Du som lever et «perfekt» liv

[AnonymBruker]

Hvordan lever du? Hvilke vaner har du? Og hvorfor føler du at livet er «perfekt»? Ikke ta det helt bokstavelig, ingen er perfekte, men regner med noen har oppnådd/lever det livet de kunne drømt on

Anonymkode: 5e8d1...333

[AnonymBruker]

Flott mann og spennende jobb. Barnløse, bruker tiden på ting vi elsker å gjøre og hverandre. 

Anonymkode: a6546...683

[AnonymBruker]

Jeg har bygget meg opp, fått sterkere forhold, fått flotte voksne barn, hatt en karriere, et liv som jeg er stolt av...og bygget meg opp en grei økonomi, har forhåpentligvis mange år igjen. Og jeg har klart det meste selv . Jeg har blitt et bedre menneske, har venner, kjærlighet, glede ...

Det er ganske perfekt. Men jeg har jobbet for det og tatt gode valg og lagt en stor innsats i både jobb, unger og forhold. Og jeg er stolt av meg selv.

Anonymkode: 7a23d...57a

[AnonymBruker]

Det er

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har bygget meg opp, fått sterkere forhold, fått flotte voksne barn, hatt en karriere, et liv som jeg er stolt av...og bygget meg opp en grei økonomi, har forhåpentligvis mange år igjen. Og jeg har klart det meste selv . Jeg har blitt et bedre menneske, har venner, kjærlighet, glede ...

Det er ganske perfekt. Men jeg har jobbet for det og tatt gode valg og lagt en stor innsats i både jobb, unger og forhold. Og jeg er stolt av meg selv.

Anonymkode: 7a23d...57a

Det er ingen som har et perfekt liv.

Anonymkode: 8c14d...db1

[AnonymBruker]

Jeg er veldig fornøyd med eget liv. Har en jobb jeg stortrives i, mye fleksibilitet, og god lønn. Gift med en fantastisk mann. Bor bra, og reiser mye. Spiser godt. Har flere interesser. Og er i det hele tatt veldig lykkelig.

Men så spørs det hva du legger i perfekt? Jeg står ikke opp og drikker eplesidereddik og en grønn smoothie, før jeg gjør yoga, og løper en time. Akkurat nå sitter jeg med beina høyt, nipper kaffe, og surfer litt en times tid. Så ser jeg om jeg føler for å trene i dag, blir mulig bare en kort styrkeøkt inne da været ser nitrist ut. 

Anonymkode: 26c8b...6ff

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke på at det perfekte liv finnes, alle har sine sorger og problemer. Hvis de er mennesker er det naturlig. 

Anonymkode: 0581d...ff9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Jeg tror ikke på at det perfekte liv finnes, alle har sine sorger og problemer. Hvis de er mennesker er det naturlig. 

Anonymkode: 0581d...ff9

Jeg har opplevd sorg, uten at det preger i det daglige, er jo naturlig at eldre faller fra. Ingen problemer som jeg kommer på, aldri opplevd sykdom og slikt. Hadde noen forelskelser og korte, men lykkelige, forhold, frem til jeg møtte han jeg nå har vært sammen  med i 20 år. Men kun gode minner når det kommer til menn i mitt liv. Har gode venner og andre jeg kan ringe når jeg føler for det. Har aldri opplevd vold, eller at noen er stygge med meg. Trygg og god oppvekst, med foreldre og søsken. Innimellom kan det jo dukke opp ting på jobb som gjør at hodet kverner litt, men som regel sorterer jeg det ganske raskt, og er ferdig med det.  

Forstår jo at noe vil treffe etterhvert. Men har vært 45 veldig lykkelige år så langt. 

Anonymkode: 26c8b...6ff

[linsejesus]

Her er et perspektiv jeg synes er nyttig. At noe er perfekt betyr at det ikke kunne vært bedre. Og i den forstand er alt - du, jobben, helsa, hele verden - perfekt. For det kunne ikke vært annerledes, hverken "bedre" eller "verre," siden alt som skjer, er det eneste mulige resultatet av alt som har skjedd før.

[AnonymBruker]

Det er jo ikke slik at de som ikke har et perfekt liv er skyld i det selv.

Jeg var frisk og rask, utdannet, var i jobb og tjente mine egne penger og hadde kjæreste.

Vi ble gravid, men allerede fire måneder ut i graviditeten fikk jeg invalidiserende bekkenløsning som gjorde at jeg endte på krykker.

Barnefaren gikk fra meg fordi han ble psykisk syk.

Jeg ble alenemor, og var invalidisert av bekkenløsning også etter fødselen, og var sykemeldt.

Drøyt 2 år etter fødselen kolliderte jeg og ble alvorlig skadet, så jeg var ute av stand til å ta meg av barnet mitt.

Siden barnefaren hadde store psykiske problemer og ingen av oss hadde familie i nærheten, ble barnet mitt plassert i fosterhjem.

Min helse ble bedre og bedre ettersom årene gikk, og da barnet var 13 ønsket jeg at det skulle flytte tilbake til meg, men da var barnet så integrert i fosterfamilien at hen ønsket å bo der.

På samme tidspunkt fikk jeg meg kjæreste som var helt fantastisk for meg, siden jeg fikk glede inn i livet mitt.

Kjæresten ble min beste venn, og hjalp meg også praktisk slik at jeg fungerte bedre.

Etter 10 år sammen, fikk han kreft og døde kort tid etter.

Omtrent samtidig fikk jeg covid og ble veldig syk, og nå to år etterpå er jeg så utmattet at jeg er omtrent sengeliggende.

Jeg vil si at god helse er utgangspunktet for det perfekte liv!

Anonymkode: b6dfe...457