i barnehagen eller på barneskolen. Så lenge hun er sosial, og omgjengelig. Leker med flere og ikke er alene- er det ingen ting å ofre en bekymring på. Anonymkode: 4ffe3...c85 5 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 6. november #6 Del Skrevet 6. november Ut i fra det du beskriver, så høres det ut som ei jente har det bra og er sterk sosialt Jeg har ei jente på samme alder, og hun har ett annet barn som hun er veldig knyttet til i barnehagen. Hun kan streve litt sosialt, er barnehagens tilbakemelding. Hun er ganske sjenert, og har litt vansker med å ta intitiativ til lek eller å bli med i andres lek selv om hun har lyst. Jeg har også ei skolejente, som var typen som lekte med alle, ble beskrevet som blid og fornøyd, inkluderende og god sosialt sett av barnehagen. Hun har noen mer faste venner nå, men læreren beskrev henne nylig som inkluderende og en som kan samarbeide med alle og bidrar til et godt sosialt miljø. Å kunne leke fint med mange forskjellige, tenker jeg er en styrke Det tyder på at datteren din klarer å omgås mange ulike mennesker på en god måte, og hun får også stadig mere trening i det, fremfor om hun først og fremst hadde lekt med én eller noen få venner, slik min jevnaldrende datter gjør. Hun har det også helt ok sosialt pr. nå. Men hun er nok mer sårbar. Anonymkode: 8ca72...fc2 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Agatha Skrevet 6. november #7 Del Skrevet 6. november Der mine barn har gått i barnehage og nå på skolen prøver pedagogene bevisst å styre unna begrep som bestevenn og ikke legg opp til at ungene skal knytte seg til noen veldig få. Det tror jeg er lurt, blir bedre miljø i klassen av det og ingen er utafor. De fokuserer på at det er bra å ha mange venner og at man skal passe på at alle blir med og at ingen er alene. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 7. november #8 Del Skrevet 7. november Jeg ville ikke nødvendigvis sett på det som en uting, så lenge hun er fornøyd og leker med ulike barn og blir inkludert. Med min skolestarter var gruppedynamikken i skolestartergruppa krevende. Mye uromomenter og noen som var VELDIG tette venner. De måtte ha med en ekstra voksen for å være på tur, og dette var en avdeling som var mye på tur. Det viste seg også at et par var ugreie med min datter. Vi var veldig spente på skolestarten, og det var litt tøft i starten. Men dette har heldigvis gått seg, jeg opplever at det er flere barn å spille på/leke med, og med større sjanse for å finne seg noen likesinnede 😊 Anonymkode: 5d604...46d Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 7. november #9 Del Skrevet 7. november Min erfaring etter to barn, er at den som sliter sosialt, viser tegn på å ikke klare lek med jevnaldrende allerede i barnehagen. Barnet trakk mye mot yngre barn, eller mot de voksne. Og det krevde innsats fra oss foreldre å etablere en vennegjeng rundt barnet som gjorde at det ble inkludert på tross av sosiale utfordringer. Det har aldri vært et barn med en åpenbar bestevenn, men mer en nær vennegjeng med flere å spille på. Som ungdom har de sosiale ferdighetene blitt mer tillært, og barnet har flere vennegjenger og klarer å danne og holde på de sosiale båndene selv. Barnet som er langt mer sosialt sterkt, hadde også en nær vennegjeng i barnehagen. Og i og for seg en bestevenn eller to også. Men disse relasjonene forsvant så fort de begynte på skolen, og alle fikk seg nye venner og nye interesser. Barnet har flere nære venner/bestevenner i dag, i forskjellige aktiviteter. Det har aldri vært behov for oss voksne å gå inn å støtte sosialt eller gjøre tiltak for å sikre at barnet har noen å være sammen med. Min opplevelse er at tegnene på at noen sliter sosialt, IKKE er at de leker fint med mange. Det er mer når barnet sliter med å leke med jevnaldrende over tid, og ender med å leke med yngre barn som tolererer dårligere sosiale ferdigheter. Anonymkode: 7b2cf...563 1 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Kaisada Skrevet 7. november #10 Del Skrevet 7. november AnonymBruker skrev (12 timer siden): Har ei blid og glad jente som snart blir fem år. Hun trives godt i barnehagen, men merker at barna begynner å finne sine uten at det er noen (en eller flere) som utpeker seg som min jente sine nærmeste venner. I seg selv synes jeg det er helt greit, fint å være robust mtp å ikke låse seg til enkelte personer. Men jeg blir litt bekymret når jeg ser hvordan disse relasjonene rundt begynner å etablere seg. Barnehagen sier ikke at det er noe utenforskap, og at hun leker fint med alle og er inkluderende. Hun har heller ikke selv sagt eller kommentert noe om dette (men er hun for liten til det?). Jeg er likevel bekymret for at hun skal falle utenfor og at dette er tidlige tegn på at hun ikke klarer å få kjemi med andre (og jeg tenker selvfølgelig altfor langt frem i tid og tenker at dette skal etablere seg fremover). Hvordan har dere merket at barn har galt utenfor? Er det et dårlig tegn at hun ikke har så mange veldig nære venner? Anonymkode: 459ae...701 Første faresignal er når foreldre, på barns vegne, oppkonstruerer utenforskap basert på sine tidligere erfaringer med avvisning. 3 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Arkana Skrevet 7. november #11 Del Skrevet 7. november Det er en misforståelse at alle barn har, eller bør ha, bestevenner. Noen har ingen de definerer som bestevenner, men mange de er venner med og leker med likevel. Datteren din virker til å være både sosial og fornøyd og da ville jeg slått meg til ro med det. Det er jo også en styrke å kunne være sammen med mange ulike mennesker og det finnes enkelte barn som låser seg veldig til bestevennen sin slik at det nærmest er krise når vennen er syk, har lyst til å være med andre, eller kanskje flytter. 2 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 7. november #12 Del Skrevet 7. november Et par tegn: Rigiditet og manglende evne til å tilpasse seg andre. Veldig sjenert og liten evne til å ta initiativ. Dårlig humør Anonymkode: 905e0...e1d 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 7. november #13 Del Skrevet 7. november Har en jente som begynte på skolen nå i år. I barnehagen var det 14 jenter på avdelingen, men ingen bestevenninne-par og slik er det også nå, på skolen. Når jeg tenker tilbake på egen barndom var det alltid slik at vi hadde bestevenninner. Mulig at dette har endret seg med årene? Selv om min jente leker med alle og andre barn vil være med henne så sliter litt med sosiale koder slik jeg ser det... Har f.eks. sagt til henne mange ganger at hun ikke skal klemme andre ukritisk, og ved å nærmest kaste seg rundt halsen på dem. Hun har tatt dette til seg, men glemmer det fortsatt noen ganger. Det har resultert i at enkelte trekker seg unna henne. Hun kan også være veldig styrende i lek og selv om noen barn liker dette (i følge de ansatte som observerer leken), så prøver jeg å dempe den siden av henne. Dette er to utfordringer vi har, men som sagt vil andre fortsatt være med henne. Ut i fra det du skriver høres det ut som du har et helt normalt barn, jeg ville ikke vært bekymret. Anonymkode: 92665...734 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 7. november #14 Del Skrevet 7. november AnonymBruker skrev (9 timer siden): Min erfaring etter to barn, er at den som sliter sosialt, viser tegn på å ikke klare lek med jevnaldrende allerede i barnehagen. Barnet trakk mye mot yngre barn, eller mot de voksne. Og det krevde innsats fra oss foreldre å etablere en vennegjeng rundt barnet som gjorde at det ble inkludert på tross av sosiale utfordringer. Det har aldri vært et barn med en åpenbar bestevenn, men mer en nær vennegjeng med flere å spille på. Som ungdom har de sosiale ferdighetene blitt mer tillært, og barnet har flere vennegjenger og klarer å danne og holde på de sosiale båndene selv. Barnet som er langt mer sosialt sterkt, hadde også en nær vennegjeng i barnehagen. Og i og for seg en bestevenn eller to også. Men disse relasjonene forsvant så fort de begynte på skolen, og alle fikk seg nye venner og nye interesser. Barnet har flere nære venner/bestevenner i dag, i forskjellige aktiviteter. Det har aldri vært behov for oss voksne å gå inn å støtte sosialt eller gjøre tiltak for å sikre at barnet har noen å være sammen med. Min opplevelse er at tegnene på at noen sliter sosialt, IKKE er at de leker fint med mange. Det er mer når barnet sliter med å leke med jevnaldrende over tid, og ender med å leke med yngre barn som tolererer dårligere sosiale ferdigheter. Anonymkode: 7b2cf...563 Dette! Det er grader av sosiale vansker, og å ikke finne sin plass overhodet med jevnaldrende er det viktigste tegnet på at det kanskje er behov for hjelp og støtte. Av våre tre barn har to hatt bestevenner i bhg, en har ikke. Den ene med bestevenn i bhg har slitt litt sosialt på skolen, kan bli litt mye, og overkjører nok litt andre. Vært upopulær, men likevel alltid hatt bestevenn. Vi har bekymret oss mye, men det ser ut til å ordne seg, ungdomsskoleelev nå. Den uten bestevenn i bhg, er den mest «vellykkede» sosialt, godt likt og veldig trygg på seg selv. Har bestevenn nå, men har mange å spille på. Anonymkode: 9f570...f3c Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 7. november #15 Del Skrevet 7. november Jeg jobber i barneskolen. Ser at barna begynner å få "bestevenner" rundt 4-5.klasse. Før dette er det mange som leker med "alle". Noen leker mye sammen med noen faste før dette, men så endrer det seg plutselig. Noen leker litt med alle og får seg tettere venner rundt 4-5.klasse. Så jeg ville ikke vært bekymret enda. Om barnet ditt ikke er sosialt klønete og ikke er slem e.l, så går det nok bra. Anonymkode: e8c12...dfc 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 9. november #16 Del Skrevet 9. november AnonymBruker skrev (På 6.11.2024 den 21.55): Hva er eksempler på dette? Anonymkode: 459ae...701 Alt som er ubehagelig i sosiale settinger. Altså oman ikke klarer de sosiale settingene. Er du god sosialt ? Har du latt barna dine snakke for seg selv i sosiale settinger? Både jeg å min søster er godt sosiale. Vi har dog hatt en veldig forskjellig fremtoning på hvordan vi har løst forskjellige sosiale settinger for barna våre. Søsteren min har ofte snakket for barna sine, hun har vært så "sosial" at hun har glemt at de må lære seg det. Hun har også syntes at det har vært helt greit at andre voksne har irettesatt sine barn, altså hun har ikke irettesatt enkelte typer oppførsel som ikke har vært greit, så barna hennes har fått kjeft fra andre voksne. Dette har skapt barn, som er dårlige sosialt, og mye angst. De har ikke venner... Jeg har latt barna mine snakke, jeg har oppfordret til å utfordre seg sosialt, og jeg tror aldri de har fått kjeft fra en annen voksen enn altså på skolen. Begge mine barn er veldig sosiale og klarer det sosiale veeldig bra. Begge har hatt det slik siden bhg. Men, om du ikke er god i sosiale samspill så vil det jo være vanskeligere for dere begge å navigere. Det kan gå på alt fra, å ikke gå for nære noen, til at man, ikke er for nære. Det er et samspill som er egentlig ganske sammensatt. Anonymkode: a4684...848 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå