Å snakke med sin mobber, 25 år etterpå

[AnonymBruker]

25 år etter ungdomsskolen var jeg invitert i middag hvor min mobber også var tilstede, uten at jeg visste det på forhånd. 

I mange år var han etter meg, megæd stygge kommentarer om om utseendet mitt og med dytting og med klaps. Han og sine venner. 

I kveld prøvde han først å omskrive historien med hvor gøy vi hadde det som ungdom. Så å smigre meg om hvor godt jeg så ut.

Jeg er så stolt over at jeh sagt til han at ungdomstiden min var et helvete, ikke gøy i det hele tatt. Og at selv om jeg er over det nå, så behandlet han meg dårlig. 

Han unnskyldte seg, selv om det nok ikke var så ektefølt. Men det er ikke så farlig. Etter 25 år klarte jeg endelig å si i fra om hvordan de behandlet meg uten å skamme meg. 

Det føltes så godt ut.. Måtte bare dele det med noen 

Anonymkode: 28ebd...cb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

25 år etter ungdomsskolen var jeg invitert i middag hvor min mobber også var tilstede, uten at jeg visste det på forhånd. 

I mange år var han etter meg, megæd stygge kommentarer om om utseendet mitt og med dytting og med klaps. Han og sine venner. 

I kveld prøvde han først å omskrive historien med hvor gøy vi hadde det som ungdom. Så å smigre meg om hvor godt jeg så ut.

Jeg er så stolt over at jeh sagt til han at ungdomstiden min var et helvete, ikke gøy i det hele tatt. Og at selv om jeg er over det nå, så behandlet han meg dårlig. 

Han unnskyldte seg, selv om det nok ikke var så ektefølt. Men det er ikke så farlig. Etter 25 år klarte jeg endelig å si i fra om hvordan de behandlet meg uten å skamme meg. 

Det føltes så godt ut.. Måtte bare dele det med noen 

Anonymkode: 28ebd...cb7

Jeg har vært der selv så vet hvordan det føles. Både å ha blitt mobbet og snakke med mobberen som voksen. Jeg turte å konfrontere hun som var lederen i mobbegjengen min på en reunionsfest 20,år senere. Hun hadde latet som ingen ting og var hyggelig mot meg i selve festen. På slutten av kvelden sa jeg rett ut til henne: ‘‘Hva tenker du om mobbingen du utsatte meg for i ungdomstida? «Da så hun meg bare rett i øynene og sa ‘Vi var over deg på rangen. Enkelt og greit.».  
 

Vet ikke helt hva jeg forventet, kanskje en slags unnskyldning enten hun mente det eller ikke. Denne dama viste derimot ingen anger. Hun mente hun hadde rett til å oppføre seg som hun gjorde fordi jeg var en «lavere rang’. 

Har også tenkt om hun kan ha svart meg dette nå i godt voksen alder fordi jeg har svært mye bedre utdannelse enn henne og bedre jobb. Hun ‘hadde fortsatt på livets harde skole og satt nå i kassa på Kiwi’. Så kanskje hun fortsatt hadde behov for å hevde seg selv om hun innerst inne følte seg svak.

Anonymkode: 77260...595

[AnonymBruker]

Tror ikke mobbere ser på seg selv som det. Når jeg ser tilbake på ungdomstiden så tenker jeg ikke over "mobbere" og de som blir mobbet. Det var jo bare en del av det å være ung. Det var sikkert perioder der jeg følte meg utenfor, det ble sikkert sagt stygge ord, og jeg har sikkert vært på andre siden av det også. Husker en som var direkte stygg med meg, men ser ikke på han som mobber, han hadde det bare tøft. 

Anonymkode: 8c099...023

[AnonymBruker]

Dere har ulik opplevelse av ungdomstiden og det er helt greit det

Anonymkode: 58870...a99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dere har ulik opplevelse av ungdomstiden og det er helt greit det

Anonymkode: 58870...a99

Nei, det er ikke greit. En del av det å bli voksen er å innse hva galt man her gjort. 

Anonymkode: 6a8b3...91d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei, det er ikke greit. En del av det å bli voksen er å innse hva galt man her gjort. 

Anonymkode: 6a8b3...91d

Men jeg tror mange ser veldig sort hvitt på det, og graver seg ned i enkelthendelser som alle egentlig har blitt utsatt for. Det er jo ikke sunt det heller. En del av ungdomstiden er jo nettopp dette med å prøve seg sosialt. Som jeg skriver; jeg kan jo huske å ha blitt stygt behandlet. Jeg kan også huske at jeg var med på å fryse ut til tider, og ikke minst baksnakke. Tenker slikt går begge veier for de aller fleste. Og ville bare vært flaut å løpe rundt å unnskylde seg, eller kreve unnskyldninger, for de få hendelsene man husker. 

Anonymkode: 8c099...023

[AnonymBruker]

Ikke glem at mobbere ofte selv har store personlige problemer. Og så har du noen få da, som er født onde. 
Uansett får man legge det bak seg og ikke omgå disse personene. 
Selv unngår jeg å gå på fester hvor jeg vet det er drittfolk som deltar. Inkludert reunion-fester. Det er mitt mantra. Hvorfor gidde å dra på en fest hvor du tror det er folk der som er ubehagelige?

Anonymkode: 1819e...690

[AnonymBruker]

Jeg vil si at jeg hadde ei fin ungdomstid på mange måter. Dreiv med idrett og musikk, og selv om jeg kanskje var utenfor iblant der, hadde jeg også venner og bruker og en session systue også jeg var dedikert og flink. Jeg var flink på skolen og hadde verv som elevrådsleder. SAMTIDIG det sant at jeg i flere år ble utsatte for grov mobbing av andre på skolen, med mye passiv respons fra skolen. Det er dokumentert av BUP, og jeg fikk erstatning fra det offentlige. Jeg har gått i terapi for depresjon, spiseforstyrrelser og ptsd-aktige symptomer (nå mange år etterpå har jeg nesten ikke mareritt lenger), lært mye om meg selv, og kommet styrka ut av det.

Skolen har blant de verste mobbetallene i landet, selv nå mange år etterpå. For der går jo både barna av mobberne og barna av ofrene, og selv med ulike antimobbe-programmer klarer de ikke å snu skuta. Så at de nylig fikk en pris for å ha veldig mye fokus på antimobbing. Men mobbing er jo kun et symptom på en usunn kultur med hakking på introverte og andre som ikke er A4. 

For noen år sia blei jeg kontakta på FB av en av mobberne mine; hovedjente-mobberen. Jentene var mer utspekulert enn guttene; de mobba ved å late som om vi var venner, og så bruke det jeg sa og gjorde til å ydmyke meg. Nærmest som et mishandlingsforhold. Når jeg skjønte dette og holdt meg unna dem, spredde de stygge rykter om meg og "kidnappa" meg på vei fra skolen for å lekse opp masse dritt. Hun sa til meg at hun angra dypt på alt og at hun hadde skamma seg hele voksenlivet, og håpet at det gikk bra med meg. Hun spurte om jeg kunne tilgi henne. Jeg sa at jeg tilga dem alle for lenge sia. Det var jo også derfor vi var venner på FB. Hun er i dag sykepleier og mor. Hun er er litt grunn. Jeg skjønner at hun ikke helt skjønner hvordan ting var for meg. Men jeg tror nok hun mente det oppriktig. Hun prøvde ihvertfall! Selv om jeg måtte vente 24 år... 

Begge mine gutte-mobbere var lite skoleflinke, og foreldrene deres kom fra utenfor byen. Jeg har seinere skjønt at de skulle hatt tilpasset undervisning, og at de prøvde å hevde seg. De prøvde bla å rive i stykker stiler jeg hadde skrevet. De har aldri kontakta meg som voksen, og jeg føler ikke at det er min jobb å ta initiativ heller. Men jeg har indirekte hatt å gjøre med begge som voksen, selv om vi bor i ulike bydeler. De er noe av inspirasjonen til at jeg har blitt lærer med bla. spesialpedagogikk. Da kan jeg få noe bra ut av det som hendte, og påvirke skoleverket. 

Anonymkode: 6a8b3...91d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Men jeg tror mange ser veldig sort hvitt på det, og graver seg ned i enkelthendelser som alle egentlig har blitt utsatt for. Det er jo ikke sunt det heller. En del av ungdomstiden er jo nettopp dette med å prøve seg sosialt. Som jeg skriver; jeg kan jo huske å ha blitt stygt behandlet. Jeg kan også huske at jeg var med på å fryse ut til tider, og ikke minst baksnakke. Tenker slikt går begge veier for de aller fleste. Og ville bare vært flaut å løpe rundt å unnskylde seg, eller kreve unnskyldninger, for de få hendelsene man husker. 

Anonymkode: 8c099...023

Mobbing er når det er ulikt maktforhold (feks mange mot én) og hets hovedsakelig 1 vei over lang tid. Alle er ikke blitt utsatt for mobbing selv om de fleste har vært i en eller annen konflikt med andre.

Man kan selvsagt både mobbe og være mobber selv. 

Anonymkode: 6a8b3...91d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

25 år etter ungdomsskolen var jeg invitert i middag hvor min mobber også var tilstede, uten at jeg visste det på forhånd. 

I mange år var han etter meg, megæd stygge kommentarer om om utseendet mitt og med dytting og med klaps. Han og sine venner. 

I kveld prøvde han først å omskrive historien med hvor gøy vi hadde det som ungdom. Så å smigre meg om hvor godt jeg så ut.

Jeg er så stolt over at jeh sagt til han at ungdomstiden min var et helvete, ikke gøy i det hele tatt. Og at selv om jeg er over det nå, så behandlet han meg dårlig. 

Han unnskyldte seg, selv om det nok ikke var så ektefølt. Men det er ikke så farlig. Etter 25 år klarte jeg endelig å si i fra om hvordan de behandlet meg uten å skamme meg. 

Det føltes så godt ut.. Måtte bare dele det med noen 

Anonymkode: 28ebd...cb7

Hvor mye skal man henge seg fast i fortiden, når det er her og nå som gjelder og fremtiden som kommer? 

Anonymkode: e99b6...e27

[Gramma]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvor mye skal man henge seg fast i fortiden, når det er her og nå som gjelder og fremtiden som kommer? 

Anonymkode: e99b6...e27

Det var jo akkurat det TS gjorde. Når hun satt "her og nå" foran sin mobber, tok hun det opp på en voksen måte. Da anerkjente han hva som hadde skjedd på et vis, og nå kan TS gå videre.

[Daisy-love]

Jeg ble mobbet i mange år, og har droppet alle reuinons. Jeg ser at dette ikke var det da, men at det blir nevnt i tråden. Jeg er mer ferdig med det. Det har gjort mye med meg, men jeg tror ikke alle tenke over hva de gjorde. Hørte et intervju med en kjent person som mobbet mange. Han har lagt seg flat, men han har ikke samme tanker om det han utsatte folk for som de som ble utsatt for det. Han tenkte ikke. Brydde seg ikke da. Tok det ikke innover seg hvordan det var for mottakeren. Min erfaring er at mange av de som mobbet har en annen vinkling og minne om det som voksne. Vi har alle litt selektiv hukommelse, på godt og vondt. 
Veldig bra TS at du var tøff nok her til å si imot. Det tror jeg er bra for selvbildet her. Jeg tror en del av de som var stygge med meg ikke hadde husket hva de gjorde. At jeg har blitt mobbet henger igjen hos meg, men samtidig så hjalp det veldig å flytte bort og danne nye vennskap og nettverk. Jeg valgte å flytte og studere et sted hvor det var mindre vanlig at folk fra min hjemsted studerte, så jeg fikk begynne mer på nytt. Det har virkelig hjulpet meg, selv om årene med mobbingen som sagt har gjort noe med meg. Jeg flytter nok aldri tilbake, da av flere grunner, men synes folk er tøffe som gjør det, og står opp for seg når det er passende. Hatten av til deg, TS og andre her også 💪🏻

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men jeg tror mange ser veldig sort hvitt på det, og graver seg ned i enkelthendelser som alle egentlig har blitt utsatt for. Det er jo ikke sunt det heller. En del av ungdomstiden er jo nettopp dette med å prøve seg sosialt. Som jeg skriver; jeg kan jo huske å ha blitt stygt behandlet. Jeg kan også huske at jeg var med på å fryse ut til tider, og ikke minst baksnakke. Tenker slikt går begge veier for de aller fleste. Og ville bare vært flaut å løpe rundt å unnskylde seg, eller kreve unnskyldninger, for de få hendelsene man husker. 

Anonymkode: 8c099...023

Alle blir ikke utsatt for like mye.

Jeg overhørte noen tenåringer for noen dager siden. De tulla og skravla om en klassekamerat som hadde tatt selvmord. Beskrev for hverandre hvordan han hadde drept seg selv. En av dem sa «Jeg var med å pressa han ut av venneflokken.» totalt uten anger. De andre bare flirte. Er dette hva vi vil ha som voksne i samfunnet? Hvis en av dem hadde strukket ut en hånd ville han kanskje ha levd i dag. Isteden snakket de stygt og tullet om han etter hans død.

Jeg mener ikke at de ungdommene skal ta hele ansvaret alene, men tenk hvis noen heller hadde sagt: Vi ønsket ikke at han tok selvmord. Vi visste ikke at det vi var med på var så ille for ham. Vi vil ikke gjøre noe slikt igjen, og vil heller ha omtanke for og hjelpe andre i fremtiden. Vi vil ikke bidra til at andre tar selvmord.

Anonymkode: 0c214...430

[AnonymBruker]

Heia deg👏👏👏 

Skjønner det må føles godt❤️

Anonymkode: 625ff...acb

[AnonymBruker]

Bra for deg, ts 💪

Selv hadde jeg ikke giddet å snakke med noen av mobberne, de er luft for meg. Jeg forakter dem og synes de er patetiske mennesker. 

Å tilgi dem er uaktuelt så lenge de ikke ber om unnskyldning av seg selv. Og de mobbet mange andre mye verre enn meg, og når jeg tenker på hva de utsatte andre for blir jeg fortsatt så rasende at jeg blir kvalm og får vondt i magen. 

De gikk bevisst etter de som ikke kunne ta igjen, de som hadde det jævlig hjemme og var helt alene, og de selv kom fra rike, såkalt vellykkede hjem. 

Anonymkode: 136d3...95f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Vet ikke helt hva jeg forventet, kanskje en slags unnskyldning enten hun mente det eller ikke. Denne dama viste derimot ingen anger. Hun mente hun hadde rett til å oppføre seg som hun gjorde fordi jeg var en «lavere rang’. 

Ts her. Det beste hadde nok vært en skikkelig unnskylding. Jeg tror jeg nærmest tvang frem en unnskyldning fra han, fordi jeg ikke ga meg. Eller ble med på å le av episodene han også husket. Han snakket særlig om en hendelse på en humoristisk måte hvor jeg hadde fryktet å bli voldtatt. Husker du den gangen vi låste deg inne, haha liksom 

Men for meg var det så ok å si i fra. Dere hadde det gøy, for meg var det ikke det. Langt i fra. 

Jeg har skammet meg i åresvis for å ha blitt utsatt for mobbing. Tenkt at det var fordi jeg var så sjenert, rar og stygg. 

Kanskje jeg aller mest tilga meg selv i går. Jeg fortjente ikke det de gjorde. Om de skjønte alvoret eller angrer i dag er underordnet. Jeg kan tenke snillere om meg selv, jeg burde ikke blitt utsatt for det. 

Anonymkode: 28ebd...cb7

[AnonymBruker]

Så bra du fikk sagt fra, tøft gjort av deg! Og så godt du fikk en slags beklagelse i det minste. Min mobber hadde nok ikke gjort det. Hun var leder i en mobbegjeng hele barneskolen, bestemte hva alle skulle gjøre, hva de skulle ha på seg, hvem som fikk være med og hvem de skulle få til å gråte. Hun forble en folk så opp til som voksen. For noen år siden så jeg en artikkel om henne i avisa hvor hun klaget over at hun ble mobbet på en arena som voksen og fikk masse sympati. Tror ikke hun så ironien selv. Og hun hadde neppe sagt unnskyld til meg.

Anonymkode: 72c75...4a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så bra du fikk sagt fra, tøft gjort av deg! Og så godt du fikk en slags beklagelse i det minste. Min mobber hadde nok ikke gjort det. Hun var leder i en mobbegjeng hele barneskolen, bestemte hva alle skulle gjøre, hva de skulle ha på seg, hvem som fikk være med og hvem de skulle få til å gråte. Hun forble en folk så opp til som voksen. For noen år siden så jeg en artikkel om henne i avisa hvor hun klaget over at hun ble mobbet på en arena som voksen og fikk masse sympati. Tror ikke hun så ironien selv. Og hun hadde neppe sagt unnskyld til meg.

Anonymkode: 72c75...4a7

Det hadde nok vært annerledes hvis han jeg snakket med hadde ledd i trynet på meg, det tror jeg. Men det som var så forbausende og fint var ikke hans "unnskyldning", men at jeg endelig fikk sagt hvordan det var for meg. En oppreisning for tenåringe meg på et vis. 

Jeg er såpass barnslig på dine vegne at jeg tenker litt på karma når det gjelder din mobber. I det lange løp tror jeg at gode ting skjer med gode mennesker, og at slem atferd gir konsekvenser 

 

Ts

Anonymkode: 28ebd...cb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det hadde nok vært annerledes hvis han jeg snakket med hadde ledd i trynet på meg, det tror jeg. Men det som var så forbausende og fint var ikke hans "unnskyldning", men at jeg endelig fikk sagt hvordan det var for meg. En oppreisning for tenåringe meg på et vis. 

Jeg er såpass barnslig på dine vegne at jeg tenker litt på karma når det gjelder din mobber. I det lange løp tror jeg at gode ting skjer med gode mennesker, og at slem atferd gir konsekvenser 

 

Ts

Anonymkode: 28ebd...cb7

Ja, den ser jeg, utrolig bra å få sagt det og stå opp for seg selv, endelig. Mente bare at det var bra at reaksjonen du fikk ikke ødela for det. Fikk så vondt av personen som skrev at mobberen bare hadde svart at de var over henne på rangen og derfor ble hun mobbet. For en forferdelig reaksjon. Vet ikke hvordan jeg hadde taklet en sånn reaksjon, så jeg tror ikke jeg hadde orket å konfrontere mobberen slik du gjorde.

Anonymkode: 72c75...4a7

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 3.11.2024 den 2.27):

Jeg har vært der selv så vet hvordan det føles. Både å ha blitt mobbet og snakke med mobberen som voksen. Jeg turte å konfrontere hun som var lederen i mobbegjengen min på en reunionsfest 20,år senere. Hun hadde latet som ingen ting og var hyggelig mot meg i selve festen. På slutten av kvelden sa jeg rett ut til henne: ‘‘Hva tenker du om mobbingen du utsatte meg for i ungdomstida? «Da så hun meg bare rett i øynene og sa ‘Vi var over deg på rangen. Enkelt og greit.».  
 

Vet ikke helt hva jeg forventet, kanskje en slags unnskyldning enten hun mente det eller ikke. Denne dama viste derimot ingen anger. Hun mente hun hadde rett til å oppføre seg som hun gjorde fordi jeg var en «lavere rang’. 

Har også tenkt om hun kan ha svart meg dette nå i godt voksen alder fordi jeg har svært mye bedre utdannelse enn henne og bedre jobb. Hun ‘hadde fortsatt på livets harde skole og satt nå i kassa på Kiwi’. Så kanskje hun fortsatt hadde behov for å hevde seg selv om hun innerst inne følte seg svak.

Anonymkode: 77260...595

Jøss. Noen bare beviser at de aldri blir voksne