Gå til innhold

Jeg vet at det ikke er helt innenfor å føle det slik, men får ikke gjort noe med det - ikke misunnelse, mer at jeg føler meg som taper


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Hver gang noen bekjente får opprykk, ny jobb eller noe sånt, så føler jeg at jeg er en taper. Særlig siden jeg vet at jobben har blitt gitt til vedkommende grunnet trynefaktor og bekjentskaper. Det er rett og slett bittert å jobbe ræva av seg hele livet, være flink, men grunnet uheldig utseende og null bekjentskaper/slekt osv. her, så er jeg nesten dømt til å sitte i jobben jeg har til Gammel Erik kommer og henter meg. Jeg gratulerer, smiler og spør hvordan det går, og sånt. Men innerst inne er jeg bitter. Jeg vet at det ikke er innenfor, bare lei av å stange hodet i veggen. 

Anonymkode: aac66...357

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Å være bitter gjør deg ingen tjenester, du bør prøve å jobbe med det.

Anonymkode: 2855b...7ef

  • Liker 2
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg har en anelse om hvorfor du blir forbigått

Anonymkode: 5f674...a18

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Det er bare helt i begynnelsen bekjentskaper og slekt er viktig. Og et uheldig utseende betyr ingenting når dine andre kvaliteter vises. Hvis du har jobbet en stund, og faktisk er så hardtarbeidende og dyktig, hvorfor har du ikke blitt kjent med noen i bransjen din da? Hva er det egentlig som holder deg tilbake fra å søke videreutdanning eller mer spennende stillinger?

Anonymkode: ad9d4...d24

  • Liker 2
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hver gang noen bekjente får opprykk, ny jobb eller noe sånt, så føler jeg at jeg er en taper. Særlig siden jeg vet at jobben har blitt gitt til vedkommende grunnet trynefaktor og bekjentskaper. Det er rett og slett bittert å jobbe ræva av seg hele livet, være flink, men grunnet uheldig utseende og null bekjentskaper/slekt osv. her, så er jeg nesten dømt til å sitte i jobben jeg har til Gammel Erik kommer og henter meg. Jeg gratulerer, smiler og spør hvordan det går, og sånt. Men innerst inne er jeg bitter. Jeg vet at det ikke er innenfor, bare lei av å stange hodet i veggen. 

Anonymkode: aac66...357

du blir voksen en dag du og=) det å gå rundt å være sjalu er en del av tenårene

Anonymkode: f31ab...321

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, finn deg ein jobb du trivest med, statusjobb betyr lite i norge, og folk flest bryr seg jo ikkje om at nokon har/får ein statusjobb eller ikkje, man gratulerer dei og går videre i livet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Jeg forstår at det kan være kipt å se andre gå forbi deg hele tiden. Jeg begynte selv "på gulvet" som nyutdannet. Jeg så andre gå forbi meg og. Det har tatt meg lang tid(mange år), men jeg har klatret oppover og blitt leder.

Som leder kan jeg si at når jeg er med å ansatte nye eller andre skal rykke opp, så betyr ikke utsende noen ting. I min bransje så har ikke venner/nettverk noe å si heller. Ofte er det bedre å få noen nye utenifra, enn at interne rykker opp. Men dyktige interne som leverer godt i jobben sin og som er egnet på stillingen de søker blir ikke forbigodt. Det å være venn med leder privat er mer en ulempe enn fordel der hvor jeg jobber. Jeg har en som jeg kjente godt fra før jeg rykket opp, og må hele tiden være bevisst på at hun ikke må få fordeler av det, jeg har tatt meg i å nesten gi henne mer oppgaver for at ingen skulle si at hun slapp unna pga vennskapet vårt, men jeg oppdaget det heldtigvis selv før andre gjorde det. Vennskap bli påvirket når man er ledere sammen eller man leder noen man kjenner godt. Selv om det ser lett og gøy ut fra utsiden så er det ikke det.

Uansett hvordan du ser ut, hvem du er venn med og hva slags familie du kommer fra: dersom du gjør en god jobb i den jobben du har, og viser at du har mer potensiale og evner, så kan du klarte til både mer avanserte fagstillinger, stillinger med mer ansvar, og lederstillinger. Det tar lengre tid for noen desverre.  Utsende, familie og nettverk blir lett undskyldinger for at man bruker når man ikke har innsikt i hva det egentlig handler om. Kanskje utstråler du negativitet, kanskje er de som har gått forbi deg vært bedre i jobben, kansje er du på riktig vei, men trenger litt mer tid før de tenker at du er klar?

Anonymkode: c0c33...2eb

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...