Silent treatment - hvordan håndterer dere dette?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg skjønner ts. Personen har brukt silent treatment i 10mnd!!! Det er lenge. Det virker som silent treatment blir brukt for å heller få ts til å "overgi" seg. 

Det er HELT normalt å booke nye avtaler om andre blir avlyst. Det er ikke normalt å bli så sur som denne personen ble. Man kan ikke styre og bestemme andres liv. 

Det kan godt hende denne personen er skuffer over andre ting. Vi vet ikke om ts og dette familiemedlemmet sjeldent ser hverandre av ulike grunner, feks reisevei. Eller om ts ellers ikke virker så interessert i personen (ringer sjeldent, drar sjeldent på besøk, tar ikke initiativ, andre tidligere hendelser vi ikke vet om). Men da kunne familiemedlemmet tatt det opp på e annen måte. At hen er skuffet fordi de ses så sjeldent eller at ts alltid har planer og derfor sier veldig ofte nei til familiemedlemmet. Da hadde ts fått en grunn. Men det er umulig for ts å vite nå. 

Ts selv har gått gjennom 10mnd uten å høre noe. Det ikke bare ts som skal overgi seg også skal alt bli som før. Det er tydelig at ts bør ta et standpunkt mtp hva hun orker. Det går også utover barna. Ts har sendt en mail og beskrevet grunnen. Mulig ts også selv trengte dette for å klare å legge problemet litt bak seg. 

Jeg tenker ts nå skal avvente litt og se om hun får svar. Mulig hun ikke får svar da personen enda vil drive silent treatment of håper ts skal komme med en unnskylding. Men da tenker jeg ts bør legge det bak seg. Får hun ikke et svar, forklaring eller forsøk på å løse problemet, så får personen ha det så godt. Ts må kunne beskytte seg også, og det skal ikke gå på bekostning av venner og andre. Hen kan ikke bestemme hvem ts og barna skal bruke tiden på. Høres jo egentlig ut som ren sjalusi.

 

Anonymkode: dcb0b...fdd

Vi bor ikke langt unna hverandre så vi besøker hverandre hver uke og snakker vi sammen i mange timer om gangen i gode perioder. Men når hn er fornærmet så er det null kontakt. 

TS.

Anonymkode: 80105...095

[exictence]

Hadde ikke blokkert. Da viser du bare at du ikke takler det så godt.

Jeg hadde bare sluttet å ta kontakt og ha så mye med vedkommende å gjøre. Ligget lavt

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg tenker ts nå skal avvente litt og se om hun får svar. Mulig hun ikke får svar da personen enda vil drive silent treatment of håper ts skal komme med en unnskylding. Men da tenker jeg ts bør legge det bak seg. Får hun ikke et svar, forklaring eller forsøk på å løse problemet, så får personen ha det så godt. Ts må kunne beskytte seg også, og det skal ikke gå på bekostning av venner og andre. Hen kan ikke bestemme hvem ts og barna skal bruke tiden på. Høres jo egentlig ut som ren sjalusi.

 

Anonymkode: dcb0b...fdd

Det er vel ikke så lett å svare når ts har blokkert vedkommende.

Anonymkode: 24c8c...15d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

De siste 10 månedene har jeg latt personen være i fred istedenfor å be og trygle om tilgivelse og det har vært så deilig å slippe å forholde meg til dette menneske. 
 

Anonymkode: 80105...095

Du har da selv bedrevet med silent treatment de siste 10 måneder. Når den andre nå rekker ut hånden sender du epost og blokkerer vedkommende.

Du lager dramaet.

Anonymkode: 2bfdf...466

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Familiemedlemmet prøver absolutt ikke å ordne opp. Etter 10 måneder med silent behandling så tok hn kontakt som om ingenting har hendt. 

Jeg ønsker ikke å ha et liv hvor jeg må passe på hva jeg sier og gjør for det kan resultere i eviglang silent treatment periode. Det å plutselig mistet all kontakt med familiemedlemmet for noe jeg kan ha sagt eller gjort men vet ikke hva. 

Anonymkode: 80105...095

Så du vil ikke ha noe med vedkommende å gjøre, men du vil pinedød ikke finne deg i at vedkommende ignorerer deg i ti måneder?  

Kan du bestemme deg? 

Anonymkode: 62324...5f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er vel ikke så lett å svare når ts har blokkert vedkommende.

Anonymkode: 24c8c...15d

Ts her.

 

Jeg har blokkert fordi jeg ikke lenger orker å bli behandlet på den måten. Syns du det er greit å bli straffet så hardt for noe du ikke har gjort?

 

Blokkering har uansett ikke fungert. Det har haglet med meldinger til min samboer som var rettet mot meg. Ikke av de hyggeligste meldingene. De første meldingene fikk jeg lovnad om at jeg definitivt ikke eksisterer i den familien mer. Men det tok bare to timer før hn sendte nye meldinger. Alt var selvsagt min feil. 
 

Og når ikke det heller fikk respons, har hn ringt og lagt igjen beskjed på svarer. 
Jeg har ikke orket å høre på alle beskjedene, men regner med at det ikke er hyggelige beskjeder heller. 
 

 

Anonymkode: 80105...095

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Så du vil ikke ha noe med vedkommende å gjøre, men du vil pinedød ikke finne deg i at vedkommende ignorerer deg i ti måneder?  

Kan du bestemme deg? 

Anonymkode: 62324...5f1

Mulig jeg har formulert meg feil. 
Jeg ønsker ikke den barnslige oppførselen. Man vet aldri når det skjer, man vet ikke hva man har sagt eller gjort før man plutselig blir ignorert i månedsvis. 

Det er slitsomt. Det tærer på psykisk når et nært familiemedlem plutselig ignorerer deg og varer over lang tid. 

TS

Anonymkode: 80105...095

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ts her.

 

Jeg har blokkert fordi jeg ikke lenger orker å bli behandlet på den måten. Syns du det er greit å bli straffet så hardt for noe du ikke har gjort?

 

Blokkering har uansett ikke fungert. Det har haglet med meldinger til min samboer som var rettet mot meg. Ikke av de hyggeligste meldingene. De første meldingene fikk jeg lovnad om at jeg definitivt ikke eksisterer i den familien mer. Men det tok bare to timer før hn sendte nye meldinger. Alt var selvsagt min feil. 
 

Og når ikke det heller fikk respons, har hn ringt og lagt igjen beskjed på svarer. 
Jeg har ikke orket å høre på alle beskjedene, men regner med at det ikke er hyggelige beskjeder heller. 
 

 

Anonymkode: 80105...095

Men når du har erfaring med at vedkommende lett blir krenket, hva ventet du skulle skje når du skriver en slik beskjed? At h*n plutselig skulle «se lyset» og bli en ny og bedre person? 

Anonymkode: 24c8c...15d

[Fountaine]

De vil aldri slutte å gi silent treatment. De må gå i terapi for å endre på dette. Bare kutt kontakten med slike mennesker, ingen vits å kaste bort livet sitt på dette.

De gjør det også mot personer de vet de kan gjøre det mot uten at det blir noe konsekvenser, de kan gjøre som de vil. Hadde de gjort dette mot noen som har selvrespekt og ikke finner seg i slikt hadde de bare blitt forlatt.

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (På 4.11.2024 den 4.42):

Tidligere har jeg tryglet og tryglet om unnskyldning for bagateller og passet meg godt for å si eller gjøre noe feil.
 

De siste 10 månedene har jeg latt personen være i fred istedenfor å be og trygle om tilgivelse og det har vært så deilig å slippe å forholde meg til dette menneske. 
 

Men nå er jeg altså tilgitt igjen og personen later som ingenting. Men nå har jeg altså fått nok. Jeg orker ikke mer. 

Du bør ikke trygle om tilgivelse når silent treatment pågår. For da belønnes den manipulative handlingen, og terskelen for å gjøre det igjen blir lavere. Litt rart at folk som bedriver silent treatment fint kan holde på i evigheter bare fordi det er spennende. Men når de tilslutt føler seg ignorert så kommer de luskende tilbake som ingenting har skjedd. 

Skjønner godt at du har fått nok! Det er ingenting å gidde. Silent treatment er fryktelig barnslig. Går ikke an å forholde seg til folk som bedriver det. Og du blir jo gående rundt på tå hev i fare for at manipulasjonen plutselig kan skje igjen. 

Nei, ikke gidd. Kutt slike mennesker ut. Du får mer sjeleglede av det enn å leve i noe så usunt. 

Endret 7. november 2024 av Bombasi

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.11.2024 den 20.40):

Mulig jeg har formulert meg feil. 
Jeg ønsker ikke den barnslige oppførselen. Man vet aldri når det skjer, man vet ikke hva man har sagt eller gjort før man plutselig blir ignorert i månedsvis. 

Det er slitsomt. Det tærer på psykisk når et nært familiemedlem plutselig ignorerer deg og varer over lang tid. 

TS

Anonymkode: 80105...095

KNOW THE SIGNS

Here are a few signs that suggest the silent treatment is crossing the line into emotional abuse territory:

• It’s a frequent occurrence and is lasting for longer periods.
• It’s coming from a place of punishment, not a need to cool off or regroup.
• It only ends when you apologize, plead, or give in to demands.
• You’ve changed your behavior to avoid getting the silent treatment.

What not to do

When it comes to responding to silent treatment, there are also a few things you’ll want to avoid doing. These include:

• responding in anger, which can just escalate things
• begging or pleading, which only encourages the behavior
• apologizing just to put an end to it, even though you did nothing wrong
• continuing to try reasoning with the other person after you’ve already given it a shot
• taking it personally, as you’re not to blame for how others choose to treat you
• threatening to end the relationship unless you’re prepared to do so

https://www.healthline.com/health/silent-treatment#what-not-to-do

 

Anonymkode: ecb71...92f

[Rotemor]

Alternativt kunne du håndtert det som en voksen..

[AnonymBruker]

Silent behandling er en stygg måte å behandle folk på, det er psykisk vold, og jeg støtter deg 100% i å kutte ut vedkommende. 

Hva er det med folk her, det virker som at en del sliter med leseforståelsen, og faktisk støtter familiemedlemmet, og samtidig legger skylden på ts?!? Typisk kg, men jeg hadde faktisk trodd at folk var mer oppegående enn dette. 

Mener dere virkelig at ts skal bukke under for denne personen, og at familiemedlemmet skal fortsette sin oppførsel mot ts, og andre?

AnonymBruker skrev (På 4.11.2024 den 8.59):

Det var ikke snilt av deg...du kan gjøre ting på en bedre måte enn å såre vedkommende som kanskje har det vondt fra før av.

Anonymkode: 121ea...9a1

Unnskyld, men mener du at ts skal tenke på følelsene til familiemedlemmet, det familiemedlemmet som har drevet med psykisk vold i 10mnd? Tror du ikke ts ble lei seg når hun opplever en slik behandling helt ufortjent?

Mulig vedkommende har det vondt eller sliter med noe, men det betyr ikke at man skal la det gå utover dem rundt en, da oppsøker man heller behandling. Folk skal ikke måtte finne seg i hva som helst av psykisk syke mennesker. Bare for å ha sagt det, jeg et selv psykisk syk med bla cptsd etter oppveksten min, der jeg bla ofte opplevde silent treatment av min mor, som kunne vare i dagesvis, helt uten at jeg visste hva galt jeg hadde gjort. Hadde hun blitt utredet så er jeg 100% sikker på at hun hadde fått en diagnose. 

AnonymBruker skrev (På 4.11.2024 den 9.33):

Dette syns jeg var en ussel måte å behandle folk på. Jeg får følelsen av at det er du som sitter med all makt her i utgangspunktet, og nå har du i tillegg fratatt vedkommende all mulighet til å forsvare seg. Denne mailen er den feigeste metoden for konflikthåndtering jeg har hørt om. Utrolig manipulerende. Du får sagt ditt, men motparten må leve i uvissheten.

Anonymkode: 4880b...43f

Vel, familiemedlemmet har latt ts leve i uvisshet i 10 mnd, er det greit da? Hvordan er det at ts har sitter med all makt? Ts er ikke manipulerende, hun setter grenser for seg selv.

AnonymBruker skrev (På 4.11.2024 den 9.36):

Jeg får denne følelsen, bare motsatt vei. Familiemedlemmet prøver å ordne opp, mens ts stiller seg på bakbeina og skal ha det til at det er familiemedlemmet som er problemet. Får skikkelig følelsen av gaslighting. 

Anonymkode: 4880b...43f

Det er jo familiemedlemmet som er problemet, har du egentlig lest hva ts skriver? Har du opplevd silent treatment før? Vet du hvor vondt og hvor mye skade det kan gjøre psykisk? Jeg syns det er flott at ts setter grenser for seg selv, og ikke slipper vedkommende inn igjen som om ingenting har skjedd. For da vil den samme oppførselen fortsette, der familiemedlemmet styrer, og de andre må passe seg for hva de sier og gjør. 

Hvordan mener du at ts gaslighter? Jeg er uansett helt uenig med deg.

AnonymBruker skrev (På 4.11.2024 den 17.21):

Du har da selv bedrevet med silent treatment de siste 10 måneder. Når den andre nå rekker ut hånden sender du epost og blokkerer vedkommende.

Du lager dramaet.

Anonymkode: 2bfdf...466

Nei, ts lager ikke drama, hn står opp for seg selv og setter grenser!

Hvordan kan du si at ts er den som har drevet med silent, det henger jo ikke på greip? Vedkommende strakk ikke ut en hånd, hn forlangte oppmerksomhet, Hvorfor skal ts godta det?

Anonymkode: a0ac1...ff5

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt, Ts. Jeg har også et familiemedlem som flere ganger i året ignorerer meg i uker og måneder. På det verste varte det et halvt år, og da trodde jeg at jeg hadde mistet henne for alltid.

Silent treatment er ekstremt vondt å bli utsatt for, og redselen for når dette skal skje neste gang er der alltid. Det kan skje i dag, i morgen eller om to måneder, jeg aner ikke, men jeg vet at det kommer og jeg aner ikke hvor lenge det kommer til å vare eller om i dag kanskje blir siste gang vi snakker sammen noensinne.

Jeg har alltid latt som ingenting og har aldri konfrontert henne med det, for hvis jeg gjør det, kan jeg bli utsatt for en ny runde med silent treatment og det har jeg ikke krefter til.

Jeg vet at hun gjør det fordi hun er psykisk syk. Hun stiller ekstreme krav til folk rundt seg om hva de kan snakke om, hvor lenge, hvor høyt, på hvilken måte osv. Selv den minste lille misforståelse eller et uheldig valg av ord kan føre til ignorering i månedsvis. Som oftest aner jeg ikke hvorfor, det kommer helt plutselig, og jeg går på nåler rundt henne. 

Dette har pågått i flere tiår og har delvis ødelagt vår relasjon. Jeg vet at det kommer av at hun sliter med angst og depresjon osv, men når man tolker andre mennesker rundt seg SÅ ekstremt fiendtlig, og har et så sykelig behov for å kontrollere andre mennesker, så er det noe mer også. Akkurat hva vet jeg ikke, og hun har aldri erkjent at hun trenger eller ønsker hjelp til å slutte med det.

Jeg vet ikke om du kjenner deg igjen i dette, Ts, men jeg føler virkelig med deg. Jeg har også tenkt at jeg skulle bryte kontakten mange ganger, men da vet jeg at det blir ekstremt vanskelig for hele familien, så jeg prøver å holde ut, mens jeg føler at jeg ødelegges litt, bit for bit, hver gang det skjer.

Anonymkode: f0bcb...347

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Jeg skjønner deg godt, Ts. Jeg har også et familiemedlem som flere ganger i året ignorerer meg i uker og måneder. På det verste varte det et halvt år, og da trodde jeg at jeg hadde mistet henne for alltid.

Silent treatment er ekstremt vondt å bli utsatt for, og redselen for når dette skal skje neste gang er der alltid. Det kan skje i dag, i morgen eller om to måneder, jeg aner ikke, men jeg vet at det kommer og jeg aner ikke hvor lenge det kommer til å vare eller om i dag kanskje blir siste gang vi snakker sammen noensinne.

Jeg har alltid latt som ingenting og har aldri konfrontert henne med det, for hvis jeg gjør det, kan jeg bli utsatt for en ny runde med silent treatment og det har jeg ikke krefter til.

Jeg vet at hun gjør det fordi hun er psykisk syk. Hun stiller ekstreme krav til folk rundt seg om hva de kan snakke om, hvor lenge, hvor høyt, på hvilken måte osv. Selv den minste lille misforståelse eller et uheldig valg av ord kan føre til ignorering i månedsvis. Som oftest aner jeg ikke hvorfor, det kommer helt plutselig, og jeg går på nåler rundt henne. 

Dette har pågått i flere tiår og har delvis ødelagt vår relasjon. Jeg vet at det kommer av at hun sliter med angst og depresjon osv, men når man tolker andre mennesker rundt seg SÅ ekstremt fiendtlig, og har et så sykelig behov for å kontrollere andre mennesker, så er det noe mer også. Akkurat hva vet jeg ikke, og hun har aldri erkjent at hun trenger eller ønsker hjelp til å slutte med det.

Jeg vet ikke om du kjenner deg igjen i dette, Ts, men jeg føler virkelig med deg. Jeg har også tenkt at jeg skulle bryte kontakten mange ganger, men da vet jeg at det blir ekstremt vanskelig for hele familien, så jeg prøver å holde ut, mens jeg føler at jeg ødelegges litt, bit for bit, hver gang det skjer.

Anonymkode: f0bcb...347

Ts her. 
 

Jeg kjenner meg veldig igjen. Takk❤️

Jeg og resten av familien har holdt ut i mange år. Grunnen til at jeg har fått nok er at nå har hn i det siste bedrevet med silent treatment på barna. Det er vondt å være vitne til. 
 

Etter at jeg sendte mailen har de andre i familien også begynt å tørre å si fra. Nettopp pga barna. 
 

Vi vet ikke noe om psykisk sykdom, men hn er velfungerende ellers. Dyktig i jobben sin og attraktiv i sitt felt. 
 

 

Anonymkode: 80105...095

[Elle Melle]

Er problemet at du egentlig ønsker å ha kontakt og ønsker at relasjonen var bedre og hyggeligere enn den faktisk er?

For det er faktisk ikke mulig for personen å silent treate deg hvis du ikke vil ha kontakt. 

Jeg tror at man ofte alt for lenge går med et håp om at folk skal skjerpe seg og bli hyggeligere og mer omsorgsfulle, slik som man skulle ønske de var. Men det skjer jo aldri, man bare lurer seg selv og holder dører åpne som burde vært lukket for lengst. 

Eneste måten å komme videre på er å gi opp håpet og bestemme seg for at virkeligheten er som den er, og at sånn oppførsel må få naturlige konsekvenser for personen. 

Hvis noen ignorerer deg, ignorerer du tilbake. Hvis de tar kontakt, overser du det. Hvis dere må treffes i selskap, unngår du personen i størst mulig grad, sier alminnelig hei og sånn men oppsøker ikke vedkommende og går hvis de følger etter deg. Alt drama ignoreres. Ingen kan nemlig tvinge deg til å bry deg, uansett hvor vrang de gjør seg. 

Du kan ikke endre folk, men du kan bestemme deg for hva du selv gjør og ikke gjør.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg skjønner deg godt, Ts. Jeg har også et familiemedlem som flere ganger i året ignorerer meg i uker og måneder. På det verste varte det et halvt år, og da trodde jeg at jeg hadde mistet henne for alltid.

Silent treatment er ekstremt vondt å bli utsatt for, og redselen for når dette skal skje neste gang er der alltid. Det kan skje i dag, i morgen eller om to måneder, jeg aner ikke, men jeg vet at det kommer og jeg aner ikke hvor lenge det kommer til å vare eller om i dag kanskje blir siste gang vi snakker sammen noensinne.

Jeg har alltid latt som ingenting og har aldri konfrontert henne med det, for hvis jeg gjør det, kan jeg bli utsatt for en ny runde med silent treatment og det har jeg ikke krefter til.

Jeg vet at hun gjør det fordi hun er psykisk syk. Hun stiller ekstreme krav til folk rundt seg om hva de kan snakke om, hvor lenge, hvor høyt, på hvilken måte osv. Selv den minste lille misforståelse eller et uheldig valg av ord kan føre til ignorering i månedsvis. Som oftest aner jeg ikke hvorfor, det kommer helt plutselig, og jeg går på nåler rundt henne. 

Dette har pågått i flere tiår og har delvis ødelagt vår relasjon. Jeg vet at det kommer av at hun sliter med angst og depresjon osv, men når man tolker andre mennesker rundt seg SÅ ekstremt fiendtlig, og har et så sykelig behov for å kontrollere andre mennesker, så er det noe mer også. Akkurat hva vet jeg ikke, og hun har aldri erkjent at hun trenger eller ønsker hjelp til å slutte med det.

Jeg vet ikke om du kjenner deg igjen i dette, Ts, men jeg føler virkelig med deg. Jeg har også tenkt at jeg skulle bryte kontakten mange ganger, men da vet jeg at det blir ekstremt vanskelig for hele familien, så jeg prøver å holde ut, mens jeg føler at jeg ødelegges litt, bit for bit, hver gang det skjer.

Anonymkode: f0bcb...347

Jeg er ute av stand til å forstå hvorfor noen higer etter å ha et forhold til slike personer? Hvis folk ikke behandler meg med respekt, gidder jeg da ikke frivillig være sammen med dem. Eller bruke tid på dem i det hele tatt. Jeg hadde faset vedkommende ut uten å lage noe drama. 

Anonymkode: 62324...5f1

[Hippogriff]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg er ute av stand til å forstå hvorfor noen higer etter å ha et forhold til slike personer? Hvis folk ikke behandler meg med respekt, gidder jeg da ikke frivillig være sammen med dem. Eller bruke tid på dem i det hele tatt. Jeg hadde faset vedkommende ut uten å lage noe drama. 

Anonymkode: 62324...5f1

Fordi det kan være ens egen mor, sønn, datter, søsken. Folk man er avhengige av for at andre relasjoner og hele familiesituasjonen skal fungere. Folk man ikke kan unnlate å forholde seg til uten at hele resten av familien blir skadelidende. 

[AnonymBruker]

Hippogriff skrev (36 minutter siden):

Fordi det kan være ens egen mor, sønn, datter, søsken. Folk man er avhengige av for at andre relasjoner og hele familiesituasjonen skal fungere. Folk man ikke kan unnlate å forholde seg til uten at hele resten av familien blir skadelidende. 

Hæ? Jeg tror vi må misforstå hinannen, for dette er rent goddag-mann-økseskaft for meg som svar til det jeg sa. Har du lest innlegget jeg svarte på? Jeg har heller ikke inntrykk av at det er snakk om egne barn. Det vil jeg si er en annen situajon.

Å ikke 'hige etter å ha et forhold' til noen (som jeg sa) betyr noe helt, helt annet enn at man ikke 'kan forholde seg' til dem (fra svaret ditt). 

Anonymkode: 62324...5f1

[AnonymBruker]

Slik oppførsel er skadelig! Du er i din fulle rett til å beskytte deg mot dette. Dessverre mange som ikke klarer å droppe kontakt med familiemedlemmer. Men det er ekstra skadelig når den psykiske volden kommer fra noen du står nærme!

Anonymkode: 11b34...c4e