Ekstreme smerter, fysiske symptomer osv etter mitt barns bortgang

[Jeanett87]

Hei.

Jeg mistet mitt sårt etterlengtede barn i desember i fjor. Hun var helt perfekt. Hun døde etter at jeg utviklet alvorlig sykdom og selv måtte kjempe for mitt liv   kom hun stille til verden. I etterkant av dette har jeg utviklet flere psykiske diagnoser samt noe somatisk sykdom.

I etterkant av hva som har skjedd så har mye rart skjedd med kroppen min. Jeg har ekstreme smerter i øvre del av kroppen, mye brystsmerter, svimmelhet, ekstrasalg på hjertet, kjevesmerter osv. Er blitt ordentlig utredet, men de finner ikke andre forklaringer på smertene mine og ubehag fra bryst og hjerte region til å være noe annet enn psykisk.

Er det flere som har det som meg? Hva har eventuelt hjulpet for dere? 

[AnonymBruker]

Ptsd?

Trist å høre

Anonymkode: b4d4e...c7a

[AnonymBruker]

Så forferdelig trist, TS.

Det fysiske henger sammen med det psykiske, så psykisk smerte kan sette seg som fysisk smerte på den måten du beskriver i kroppen. Og det er ikke annet enn fullt forståelig etter at du har opplevd noe så tragisk. Jeg regner med du får oppfølging for din psykiske helse?

Anonymkode: 5abf9...1c9

[Jeanett87]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ptsd?

Trist å høre

Anonymkode: b4d4e...c7a

Ja jeg har den diagnosen. Men synes det er rart at man skal få så mange fysiske symptomer. Lurer på om det er noen flere som kjenner seg litt igjen i det..

[Jeanett87]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så forferdelig trist, TS.

Det fysiske henger sammen med det psykiske, så psykisk smerte kan sette seg som fysisk smerte på den måten du beskriver i kroppen. Og det er ikke annet enn fullt forståelig etter at du har opplevd noe så tragisk. Jeg regner med du får oppfølging for din psykiske helse?

Anonymkode: 5abf9...1c9

Ja får god oppfølging både på det somatiske men også det psykiske. 

[AnonymBruker]

♥️

Anonymkode: ce024...904

[AnonymBruker]

Herregud, kondolerer ts ❤️

Jeg tror det du opplever er helt normalt. Noen får fysisk smerte av psykisk belastning. Jeg håper du får hjelp til å bearbeide traumene, og at de fysiske smertene med tiden vil avta. 

Anonymkode: 40ee1...3b5

[Jeanett87]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Herregud, kondolerer ts ❤️

Jeg tror det du opplever er helt normalt. Noen får fysisk smerte av psykisk belastning. Jeg håper du får hjelp til å bearbeide traumene, og at de fysiske smertene med tiden vil avta. 

Anonymkode: 40ee1...3b5

❤️ 

[AnonymBruker]

Jeanett87 skrev (19 minutter siden):

Hei.

Jeg mistet mitt sårt etterlengtede barn i desember i fjor. Hun var helt perfekt. Hun døde etter at jeg utviklet alvorlig sykdom og selv måtte kjempe for mitt liv   kom hun stille til verden. I etterkant av dette har jeg utviklet flere psykiske diagnoser samt noe somatisk sykdom.

I etterkant av hva som har skjedd så har mye rart skjedd med kroppen min. Jeg har ekstreme smerter i øvre del av kroppen, mye brystsmerter, svimmelhet, ekstrasalg på hjertet, kjevesmerter osv. Er blitt ordentlig utredet, men de finner ikke andre forklaringer på smertene mine og ubehag fra bryst og hjerte region til å være noe annet enn psykisk.

Er det flere som har det som meg? Hva har eventuelt hjulpet for dere? 

Jeg har det liknende, men mindre belastning og mindre symptomer enn deg. Er mye forkjølet, utmattet av å trene, får gangsperre av hva som helst og tung i pusten av aktivitet som jeg før ikke tenkte over. Mye smerter i hodet, nakken, skuldre og ryggen. Det er ikke så mye som har hjulpet til nå, fordi belastningen pågår fortsatt. Men siden det ikke er noe galt med kroppen min (annet enn at den deler på symptomene fra sjelen min), regner jeg med at det går seg til, selv om jeg tror det vil ta flere måneder og kanskje over et år. 
 

Egentlig er det ikke rart i det hele tatt - tenk på hvordan det er å grue seg masse til noe. Da kjenner man det skikkelig i magen. Forelskelse kjennes og i magen, feks. Kropp og sjel henger sammen, enten vi tenker over det eller ikke. Du har hatt et forferdelig tap, og kroppen påvirkes av den opplevelsen. 
 

Kondolerer så mye❤️

Anonymkode: 8a7da...9b8

[Jeanett87]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg har det liknende, men mindre belastning og mindre symptomer enn deg. Er mye forkjølet, utmattet av å trene, får gangsperre av hva som helst og tung i pusten av aktivitet som jeg før ikke tenkte over. Mye smerter i hodet, nakken, skuldre og ryggen. Det er ikke så mye som har hjulpet til nå, fordi belastningen pågår fortsatt. Men siden det ikke er noe galt med kroppen min (annet enn at den deler på symptomene fra sjelen min), regner jeg med at det går seg til, selv om jeg tror det vil ta flere måneder og kanskje over et år. 
 

Egentlig er det ikke rart i det hele tatt - tenk på hvordan det er å grue seg masse til noe. Da kjenner man det skikkelig i magen. Forelskelse kjennes og i magen, feks. Kropp og sjel henger sammen, enten vi tenker over det eller ikke. Du har hatt et forferdelig tap, og kroppen påvirkes av den opplevelsen. 
 

Kondolerer så mye❤️

Anonymkode: 8a7da...9b8

Trist å høre at flere har det vondt og vanskelig. Takk for god forklaring. Håper ting blir bedre med tiden for oss begge ❤️ 

[AnonymBruker]

Kondolerer ❤️

Jeg mistet kjæresten min for ett år siden, og har siden da i perioder vært så utmattet at jeg er sengeliggende.

Årsaken er ikke bare det at han er død, men det at jeg har måttet gjøre alt det praktiske i ettertid og er midt i et arveoppgjør som trekker ut.

Jeg har knapt begynt å sørge og føler jeg går med en stor blokkering i brystet.

Har nok posttraumatisk stress syndrom, og har nesten ikke snakket med noen om det, da jeg ikke kommer til hos psykolog.

Prøve å ta vare på deg selv så godt du kan.

Anonymkode: 1122c...d3c

[Jeanett87]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Kondolerer ❤️

Jeg mistet kjæresten min for ett år siden, og har siden da i perioder vært så utmattet at jeg er sengeliggende.

Årsaken er ikke bare det at han er død, men det at jeg har måttet gjøre alt det praktiske i ettertid og er midt i et arveoppgjør som trekker ut.

Jeg har knapt begynt å sørge og føler jeg går med en stor blokkering i brystet.

Har nok posttraumatisk stress syndrom, og har nesten ikke snakket med noen om det, da jeg ikke kommer til hos psykolog.

Prøve å ta vare på deg selv så godt du kan.

Anonymkode: 1122c...d3c

Å nei, så trist å høre. Kondolerer til deg også ❤️ 

Kan tenke meg at det er mye du går igjennom. Jeg får heller aldri slappet av da dette var en sykehustabbe hvor det er opprettet tilsyn av statsforvalter. Dette er noe som innebærer mye papirarbeid, venting og møter med advokat. Jeg håper du oppsøker hjelp. Jeg begynte hos en privat psykolog noen måneder etter det hadde skjedd og fikk fastlege til å sende henvisning til DPS. Nå har DPS tatt over oppfølging. 

Ta godt vare på deg selv du og ❤️ 

[AnonymBruker]

Så grusomt, TS, jeg føler med deg ❤️ 

Jeg har også mistet, og fått PTSD-diagnose. Et halvt år siden for min del, og mye fysisike plager har fulgt med. Hjertebank, ujevn hjerterytme, stikk i bryst (legen trodde en stund at det var noe fysisk alvorlig galt med hjertet, fikk EKG-undersøkelse og måtte gå rundt med det i 24 timer, ultralyd, full pakke, men de fant ingenting galt), svimmelhet, plutselig tung pust, smerter i bein, rygg, nakke, spenninger i kjeve, hodepine, svært lett for å få blodutredelser og blåmerker.. som om sorgen alene ikke var nok.

Jeg går nå til psykolog, som hjelper litt. Hun har hovedsakelig fokus på her-og-nå, at jeg skal godta at akkurat nå klarer jeg ikke så mye, men vi snakker mindre om det som har skjedd, som egentlig er godt for meg, siden å snakke om det vonde, gjør at jeg graver meg ned i det. I tillegg går jeg til psykomotorisk fysioterapeut. Vi snakker mye om hvordan kroppen reagerer, det er mye bevisstgjøring, og det går sakte, men jeg føler en viss bedring i kroppen. Dette er det som altså har hjulpet noe for meg.

Ønsker deg alt godt fremover, og håper du får hjelp ❤️ 

Anonymkode: c4ca9...56a

[Jeanett87]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Så grusomt, TS, jeg føler med deg ❤️ 

Jeg har også mistet, og fått PTSD-diagnose. Et halvt år siden for min del, og mye fysisike plager har fulgt med. Hjertebank, ujevn hjerterytme, stikk i bryst (legen trodde en stund at det var noe fysisk alvorlig galt med hjertet, fikk EKG-undersøkelse og måtte gå rundt med det i 24 timer, ultralyd, full pakke, men de fant ingenting galt), svimmelhet, plutselig tung pust, smerter i bein, rygg, nakke, spenninger i kjeve, hodepine, svært lett for å få blodutredelser og blåmerker.. som om sorgen alene ikke var nok.

Jeg går nå til psykolog, som hjelper litt. Hun har hovedsakelig fokus på her-og-nå, at jeg skal godta at akkurat nå klarer jeg ikke så mye, men vi snakker mindre om det som har skjedd, som egentlig er godt for meg, siden å snakke om det vonde, gjør at jeg graver meg ned i det. I tillegg går jeg til psykomotorisk fysioterapeut. Vi snakker mye om hvordan kroppen reagerer, det er mye bevisstgjøring, og det går sakte, men jeg føler en viss bedring i kroppen. Dette er det som altså har hjulpet noe for meg.

Ønsker deg alt godt fremover, og håper du får hjelp ❤️ 

Anonymkode: c4ca9...56a

Det er som om jeg skulle sagt det selv. Sliter ekstremt med hjertet og bryst regionen. Mye smerter, vonde hjerteslag, stikk og press i brystet. Undersøkt med Holther, EKG, ekko og sykkelfest flere ganger. Blodprøver også. De finner ingenting heldigvis. Men synes nå det er rart man skal kjenne så mye fra hjertet og brystregionen? Har utviklet en form for angst for hjertet som følge av alle symptomer. 
Fysioterapi og trening har jeg også begynt med. Jeg må snakke om det en gang hver uke på DPS. De skal begynne intensiv traume behandling når kroppen min ikke er såpass i alarm beredskap sier dem.

Har du noen andre tips og råd til ting som kan hjelpe? Merker jeg blir utslitt og like redd hver gang nye symptomer dukker opp. 

[AnonymBruker]

Først og fremst, kondolerer så mye ❤️ Veldig trist å lese! 
Stress kan føre til ekstremt mye fysiske smerter og det du har vært igjennom har sikkert satt seg i kroppen. Jeg har vært gjennom en del vanskelige ting de siste årene og var til og fra lege med smerter, svimmelhet og mye annet i lang tid før jeg fikk «diagnosen» utbrent. Tok alle mulige slags tester, ingen viste noe som helst. 
Kan veldig anbefale å oppsøke psykomotorisk fysioterapeut. De jobber med bl.a traumer og hvordan livsbelastninger setter seg i kroppen. Utrolig nyttig og det ble en øyeåpner for min del. 
Håper du finner ut av det ❤️

Anonymkode: 0a15c...70a

[AnonymBruker]

Veldig leit å høre. 
 

mye kan sette seg i kroppen. Vet ikke om du orker eller klarer å lese, men Bessel van der kolk-body keeps the score (biblioteket har den på norsk, husker bare ikke norske tittelen nå) 

 

denne boken kan og være til hjelp https://www.ark.no/produkt/boker/fagboker/trauma-sensitive-mindfulness-9780393709780?gad_source=1&gbraid=0AAAAAD22RQEHFbCWQT2S1zJAjNsxdvQvC&gclid=EAIaIQobChMIoYCWuoXAiQMVqgqiAx0J2gpnEAQYASABEgIpnfD_BwE den kan og bestilles på biblioteket. 

 

Anonymkode: 257f7...f49

[AnonymBruker]

Mitt barn skadet seg i helgen og måtte på sykehus. Vondt, ekkelt, men ikke alvorlig. Jeg fikk utrolig vondt i kroppen, en smertefull følelse ut i alle lemmer. En nummenhet, prikking, kvalme som ikke gav slepp, smerter, jeg gikk hele tiden og tok meg til brystet og måtte trekke pusten dypt. Dette satt i lenge etter at "faren" var over. Faren hans fikk ikke det samme, ikke fysisk vondt slik jeg fikk. Selv når barnet sov uten smerter og alt var rolig klarte jeg ikke å få vist den fysiske smerten min. Forteller denne historien for å vise hvor lite som skal til for å gi en fysisk smerte - og at jeg absolutt forstår at det er enormt mye større for deg!! Men også naturlig. Vi er laget slik.

 

Jeg var heldige og dagen etter var det meste fikset og på plass. Smerten avtok med en gang ting ble under kontroll og fikset. For deg blir det desverre ikke fikset - og du må leve med det. At det gjør slik fysisk vondt er helt naturlig tenker jeg, for det ER så vondt. Hvor skal smerten ellers sette seg? Den smerten som sitter i tankene er ikke sterk nok, den må sette seg i kroppen også for å få utløp ♥️

Anonymkode: fabc8...4eb

[AnonymBruker]

Jeanett87 skrev (9 minutter siden):

Det er som om jeg skulle sagt det selv. Sliter ekstremt med hjertet og bryst regionen. Mye smerter, vonde hjerteslag, stikk og press i brystet. Undersøkt med Holther, EKG, ekko og sykkelfest flere ganger. Blodprøver også. De finner ingenting heldigvis. Men synes nå det er rart man skal kjenne så mye fra hjertet og brystregionen? Har utviklet en form for angst for hjertet som følge av alle symptomer. 
Fysioterapi og trening har jeg også begynt med. Jeg må snakke om det en gang hver uke på DPS. De skal begynne intensiv traume behandling når kroppen min ikke er såpass i alarm beredskap sier dem.

Har du noen andre tips og råd til ting som kan hjelpe? Merker jeg blir utslitt og like redd hver gang nye symptomer dukker opp. 

Det er ikke rart i det hele tatt at du får mange symptomer fra bryst og hjerteregionen. Det området der er en av de stedene på kroppen hvor man spenner seg mest ved angst, stress og traumer. Den store pustemuskelen (diafragma) dekker store deler av det området og blir påvirket av hvordan vi puster. Har du pustet overfladisk pga stress f.eks, vil diafragma bli stram og skape smerter i området. 

Anonymkode: 0a15c...70a

[AnonymBruker]

Jeanett87 skrev (18 timer siden):

Hei.

Jeg mistet mitt sårt etterlengtede barn i desember i fjor. Hun var helt perfekt. Hun døde etter at jeg utviklet alvorlig sykdom og selv måtte kjempe for mitt liv   kom hun stille til verden. I etterkant av dette har jeg utviklet flere psykiske diagnoser samt noe somatisk sykdom.

I etterkant av hva som har skjedd så har mye rart skjedd med kroppen min. Jeg har ekstreme smerter i øvre del av kroppen, mye brystsmerter, svimmelhet, ekstrasalg på hjertet, kjevesmerter osv. Er blitt ordentlig utredet, men de finner ikke andre forklaringer på smertene mine og ubehag fra bryst og hjerte region til å være noe annet enn psykisk.

Er det flere som har det som meg? Hva har eventuelt hjulpet for dere? 

Kondolerer😞❤

Ja, traumer kan sette seg i kroppen. Har selv fibro,migrene pga traumer altså fysiske smerter. Samt både borderline,ptsd,angst,spiseforstyrrelser. Psykisk.

Anonymkode: a649b...e52

[AnonymBruker]

Du sier du blir utslitt og redd hver gang symptomene dukker opp. Jeg tror du sykeliggjør reksjsonen din for mye. Dette ER vondt. Du kan ikke lindre det, du kan ikke forhindre det. Du trenger hjelp, men også tid. Tid er essensielt her. Jeg tror du må godta dette i mye større grad og ikke være redd for den sorgen som kroppen din viser deg. 

Det er sorg. Men du må lage deg en plan for hva du skal gjøre når den er på sitt aller vondeste. Og en plan for å bygge deg opp igjen. Men sorgen er der og vil komme i bølger. Du må ikke være redd for sorgen. Den er bare kjærlighet, egentlig. Etter hvert går det lenger tid mellom bølgene- men det nytter ikke å sloss mot dem eller være redd dem. Du må akseptere dem som en del av hva det innebar å få elske. Og miste. 

Anonymkode: fabc8...4eb