Fortelle om psykiske helseplager til kolleger?

[Franord]

Jeg jobber tett sammen med en liten gruppe mennesker. Jeg er diagnostisert med tilbakevendende depresjon, mild variant, og depresjonen kommer meg ujevne mellomrom. Det kan komme 2 ganger årlig, eller med 2-3 års mellomrom. Jeg har fått behandling, og har blitt mye bedre til å forebygge. 

 

Uansett, jeg er nå på "luggeføre" igjen, og kjenner at depresjonen er på tur. Jeg jobber full tid så lenge jeg klarer, for jobben er god medisin for meg. Men når jeg er syk, eller som nå, på vei mot noe som kan bli en depresjon, så er jeg ikke helt meg selv. Prøver så godt jeg kan å skjule det, men har dårligere hukommelse, jobber litt saktere, dårligere konsentrasjonsevne, og blir lett irritert ved mas og støy.  Kollegene mine og jeg kjenner hverandre godt, og vi har god takhøyde, men jeg merker at kollegene mine reagerer litt på oppførselen min for tiden. Det gjør meg ekstra lei meg,  og har brukt helga på å kverne på hvor dum jeg er.  Selvtilliten min er på bunn, og trenger vel litt ekstra raushet. Men vil absolutt ikke blir sett på som stakkarslig heller. 

De vet ikke om diagnosen min, så lurer på om det er lurt at jeg forteller om den, slik at de forstår bedre hvorfor jeg er som jeg er?

Eller er det bedre å skjule den psykiske uhelsa så godt det lar seg gjøre.? Ting går jo over, og jeg vil ikke at de skal se på meg annerledes.  

 

Lederen min vet forresten om diagnosen. Jeg har jobbet redusert i perioder jeg har vært deprimert. 

 

 

[AnonymBruker]

Diagnoser er snarveier for fagfolk,og handler om den private sfæren

Kan du ikke heller fortelle om hvordan det er for deg nå? At du er litt mer sliten, kanskje kan virke litt ukonsentrert. Men at pleier å gå over. Og eventuelt hva du kunne trenge fra dem (at de ikke skal bekymre seg, si i fra hvis du har glemt noe etc). 

 

Anonymkode: 8fad3...b23

[AnonymBruker]

Du trenger ikke å utbrodere om diagnosen din, men du kan si at du er i en periode der du er mer sliten enn vanlig - og at du kanskje oppfører deg litt annerledes.

Har tilbakevendende depressiv lidelse selv, men dette er ikke noe jeg sier.

Anonymkode: 0aff8...8b5

[AnonymBruker]

ville ikke ha sagt noe. Jeg sier ikke noe for sikkerhets skyld.

Anonymkode: c5255...6ad

[AnonymBruker]

Jeg jobber også i en mindre gruppe hvor det er stor takhøyde. En av kollegaene mine har fortalt om en lignende psykisk diagnose, og nettopp "nå opplever dere sikkert at jeg trekker meg litt mer tilbake, og det er pga denne diagnosen". Vi syns alle det var fint at hun var åpen. Enkelte hadde lurt på om de hadde sagt noe galt. Hun fikk utelukkende støtte. Hun har også jobbet gjennom hele perioden hun var dårlig, og leverer, noe alle setter pris på. 

Er du i et trygt miljø hvor folk støtter hverandre, og du selv føler at du har lyst til å være åpen så er det stor sjanse for at det blir tatt imot med empati og støtte. Herlighet, vi får jo høre om alle gradene av luftveissykdommene til kollegaene våre. "Først gikk det til nesen, så gikk det til halsen, så slet jeg med pusten i 3 dager og så..." Jeg er for åpenhet om alle sykdommer og fjerne tabuet enkelte sykdommer har.  

Anonymkode: e1731...271

[AnonymBruker]

Hva med å sykemelde deg gradvis? Så får du hvile deg og er på jobb i mer opplagt form. 

Anonymkode: 0036d...53a

[Franord]

Tusen takk for gode svar, alle sammen.  Jeg setter pris på at dere har tatt dere tia 💗

Jeg ser der litt an om det blir naturlig eller nødvendig å si noe. 

[AnonymBruker]

Ikke si noe hvis du kan unngå det. Det kan (og vil) bli brukt mot deg seinere. Du bør i hvert fall ikke nevne diagnoser o.l.

Min erfaring etter snart 40 år i arbeidslivet.

Anonymkode: ca0f0...6db

[AnonymBruker]

Lite lurt å fortelle om sykdom generelt sett for det blir på en måte alltid emne i en samtale og spørsmål om hvordan man har det osv. Nå sliter ikke jeg psykisk men sykdommene jeg sliter med er usynlige så er ingen som kan se det på meg så jeg føler det er litt likt. 

Holder å ha kommunikasjonen åpen med leder tenker jeg, men det er meg og jeg er og en veldig privat person hvis du føler at det vil gi deg noe å være åpen å ta det gode med det onde så gjør du det. Problemet med slikt er at man ikke har angrerett. 

Anonymkode: b71cb...9d2

[Goodtimes]

Håper du har det bra TS ❤️ 

[Franord]

Goodtimes skrev (På 5.11.2024 den 9.19):

Håper du har det bra TS ❤️ 

Tusen takk. Har det bra ♥️

[Laraa]

Har veldig delte erfaringer.  Alt fra en sjef som brukte diagnosen min som et våpen til å prøve å motivere meg til å si opp, og kollega som brukte diagnosen som sensasjonelt sladder på en fest, til kollegaer som er veldig støttende og kun bruker diagnosen når de spør om jeg trenger ekstra tid eller overskudd til å gjøre en spesifikk oppgave som kan være krevende 

Endret 7. november av Laraa

[AnonymBruker]

Ville nok kun fortalt det til de du stoler på, der vil du nok møte både støtte og rause folk.  
 

Ellers støtter jeg 8b5. Du trenger ikke utbrodere til alle, holder å gi en kort versjon hvor hensikten er å oppklare eventuelt om de er usikre på noe. Du er litt ute av det nå, det passerer, men kanskje du virker fraværende. Det skyldes andre ting enn de.
 

At du kverner på hvor dum du er (noe du garanter ikke er, de som er det kverner ikke på sånt) er en del av sykdomsbildet. Husk det, for det vet du nok også. God bedring, håper den passerer raskt 🙏🏻❤️

Anonymkode: 91a3e...d80