Kan jeg vente til jeg er 32 før jeg prøver å få barn?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

De vil aldri ha glede av hverandre, eller utvikle et tett søskenbånd. 

Det er en ganske drøy påstand at søsken med stor aldersforskjell aldri vil ha glede av hverandre. 

Det er "feil" å ha enebarn, og det er "bortkastet" å få flere hvis de ikke er tette nok i alder. Hva bør egentlig foreldre som sliter med å få barn nr. 2, gjøre?  

Anonymkode: 4a7fd...8cf

[AnonymBruker]

Det er med stor sannsynlighet trygt å vente. Dere har statistikken på deres side. 

Jeg svarer likevel fordi vi var i en litt lignende situasjon. Men jeg hadde akkurat fylt 30, og det var mannen som ville vente fordi han syntes dette med å få barn var overveldende.

Vi tok en fertilitetssjekk privat. Og vi fikk beskjed om at de ikke anbefalte oss å vente dersom vi ønsket oss mer enn ett barn, fordi mine eggreserver var lave for alderen og mannens sperm ikke hadde helt optimal kvalitet. Vi droppet prevensjon, og jeg ble ikke gravid. Etter et år begynte vi med videre utredning, og da jeg var 32 startet vi med IVF. Det ordnet seg til slutt, og barna bla født da jeg var 34 og 36. Vi ville nok kanskje fått samme trøbbel om vi så begynte å prøve midt i 20-årene, det handlet ikke om eggreservene mine. Men jeg er glad vi oppdaget at vi var i den lille prosentandelen som bruker tid og trenger hjelp, og dermed ikke ventet. Vi så ikke noen tegn til det på forhånd, jeg har regelmessige sykluser og god helse. 

Om du stresser med det, og kjenner at det blir svært vanskelig hvis det viser seg å bli trøblete når du er 32, ville jeg vurdert en fertilitetssjekk. Den kan ikke avdekke alt. Hos oss må det ha vært noe mer som de ikke fant ut av, for det de fant i seg selv skulle ikke tilsi at vi ikke kunne få barn uten hjelp. Men det er uansett bra å ha oppdaget det dersom det er noe åpenbart som kan skape litt eller mye problemer. 

Anonymkode: de4fa...35f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Det er en ganske drøy påstand at søsken med stor aldersforskjell aldri vil ha glede av hverandre. 

Det er "feil" å ha enebarn, og det er "bortkastet" å få flere hvis de ikke er tette nok i alder. Hva bør egentlig foreldre som sliter med å få barn nr. 2, gjøre?  

Anonymkode: 4a7fd...8cf

Ikke meg du svarte men vil bare kommentere. Altså kommet barn nr 2 mye senere pga man sliter med å bli gravide så er det en helt annen sak enn å aktivt velge at det skal være stor aldersforskjell. Søsken får nok glede av hverandre uansett men det sier seg selv at noen mer tette i alder vil ha mer til felles, i forhold til lek osv. Så har det jo mye å si hvor lenge første blir boende hjemme.

Anonymkode: ad517...c41

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ikke meg du svarte men vil bare kommentere. Altså kommet barn nr 2 mye senere pga man sliter med å bli gravide så er det en helt annen sak enn å aktivt velge at det skal være stor aldersforskjell. Søsken får nok glede av hverandre uansett men det sier seg selv at noen mer tette i alder vil ha mer til felles, i forhold til lek osv. Så har det jo mye å si hvor lenge første blir boende hjemme.

Anonymkode: ad517...c41

Men tette søsken som er svært forskjellige kan og ende opp med å få et dårlig forhold. Og de med stor aldersforskjell kan det være at den eldste har stor omsorg for den yngste, som igjen kan føre til et svært godt forhold senere i livet...

[AnonymBruker]

Anononyma skrev (1 time siden):

 

Nå spør jo ikke ts om fordeler og ulemper ved å ha barna tette. Jeg påpekte bare det faktum at får man barn sent tvinges man til å ha barns tett hvis man skal rekke fler.

Det kan være både fysiske og psykiske belastninger/andre utfordringer i livet som gjør det vanskelig å få barn med 2-3 år i mellom, og er man da allerede i slutten av 30-årene mister man kanskje muligheten for å få fler, i stede for at man teoretisk og biologisk kunne fått fler med flere år i mellom.

Fordeler og bakdeler med alt. Min yngste bror er 12 år eldre enn meg. Vi har ikke vokst opp sammen, men vi har likevel felles referansepunkter i oppveksten. Jeg har søsken i motsetning til min mann som er enebarn. Søsken er (ofte) en verdi i seg selv, uavhengig av avstand i alder.

Det er en verdi i seg selv ja, men forskjellen med mye eldre søsken er at det blir som en tante eller onkel. Eventuelt en mamma eller pappa nr 2 når aldersforskjellen blir enda større.  Det er selvsagt en risiko å vente til slutten av 30-årene med å få barn mest pga fertiliteten og at man kanskje ikke får det antallet barn man egentlig ønsker. Jeg tenker de som er i stabile forhold men allikevel venter lenge med å få barn gjør det av en grunn, og det er som regel ikke de som drømmer om muligheten til å potensielt kunne føde 3-4 barn som venter lengst. Da er det nok andre årsaker som at man ikke fant noen å få barn med før det var forsent.

Anonymkode: ad517...c41

[Anononyma]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Det er en verdi i seg selv ja, men forskjellen med mye eldre søsken er at det blir som en tante eller onkel. Eventuelt en mamma eller pappa nr 2 når aldersforskjellen blir enda større.  Det er selvsagt en risiko å vente til slutten av 30-årene med å få barn mest pga fertiliteten og at man kanskje ikke får det antallet barn man egentlig ønsker. Jeg tenker de som er i stabile forhold men allikevel venter lenge med å få barn gjør det av en grunn, og det er som regel ikke de som drømmer om muligheten til å potensielt kunne føde 3-4 barn som venter lengst. Da er det nok andre årsaker som at man ikke fant noen å få barn med før det var forsent.

Anonymkode: ad517...c41

Javel? Jeg er vel et unikum jeg da som skiller på mine faktiske tanter/onkler og søsken som er mellom 12 og 17 år eldre enn meg. Mine søsken er da nettopp det - søsken - selv om de er mye eldre? Vi har samme foreldre, oppdratt på noenlunde samme måte og nå som foreldrene er gamle har vi de samme «utfordringene» med å ivareta de i alderdommen.

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (1 time siden):

Poenget mitt er alt alt ikke kan planlegges. At man ikke går rett i kjelleren om det ikke klaffa slik man hadde tenkt. Hva så om man endte opp med to istedet for tre...

Dine svar er unødvendig

jeg svarte ts som ønsket 3 barn at jeg selv ønsket 3 og fikk 3, og at det er bedre å ha god tid, starte tidligere enn hun først hadde tenkt.

Anonymkode: 7c0cf...7f9

[AnonymBruker]

Anononyma skrev (1 time siden):

Javel? Jeg er vel et unikum jeg da som skiller på mine faktiske tanter/onkler og søsken som er mellom 12 og 17 år eldre enn meg. Mine søsken er da nettopp det - søsken - selv om de er mye eldre? Vi har samme foreldre, oppdratt på noenlunde samme måte og nå som foreldrene er gamle har vi de samme «utfordringene» med å ivareta de i alderdommen.

Vel er har vi vidt forskjellig barndom meg og mine søsken. Mamma fikk de ekstremt ung og hadde dårlig økonomi og levde som delvis fattige. Jeg hadde en annen far og fikk en helt annen oppvekst med reiser, alt jeg ønsket meg av klær og ting og ikke minst to foreldre og mer stabilitet. Det var mye sjalusi fra mine eldre søsken som sammenliknet min oppvekst med deres oppvekst.  Og for min del havnet nesten all belastning i forhold til mamma på meg som den yngste.  Det er sikkert veldig individuelt hvordan søskenforhold med eldre søsken føles ut men for meg har oppveksten føltes ut som jeg var et enebarn da jeg sjeldent så mine eldre søsken. 

Anonymkode: ad517...c41

[AnonymBruker]

TS her

Nyttig med så mange svar  For å oppklare en ting: jeg vet ikke hvor mange barn jeg ønsker meg, men maks tre. Har alltid sett for meg to, men er åpen for at det kan endre seg. Så det er ingen sorg for meg å ikke få et tredje barn. Men det er vanskelig å forutsi hva jeg tenker etter å ha fått barn, så fint å høre hva andre tenker.

Anonymkode: 6e93f...091

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

TS her

Nyttig med så mange svar  For å oppklare en ting: jeg vet ikke hvor mange barn jeg ønsker meg, men maks tre. Har alltid sett for meg to, men er åpen for at det kan endre seg. Så det er ingen sorg for meg å ikke få et tredje barn. Men det er vanskelig å forutsi hva jeg tenker etter å ha fått barn, så fint å høre hva andre tenker.

Anonymkode: 6e93f...091

Det tror jeg skal gå veldig fint. Er det ikke mange som starter å få første barn i 30-årene da? Lurer på om snittet er ganske høyt faktisk🤔 Du rekker nok både 3 og 4 og 5 hvis du vil, og hvis du ikke har planer om mange år mellom dem😅

Anonymkode: bec89...8ec

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Dine svar er unødvendig

jeg svarte ts som ønsket 3 barn at jeg selv ønsket 3 og fikk 3, og at det er bedre å ha god tid, starte tidligere enn hun først hadde tenkt.

Anonymkode: 7c0cf...7f9

Men hun er jo ikke klar ennå

[mommyaka]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS her

Nyttig med så mange svar  For å oppklare en ting: jeg vet ikke hvor mange barn jeg ønsker meg, men maks tre. Har alltid sett for meg to, men er åpen for at det kan endre seg. Så det er ingen sorg for meg å ikke få et tredje barn. Men det er vanskelig å forutsi hva jeg tenker etter å ha fått barn, så fint å høre hva andre tenker.

Anonymkode: 6e93f...091

Begynn med å prøve nr 1... det kan ta tid ..og så når dere eventuelt får en baby... vill dere fort se om dere orker og vil ha 1 til. 

[Piggsopp]

For å komme med et annet perspektiv enn de andre i tråden:

Hvorfor vente? Du vet du vil ha barn, samboer vil og dere er unge og friske. 

Man må ikke ha alt på stell for å få et barn (altså hus og godt betalt jobb). Et spedbarn trenger ganske lite, bare klær, foreldre som er glad i det og  kanskje en vogn. 

Det er ganske greit å få barn som student, man er mye mer fleksibel i barseltiden og ved barnehagetilvenning. Det finnes også ordninger for studenter med barn, som økonomisk støtte, bolig og barnehage. 

Om du venter til 32 vet du ikke hvor lenge det vil ta med prøving, og det kan bli knapt med tid om du vil ha tre. Eventuelt noen veldig hektiske år med tre tette småbarn. Av erfaring synes jeg det var mye mer fysisk slitsomt å få barn i tredveårene enn i tjueårene. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det tror jeg skal gå veldig fint. Er det ikke mange som starter å få første barn i 30-årene da? Lurer på om snittet er ganske høyt faktisk🤔 Du rekker nok både 3 og 4 og 5 hvis du vil, og hvis du ikke har planer om mange år mellom dem😅

Anonymkode: bec89...8ec

Ja, flertallet får barn i tredveårene nå. Men det er jo også grunnen til at fødselstallene synker. For folk får mindre barn i snitt. Enten fordi de ikke klarer eller ikke orker.

Anonymkode: 2d05a...8fe

[AnonymBruker]

Dette er jo umulig å svare på, TS. 32 var for sent for meg, da hadde jeg prøvd i ett år uten hell, og lykkes aldri. Hadde klokkeren syklus uten tegn til pcos eller endometriose. Viste seg bare at jeg var i tidlig overgangsalder, men det ble ikke tydelig før 10 år senere. En eggtelling kan si litt, men ikke slt det heller. Vil du ha barn er det tryggest å starte nå.

Anonymkode: 83792...be1

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (53 minutter siden):

Men hun er jo ikke klar ennå

Om man ønsker flere barn så bør en ikke vente for lenge.

28-32 år er IKKE pur ungt

Anonymkode: 7c0cf...7f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.11.2024 den 20.40):

Jeg er en kvinne på 28 år og min samboer er 31 år. Vi ønsker oss barn, men ser for oss at vi bør vente noen år av mange årsaker. Bl.a. bor vi nå i en annen kant av landet midlertidig pga. utdanning og skal kjøpe oss hus om et par år. Jeg har aldri sjekket fertilitet, men har aldri hatt en grunn til å gjøre det. Har ikke mistanke om endometriose eller PCOS og lignende. Likevel kan jeg bli stresset av tanken om å vente lenge med å få barn, i frykt for at jeg ikke skal rekke å få de barna jeg ønsker meg (maks 3). Stresser jeg for mye med dette? Er det trygt å vente prøving til man er ca. 32?

Anonymkode: 6e93f...091

Vi begynte å prøve nå i høst, og jeg er 38 😅 Hadde overhodet ikke stresset om jeg bare var 32. Nå vil ikke jeg ha flere enn ett barn, da - hvis jeg ville det, hadde vi nok begynt prøvingen for 2-3 år siden.

Anonymkode: 8cfe7...094

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Om man ønsker flere barn så bør en ikke vente for lenge.

28-32 år er IKKE pur ungt

Anonymkode: 7c0cf...7f9

Likevel bør man være sikker før man starter

[AnonymBruker]

Vanligvis vil ikke det være noe problem, så lenge du ikke har noen kjente tilstander som kan gjøre det vanskeligere. Men det kan være lurt å sjekke med moren din hvor lenge hun var fruktbar - dette er som regel ganske arvelig. Hvis moren din kom i tidlig overgangsalder, øker risikoen for at du gjør det samme.

 

Jeg er for øvrig 39 og ble nylig gravid med nummer tre.

Anonymkode: a9159...f43