Er du takknemlig for ditt liv?

[AnonymBruker]

Er du takknemlig hver dag for at du er i livet? 

Anonymkode: 359bc...7fb

[AnonymBruker]

Takknemlig mot hvem?

Hvem står jeg eventuelt i takknemlighetsgjeld til?

Anonymkode: 59259...f9e

[*Jenny*]

Veldig, men det er fordi jeg har vært heldig.

Jeg driter fullstendig i materielle statussymboler eller ting generelt, jeg bryr meg ikke så veldig om andres meninger om meg, men er også i stand til å prate med folk hvis jeg tror de har problemer med meg, og finner stor glede i små, overkommelige ting. Jeg prøver å glede meg selv hver eneste dag, er nysgjerrig på ny kunnskap og har stålkontroll på alt som angår mitt eget liv. 

What's not to like. 

[AnonymBruker]

*Jenny* skrev (3 minutter siden):

Veldig, men det er fordi jeg har vært heldig.

Jeg driter fullstendig i materielle statussymboler eller ting generelt, jeg bryr meg ikke så veldig om andres meninger om meg, men er også i stand til å prate med folk hvis jeg tror de har problemer med meg, og finner stor glede i små, overkommelige ting. Jeg prøver å glede meg selv hver eneste dag, er nysgjerrig på ny kunnskap og har stålkontroll på alt som angår mitt eget liv. 

What's not to like. 

I motsetning til deg trenger jeg ikke bry meg om materielle ting da vi som familie har alltid slitt og vært fattige. Jeg vokste opp under fysisk og psykisk vold, alkoholmisbruk og en dæsj Mary Jane i ny og ne. Min mor var dominerende, streng og jeg var fullstendig underkuet. Så ble jeg seksuelt misbrukt av speiderleder, bussjåfør, nabomenn og jevnaldrende. Siden har jeg stått i storm etter storm, dømt til å mislyktes men har kjempet meg igjennom alt livet har kastet mot meg. Jeg er sliten. Jeg er ufør, kroppen er ubrukelig, jeg har k-ptsd, jeg sliter med å komme meg igjennom hverdagen. Nøyaktig hva skulle jeg være takknemlig for? At min mor trengte ei dokke å pynte og vise frem? At jeg puster? 

Misforstå meg rett her: dagen i dag er min og jeg gjør det beste ut av det, men takknemlig er ikke mitt førstevalg når gjelder adjektivbruk.

Anonymkode: 59259...f9e

[Bombasi]

Jeg er takknemlig for at jeg har opplevd veldig utvikling inni meg, modnet, fikk giret ned og "fant meg selv" på et tidlig stadie i livet, og med det klarte å ha det bra og trives godt med meg og mitt på tross for at livet har sine forbedringspotensialer. Men greia er at jeg jager ikke forbedringspotensialene slik jeg før ville gjort, men ser framover og koser meg med det jeg har. 

[AnonymBruker]

Takknemlig  ja altså i forhold til å være dø da tenker du eller? Jeg har nå et liv, gjort det jeg kunne med det. Opplevd noen nedturer, noen oppturer og jævlig mye flat mark, til og med noe våt soggy myrer på veien hvor jeg har stått tidvis i hengemyra til oppunder ørene.. Men tja det har nå vært en begivenhetsrik greie så langt. Kanskje bedre enn å være dø, hvem vet. Innimellom går livet som planlagt og for det meste ikke, men hakona matata si, det går jo ikke an å bytte med noen så enten er en fornøyd med det en har, ellers er det ikke. Hvis en ikke er det kan en jo forsøke å gjøre noe med det, eller la være. Men ting begrenser seg, men sånn alt i alt er livet. Hatt en shitty barndom (men hvem har ikke hatt det?), hatt noe rusmisbruk (men hvem har ikke hatt det?), hatt noen psykiske utfordringer (men hvem er det som ikke har hatt det?) fomlet livet mitt sammen og har en knall bra jobb som erfaringskonsulent i dag hvor jeg hjelper andre som fomler. Det gir glede og jeg ser at jeg skaper et realistisk håp for andre. Joda livet er helt ok det, men det handler mest om innstilling for min del. Ikke at jeg er så jævla priviligert eller super takknemlig for det livet jeg har hver dag (for det er helt ærlig ikke sånn super fantastisk). Men det duger

Anonymkode: 5f81b...d06

[AnonymBruker]

Ja.

Livet er ikke perfekt men jeg kjenner ofte på takknemlighet. Mest av alt er jeg takknemlig for at jeg aldri tvilte på om mine foreldre var glad i meg.

Mamma lever ikke lenger men hun ville ha hvert sekund av livet. Og jeg er stolt fordi jeg holdt henne i live så lenge. Jeg er takknemlig fordi hun var min mamma. 

Anonymkode: 3a53e...864

[Sefanja]

Ja, veldig takknemlig. Selv når det ikke er bra, er jeg glad i livet

[Hateridioter]

Ja, jeg er veldig takknemlig for at jeg er født i Norge.

Ja, jeg er veldig takknemlig for at jeg har god helse.

Ja, jeg er takknemlig for at jeg bor i et land hvor jeg har fått høyere utdanning.

Ja, jeg er takknemlig for at jeg har en flott familie og gode venner.

[AnonymBruker]

Ja. Spesielt fordi jeg har god helse og økonomi og en fin familie. 

Anonymkode: 42aae...feb

[AnonymBruker]

Nei, kunne like greit vært død. Men vil ikke at sønnen min skal miste mammaen sin. 

Anonymkode: 152b2...aa4

[MarianneE]

Ja, absolutt! Har vært i en situasjon hvor det å være i livet ikke lenger var en selvfølge. Jeg er og takknemlig for livet jeg lever med trygghet, kjærlighet og stabilitet sammen med mann og barn. Det er ingen selvfølge. 

[AnonymBruker]

Svært fornøyd og takknemlig. Har over tid ordnet meg slik at jeg styrer mitt eget liv 100%. Har nok penger og lever akkurat slik det passer meg hver dag.

Anonymkode: 75111...5ec

[AnonymBruker]

Ja jeg er takknemlig for tak over hodet og mat på bordet.

Anonymkode: b330f...e7a