Hvor mye er du alene?

[SPOCA]

Jeg er ikke så mye alene lenger fordi jeg både har mann og en stesønn. Jeg er derimot ekstremt introvert, så jeg trenger egentlig mye alenetid. Jeg føler meg aldri ensom.

Løsningen er gjerne at mannen min gir rom for alenetid ved å ta med sønnen sin ut på tur eller lignende, mens jeg f.eks lager mat osv. Det er en måte for meg å kunne slappe av og kunne komme til hektene. Jeg jobber i tillegg med relativt små barn (dvs småskolen) hele dagen, så jeg er ganske overstimulert når jeg kommer hjem. Men, med å kunne lande litt uten noen rundt meg er viktig. På den måten er det lettere å kunne være tilstede for stesønnen min.

Mannen er den eneste som ikke tapper meg for energi, men vi gjør gjerne egne ting i samme rom. Da føler jeg meg både alene og sammen med noen.

Å være sammen med andre hele tiden hadde jeg aldri orket. Jeg forstår meg ikke på de som ønsker å ha noen rundt seg hele tiden.

[AnonymBruker]

Veldig inspirerende å lese at flere av dere er mye alene, men ikke føler dere ensomme av den grunn. Har noe å lære! Å trives bedre i eget selskap. Ikke tilbringer jeg tid med mennesker som gir meg veldig mye energi heller

Anonymkode: 67220...139

[AnonymBruker]

Jobber fra hjemmekontor, så er alene mange timer om dagen. Det setter jeg pris på.

Anonymkode: fb0c4...2ac

[AnonymBruker]

Svært mye pga jeg vil ha det slik. Er ufør og har mer enn nok med hobbyene mine. Besøker selvsagt famile og venner når jeg føler for det.

Men har det helt topp.

Anonymkode: 4c5e4...a6a

[AnonymBruker]

Jeg er mye alene. Trives godt alene. Har nesten ingen venner. 

Anonymkode: 3093a...bc4

[AnonymBruker]

Har omtrent ingen sosiale behov lenger. Jobber med mennesker og får egentlig nok sosialt samvær der.

Kan gå flere uker eller måneder uten å møte noen etter arbeid. Før så følte jeg meg ensom og redd for å ende opp alene, men det skjer aldri lenger. 

Anonymkode: 1a6de...d1e

[-Missi-]

Jeg har funnet mye fred med at jeg er slik tatt litt tid for absolutt kan man i blant kjenne på presset du beskriver ts. Sjelden jeg sånn sett er alene har sønn 50% og venner og familie som sender meg snap 24/7😂men jeg har tlf nesten alltid på nattmodus. I dag hadde jeg en sosial morgen med sønnen min så har jeg vært hos psykologen og på apoteket da har jeg jo sosialisert med mange allerde og alle man ser gående til /fra jeg er sånn som alltid smiler og sist hei til folk. 

Men det er altså mitt utgangspunkt. For meg er det mer enn nok sosialisering og resten av dagen brukes alene. 

Jeg er ikke i jobb nå pga sykdom så min sosiale kapasitet er heller ikke stor. Jeg trenger nok kansje lite for å føle at nå har jeg fått min dose. Derimot er det ekstremt viktig for meg å ha telefonen på lydløs oh forsvinne inni en bok, et strikke prosjekt, podcast eller en serie på tvn. 

Mye av grunnen til at jeg er i den situasjonen jeg er i er at jeg la for mye press på meg selv. Hadde et svært sosialt yrke som pedagogisk leder og å være sosial i tilegg da med venner og familie ødela meg helt. 

Så min erfaring sier meg at du bør lytte til deg selv og dine egne behov, forsøke å drite i det sosiale presset så mye som mulig. 

Jeg har perioder jeg kan være kjempe sosial og plutselig dra på byen ja til og med karaoke men så må jeg krype litt inn i hule modus igjen og ta vare på meg selv. 

Forsøker være ærlig med omgivelsene mine men de som er slik selv vil ikke forstå uansett. 

 

[AnonymBruker]

Egentlig aldri,har ektefelle og barn. På jobben er det alltid noen som skal komme på besøk.  Trives best alene,men det har jeg ikke opplevd de siste 30 årene.  Misunner litt dem som får ha "alenetid "

Anonymkode: 1f7ef...8c4

[tussi84]

Alene hjemme, så og si aldri. En gang i mnd kanskje hvor mannen min tar med begge ungene ut samtidig. Skal jeg være alene ellers, så må jeg selv fjerne meg fra huset ved å gå en tur alene feks. 

Ser vennene mine sjeldent. Det klaffer sjeldent, og energien er ikke alltid på plass. Nå skal jeg riktignok være sosial til helgen. Forrige sosiale treff jeg hadde med en venn var vel i begynnelsen av september.

[Nowayback]

Alltid fra jeg slutter til jobb til jeg begynner neste dag. Bortsett fra i helger.

[AnonymBruker]

Så og si aldri. Er sammen med masse folk på jobb, deretter hjemme med familien. I helgene vil foreldre, svigerforeldre og annen familie gjerne treffes. Og så er det venner, de er viktig å finne tid til. Men… skulle gjerne hatt mer tid alene, sånn det er nå kan det bli en times tid en gang iblant mens barna er på aktiviteter feks. 
Og jeg er egentlig en person som trenger fred og ro og å være alene. Føler meg helt utslitt til tider og legger meg tidlig bare for å få fred. 

Anonymkode: f0fb0...042

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

95% av tiden. Jobber fra hjemmekontor og er sjelden sosial. Og jeg elsker det. Er på mitt lykkeligste når jeg får være helt i fred.

Anonymkode: 1b894...172

Samme her, bortsett fra at jrt er sosial i arbeidstiden. Har vanskelig for å opprettholde mine personlige relasjoner fordi jeg så sårt ønsker å være alene oftere, selv om jeg er sosial maks 1-2 ettermiddager i uken. Jeg elsker mitt eget selskap 😅😂

Anonymkode: d485d...84a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

95% av tiden. Jobber fra hjemmekontor og er sjelden sosial. Og jeg elsker det. Er på mitt lykkeligste når jeg får være helt i fred.

Anonymkode: 1b894...172

Samme her, bortsett fra at jrt er sosial i arbeidstiden. Har vanskelig for å opprettholde mine personlige relasjoner fordi jeg så sårt ønsker å være alene oftere, selv om jeg er sosial maks 1-2 ettermiddager i uken. Jeg elsker mitt eget selskap 😅😂

Anonymkode: d485d...84a

[AnonymBruker]

Arbeidsplassen er min eneste sosiale arena, og er ikke veldig sosial der heller, men ser i hvert fall folk og prater litt sammen. Har ingen venner eller kjæreste, og familien ser jeg sjeldent. Er litt introvert, og trives bra i eget selskap, men føler likevel ofte på ensomhet hvis jeg blir alene noe særlig mer enn en helg. Savner spesielt en kjæreste å dele livet med.

Anonymkode: 19966...52b

[Enni]

Er alene nesten 90% av tiden, men jeg er flink til å ta kontakt med andre mennesker når jeg er ute. Prater med alt og alle. Når det går ukesvis mellom menneskelig kontakt, så kan det føles litt ensomt, men da er det bare å dra ut på livet for nye impulser og samtaler.

[AnonymBruker]

Jeg er veldig lite alene. Bor med mannen min og har barn. Jobber 100% og er rundt kollegaer hele dagen. Er også mye med venner. 

Anonymkode: d5e83...f4f

[AnonymBruker]

Er mye alene. Samboer reiser bort for jobb i flere uker av gangen og jeg har ikke kapasitet til å gjøre stort etter jobb. Da er det tur med hunden, lage meg middag, rydde opp etter middag og så er det ikke mer igjen av dagen enn at jeg må gjøre meg klar for neste. Helgene kan jeg også ha helt åpne, da husarbeid, handling og nødvendige ærender egentlig er nok oppgaver og aktivitet for en helg.  Jeg skulle veldig gjerne hatt kapasitet til en sosial treningsaktivitet et par ganger i uka og vært sosial hver helg, men jeg har ikke energi til det. Føler ikke jeg egentlig har energi til så mye mer enn å holde hverdagen flytende. 

Anonymkode: 9c0b2...a76

[anon01]

Er alene hele tiden? Kan gå flere dager uten å snakke med noen. Det er vel og merke selvvalgt.

Det er unormalt for meg å møte folk. Jeg legger avtaler med venner, men det er ofte uker frem i tid.

 

Føler meg ensom til tider, men det har ikke noe med hverdagen å gjøre - det er mer nå som det nærmer seg høytid og alle er på hytteturer, familiemiddager, etcetc