Dating livet til menn i 30 åra

[AnonymBruker]

Jeg opplever det veldig vanskelig. Nå skal det sies at jeg også er frivillig barnløs da. Så å date noen som ønsker barn og/eller har fra før er uaktuelt. 

Har også et ekstremt giftig forhold bak meg, noe som har gjort at jeg har mistet tillitt til folk. 

Anonymkode: ba587...a63

[AnonymBruker]

Bestevennen min er singel i 30 årene. Det er litt vanskelig for han, han sier selv han har blitt for vant med å bo alene, så det er vanskelig å tenke seg samvær med ei dame. Opplever han som ganske picky også, og tror han er redd for å gå inn i et forhold/bli forelsket i tilfelle det ender dårlig. 

Jeg tror det er mye lettere for både kvinner og menn å skaffe seg partner tidlig i 20 årene, da er man mest fleksibel og kan tilpasse seg andre litt lettere.

Anonymkode: 81f95...85b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Bestevennen min er singel i 30 årene. Det er litt vanskelig for han, han sier selv han har blitt for vant med å bo alene, så det er vanskelig å tenke seg samvær med ei dame. Opplever han som ganske picky også, og tror han er redd for å gå inn i et forhold/bli forelsket i tilfelle det ender dårlig. 

Jeg tror det er mye lettere for både kvinner og menn å skaffe seg partner tidlig i 20 årene, da er man mest fleksibel og kan tilpasse seg andre litt lettere.

Anonymkode: 81f95...85b

Beskriver meg veldig godt. 

Anonymkode: 3092d...985

[Traktor]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Dere er jo da i deres såkalt prime, med inntekt alder som tilsier man ønsker finne noe seriøst og slå seg til ro?

Her er det nok en liten logisk brist. Hvorfor tror du nødvendigvis menn ønsker noe seriøst når de når sin prime? Jenter ligger gjerne rundt i sin prime tidlig i 20-årene. Hvor skal ikke menn gjøre det samme i sin prime? 

Her opplever jeg samfunnet som svært dobbeltmoralsk. Og ja, det finnes selvfølgelig dobbeltmoral andre veien også. 

[AnonymBruker]

Traktor skrev (23 minutter siden):

Her er det nok en liten logisk brist. Hvorfor tror du nødvendigvis menn ønsker noe seriøst når de når sin prime? Jenter ligger gjerne rundt i sin prime tidlig i 20-årene. Hvor skal ikke menn gjøre det samme i sin prime? 

Her opplever jeg samfunnet som svært dobbeltmoralsk. Og ja, det finnes selvfølgelig dobbeltmoral andre veien også. 

Life is unfair deal with it. Synd at mannen når sin prime når han er økonomisk stabil og kan tilby en kvinne trygghet og familie. Det er hva en mann er ment for. 

Anonymkode: b5328...426

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Bestevennen min er singel i 30 årene. Det er litt vanskelig for han, han sier selv han har blitt for vant med å bo alene, så det er vanskelig å tenke seg samvær med ei dame. Opplever han som ganske picky også, og tror han er redd for å gå inn i et forhold/bli forelsket i tilfelle det ender dårlig. 

Jeg tror det er mye lettere for både kvinner og menn å skaffe seg partner tidlig i 20 årene, da er man mest fleksibel og kan tilpasse seg andre litt lettere.

Anonymkode: 81f95...85b

Det tror jeg nok også har en sannhet i seg. Er kvinne, men 30 årene er et helt annet domene enn det 20 og tenårene var. 

Anonymkode: 95c8f...d22

[AnonymBruker]

Mann 37 med barn 50%. Å få seg en date er uproblematisk, men merker at det går litt i perioder. En mnd kan jeg dra på mange dater om jeg ønsker, en annen mnd er det ingen å date. 
Hadde meg en periode som useriøs (som det så pent kalles) etter jeg ble singel. Da var det jenter helt ned i 19-20 års alderen som viste interesse. Satt min grense på 24 til min alder den gang. Kunne dratt på dater hver uke om jeg ville, selv om det var tydelig i min profil at jeg bare ønsket uforpliktende. Den perioden er over og jeg orker ikke å tanken på mer uforpliktende. De to siste årene ser jeg nå utelukkende etter noe seriøst, og ser bare etter kvinner jevnt med meg i alder. Helst har de også barn fra før. Dating nå kan svinge veldig, perioder hvor jeg kunne datet mye mot perioder hvor jeg ikke finner en å date. 

Som en annen her sier, så begynner også jeg å bli ganske sær tenker jeg. Trives veldig godt med tilværelsen, dater mindre og mindre, kresen ut av en annen verden, men likevel er det et ønske om å finne en som blir med meg livet ut.

Anonymkode: 702f2...8d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Mann 37 med barn 50%. Å få seg en date er uproblematisk, men merker at det går litt i perioder. En mnd kan jeg dra på mange dater om jeg ønsker, en annen mnd er det ingen å date. 
Hadde meg en periode som useriøs (som det så pent kalles) etter jeg ble singel. Da var det jenter helt ned i 19-20 års alderen som viste interesse. Satt min grense på 24 til min alder den gang. Kunne dratt på dater hver uke om jeg ville, selv om det var tydelig i min profil at jeg bare ønsket uforpliktende. Den perioden er over og jeg orker ikke å tanken på mer uforpliktende. De to siste årene ser jeg nå utelukkende etter noe seriøst, og ser bare etter kvinner jevnt med meg i alder. Helst har de også barn fra før. Dating nå kan svinge veldig, perioder hvor jeg kunne datet mye mot perioder hvor jeg ikke finner en å date. 

Som en annen her sier, så begynner også jeg å bli ganske sær tenker jeg. Trives veldig godt med tilværelsen, dater mindre og mindre, kresen ut av en annen verden, men likevel er det et ønske om å finne en som blir med meg livet ut.

Anonymkode: 702f2...8d1

Uforpliktende kan vel alle som ser greie ut finne seg, både menn og kvinner. Men finner du noen som ønsker noe seriøst med deg? Blant mine Veninner ønsker ingen en mann med barn fra før, når vi selv ikke har barn. Ofte er dere veldig underkua barnemoren eller så er det gode grunner til at dere blir forlatt. 
 

 

Anonymkode: b5328...426

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Uforpliktende kan vel alle som ser greie ut finne seg, både menn og kvinner. Men finner du noen som ønsker noe seriøst med deg? Blant mine Veninner ønsker ingen en mann med barn fra før, når vi selv ikke har barn. Ofte er dere veldig underkua barnemoren eller så er det gode grunner til at dere blir forlatt. 
 

 

Anonymkode: b5328...426

Ja, fordommer lever i beste velgående. Men nei, jeg er nok ikke en underkuet mann  Og her var det jeg som gikk. I løpet av denne singelperioden min har jeg blitt litt smått forelsket en gang, men der ble jeg til slutt avvist. Ellers har jeg vært den som har avvist. At mange kvinner ikke ønsker en mann som har barn fra før av er helt ok. Jeg kjenner ikke et behov for å prøve å overbevise disse om å endre sitt syn på dette, og fokuserer heller på dem som er interessert i meg. Og det er det heldigvis (for min del) nok av. Så for å svare på spørsmålet ditt, ja jeg finner kvinner som ønsker noe seriøst, men har ikke vært så heldig at de gjensidige følelsene har oppstått.  

Anonymkode: 957d4...cce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Ja, fordommer lever i beste velgående. Men nei, jeg er nok ikke en underkuet mann  Og her var det jeg som gikk. I løpet av denne singelperioden min har jeg blitt litt smått forelsket en gang, men der ble jeg til slutt avvist. Ellers har jeg vært den som har avvist. At mange kvinner ikke ønsker en mann som har barn fra før av er helt ok. Jeg kjenner ikke et behov for å prøve å overbevise disse om å endre sitt syn på dette, og fokuserer heller på dem som er interessert i meg. Og det er det heldigvis (for min del) nok av. Så for å svare på spørsmålet ditt, ja jeg finner kvinner som ønsker noe seriøst, men har ikke vært så heldig at de gjensidige følelsene har oppstått.  

Anonymkode: 957d4...cce

Sier meg litt enig her jeg, men jeg er kvinne med 50% omsorg for barnet. Har de siste årene datet noen menn ingenting veldig seriøst. De som ikke er gira på å innlede noe med noen med barn velger ikke meg da, helt greit det. Og jeg er heller ikke interessert å henge med noen som liksom later som jeg ikke har barn, som aldri spør om noe relatert til ungen. Så den beste matchen så langt for meg har vært relativt jevngamle med omsorg for barn 50%. Vi skjønner hverandre. Og mulig dette bare er tilfeldigheter, men single fedre har en tendens til å være guder i senga! Anbefales!

Anonymkode: b0fd3...301

[Ivy]

Jeg har nok alt på papiret og er min 'prime'. Jeg faller med stor sannsynlighet utenfor hva gjennomsnittskvinnen ser etter fysisk. Jeg kan potensielt gjøre noe med det om jeg virkelig ble desperat, men det kunne ikke falt meg inn. Har aldri hatt draget på kvinner på det romantiske planet. 

Etter mange år som singel, har jeg nok også tilegnet meg noen sære vaner og er sikkert ikke så enkel å være sammen med heller. Summa summarum så forblir jeg nok singel resten av livet, og trives med tanken. 

[AnonymBruker]

Ivy skrev (3 minutter siden):

Jeg har nok alt på papiret og er min 'prime'. Jeg faller med stor sannsynlighet utenfor hva gjennomsnittskvinnen ser etter fysisk. Jeg kan potensielt gjøre noe med det om jeg virkelig ble desperat, men det kunne ikke falt meg inn. Har aldri hatt draget på kvinner på det romantiske planet. 

Etter mange år som singel, har jeg nok også tilegnet meg noen sære vaner og er sikkert ikke så enkel å være sammen med heller. Summa summarum så forblir jeg nok singel resten av livet, og trives med tanken. 

Så lenge du trives er det fint, men vil bare minne deg på at vi kvinner kommer i ulike former og kan være ganske så rare vi også. Vi liker også ulike ting, så det er ikke umulig det vil ordne seg for deg om du ønsker det 😊

Anonymkode: 95c8f...d22

[AnonymBruker]

De kjekke og oppegående mennene jeg kjenner i 30 åra, dater og får kjæreste når de vil. De andre har alltid vært single. En blanding av at de er sære og for kresne. Hørte en kompis si at ei var for tjukk/ikke pen nok. Han er minst 20kg overvektig selv 

Anonymkode: 9e63b...4a9

[AnonymBruker]

Traktor skrev (På 5.11.2024 den 22.55):

Her er det nok en liten logisk brist. Hvorfor tror du nødvendigvis menn ønsker noe seriøst når de når sin prime? Jenter ligger gjerne rundt i sin prime tidlig i 20-årene. Hvor skal ikke menn gjøre det samme i sin prime? 

Her opplever jeg samfunnet som svært dobbeltmoralsk. Og ja, det finnes selvfølgelig dobbeltmoral andre veien også. 

Liten korrigering kompis: Noen jenter ligger en del rundt...noen. De fleste gjør selvsagt ikke det.

Anonymkode: 9558e...02e

[Ivy]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Så lenge du trives er det fint, men vil bare minne deg på at vi kvinner kommer i ulike former og kan være ganske så rare vi også. Vi liker også ulike ting, så det er ikke umulig det vil ordne seg for deg om du ønsker det 😊

Anonymkode: 95c8f...d22

Ja for all del! Umulig er det ikke, mye av det ligger i lite motivasjon for å gjøre noe med det. 🤭

[AnonymBruker]

Ivy skrev (4 timer siden):

Ja for all del! Umulig er det ikke, mye av det ligger i lite motivasjon for å gjøre noe med det. 🤭

Samme her, så dømmer ikke 😅 Å det er skummelt også.

Anonymkode: 95c8f...d22

[AnonymBruker]

Jeg er i 30 årene og merker at jeg forelsker meg ikke så lett som i 20 årene. Damene på Tinder er meh. Trives alene og ser for meg at jeg forblir alene resten av livet. Har alt på stell og er høy og atletisk bygd.

Anonymkode: b5743...601

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er i 30 årene og merker at jeg forelsker meg ikke så lett som i 20 årene. Damene på Tinder er meh. Trives alene og ser for meg at jeg forblir alene resten av livet. Har alt på stell og er høy og atletisk bygd.

Anonymkode: b5743...601

Dette ble skrevet litt morsomt. Som jeg er ikke interisert i deg, men det er her jeg bor og er god i senga, blunk.

Anonymkode: 95c8f...d22

[AnonymBruker]

Jeg klarer i snitt å finne en date i året gitt mye innsats. Det er ekstremt vanskelig med andre ord. Singel i seks år, så jeg har rett og slett gitt opp nå. Om jeg ikke klarer å finne noe mens jeg er på mitt beste, hvordan skal jeg greie det når forfallet faktisk begynner? Det er vondt å forholde seg til situasjonen når man ønsker en livspartner, men går år etter år uten nærhet til noen og ikke får følelsesmessige behov dekka overhodet. Livet føles overfladisk. Jeg har riktignok et barn, men det gjør egentlig bare situasjonen tristere.

Anonymkode: bd54d...30a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg klarer i snitt å finne en date i året gitt mye innsats. Det er ekstremt vanskelig med andre ord. Singel i seks år, så jeg har rett og slett gitt opp nå. Om jeg ikke klarer å finne noe mens jeg er på mitt beste, hvordan skal jeg greie det når forfallet faktisk begynner? Det er vondt å forholde seg til situasjonen når man ønsker en livspartner, men går år etter år uten nærhet til noen og ikke får følelsesmessige behov dekka overhodet. Livet føles overfladisk. Jeg har riktignok et barn, men det gjør egentlig bare situasjonen tristere.

Anonymkode: bd54d...30a

Kam du si noe om metodene dine? Kanskje det r noen som har råd i hvordan å bedre situasjonen? Tips til nye måter å komme i kontakt?

Anonymkode: 95c8f...d22