Har jeg vært utsatt for omsorgssvikt uten å skjønne det selv?

[AnonymBruker]

Mizzy skrev (5 minutter siden):

Du kommer ikke inn på bup som voksen så dette hørtes merkelig ut

Antar at hun mener den for voksne (vop?) eller dps. Ikke alle som har full kontroll på alle forkortelsene! 

Anonymkode: 428bc...36c

[AnonymBruker]

Alt nordmenn skal klage på… du har hatt en mye, mye bedre oppvekst enn millioner av barn i verden. Det er barn sim vokser opp i krig, ekstrem fattigdom, og mye annet værre. Vi som har vokst opp i Norge er superheldige og det du beskriver er faktisk «luksusproblemer». Skjerp deg. Du har ingenting å gå rundt å gruble på. 

Anonymkode: ae8b3...15c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Fikk fødselsdepresjon og havnet hos psykolog på bup.

Etter utallige samtaler om mine tanker rundt barneoppdragelse og egne erfaringer mener psykologen at jeg har kptsd etter det hun kaller traumatiske opplevelser i barndommen.

Jeg synes vi hadde det ganske normalt. Jeg er yngst i en flokk på 5 så hadde mye glede av eldre søsken.

Som nyfødt ble jeg lagt på et rom for å skrike ferdig. Var etter dette et svært uproblematisk barn ifølge de gamle «de merket ikke at de hadde meg».

Far var mye på jobb og ute på jobbreiser, men hjemme var han svært omsorgsfull. 

Mor hadde sitt, hun var mye sint og kunne tordne ut av det blå. Brukte mye skam. F.eks hvis jeg tisset på meg tordnet hun og trampet rundt i lange tider.

Jeg var mye alene (søsken er mye eldre så de var tenåringer og opptatt med sitt). Jeg satt derfor mye på rommet eller lekte alene i hagen. Husker derimot ikke dette som negativt. Likte meg i eget selskap.

Kan ikke huske at jeg følte meg utrygg, det var liksom sånn det var. Barnehage, skole etc ble fulgt opp.

Som ungdom fikk jeg beskjed om å være inne før x-klokkeslett eller ikke komme hjem i det hele tatt. Valgte jeg ikke å komme var det ok.

Nå som voksen sliter jeg med angst, uro, depresjoner og det som er blitt diagnostisert som Asperger, men som psykologen på bup mener er kptsd.

tanker?

Anonymkode: 9dbd3...845

Helt normalt, dra tilbake til 40-70 tallet s bar det her standarden problemet ditt er nok at du er en autist 

Anonymkode: 6b949...a1d

[AnonymBruker]

Det er jo ikke alt man opplever fra foreldre som ikke er greit som er omsorgssvikt. Alle foreldre feiler innimellom. Men høres ikke riktig ut med kompleks ptsd ut fra det du beskriver, men samtidig spørs det jo på dine symptomer.

Anonymkode: a1943...033

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Alt nordmenn skal klage på… du har hatt en mye, mye bedre oppvekst enn millioner av barn i verden. Det er barn sim vokser opp i krig, ekstrem fattigdom, og mye annet værre. Vi som har vokst opp i Norge er superheldige og det du beskriver er faktisk «luksusproblemer». Skjerp deg. Du har ingenting å gå rundt å gruble på. 

Anonymkode: ae8b3...15c

Hva klager TS over da? Hun spør hva vi tenker rundt de to forskjellige diagnosene hun har fått. Herregud, det må være lov å diskutere saker og ting i livet sitt uten at man skal sammenlikne seg med alle andre som har det verre bestandig.

Anonymkode: 1d7b0...560

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Fikk fødselsdepresjon og havnet hos psykolog på bup.

Etter utallige samtaler om mine tanker rundt barneoppdragelse og egne erfaringer mener psykologen at jeg har kptsd etter det hun kaller traumatiske opplevelser i barndommen.

Jeg synes vi hadde det ganske normalt. Jeg er yngst i en flokk på 5 så hadde mye glede av eldre søsken.

Som nyfødt ble jeg lagt på et rom for å skrike ferdig. Var etter dette et svært uproblematisk barn ifølge de gamle «de merket ikke at de hadde meg».

Far var mye på jobb og ute på jobbreiser, men hjemme var han svært omsorgsfull. 

Mor hadde sitt, hun var mye sint og kunne tordne ut av det blå. Brukte mye skam. F.eks hvis jeg tisset på meg tordnet hun og trampet rundt i lange tider.

Jeg var mye alene (søsken er mye eldre så de var tenåringer og opptatt med sitt). Jeg satt derfor mye på rommet eller lekte alene i hagen. Husker derimot ikke dette som negativt. Likte meg i eget selskap.

Kan ikke huske at jeg følte meg utrygg, det var liksom sånn det var. Barnehage, skole etc ble fulgt opp.

Som ungdom fikk jeg beskjed om å være inne før x-klokkeslett eller ikke komme hjem i det hele tatt. Valgte jeg ikke å komme var det ok.

Nå som voksen sliter jeg med angst, uro, depresjoner og det som er blitt diagnostisert som Asperger, men som psykologen på bup mener er kptsd.

tanker?

Anonymkode: 9dbd3...845

Jeg har hatt det mye som deg, ikke en omsorgsfull far, men gode besteforeldre. Jeg er enebarn med enslig mor som drakk fra jeg var 7. Husker jeg prøvde å få henne til å legge seg for å sove ut rusen. Ellers mye alene og som jeg forstår i dag var hun emosjonelt fraværende. Hadde en del psykiske plager i 30 årene. Nå har jeg verken angst eller depresjoner. Har mastergrad, 2 barn. Riktignok skilt, men nå gift på nytt i et godt og stabilt forhold. 

Anonymkode: 76943...db2

[Skriblerinna]

En del som skriver her misforstår jo hele poenget med diagnosen. Poenget er nemlig ikke å gå hendelsene etter i sømmene for å vurdere om det er «ille» nok. Eller å fordele skyld eller ta noen for noe. Poenget er den utvikling man har hatt ut fra livet man har levd, eller hvilken skade man har tatt, for å si det sånn. Da spiller det jo ingen trille om  ens foreldre avviker fra en norm i tiden eller ikke, eller om mennesker opplever «verre» ting. Eller hva slags intensjoner foreldrene til TS egentlig hadde eller hvilke forutsetninger de mangla for å kunne gi adekvat omsorg til et barn i utvikling. 

[AnonymBruker]

Skriblerinna skrev (8 minutter siden):

En del som skriver her misforstår jo hele poenget med diagnosen. Poenget er nemlig ikke å gå hendelsene etter i sømmene for å vurdere om det er «ille» nok. Eller å fordele skyld eller ta noen for noe. Poenget er den utvikling man har hatt ut fra livet man har levd, eller hvilken skade man har tatt, for å si det sånn. Da spiller det jo ingen trille om  ens foreldre avviker fra en norm i tiden eller ikke, eller om mennesker opplever «verre» ting. Eller hva slags intensjoner foreldrene til TS egentlig hadde eller hvilke forutsetninger de mangla for å kunne gi adekvat omsorg til et barn i utvikling. 

Det er klart. Samtidig så må det være betydelige traumer for å få kptsd diagnosen, og betydelig symptomtrykk. Det å kalle alle med problematiske opplevelser i barndommen traumatisert eller stemple det som omsorgssvikt vanner ut begrepene og tar fra dem verdi. 

Anonymkode: f4c12...b5f

[Skriblerinna]

For å svare på spørsmålet ditt TS: ja, du kan ha vært utsatt for omsorgssvikt uten å ha forstått dette selv. Som barn har man bare de foreldrene man har. Man vet ikke om noe annet. Man internaliserer ofte også saker som skjer, f.eks. lager man seg forestillinger man bærer ut i voksen alder om seg selv ut fra hvordan man har blitt møtt eller avvist gjennom oppveksten. Hvilken beskjed tror du du fikk om deg selv fra foreldrene dine om at du bare værsågod kan holde deg ute om du ikke kommer i tide - var det at du var verdifull og elsket og at de passa på deg, eller at det ikke er så farlig med hvordan du har det eller hva som skjer med deg? Som et eksempel. 
 

Jeg tror du har mye å granske her. Det er så reduksjonistisk å tro at man kan behandle symptomene (angst, depresjoner, manglende selvhevdelse osv osv) uten å nøste opp i hvor det kommer fra. Det betyr ikke at man skal snakke ustanselig om barndommen, men at man - om man faktisk har KPTSD - har sår i kropp og sinn som trenger å anerkjennes for å heles fra et stabilt nå. Så vil problemene man får av at de er ubearbeida - symptomene for diagnosen - dempes eller forsvinne av at man gjør det. 

[Skriblerinna]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er klart. Samtidig så må det være betydelige traumer for å få kptsd diagnosen, og betydelig symptomtrykk. Det å kalle alle med problematiske opplevelser i barndommen traumatisert eller stemple det som omsorgssvikt vanner ut begrepene og tar fra dem verdi. 

Anonymkode: f4c12...b5f

Men TS har kanskje det, bare at hun ikke har kobla dette sammen enda? KPTSD har overlappende symptomer med Asperger, og depresjon og angst er også en del av bildet, noe TS sliter med etter hva jeg forstår. Jeg syns ikke det virker så søkt å se en sammenheng her. Men klart, ingen av oss har det fulle bildet. Ikke TS heller, på en måte, siden man gjerne har vansker med å se seg selv og mange bagatelliserer egne opplevelser. Derfor er det fint hvis fagfolk kan se dette for henne. 

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (1 time siden):

Det som gjør slike ting som dette vanskelig er at det som setter spor hos noen ikke nødvendigvis setter spor i andre. Det er mye som spiller inn. Derfor blir det lite matnyttig å si at siden du ikke opplevde dette som problematisk eller fikk problemer, så gjør heller ingen andre det.

Der kanskje noen takler veldig mye helt greit fordi de ellers har det trygt, blir hørt og inkludert, så kan andre oppleve det som tøft om en eller begge foreldrene må jobbe ekstra for at økonomien skal gå rundt.

Forsåvidt enig med deg, selv om du tillegger meg meninger jeg ikke har sagt.

Anonymkode: 40ce2...040

[AnonymBruker]

Skriblerinna skrev (23 minutter siden):

Men TS har kanskje det, bare at hun ikke har kobla dette sammen enda? KPTSD har overlappende symptomer med Asperger, og depresjon og angst er også en del av bildet, noe TS sliter med etter hva jeg forstår. Jeg syns ikke det virker så søkt å se en sammenheng her. Men klart, ingen av oss har det fulle bildet. Ikke TS heller, på en måte, siden man gjerne har vansker med å se seg selv og mange bagatelliserer egne opplevelser. Derfor er det fint hvis fagfolk kan se dette for henne. 

Men for å i det hele tatt få diagnosen kompleks PTSDmå man oppfylle kriteriene «kun» PTSD og en av de kriteriene er flashbacks som man ikke vil se ved Asperger, depresjon og angst

Anonymkode: bc26c...662

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men for å i det hele tatt få diagnosen kompleks PTSDmå man oppfylle kriteriene «kun» PTSD og en av de kriteriene er flashbacks som man ikke vil se ved Asperger, depresjon og angst

Anonymkode: bc26c...662

Nettopp! 
 

Det blir total utvanning av diagnoser om alle som hadde ubehagelige opplevelser i barndommen skal få kptsd stempelet uten at de har symptomer for ptsd. For all del nøst gjerne i barndommen og se på egne mønstre, men det er forskjell på det og ha ptsd.

Anonymkode: f4c12...b5f

[Skriblerinna]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Men for å i det hele tatt få diagnosen kompleks PTSDmå man oppfylle kriteriene «kun» PTSD og en av de kriteriene er flashbacks som man ikke vil se ved Asperger, depresjon og angst

Anonymkode: bc26c...662

Hverken du eller jeg vet om TS opplever flashbacks. Ved relasjonelle traumer, som gjerne er det man har opplevd når man har KPTSD, så er det ikke som på filmer om amerikanske krigsveteraner der et smell fra en bil utenfor spiller opp en «film» fra krigen inni personen som lider. Det er mer at man får emosjonelle reaksjoner som man tror tilhører nåtiden, men som egentlig er knytta til tidligere hendelser. For å gi et eksempel fra eget liv så kan (eller jeg får si kunne, for jeg er nesten helt frisk nå) f eks min partner i uaktsomhet la være å ta hensyn til meg når han legger planer, og dette kan trigge sterke følelser av at jeg ikke er viktig, at jeg er verdiløs, at han er en jeg ikke kan regne med, at jeg har ingen. Jeg kan bli svært urolig og være redd for å si ifra. Og om jeg sier fra kan dette komme ut veldig anklagende og ute av proporsjoner sterkt ladd. Da har jeg et flashback fra en barndom der mine behov ikke var viktige for min omsorgsperson. 
 

Jeg tror man får huske på at når TS ramser opp ting fra sin barndom, så er det ikke snakk om enkeltepisoder. Det er potensielt snakk om et sårbart barn som er helt avhengig av hjelp og omsorg fra sin mor (som alle barn er), men som gjennomgående lever med at moren i stedet for å trøste eller berolige når hun tisser på seg ved et uhell, kjefter. Som låser henne ute så hun ikke har et trygt sted å gå om hun ikke klarer å holde avtalen om innetid. Som skambelegger henne. Og hun har oftest ikke pappaen sin der til å Lene seg på heller. Om barndommen bærer preg av sånt som et gjennomgående mønster, som noe barnet lever i hver dag gjennom sine aller mest sårbare år, så er det ikke så rart om man bærer preg av det. 

[AnonymBruker]

 Nei, du er ikke utsatt for omsorgssvikt. 

Anonymkode: e7ce8...d38

[AnonymBruker]

Skriblerinna skrev (22 minutter siden):

Hverken du eller jeg vet om TS opplever flashbacks. Ved relasjonelle traumer, som gjerne er det man har opplevd når man har KPTSD, så er det ikke som på filmer om amerikanske krigsveteraner der et smell fra en bil utenfor spiller opp en «film» fra krigen inni personen som lider. Det er mer at man får emosjonelle reaksjoner som man tror tilhører nåtiden, men som egentlig er knytta til tidligere hendelser. For å gi et eksempel fra eget liv så kan (eller jeg får si kunne, for jeg er nesten helt frisk nå) f eks min partner i uaktsomhet la være å ta hensyn til meg når han legger planer, og dette kan trigge sterke følelser av at jeg ikke er viktig, at jeg er verdiløs, at han er en jeg ikke kan regne med, at jeg har ingen. Jeg kan bli svært urolig og være redd for å si ifra. Og om jeg sier fra kan dette komme ut veldig anklagende og ute av proporsjoner sterkt ladd. Da har jeg et flashback fra en barndom der mine behov ikke var viktige for min omsorgsperson. 
 

Jeg tror man får huske på at når TS ramser opp ting fra sin barndom, så er det ikke snakk om enkeltepisoder. Det er potensielt snakk om et sårbart barn som er helt avhengig av hjelp og omsorg fra sin mor (som alle barn er), men som gjennomgående lever med at moren i stedet for å trøste eller berolige når hun tisser på seg ved et uhell, kjefter. Som låser henne ute så hun ikke har et trygt sted å gå om hun ikke klarer å holde avtalen om innetid. Som skambelegger henne. Og hun har oftest ikke pappaen sin der til å Lene seg på heller. Om barndommen bærer preg av sånt som et gjennomgående mønster, som noe barnet lever i hver dag gjennom sine aller mest sårbare år, så er det ikke så rart om man bærer preg av det. 

Jeg forstår ikke hvorfor enkelte er så opptatt av å skulle plassere diagnoser på andre og det sier seg jo selv at om ts hadde vært plaget med for eksempel flashbacks så hadde jo dette blitt nevnt da det er et hovedkriteriene for å i det hele tatt få en Ptsd diagnose. 
 

Og du trenger ikke å belære meg om hva kompleks PTSD er. Det burde jo si seg selv at jeg ikke uttaler meg om jeg ikke har kunnskap om den lidelsen. Men med det sagt så må man også ha « klassiske» flashbacks for å få diagnosen kompleks PTSD nettopp fordi man ikke får den diagnosen uten å oppfylle kriteriene på «vanlig» PTSD

Anonymkode: bc26c...662

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Kan være, trenger ikke være.

Min erfaring er at bup er veldig raske med å sette diagnoser, og vurdere opp i mot "dagens standard." 

Mye som ble gjort i gamle dager er omsorgssvikt i dag, men var det ikke den gangen, fordi det var normalt på det tidspunktet. Var det avvik fra hvordan andre hadde det den gang?

Tenker på at du ikke husker det som negativt, trivdes i eget selskap osv er viktig. Det kan være uheldige faktorer her (sinna mor ved uhell,) men det er ikke nok i seg selv til å sette slik diagnose.

BUP leter etter en knagg og forklaring på problemene du har i dag, men de trenger absolutt ikke henge sammen. Faren med det er at en barndom du husker som grei, men med sine feil og mangler, hauses opp og får skyld for dagens situasjon + gjøres verre enn den var for deg. Det er en felle det er viktig å ikke gå i, og som kan gjøre mer skade enn nytte.

Man har også gått mye bort fra å grave for mye i fortid, så hvorfor må psykologen henge seg opp i det?

Det du behandles for i dag kan fint behandles uten å dra inn alt av fortid. 

Anonymkode: 33e7d...cf5

Men bare fordi noe ikke ble ansett som omsorgssvikt den gangen, så ville jo resultatet blitt det samme som idag

[Skriblerinna]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg forstår ikke hvorfor enkelte er så opptatt av å skulle plassere diagnoser på andre og det sier seg jo selv at om ts hadde vært plaget med for eksempel flashbacks så hadde jo dette blitt nevnt da det er et hovedkriteriene for å i det hele tatt få en Ptsd diagnose. 
 

Og du trenger ikke å belære meg om hva kompleks PTSD er. Det burde jo si seg selv at jeg ikke uttaler meg om jeg ikke har kunnskap om den lidelsen. Men med det sagt så må man også ha « klassiske» flashbacks for å få diagnosen kompleks PTSD nettopp fordi man ikke får den diagnosen uten å oppfylle kriteriene på «vanlig» PTSD

Anonymkode: bc26c...662

Det var ikke min intensjon å belære deg. Poenget mitt med å beskrive det var kanskje mest ment til info for hvem som helst som leser og som ikke vet disse tingene, og ikke spesifikt deg.
 

Det er en del bastante påstander i denne tråden som jeg tror kan være vanskelig å navigere i for TS. Det kan være sånn at TS har opplevd omsorgssvikt. Det kan også hende hun har flashbacks uten å en gang vite at det er det hun har, ettersom mange kanskje har skjeve forestillinger om hva det kan være. Det var kanskje mest det jeg ville fram til. 
 

Det er ikke jeg som gir henne diagnosen heller, det er det fagfolk som har gjort. Hun spør om det kan være hold i det, og jeg mener ja. Du mener kanskje nei. Men heldigvis for alle er det fagfolk som avgjør det. 

[Sefanja]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er jo ikke alt man opplever fra foreldre som ikke er greit som er omsorgssvikt. Alle foreldre feiler innimellom. Men høres ikke riktig ut med kompleks ptsd ut fra det du beskriver, men samtidig spørs det jo på dine symptomer.

Anonymkode: a1943...033

Traumer er ikke noe man opplever, traumer er måten individet reagerer på opplevelser. Det er ikke sånn at man må ha opplevd krig eller voldtekt for å få en ptsd diagnose. Ts kan ha blitt traumatisert rett og slett fordi helles behov de første årene ikke ble dekket av mor. Å la en baby ligge å skrike på ett rom med lukket dør er helt forferdelig

[AnonymBruker]

Mizzy skrev (3 timer siden):

Du kommer ikke inn på bup som voksen så dette hørtes merkelig ut

Det ligger vel i kortene at ts har blitt fulgt opp av bup i barndommen/ungdomstida pga angst og Asperger-diagnose. Man kan under visse forutsetninger fortsette hos BUP fram til man er 23 år. 

Anonymkode: 9447f...dce