Samboer irriterer etter vi fikk barn sammen

[AnonymBruker]

Hei. 

Dette er en litt merkelig situasjon. Jeg og samboer har barn sammen. Arbeidsfordeling er noenlunde skjev. Jeg gjør alt hjemme i huset. Rydder, vasker, tar inn og ut av oppvaskmaskin, vasker klær og videre. Jeg holder styr på alt som skal huskes, alle avtaler drar jeg på og jeg er den som er hjemme med sykt barn og bruker av mine egenmeldingsdager, sykedager og sykt barn dager.
Jeg gjør også ting som å kle på barn, skifte på barn, bade de, legge de, pusse tenner og alle arbeidsoppgaver som barna ikke liker å gjøre men som selvsagt er nødvendig. Jeg lager middag til hele familien og alle andre måltider. Samtidig sitter samboer og leker med barnet. Samboer gjør alle de «fine» tingene, alt som er gøy og som barnet forbinder med noe positivt. 
 

Det som har hendt nå er at barnet løper etter han når han går, vil kun til pappa og lignende. Dette synes samboer er hysterisk morsomt og viser det for meg og alle andre ved å si fraser som «ser dere! Han er en ekte pappagutt!» « han elsker pappaen sin!», «pappaen er den viktigste for han!! », videre blir han sur dersom andre kommenterer at barnet ligner på meg. Jeg synes det er en ufin oppførsel. Han ødelegger for barnet sitt ved at det blir vanskelig for meg å være alene med han, når pappaen reiser bort i forbindelse med jobb. 
 

Han holder på slik hele tiden og hele dagene, også ovenfor meg. Dette begynner å virkelig tære på forholdet vårt og nå synes jeg han er direkte ekkel. De gangene jeg har valgt å ikke gjøre huslige sysler men bruke tid på å ha det fint sammen med barnet, da kommer samboer og «tar over». Han roper da ting som «komme til pappa!! Se hva pappa gjør» og forstyrrer vår stund. Han klarer ikke å se på at barnet også bruker tid sammen med meg, da i andre situasjoner enn stell og lignende. 
 

Kan noen gi meg råd? Hva er dette for noe? Hva bør jeg gjøre? 
 

Har vurdert å slutte å gjøre husarbeid, la alt forfalle og kun leke sammen med barnet. Kanskje han da forstår. 

Anonymkode: fc802...c5d

[AnonymBruker]

Be han gå å lage middag mens du tar med barnet og gjør noe sammen. Eller si han skal gå å ta klesvasken. Hvorfor godtar du å ta alt husarbeid alene? 

Anonymkode: e8d33...2ef

[AnonymBruker]

Først og fremst så må dere snakke sammen, og bli enige om hvordan dere vil ha det. Du må si ifra om du har en egen stund med barnet og ikke vil at han forstyrrer. Om han da ikke respekterer det må du si tydelig ifra.

Anonymkode: e1ee5...484

[AnonymBruker]

Huff, forstår at dette er vondt for deg😪 Hvor gamle er dere? Synes han høres utrolig barnselig ut...

Sett dere ned sammen og bli enige om arbeidsfordelingene, slik at du også får mer tid sammen med barnet. Er ikke rettferdig slik det er nå!👍 

Samtidig kan du jo finne på et godt svar i slike situasjoner, ala noe sånnt som "ja, når mor må gjøre alle oppgavene i huset blir det dessverre lite tid til den lille+++". 

Anonymkode: 7c003...4ce

[AnonymBruker]

Jeg tror at dagens fremtidige mødre og fedre må gjennomgå en troverdig og aktuell plan/ liste over hva slags oppgaver som venter dem etter de blir gravide og barnet kommer. 
Kvinnene starter opp med et opplegg som mannen ikke fatter eller henger med på. 
Da må det ringe en bjelle et sted! 
Stopp dette tullet og noi enige om hvordan dere vil  leve sammen. 
Til TS : For meg virker det som  dere er sjalu på hverandre 

Anonymkode: 13857...bc2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Huff, forstår at dette er vondt for deg😪 Hvor gamle er dere? Synes han høres utrolig barnselig ut...

Sett dere ned sammen og bli enige om arbeidsfordelingene, slik at du også får mer tid sammen med barnet. Er ikke rettferdig slik det er nå!👍 

Samtidig kan du jo finne på et godt svar i slike situasjoner, ala noe sånnt som "ja, når mor må gjøre alle oppgavene i huset blir det dessverre lite tid til den lille+++". 

Anonymkode: 7c003...4ce

Han er mange år eldre enn meg. 

 

Han finner alltid unnskyldninger. Han får ikke til å pusse tenner eller legge. Han vasker så dårlig. Han er ikke god på å lage mat. Han kan ikke ta fri fra jobb fordi han har en så viktig jobb. Det er alltid noe.

 

Det værste her synes jeg er de frasene han lirer av seg, det å være så selvgod når han VET at jeg ikke har tid til å bruke 5 timer av dagen på å leke sammen med barnet. 

Anonymkode: fc802...c5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Hei. 

Dette er en litt merkelig situasjon. Jeg og samboer har barn sammen. Arbeidsfordeling er noenlunde skjev. Jeg gjør alt hjemme i huset. Rydder, vasker, tar inn og ut av oppvaskmaskin, vasker klær og videre. Jeg holder styr på alt som skal huskes, alle avtaler drar jeg på og jeg er den som er hjemme med sykt barn og bruker av mine egenmeldingsdager, sykedager og sykt barn dager.
Jeg gjør også ting som å kle på barn, skifte på barn, bade de, legge de, pusse tenner og alle arbeidsoppgaver som barna ikke liker å gjøre men som selvsagt er nødvendig. Jeg lager middag til hele familien og alle andre måltider. Samtidig sitter samboer og leker med barnet. Samboer gjør alle de «fine» tingene, alt som er gøy og som barnet forbinder med noe positivt. 
 

Det som har hendt nå er at barnet løper etter han når han går, vil kun til pappa og lignende. Dette synes samboer er hysterisk morsomt og viser det for meg og alle andre ved å si fraser som «ser dere! Han er en ekte pappagutt!» « han elsker pappaen sin!», «pappaen er den viktigste for han!! », videre blir han sur dersom andre kommenterer at barnet ligner på meg. Jeg synes det er en ufin oppførsel. Han ødelegger for barnet sitt ved at det blir vanskelig for meg å være alene med han, når pappaen reiser bort i forbindelse med jobb. 
 

Han holder på slik hele tiden og hele dagene, også ovenfor meg. Dette begynner å virkelig tære på forholdet vårt og nå synes jeg han er direkte ekkel. De gangene jeg har valgt å ikke gjøre huslige sysler men bruke tid på å ha det fint sammen med barnet, da kommer samboer og «tar over». Han roper da ting som «komme til pappa!! Se hva pappa gjør» og forstyrrer vår stund. Han klarer ikke å se på at barnet også bruker tid sammen med meg, da i andre situasjoner enn stell og lignende. 
 

Kan noen gi meg råd? Hva er dette for noe? Hva bør jeg gjøre? 
 

Har vurdert å slutte å gjøre husarbeid, la alt forfalle og kun leke sammen med barnet. Kanskje han da forstår. 

Anonymkode: fc802...c5d

Barnslig. Sjalu på barnets mor? Her leker barnet både alene, med meg og med far. Da barnet var baby foretrakk han meg 24/7, men som 5-åring er han veldig opptatt av far. Jeg blir ikke sjalu av den grunn. 

Anonymkode: 82220...2e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Han er mange år eldre enn meg. 

 

Han finner alltid unnskyldninger. Han får ikke til å pusse tenner eller legge. Han vasker så dårlig. Han er ikke god på å lage mat. Han kan ikke ta fri fra jobb fordi han har en så viktig jobb. Det er alltid noe.

 

Det værste her synes jeg er de frasene han lirer av seg, det å være så selvgod når han VET at jeg ikke har tid til å bruke 5 timer av dagen på å leke sammen med barnet. 

Anonymkode: fc802...c5d

Hvordan har du tatt det opp med ham?

hvilke avtaler har dere om arbeidsfordeling?

hva gjør han fir å lære seg det han ikke klarer som vasking og pusse tenner?

løsningen er som regel å snakke sammen. Ta ham med i parterapi om dere ikke får til å snakke sammen på egenhånd.

Anonymkode: e1ee5...484

[Loboto]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Barnslig. Sjalu på barnets mor? Her leker barnet både alene, med meg og med far. Da barnet var baby foretrakk han meg 24/7, men som 5-åring er han veldig opptatt av far. Jeg blir ikke sjalu av den grunn. 

Anonymkode: 82220...2e6

Slik er det hos oss også, men det er jo ikke det samme som ts beskriver heller. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Hei. 

Dette er en litt merkelig situasjon. Jeg og samboer har barn sammen. Arbeidsfordeling er noenlunde skjev. Jeg gjør alt hjemme i huset. Rydder, vasker, tar inn og ut av oppvaskmaskin, vasker klær og videre. Jeg holder styr på alt som skal huskes, alle avtaler drar jeg på og jeg er den som er hjemme med sykt barn og bruker av mine egenmeldingsdager, sykedager og sykt barn dager.
Jeg gjør også ting som å kle på barn, skifte på barn, bade de, legge de, pusse tenner og alle arbeidsoppgaver som barna ikke liker å gjøre men som selvsagt er nødvendig. Jeg lager middag til hele familien og alle andre måltider. Samtidig sitter samboer og leker med barnet. Samboer gjør alle de «fine» tingene, alt som er gøy og som barnet forbinder med noe positivt. 
 

Det som har hendt nå er at barnet løper etter han når han går, vil kun til pappa og lignende. Dette synes samboer er hysterisk morsomt og viser det for meg og alle andre ved å si fraser som «ser dere! Han er en ekte pappagutt!» « han elsker pappaen sin!», «pappaen er den viktigste for han!! », videre blir han sur dersom andre kommenterer at barnet ligner på meg. Jeg synes det er en ufin oppførsel. Han ødelegger for barnet sitt ved at det blir vanskelig for meg å være alene med han, når pappaen reiser bort i forbindelse med jobb. 
 

Han holder på slik hele tiden og hele dagene, også ovenfor meg. Dette begynner å virkelig tære på forholdet vårt og nå synes jeg han er direkte ekkel. De gangene jeg har valgt å ikke gjøre huslige sysler men bruke tid på å ha det fint sammen med barnet, da kommer samboer og «tar over». Han roper da ting som «komme til pappa!! Se hva pappa gjør» og forstyrrer vår stund. Han klarer ikke å se på at barnet også bruker tid sammen med meg, da i andre situasjoner enn stell og lignende. 
 

Kan noen gi meg råd? Hva er dette for noe? Hva bør jeg gjøre? 
 

Har vurdert å slutte å gjøre husarbeid, la alt forfalle og kun leke sammen med barnet. Kanskje han da forstår. 

Anonymkode: fc802...c5d

Si: din jævla late slask. Hjelp meg eller bli single!!!!!!

Anonymkode: 95633...58a

[AnonymBruker]

Jaja, hvis du flytter fra han, får både du og far leketid med barnet. Er denne mannen verdt å bo sammen med?

Anonymkode: b56f1...acb

[AnonymBruker]

Be barnet om å velge hvem som skal skifte bleie, bade, pusse tennene osv. Da velger han selvsagt far. Da blir far bedre på dette eller blir mindre interessert i favorisering.

Anonymkode: 9ecf8...46b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Be barnet om å velge hvem som skal skifte bleie, bade, pusse tennene osv. Da velger han selvsagt far. Da blir far bedre på dette eller blir mindre interessert i favorisering.

Anonymkode: 9ecf8...46b

Og: det er ikke krise om barnet ikke pusser tennene like godt eller vaskes helt ren nå en liten periode. Du får heller følge opp med tannpuss på morgenen eller at du bader barnet hver andre gang eller noe i den duren. 

Anonymkode: 9ecf8...46b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Han finner alltid unnskyldninger. Han får ikke til å pusse tenner eller legge. Han vasker så dårlig. Han er ikke god på å lage mat. Han kan ikke ta fri fra jobb fordi han har en så viktig jobb. Det er alltid noe.

Anonymkode: fc802...c5d

Men da trenger han jo å øve seg på det da! Det er bare øvelse som kan gjøre han bedre.

Det samme sier vi jo til barna våre - at de må øve når de ikke får til noe.

Anonymkode: 04721...86d

[AnonymBruker]

Enig med over, hvis far ikke er god til å vaske eller lage mat, så behøver han å gjøre mer av det, ikke mindre, slik at han får det til. 

Anonymkode: 8d241...9f7

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Enig med over, hvis far ikke er god til å vaske eller lage mat, så behøver han å gjøre mer av det, ikke mindre, slik at han får det til. 

Anonymkode: 8d241...9f7

Han får det nok til. Tror det er sånn weaponized incompetence

[AnonymBruker]

Mannen din er en skikkelig drittsekk, TS. Jeg hadde streiket. Klarer han ikke tømme oppvaskmaskin eller henge opp tøy kan han jommen lære, det kan min 9-åring tilogmed. Alder ingen hindring. 

Og du må aldri tro at hans jobb er viktigere enn din. Hans jobb er viktigst for ham, din jobb er viktigst for deg. 

Anonymkode: 62032...6b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Han er mange år eldre enn meg. 

 

Han finner alltid unnskyldninger. Han får ikke til å pusse tenner eller legge. Han vasker så dårlig. Han er ikke god på å lage mat. Han kan ikke ta fri fra jobb fordi han har en så viktig jobb. Det er alltid noe.

 

Det værste her synes jeg er de frasene han lirer av seg, det å være så selvgod når han VET at jeg ikke har tid til å bruke 5 timer av dagen på å leke sammen med barnet. 

Anonymkode: fc802...c5d

Du sier han er godt voksen, og da er det virkelig på tide at han lærer helt elementære ting, som husarbeid, matlaging, bytte bleie osv. Jeg ville satt hardt mot hardt og forlangt en endring. Si at du ikke vil leve med en mann som ikke har boevne, og fortell han at det er utrolig usexy og latterlig den måten han holder på.

Du må snakke med han om det du skriver her, for dette kan jo ikke fortsette. 

Anonymkode: 38ee5...bb5

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hvordan har du tatt det opp med ham?

hvilke avtaler har dere om arbeidsfordeling?

hva gjør han fir å lære seg det han ikke klarer som vasking og pusse tenner?

løsningen er som regel å snakke sammen. Ta ham med i parterapi om dere ikke får til å snakke sammen på egenhånd.

Anonymkode: e1ee5...484

Er ikke bare arb fordelinga som er problemet her. Syns nesten det er minst like ille hvordan han bevisst gjør alt han kan for å få barnet til å foretrekke han framfor ts. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Kan noen gi meg råd? Hva er dette for noe? Hva bør jeg gjøre? 

Du burde lært deg å kjenne mannen du var sammen med før du lot ham komme inni deg uten prevensjon. Psykopattegnene var nok alltid der…

Anonymkode: a5477...639