Samboer som aldri klarer dra lasset for å få ting hyggelig for barna

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

 

Har virkelig beklaget meg over hvordan jeg har vært og at jeg ikke klarte å være «tilstede» når det trengtes. 
 

har fått min del med psykisk vold når jeg var barn. At jeg ikke var vært all verden og ting jeg gjorde for å prøve å gjøre spesielt mamma fornøyd, ble heller latterliggjort.. spesielt foran andre. 
mistet troen på meg selv når barn nummer 2 kom. Trakk meg unna mye av sosiale settinger og overlot alt praktisk med barna over på eks. Sosial angst er hoveddiagnosen. 
 

jeg skjønte ikke selv at jeg var ett problem før vi var på familievernkontoret… 

Anonymkode: 47459...999

Min mann har hatt lignende opplevelser i barndommen og oppfører seg akkurat sånn. Trekker seg unna alt.

Hva fikk deg til å bli med på fvk? Min nekter nemlig å gå dit.

Anonymkode: 138fe...362

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min mann har hatt lignende opplevelser i barndommen og oppfører seg akkurat sånn. Trekker seg unna alt.

Hva fikk deg til å bli med på fvk? Min nekter nemlig å gå dit.

Anonymkode: 138fe...362

Jeg ville vel egentlig ikke gå dit selv, jeg merket jo selv at forholdet ikke var bra. Var nok redd for hva som ville bli resultatet av det… at jeg fikk bekreftet på en måte at jeg var problemet. Noe jeg egentlig innså selv når vi gikk derifra. Dessverre altfor sent. 
 

men, det positive i dette er at jeg oppsøkte og fikk hjelp. Har det mye bedre med meg selv, men savner familien min intenst. Skulle ønske jeg klarte å høre og se når eks prøvde å pushe meg til å oppsøke hjelp tidligere. 
 

skjønner mannen din, kanskje han i likhet med hvordan jeg hadde det blir drevet av frykt for konfrontasjon?
 

 

Anonymkode: 47459...999

[hekho]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Sånn er det i alle andre familier også. Mor er i FAU, mor ringer og ordner og organiserer lek og treff med andre barn. Mor blir kjent med de andre mødrene og hjelper barna sosialt og kjenner barnas venner, vet hvem som ikke tåler gluten og hvem som er redd for hunder osv

Mor vet hva som skal kjøpes inn til ny sesong, 17 mai, jul ...

Mødrene tar seg av det tredje skiftet hos 90% av elle familier

Anonymkode: 0d195...1eb

Min mann avtalte treff med andre barn, ordnet kostymer til begge barna, godteri og bøtter, mat pluss at han kjøpte og skar ut gresskar og annen pynt. Faktisk er det han som organiserer mest rundt høytider, fordi han liker det - ikke fordi jeg noen gang har bedt han om det. Han klager heller ikke på det. Tror ikke dette som TS beskriver er så vanlig. Jeg ser pappaer ute med barna og leker i nabolaget vårt hele tiden, faktisk oftere dem enn mammaene.

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

 

Han har alltid slitt med å være mye trøtt. Kan legge seg 22, men sovner aldri før kl 1 sier han.. opp kl 6, tung fysisk jobb. Kommer hjem kl 15 og sover i 2-3 timer.  Påan igjen neste dag.

Blir så lei. Og det at jeg kjenner meg så alene om alt ansvar med det sosiale og barna. Jeg er selv introvert. Men blir tvunget fordi mannen ikke tar sin del, og jeg ikke vil at barna skal være utenfor. Sliter meg helt ut

Anonymkode: d0b0e...879

Hadde ALDRI funnet meg i at mannen skulle sove på ettermiddagen om han ikke hadde 39+ i feber. Her blir vi vekket kl 6 hver morgen av ungene begge to og begge jobber fulle jobber. Regner ikke med du jobber siden han føler han bør ha rett på dette? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Sånn er det i alle andre familier også. Mor er i FAU, mor ringer og ordner og organiserer lek og treff med andre barn. Mor blir kjent med de andre mødrene og hjelper barna sosialt og kjenner barnas venner, vet hvem som ikke tåler gluten og hvem som er redd for hunder osv

Mor vet hva som skal kjøpes inn til ny sesong, 17 mai, jul ...

Mødrene tar seg av det tredje skiftet hos 90% av elle familier

Anonymkode: 0d195...1eb

Dessverre er dette helt vanlig. Mange pappaer er mer lekeonkler enn skikkelige foreldre for egne barn. Tragisk at de ikke klarer å steppe opp selv. Der fedre ikke tar initiativ selv, er vi mødre helt nødt til å kreve at de bidrar. Og la de ta ansvar, ikke seile inn og kontrollere og rette opp hver gang det blir feil. 

Anonymkode: ba7db...f7b

[AnonymBruker]

hekho skrev (25 minutter siden):

Min mann avtalte treff med andre barn, ordnet kostymer til begge barna, godteri og bøtter, mat pluss at han kjøpte og skar ut gresskar og annen pynt. Faktisk er det han som organiserer mest rundt høytider, fordi han liker det - ikke fordi jeg noen gang har bedt han om det. Han klager heller ikke på det. Tror ikke dette som TS beskriver er så vanlig. Jeg ser pappaer ute med barna og leker i nabolaget vårt hele tiden, faktisk oftere dem enn mammaene.

Hadde ALDRI funnet meg i at mannen skulle sove på ettermiddagen om han ikke hadde 39+ i feber. Her blir vi vekket kl 6 hver morgen av ungene begge to og begge jobber fulle jobber. Regner ikke med du jobber siden han føler han bør ha rett på dette? 

Joda, jeg jobber. Natt.

Anonymkode: d0b0e...879

[hekho]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Joda, jeg jobber. Natt.

Anonymkode: d0b0e...879

Så dumt at dette allerede har blitt en vane.. Han vil jo motstride seg å miste ettermiddagsluren sin. Du får prøve å forklare ham at han sliter med søvn på natten på grunn av denne luren og at nattesøvn er mye bedre for helsen hans. Kan du overtale ham til å snakke med legen om dette?

Det er bare barnehagebarn og noen pensjonister som trenger en lur på ettermiddagene.... Og den skal i alle fall ikke være lenger enn en halvtime.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Nei, man vet ikke alltid sånt før man får barn. Jeg ga jo blanke i Halloween selv før ungene kom, og det er ikke slik at jeg elsker det nå heller. Men man tar seg sammen og bidrar for barnas del.

Anonymkode: 21492...78d

Men nå snakker jeg ikke om akkurat Halloween, og hva man var opptatt av før og ikke.

Viste han noe initativ? Kom med innspill til koselige, sesongbaserte ting å gjøre sammen? Gjorde litt forskjell på helg og hverdag? 

Eller var han bare flat, og ville helst sitte på sofaen, eller drive med sine ting? 

Anonymkode: e95d5...f10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Men nå snakker jeg ikke om akkurat Halloween, og hva man var opptatt av før og ikke.

Viste han noe initativ? Kom med innspill til koselige, sesongbaserte ting å gjøre sammen? Gjorde litt forskjell på helg og hverdag? 

Eller var han bare flat, og ville helst sitte på sofaen, eller drive med sine ting? 

Anonymkode: e95d5...f10

Min eks var i hvert fall glad i tradisjoner rundt høytider, ordnet ting i forbindelse med det, vasket og ryddet og tok sin del av ansvaret osv., men da barnet kom så sluttet han med alt 🤷‍♀️ 

Anonymkode: 1fd55...6aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.10.2024 den 17.43):

Nå i dag har jeg vært med på å kle meg ut. Og skal gå halloween med 6 åringen og 3 åringen, en liten runde.

Spør om han kan bli med, gidder ikke sier han.

Anonymkode: d0b0e...879

Skjønner godt at han ikke vil være med på runde sammen med voksne som kler seg ut.

Anonymkode: 8d9df...361

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Skjønner godt at han ikke vil være med på runde sammen med voksne som kler seg ut.

Anonymkode: 8d9df...361

Voksen er man når man tør å være barnslig. 
 

Noe så lite sexy som surmaga, pripne og selvhøytidelige menn som ikke gidder løfte en eneste litennfinger for ungene sine - nei takk, sånne tar jeg ikke i med ildtang en gang. Sånne menn gidder jeg ikke engang ha i omgangskretsen min! 

Anonymkode: 715de...50f

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Skjønner godt at han ikke vil være med på runde sammen med voksne som kler seg ut.

Anonymkode: 8d9df...361

De andre voksne gjør det for å glede barna sine. 

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

TS her

Jeg vet ikke, men han har aldri sagt "det skal du drite i", så det er opprinnelig av noen i tråden her

 

Derimot så er han veldig sånn "Nei, det vil jeg ikke" "Nei har ikke tid. Skal trene"

Han kan plutselig stikke ut, får 6 åringen besøk så stikker han ut og etterlater meg med alt fordi han ser muligheten til å gjøre andre ting. Og sånn er det stort sett alltid.

Anonymkode: d0b0e...879

Uansett står jeg ved det jeg skrev. Han er en forvokst egoistisk drittunge. Han kan da ikke bare ta seg slike friheter og overlate alt til deg. De er for faen hans unger og like mye hans ansvar og. Nå får du sette ned foten å bli forbanna

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Skjønner godt at han ikke vil være med på runde sammen med voksne som kler seg ut.

Anonymkode: 8d9df...361

Man må som voksen forresten ikke kle seg ut selv om man går med de på runde

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min eks var i hvert fall glad i tradisjoner rundt høytider, ordnet ting i forbindelse med det, vasket og ryddet og tok sin del av ansvaret osv., men da barnet kom så sluttet han med alt 🤷‍♀️ 

Anonymkode: 1fd55...6aa

Hæ det var jo da han skulle stilt mest opp

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (1 time siden):

Hæ det var jo da han skulle stilt mest opp

Ja, det var veldig rart. Jeg dro etter to år, så jeg ga ham nok av tid til å snu om. Nå når han må ha samvær og er alene med ansvaret ordner han mye da, så han tok seg heldigvis sammen for barnet 😊

Anonymkode: 1fd55...6aa

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Ja, det var veldig rart. Jeg dro etter to år, så jeg ga ham nok av tid til å snu om. Nå når han må ha samvær og er alene med ansvaret ordner han mye da, så han tok seg heldigvis sammen for barnet 😊

Anonymkode: 1fd55...6aa

Enda godt det da

[AnonymBruker]

Her er noe å tenke på: det var det samme hos oss, jeg husker så mange ganger jeg var alene med barna, han sov og klarte ikke engasjere seg. Så 10 - 15  år har gått og barna må kjøres langt på sport, sene kvelder, mannen min er så engasjert og har så kjempefin kontakt med tenåringene! Rollene er byttet, jeg henger på så godt jeg kan men nåver det han som burde hatt medalje. De kommer til meg hvis det er noe vanskelig, vi har forskjellige roller, livet forandrer seg. Gjør det du klarer og NYT barna livet og mannen! 

Anonymkode: 6178b...dc1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hvordan få mannen til å gidde å lese/høre den..? 😂

Anonymkode: 63429...796

Nei, det er vi kvinner som leser den og implementerer innholdet - ved at vi oppfører oss annerledes/responderer annerledes, vil vi oppleve nye resultater fra mennene.

Det fungerer SOM BARE DET. Jeg er ikke den som tipset, men støtter forslaget.

Anonymkode: d32d1...b43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Min mann har hatt lignende opplevelser i barndommen og oppfører seg akkurat sånn. Trekker seg unna alt.

Hva fikk deg til å bli med på fvk? Min nekter nemlig å gå dit.

Anonymkode: 138fe...362

Min har også liknende opplevelser i barndom, og enda verre. Samme oppførsel i flere år, fram til jeg endret min fremtoning.

Endringen startet egentlig med at jeg ble så lei at jeg nesten sluttet å bry meg. Så ble det litt småendringer i han da, men jeg var vrieklig drittlei og ville gå fra han. Ventet på enten skikkelig innsats, eller riktig tid for å gå. Hva enn som kom først.

Så leste jeg boken som ble nevt over, og flere andre tips jeg plukket med meg, så jeg ble mer selvsikker og ble mer konsekvent på sunne grenser. Jeg satte harde grenser og jeg trakk meg unna, jeg flyttet deretter ut osv. For hvert steg jeg tok bort, dess mer innsats gjorde han.

Jeg valgte å flytte ut fordi det var så mange år med dårlig oppførsel fra han, at jeg ikke følte han ville ta det seriøst hvis jeg ikke gjorde alvor av konsekvensen. Jeg ville også beskytte meg selv.

Han viste konsekvent at han ville lære, ville vli bedre, gikk i terapi osv osv, og etter 6-7 mnd begynte vi å treffes litt igjen. Tok nye 6 mnd på å jobbe seg gjebbom ting sammen og få han til å bli vant til sitt nye liv.

Det vanskeligste var å tåle å tørre å miste han. Det er jo en risiko.

Jeg kom heldigvid til det punktet hvor jeg følte at hvis jeg mistet han fordi han ikke gjorde det som trengtes, var det ikke mye til tap uansett.

Anonymkode: d32d1...b43

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Min har også liknende opplevelser i barndom, og enda verre. Samme oppførsel i flere år, fram til jeg endret min fremtoning.

Endringen startet egentlig med at jeg ble så lei at jeg nesten sluttet å bry meg. Så ble det litt småendringer i han da, men jeg var vrieklig drittlei og ville gå fra han. Ventet på enten skikkelig innsats, eller riktig tid for å gå. Hva enn som kom først.

Så leste jeg boken som ble nevt over, og flere andre tips jeg plukket med meg, så jeg ble mer selvsikker og ble mer konsekvent på sunne grenser. Jeg satte harde grenser og jeg trakk meg unna, jeg flyttet deretter ut osv. For hvert steg jeg tok bort, dess mer innsats gjorde han.

Jeg valgte å flytte ut fordi det var så mange år med dårlig oppførsel fra han, at jeg ikke følte han ville ta det seriøst hvis jeg ikke gjorde alvor av konsekvensen. Jeg ville også beskytte meg selv.

Han viste konsekvent at han ville lære, ville vli bedre, gikk i terapi osv osv, og etter 6-7 mnd begynte vi å treffes litt igjen. Tok nye 6 mnd på å jobbe seg gjebbom ting sammen og få han til å bli vant til sitt nye liv.

Det vanskeligste var å tåle å tørre å miste han. Det er jo en risiko.

Jeg kom heldigvid til det punktet hvor jeg følte at hvis jeg mistet han fordi han ikke gjorde det som trengtes, var det ikke mye til tap uansett.

Anonymkode: d32d1...b43

Litt ironisk at de har kjipe opplevelser fra barndommen med fraværende far og så gjør de nøyaktig det samme mot sine egne barn. Skulle tro han ville gi de bedre opplevelser enn han selv fikk...