Hadde du avsluttet forholdet dersom samboer ikke ville bo sammen lenger, men kun være kjærester/særbo?

[AnonymBruker]

Jeg er så skikkelig i villrede her!

Elsker samboeren min, men jeg har det ikke greit i hverdagen vår. Har prøvd masse forskjellig for å bedre det, men det hjelper ikke nok, for problemet mitt er at jeg ikke trives med å bo med barna hans så mye. De bor her 98% av tiden og er tenåringer. 

Jeg trenger mer tid alene i hverdagen, og er så sliten av å stadig dra på besøk til venner/familie, på tur osv. Jeg savner så enormt det å være alene i mitt eget hjem, men det finnes ikke flere muligheter til det her.

Jeg hadde aldri trodd det skulle bli slik for meg, og vet at det er jeg som har satt meg i denne situasjonen helt selv. Jeg skylder ikke på noen måte på barna eller samboeren min. 
Likevel blir jeg skikkelig nedstemt der det grenser til depresjon, av livet mitt. Jeg jobber skikkelig med veiledning fra legen min for å komme ovenpå igjen, og har klart det før, men problemet er her likevel, og den eneste «løsningen» er å endre hverdagen min.

Anonymkode: 5487f...539

[AnonymBruker]

Ja, da hadde jeg nok avslutta. Da har vi ikke samme mål og planer for livet. 

Anonymkode: 2d15e...82d

[AnonymBruker]

Tenker at du trenger å bo for deg selv uansett hva det vil ende med. Men ville ikke brukt barna hans som unnskyldning, det kan gå utover forholdet. Bare si at du ikke passer i et samboerskap. Om du ikke flytter, tenker jeg at det kan gå utover forholdet uansett.

Anonymkode: 46a6f...935

[AnonymBruker]

Du må bare være ærlig om det. Si at du ønsker å være særboer fram til barna hans har flyttet ut. 

Anonymkode: e168f...ba4

[AnonymBruker]

Det hjelper jo ikke å spørre noen andre enn samboeren din om dette.

For meg f.eks hadde det vært helt greit at vi bodde hver for oss, men for samboeren min hadde det vært fullstendig uaktuelt.

Anonymkode: 4099c...c4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg er så skikkelig i villrede her!

Elsker samboeren min, men jeg har det ikke greit i hverdagen vår. Har prøvd masse forskjellig for å bedre det, men det hjelper ikke nok, for problemet mitt er at jeg ikke trives med å bo med barna hans så mye. De bor her 98% av tiden og er tenåringer. 

Jeg trenger mer tid alene i hverdagen, og er så sliten av å stadig dra på besøk til venner/familie, på tur osv. Jeg savner så enormt det å være alene i mitt eget hjem, men det finnes ikke flere muligheter til det her.

Jeg hadde aldri trodd det skulle bli slik for meg, og vet at det er jeg som har satt meg i denne situasjonen helt selv. Jeg skylder ikke på noen måte på barna eller samboeren min. 
Likevel blir jeg skikkelig nedstemt der det grenser til depresjon, av livet mitt. Jeg jobber skikkelig med veiledning fra legen min for å komme ovenpå igjen, og har klart det før, men problemet er her likevel, og den eneste «løsningen» er å endre hverdagen min.

Anonymkode: 5487f...539

Jeg hadde gjort det slutt hvis samboeren plutselig ville flytte fra hverandre. Både fordi man går fra mer til mindre forpliktende/tett forhold, og fordi logistikken min ikke hadde gått opp. Da hadde vi fått sett hverandre svært lite, og alt av kjærestesamvær måtte planlegges. Nei takk.

Anonymkode: 053a8...66d

[AnonymBruker]

Ja, det er noe som hadde ført til avsluttet forhold for min del. Som noen skrev over her betyr det at vi ikke har samme mål og verdier i livet. Som tenåringsforelder selv synes jeg det er merkelig at du ikke orker å bo med barna hans. Min erfaring både fra egne og andres er at de tilbringer 90% av hjemmetiden sin på rommet. Vi foreldre har aldri hatt så mye ro og alenetid som etter at barna ble tenåringer. Når dette ikke er nok for deg og du heller ikke er i stand til å ta deg egentid selv eller si nei til turer eller familiebesøk så sier det mye om deg. Jeg er fristet til å si at du er temmelig umoden. Hvor vanskelig kan det være å si at i dag vil jeg være alene hjemme mens de andre besøker besteforeldre? Eller si at nå setter jeg meg på soverommet og ser en film? Jeg vet ikke hvordan akkurat din samboer vil reagere, og synes selvfølgelig du skal være åpen om hvordan du føler det, men uansett hvordan forholdet endrer er det tydelig at du har mye jobb å gjøre med deg selv for du er i stand til å leve i et voksent forhold. 

Anonymkode: 03670...bce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, det er noe som hadde ført til avsluttet forhold for min del. Som noen skrev over her betyr det at vi ikke har samme mål og verdier i livet. Som tenåringsforelder selv synes jeg det er merkelig at du ikke orker å bo med barna hans. Min erfaring både fra egne og andres er at de tilbringer 90% av hjemmetiden sin på rommet. Vi foreldre har aldri hatt så mye ro og alenetid som etter at barna ble tenåringer. Når dette ikke er nok for deg og du heller ikke er i stand til å ta deg egentid selv eller si nei til turer eller familiebesøk så sier det mye om deg. Jeg er fristet til å si at du er temmelig umoden. Hvor vanskelig kan det være å si at i dag vil jeg være alene hjemme mens de andre besøker besteforeldre? Eller si at nå setter jeg meg på soverommet og ser en film? Jeg vet ikke hvordan akkurat din samboer vil reagere, og synes selvfølgelig du skal være åpen om hvordan du føler det, men uansett hvordan forholdet endrer er det tydelig at du har mye jobb å gjøre med deg selv for du er i stand til å leve i et voksent forhold. 

Anonymkode: 03670...bce

Her er en misforståelse; turene og besøkene er noe jeg gjør for å få være mer alene og borte fra huset. Jeg kaller det ikke «hjemme» for det føles ikke som mitt hjem.

De har nesten ingen rundt seg som de går til, ingen familie heller. Reiser aldri bort sammen.

Jeg kan sitte på soverommet og det gjør jeg ofte, men det er ikke på soverommet jeg vil leve livet mitt…

ts

Anonymkode: 5487f...539

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Her er en misforståelse; turene og besøkene er noe jeg gjør for å få være mer alene og borte fra huset. Jeg kaller det ikke «hjemme» for det føles ikke som mitt hjem.

De har nesten ingen rundt seg som de går til, ingen familie heller. Reiser aldri bort sammen.

Jeg kan sitte på soverommet og det gjør jeg ofte, men det er ikke på soverommet jeg vil leve livet mitt…

ts

Anonymkode: 5487f...539

Da tror jeg at det er best for deg å avslutte forholdet og finne en mann uten tenåringsbarn. Vinn-vinn for alle.

Anonymkode: 053a8...66d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Da tror jeg at det er best for deg å avslutte forholdet og finne en mann uten tenåringsbarn. Vinn-vinn for alle.

Anonymkode: 053a8...66d

Men hvorfor avslutte forholdet? Vi hadde det flott i de årene vi var sammen uten å bo sammen.

ts

Anonymkode: 5487f...539

[AnonymBruker]

Ja, det hadde jeg. Jeg vil ha en livspartner som vil være sammen med meg daglig. Dele måltider, netter, dusje sammen osv

Anonymkode: b9131...6fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men hvorfor avslutte forholdet? Vi hadde det flott i de årene vi var sammen uten å bo sammen.

ts

Anonymkode: 5487f...539

Fordi du har endret premissene for forholdet, ikke han. Det kan selvsagt være han vil akseptere å være samboere, det kan ikke vi vite noe om, men det å gå fra et samboer- til et særboerforhold er ikke det samme som å ha hatt et særboerforhold helt fra start. Det var en grunn til at dere flyttet sammen tross alt, ellers ville dere jo bare fortsatt som særboere. Det er uansett ikke oss du må snakke med, det er ham. 

Anonymkode: 03670...bce

[BobbySocks]

Men hvorfor føler du deg ikke hjemme? Jeg ville begynt der.

[AnonymBruker]

Som alenemamma så kunne jeg ikke tenkt meg en mann i hus så jeg skjønner det å være særboer veldig godt. For meg ville et samboerskap vært uaktuelt og dermed og en mann som forlangte dette av meg.

Kunne heller ikke tenkt meg å være i et forhold med en som hadde barn om jeg selv ikke hadde barn, for meg ville det vært bortkastet tid, been there done that. Når det er sagt så for deres begge del så er det lite lurt å bo sammen om du ikke trives med barna hans, det blir problematisk for det eneste som er 100% her er at barna hans alltid vil være en del av han og det vil bli sure miner .

Nå har du jo allerede tabbet deg ut og flyttet sammen med han så det vil være forståelig om han ikke vil fortsette et forhold om du ikke vil bo sammen men jeg mener at det beste for deg er å gjøre det som du selv har behov for og for meg virker det som at å bo alene er det som skal til. Altså hvis du er så fortvilet at det gjør at du prater med lege om dette så er det jo en nobrainer hva du må gjøre.

Anonymkode: a6ee9...d78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Men hvorfor avslutte forholdet? Vi hadde det flott i de årene vi var sammen uten å bo sammen.

ts

Anonymkode: 5487f...539

Det er det jo han som må avgjøre. For mange er særboerskap etter samboerskap et steg tilbake som "betyr" at forholdet er på vei mot slutten. Andre kan mene at det er å finne det rette for nettopp dere. Gjerne han vil synes at det er godt å være "alene" hjemme med ungdommene sine, men ikke har turt å si det?

Anonymkode: 46a6f...935

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Men hvorfor avslutte forholdet? Vi hadde det flott i de årene vi var sammen uten å bo sammen.

ts

Anonymkode: 5487f...539

Fordi dere går "bakover" i forpliktelsesrekka, og du flytter ut på grunn av barna hans. Han skal da ikke sette livet sitt på vent og leke helgekjærester mens barna bor hjemme. 

Anonymkode: 053a8...66d

[AnonymBruker]

Selv jeg som gift tenåringsmor har lyst til å være særboer, altså, så jeg forstår deg, ts. Sønnen min på 15 promper og roter og spiser som en hest, kjenner ofte at jeg må trekke meg vekk litt for å ikke klikke. Hadde han ikke vært min sønn, hadde jeg flyttet ut for lengst.

Anonymkode: 99175...b91

[AnonymBruker]

Tenker at når du mistrives såpass innmari med dette samboerskapet så må du jo ta sjansen og flytte ut uansett hva det ender med i forholdet. Livet er for kort til å ha det kjipt. 

Anonymkode: 3532f...4e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, det hadde jeg. Jeg vil ha en livspartner som vil være sammen med meg daglig. Dele måltider, netter, dusje sammen osv

Anonymkode: b9131...6fe

Herregud vi kunne aldri vært sammen

Anonymkode: 40318...696

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Herregud vi kunne aldri vært sammen

Anonymkode: 40318...696

Neivel 😅 Jeg har ingen problemer med å finne meg noen, heldigvis 

Anonymkode: b9131...6fe