Kom inn på jobbavdeling og hørte en ansatt omtale meg veldig stygt. Jeg er lederen.

[AnonymBruker]

Du kaller de inn til møte hver for seg. Og gjerne rett etter hverandre før de får pratet sammen. Da må de svare for seg selv. 

Neste gang dere har petsonalmøte tar du opp temaet baksnakking og misnøye. De er allerede to som baksnakker, meget mulig det er flere. Eller at disse to går til andre og baksnakker de også. Så blir det et giftig miljø. Fortell hva baksnakking på arbeidsplassen kan føre til. Dårligere samhold, noen kan grue seg for å gå på jobb, man kan bli redd for å være den som blir baksnakket. Ris og ros kan tas med deg. Si du ønsker å utvikle deg som leder,men det er umulig uten tilbakemeldinger. 

Hvis det på tide med medarbeiderundersøkelse kan du ta samtalen samtidig som den.

Anonymkode: b1003...fa8

[AnonymBruker]

Jeg syns du taklet det helt greit der og da, utfra måten du beskriver det på. 

Det at man er leder, betyr overhodet ikke at man ikke kan bli såret og satt ut av å overhøre baksnakking om seg selv. 

 

Om du er en god leder, kommer an på hvordan du tar dette videre. Jeg ville tatt en prat med de to hver for seg, vær åpen, lyttende og nysgjerrig. Hvorfor snakket de sånn? Er de misfornøyde? Hva er de misfornøyde med? Hvordan tenker de at situasjonen på jobb kan bedre seg? Hvordan kan de bidra med det? Hvordan kan du bidra med det? 

Hvis det gikk på rent personlige ting om deg, ville jeg også vært åpen om at jeg syns det er sårende at de snakker sånn om meg. Ledere er mennesker, og alle mennesker fortjener en viss respekt. Jeg har ansatte som jeg rett ut misliker, men jeg behandler dem da vitterlig med respekt likevel, og jeg forventer at det går begge veier (og det gjør det). 

Anonymkode: 0b420...89c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg syns du taklet det helt greit der og da, utfra måten du beskriver det på. 

Det at man er leder, betyr overhodet ikke at man ikke kan bli såret og satt ut av å overhøre baksnakking om seg selv. 

 

Om du er en god leder, kommer an på hvordan du tar dette videre. Jeg ville tatt en prat med de to hver for seg, vær åpen, lyttende og nysgjerrig. Hvorfor snakket de sånn? Er de misfornøyde? Hva er de misfornøyde med? Hvordan tenker de at situasjonen på jobb kan bedre seg? Hvordan kan de bidra med det? Hvordan kan du bidra med det? 

Hvis det gikk på rent personlige ting om deg, ville jeg også vært åpen om at jeg syns det er sårende at de snakker sånn om meg. Ledere er mennesker, og alle mennesker fortjener en viss respekt. Jeg har ansatte som jeg rett ut misliker, men jeg behandler dem da vitterlig med respekt likevel, og jeg forventer at det går begge veier (og det gjør det). 

Anonymkode: 0b420...89c

Kvinner tar jo ting veldig personlig ofte, dessverre.

Så har du gnålet om at folk skal trives på jobb, det skal være god stemning. De fleste er lei av arbeidslivet etter noen år, går jo dit for å tjene penger til å overleve. Så har du den sosiale dumpingen, de på gulvet i en bedrift har lav lønn. Men de over kanskje det dobbelte+++. Et slik regime fungerer dårlig, det er ikke et fellesskap slik vi lever i dag etter kapitalismen. Kapitalismen er et fint system for de på toppen.

Anonymkode: f7688...cd6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg kom på jobb, hvor to ansatte stod sammen og pratet. De enset ikke at jeg kom og den ene av dem omtalte meg meget stygt. 

Jeg kom inn gjennom en gang, så jeg fortsatte bare inn som jeg var på vei til å gjøre, da noe annet ville vært helt unaturlig. I det personen som baksnakker meg ser meg, sier vedkommede: Og her kommer a!

Jeg hørte tydelig hva personen så, så jeg sa bare: Ja her er a, så nå kan du baksnakke a foran a!

Personen ble helt tyst, og jeg fortsatte videre dit jeg skulle.

Det jeg nå trenger er råd på hvordan følge opp dette. 
Gjør man noe med det? Lar man det være?

Jeg er selvsagt også interessert i å vite hva som gjør at vedkommende er så misfornøyd. Jeg skjønner jo at det her må selv innsikt til.

Vanskelig situasjon. Jeg vil at mine ansatte skal ha det bra på jobb og ikke gå rundt og spre eder og galle slik. Om jeg oppfører meg på en måte de ikke er fornøyd med, ønsker jeg å løse det.

En er ikke noe mer enn det man i andres øyne er. På mange måter. Samtidig så forsøker jeg alt jeg kan å være så rettferdig som mulig. Jeg anser meg selv også som en veldig blid og inkluderende leder. Dog, har absolutt alle feil og mangler slik at dette jo absolutt er noe jeg må se på meg selv angående.

Anonymkode: 518e8...771

Kall inn på møte, og be de fortelle deg hva som er problemet og hva de misliker med deg. Du trenger ikke ansatte som slenger dritt bak ryggen din! Om det er noe de er misfornøyd med kan de ta det opp med deg!

Anonymkode: 5d07b...bd8

[AnonymBruker]

Hei alle, jeg som lagde innlegget.

 

Da er saken håndtert, etter beste evne. Jeg tok kontakt med en leder med langt lengre erfaring enn meg selv, for råd.

For å gjøre saken litt tydeligere. Kun en av de to som stod og snakket er min ansatt. Derfor er det også kun den ene jeg i denne omgang forholder meg til.

 

Jeg har gjort som jeg ble rådet til.
Hentet inn personen det gjaldt til en samtale. Nevnte at vi jo akkurat hadde en episode som jeg gjerne ville få løst.

Praten var fin. Vi fikk tatt ned situasjonen og løst den. Jeg sa mitt, vedkommende sa sitt og jeg fikk tydeliggjort hvordan jeg ønsker at vi på vår avdeling samhandler. Spesielt når noe er vanskelig.

Selve baksnakkingen: Det omhandlet mitt arbeid dagen før, og ikke noe personlig som utseende eller, eller. Det som ble sagt stemte ikke, og var antagelser. Ønsker ikke å gå for dypt inn i hva som ble sagt, av respekt for den ansatte. Verden er ikke så stor, så best å akte seg litt.

Den det gjaldt, var tydelig nervøs og virket veldig stressa over å ha «driti seg ut». Det ble nok pakket litt godt inn, bortforklart og også litt klandring på andre forekom. Jeg er veldig rolig av meg, så dette var en fin og balansert prat.

Det jeg synes er leit, er det faktum at jeg jobber så hardt for at mine ansatte skal lykkes. Jeg framsnakker, roser og belønner. Føler også selv, at jeg har veldig god takhøyde og at jeg er veldig åpen for dialog. Det viste seg i denne sammenhengen at det var den andre, som satte i gang samtalen, og min ansatte slang seg på.

Jeg skjønner at man alltid selv tror man gjør ting så bra, men jeg er klekkelig klar over at jeg ikke er perfekt. Det er mange ting jeg kan gjøre bedre og sikkert en del jeg gjør feil også.

Måten jeg møtte disse to ansatte på i dag, var for øvrig ikke et sint «Nå er a her – så nå kan dere baksnakke a foran a!», men tvert imot sa jeg det med et smil. Og heller ikke ironisk, men mer litt komisk vridd som i at, «Oi huffda, nå ble dere jaggu catcha i å stå her og slenge dritt, så da kan dere jo bare fortsette med meg her.

Jeg har forsøkt å håndtere dette nå etter beste evne. Lagt kortene på bordet, snakket for min del, latt den ansatte snakke og blitt enige om hvordan vi gjør dette framover. Så får man bare satse på at det ble bra.

Til dere som spør om jeg har ledelsesutdannelse. Ja det har jeg faktisk, men – jeg har allikevel ikke stått i en situasjon ala dette før. Så til tross for teori i utdannelse, er denne situasjonen ny for meg, personlig og som leder. Har vært så heldig å ikke havnet i det før, så nå var det min tur. Og da tenker jeg at det på ingen måte er galt i å spørre om råd og hjelp. Tvert imot. Jeg anser det som en styrke når andre tør å spørre om råd og hjelp, så hvorfor skulle ikke jeg?

Jeg tenker også at dette er god læring som jeg tar med meg videre. Jeg har ikke flere tiår bak meg som leder, og har derfor masse å lære. Så til de som mener jeg bør revurdere stillingen min og finne meg noe annet å gjøre: Det skjer ikke. Tvert imot. Jeg ønsker bare å bli bedre.
 

Anonymkode: 518e8...771

[AnonymBruker]

Jeg syns du har taklet det veldig fint til nå😊 Skjønner godt at du ble litt satt ut da du plutselig befant deg i situasjonen, og syns det var klokt av deg og ikke ta det der og da. Når man er «satt ut» av en situasjon er det lett og handle litt i blodtåka, så bedre å vente litt med nest skritt. 
 

Syns også det er fint at du reflekterer over hva du skal gjøre videre og ber om råd. Det viser igjen at du er en leder som ikke bare handler på impuls/ følelsesbasert. 
 

Ta et møte med vedkommende, hodet kaldt og hjerte varmt, vær litt raus og løsningsorientert. Dette fikser du:)

Anonymkode: 8ba5f...de9

[AnonymBruker]

Meg som lagde innlegget igjen:

Kan for øvrig også legge til at dette gjaldt  to menn, og ikke kvinner.

Begge to som pratet var menn, jeg derimot er kvinne. I et ekstremt manns dominerende miljø.

Anonymkode: 518e8...771

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dine ansatte, og du ersjef, uten å vite hvordan du takler situasjoner som dette? Hvilken utdannelse har både du og dem? 
Det som ikke går an her, er nemlig at du som sjef synker like lavt som dem du tydeligvis mener ligger godt under deg i rang, og ber om råd på hvordan du som sjef håndtere jobben din. 

Anonymkode: ee6ea...1a0

Dette tenkte jeg også. Ingen god sjef spør om råd på KG. 

Anonymkode: df928...1bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Meg som lagde innlegget igjen:

Kan for øvrig også legge til at dette gjaldt  to menn, og ikke kvinner.

Begge to som pratet var menn, jeg derimot er kvinne. I et ekstremt manns dominerende miljø.

Anonymkode: 518e8...771

Kult! Stå på ☺️. Syns du taklet dette veldig fint. Så bra du hadde en lederkollega å spørre om råd. Du er et forbilde ☺️. 

Anonymkode: 0001e...d6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Hei alle, jeg som lagde innlegget.

 

Da er saken håndtert, etter beste evne. Jeg tok kontakt med en leder med langt lengre erfaring enn meg selv, for råd.

For å gjøre saken litt tydeligere. Kun en av de to som stod og snakket er min ansatt. Derfor er det også kun den ene jeg i denne omgang forholder meg til.

 

Jeg har gjort som jeg ble rådet til.
Hentet inn personen det gjaldt til en samtale. Nevnte at vi jo akkurat hadde en episode som jeg gjerne ville få løst.

Praten var fin. Vi fikk tatt ned situasjonen og løst den. Jeg sa mitt, vedkommende sa sitt og jeg fikk tydeliggjort hvordan jeg ønsker at vi på vår avdeling samhandler. Spesielt når noe er vanskelig.

Selve baksnakkingen: Det omhandlet mitt arbeid dagen før, og ikke noe personlig som utseende eller, eller. Det som ble sagt stemte ikke, og var antagelser. Ønsker ikke å gå for dypt inn i hva som ble sagt, av respekt for den ansatte. Verden er ikke så stor, så best å akte seg litt.

Den det gjaldt, var tydelig nervøs og virket veldig stressa over å ha «driti seg ut». Det ble nok pakket litt godt inn, bortforklart og også litt klandring på andre forekom. Jeg er veldig rolig av meg, så dette var en fin og balansert prat.

Det jeg synes er leit, er det faktum at jeg jobber så hardt for at mine ansatte skal lykkes. Jeg framsnakker, roser og belønner. Føler også selv, at jeg har veldig god takhøyde og at jeg er veldig åpen for dialog. Det viste seg i denne sammenhengen at det var den andre, som satte i gang samtalen, og min ansatte slang seg på.

Jeg skjønner at man alltid selv tror man gjør ting så bra, men jeg er klekkelig klar over at jeg ikke er perfekt. Det er mange ting jeg kan gjøre bedre og sikkert en del jeg gjør feil også.

Måten jeg møtte disse to ansatte på i dag, var for øvrig ikke et sint «Nå er a her – så nå kan dere baksnakke a foran a!», men tvert imot sa jeg det med et smil. Og heller ikke ironisk, men mer litt komisk vridd som i at, «Oi huffda, nå ble dere jaggu catcha i å stå her og slenge dritt, så da kan dere jo bare fortsette med meg her.

Jeg har forsøkt å håndtere dette nå etter beste evne. Lagt kortene på bordet, snakket for min del, latt den ansatte snakke og blitt enige om hvordan vi gjør dette framover. Så får man bare satse på at det ble bra.

Til dere som spør om jeg har ledelsesutdannelse. Ja det har jeg faktisk, men – jeg har allikevel ikke stått i en situasjon ala dette før. Så til tross for teori i utdannelse, er denne situasjonen ny for meg, personlig og som leder. Har vært så heldig å ikke havnet i det før, så nå var det min tur. Og da tenker jeg at det på ingen måte er galt i å spørre om råd og hjelp. Tvert imot. Jeg anser det som en styrke når andre tør å spørre om råd og hjelp, så hvorfor skulle ikke jeg?

Jeg tenker også at dette er god læring som jeg tar med meg videre. Jeg har ikke flere tiår bak meg som leder, og har derfor masse å lære. Så til de som mener jeg bør revurdere stillingen min og finne meg noe annet å gjøre: Det skjer ikke. Tvert imot. Jeg ønsker bare å bli bedre.
 

Anonymkode: 518e8...771

Vet ikke med deg. Men kjenner til en kvinnelig leder som mener hun er perfekt, omsorgsfull, jobber for et godt arbeidsmiljø mens sannheten er at hun er narsissistisk og ødelegger hele arbeidsplassen. Ansatte slutter hele tiden for de orker ikke stå i presset. Det er null forståelse eller empati fra henne, og hun virkelig nyter å gjøre arbeidshverdagen så dårlig som mulig. Elendige ledere blir baksnakket, både av andre ledere og ansatte. Håper for din del at det bare var en bagatell eller en spøk, men jeg er naturlig litt kritisk til ledere som mener de gjør alt riktig.  Jeg vet det finnes flinke og empatiske ledere også som sørger for godt arbeidsmiljø og at den ansatte skal trives på jobb og med arbeidsoppgaver. 

Anonymkode: 91897...6d8

[Seff]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Hei alle, jeg som lagde innlegget.

 

Da er saken håndtert, etter beste evne. Jeg tok kontakt med en leder med langt lengre erfaring enn meg selv, for råd.

For å gjøre saken litt tydeligere. Kun en av de to som stod og snakket er min ansatt. Derfor er det også kun den ene jeg i denne omgang forholder meg til.

 

Jeg har gjort som jeg ble rådet til.
Hentet inn personen det gjaldt til en samtale. Nevnte at vi jo akkurat hadde en episode som jeg gjerne ville få løst.

Praten var fin. Vi fikk tatt ned situasjonen og løst den. Jeg sa mitt, vedkommende sa sitt og jeg fikk tydeliggjort hvordan jeg ønsker at vi på vår avdeling samhandler. Spesielt når noe er vanskelig.

Selve baksnakkingen: Det omhandlet mitt arbeid dagen før, og ikke noe personlig som utseende eller, eller. Det som ble sagt stemte ikke, og var antagelser. Ønsker ikke å gå for dypt inn i hva som ble sagt, av respekt for den ansatte. Verden er ikke så stor, så best å akte seg litt.

Den det gjaldt, var tydelig nervøs og virket veldig stressa over å ha «driti seg ut». Det ble nok pakket litt godt inn, bortforklart og også litt klandring på andre forekom. Jeg er veldig rolig av meg, så dette var en fin og balansert prat.

Det jeg synes er leit, er det faktum at jeg jobber så hardt for at mine ansatte skal lykkes. Jeg framsnakker, roser og belønner. Føler også selv, at jeg har veldig god takhøyde og at jeg er veldig åpen for dialog. Det viste seg i denne sammenhengen at det var den andre, som satte i gang samtalen, og min ansatte slang seg på.

Jeg skjønner at man alltid selv tror man gjør ting så bra, men jeg er klekkelig klar over at jeg ikke er perfekt. Det er mange ting jeg kan gjøre bedre og sikkert en del jeg gjør feil også.

Måten jeg møtte disse to ansatte på i dag, var for øvrig ikke et sint «Nå er a her – så nå kan dere baksnakke a foran a!», men tvert imot sa jeg det med et smil. Og heller ikke ironisk, men mer litt komisk vridd som i at, «Oi huffda, nå ble dere jaggu catcha i å stå her og slenge dritt, så da kan dere jo bare fortsette med meg her.

Jeg har forsøkt å håndtere dette nå etter beste evne. Lagt kortene på bordet, snakket for min del, latt den ansatte snakke og blitt enige om hvordan vi gjør dette framover. Så får man bare satse på at det ble bra.

Til dere som spør om jeg har ledelsesutdannelse. Ja det har jeg faktisk, men – jeg har allikevel ikke stått i en situasjon ala dette før. Så til tross for teori i utdannelse, er denne situasjonen ny for meg, personlig og som leder. Har vært så heldig å ikke havnet i det før, så nå var det min tur. Og da tenker jeg at det på ingen måte er galt i å spørre om råd og hjelp. Tvert imot. Jeg anser det som en styrke når andre tør å spørre om råd og hjelp, så hvorfor skulle ikke jeg?

Jeg tenker også at dette er god læring som jeg tar med meg videre. Jeg har ikke flere tiår bak meg som leder, og har derfor masse å lære. Så til de som mener jeg bør revurdere stillingen min og finne meg noe annet å gjøre: Det skjer ikke. Tvert imot. Jeg ønsker bare å bli bedre.
 

Anonymkode: 518e8...771

Så bra at det har ordnet seg  

Angående kommentarene om at "dette burde du ha visst hvis du er leder", er det typiske kommentarer fra folk som ikke vet hva de snakker om, og som aldri har vært i en lederstilling selv. Man blir ikke utlært som leder, og når man jobber med mennesker, vil det alltid oppstå situasjoner man ikke har vært borti før.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men kjenner til en kvinnelig leder som mener hun er perfekt, omsorgsfull, jobber for et godt arbeidsmiljø mens sannheten er at hun er narsissistisk og ødelegger hele arbeidsplassen.

Dem er det nok av. Kjenner også en sånn. Ser på seg selv som en perfekt sjef. Noe hun ikke er. 

Anonymkode: df928...1bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Dem er det nok av. Kjenner også en sånn. Ser på seg selv som en perfekt sjef. Noe hun ikke er. 

Anonymkode: df928...1bc

Ts her.

Vel, jeg kan i alle fall si såpass at jeg overhodet ikke går rundt og tror at jeg er verken perfekt eller fantastisk. 

Jeg gjør så godt jeg kan, og jobber veldig med akkurat både arbeidsmiljø og rettferdighet. Rett og slett da jeg har vært utsatt for den slags ledere selv, og har stort fokus på nettopp ikke utsette mine ansatte for slikt.

Om noe, møter jeg mine ansatte med stor respekt og ønsker at de skal ha en så bra arbeidshverdag som overhodet mulig. Dette er virkelig et av mine kjernemål som leder.

Anonymkode: 518e8...771

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ts her.

Vel, jeg kan i alle fall si såpass at jeg overhodet ikke går rundt og tror at jeg er verken perfekt eller fantastisk. 

Jeg gjør så godt jeg kan, og jobber veldig med akkurat både arbeidsmiljø og rettferdighet. Rett og slett da jeg har vært utsatt for den slags ledere selv, og har stort fokus på nettopp ikke utsette mine ansatte for slikt.

Om noe, møter jeg mine ansatte med stor respekt og ønsker at de skal ha en så bra arbeidshverdag som overhodet mulig. Dette er virkelig et av mine kjernemål som leder.

Anonymkode: 518e8...771

Høres bra ut❤️ Godt jobbet. Vi trenger flere ledere som ikke kun fokuserer på å presse ut mest av den ansatte for å skvise de ut og få inn nytt blod hele tiden og repetere prosessen på nestemann. Og kun har mål om å opparbeide en CV med fokus på tall og statistikk.

Anonymkode: 91897...6d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kvinner tar jo ting veldig personlig ofte, dessverre.

Så har du gnålet om at folk skal trives på jobb, det skal være god stemning. De fleste er lei av arbeidslivet etter noen år, går jo dit for å tjene penger til å overleve. Så har du den sosiale dumpingen, de på gulvet i en bedrift har lav lønn. Men de over kanskje det dobbelte+++. Et slik regime fungerer dårlig, det er ikke et fellesskap slik vi lever i dag etter kapitalismen. Kapitalismen er et fint system for de på toppen.

Anonymkode: f7688...cd6

Det er jo trist at du opplever arbeidslivet slik, men for de fleste av oss er faktisk ikke arbeidslivet så ille. Så det er farlig å generalisere både når man generelt har en bra arbeidsplass og når man har en dårlig arbeidsplass. 

Anonymkode: 0b420...89c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har du leder-utdanning? For i så fall så skal du ha lært metoder for slike situasjoner. Ikke leder-utdannet? Da kan jeg forstå at ansatte kanskje ikke er så happy med lederstilen din. 

Anonymkode: c10a1...f13

Har hatt en del ledere opp gjennom. 

Kan med hånden på hjertet si at de som kun har hatt lederutdannelse har vært de dårligste. De har ofte vært dårlig egnet for jobben på et personlig plan, fordi de først og fremst har ivaretatt sine egeninteresser foran organisasjonens. De skyver vanskelige beslutninger foran seg, mangler evnen til å sette seg inn i ting og er ofte illojale både oppover og nedover i organisasjonen.

De beste lederne jeg har hatt har relevant utdanning innenfor fagfeltet de er ledere for og er sosialt kompetente. De føler ofte mye samvittighet for organisasjonen. Noen har hatt tilleggsutdanning som ledere, av den typen man tar på deltid ved siden av jobb. Typisk har de ikke noe ønske om å være leder i utgangspunktet, men lar seg overtale til å ta over etter at den ledertyper jeg beskrev over har vært innom og noen må rydde opp.

Tror ikke nødvendigvis at medarbeiderne er misfornøyd med TS på grunn av manglende lederutdannelse. Som noen andre skrev, tenker jeg at det aller klokeste ville være å stille seg undrende i situasjonen.

TS skriver selv «her må det selvinnsikt til», og da tenker jeg at hun egentlig er åpen for å reflektere rundt sin egen rolle og at det kan være noe rett i det den ansatte sier. Det er grunnleggende riktig tilnærming, tenker jeg.

Det er jo heller ikke sikkert at TS har gjort noe feil som leder, det kan være mye rart som ligger bak her. Det lureste er nok å undersøke saken med et åpent sinn.

Anonymkode: 5a93d...3b6

[AnonymBruker]

Gjett hvem som skal ta drittjobbene fremover 😈😈

Anonymkode: d49dd...fe7

[Amossa]

Ikke foreta deg noe som helst spesielt.  Baksnakking er ikke unormalt på mange arbeidsplasser, og faktisk også der hvor ansatte trives godt.  Ikke la denne hendelsen påvirke deg som leder, men hev deg over det.  

Regner med at du på generelt grunnlag gir uttrykk for at du setter pris på forslag og forbedringer.  Fortsett med å oppfordre til ansattes initiativ.    
 

[AnonymBruker]

Så du kom på jobb i dag tidlig, hørte at du ble baksnakket, søkte råd hos en kollega og kalte inn til og gjennomførte et møte med den det gjaldt og rapporterte om det i lange innlegg på KG underveis - og alt dette før klokka ti. Imponerende effektivt, det skal du ha... 

Anonymkode: 2ac18...7a8

[AnonymBruker]

Det er så leit og dumt med baksnakking. Glad det ordna seg.

Jeg har ei venninne som er leder i et svært mannsdominert firma, og steike som hun har jobbet for å bli hørt og sett! Blitt mobbet, trakassert, nedverdiget, hånet på det dypeste, type HØYT opp i hierarkiet. Ikke bare en-til-en samtale med høytstående, men opptil flere møter med en hel gjeng av dem i tillegg. Hun har vist seg sterk og strak for disse "mannfolka", forholdt seg rolig, saklig og ikke latt seg pelle på nesa. Hun har måttet forsvare seg herfra til helvete og hjem igjen, enda de kom med usaklige, ubegrunnede, ubeviselige utsagn. Men hun har grått så utrolig mange tårer hos meg, hun har skjelvet i hele kroppen, krøket seg i fosterstilling og vært fullstendig ødelagt. Hun jobber der fremdeles, og fremdeles kjemper hun for å bli sett og hørt blant de over seg.

All ære til kvinnelige ledere i mannsdominerte firmaer.

Anonymkode: 45de7...f1e