Samboer mener jeg må betale markedsverdi av bolig

[AnonymBruker]

Det normale og naturlige er at du kjøper deg inn i dag basert på dagens takst. 

At du ikke kjøpte deg inn for 15 år siden blir en anger du bare må leve med. 

Du skal ikke ha rabatt for "leie" imellomtiden. Ingen som leier boliger får dette tilgode.

Du kan forhandle litt rabatt om du har investert større beløp på boligen, men i praksis er det idioti av deg å ha gjort det, og du kan faktisk ikke forlange rabatten. 

At du har lagt ned arbeidstimer i boligen skal du ikke få rabatt for, med mindre det er snakk om en symbolsk rabatt for mye arbeid.

Du har gått på en skikkelig eiendomssmell du bare kan takke deg selv for. Det er ikke hennes feil.

Anonymkode: 97ff5...5c8

[AnonymBruker]

Sefanja skrev (1 time siden):

Kanskje dere begge er urimelige? Har dere 3 barn sammen så bør dere jo klare å bli enige om hvor stor rabatt du skal få når du kjøper deg inn. Det er jo en fordel å eie sammen

Og plutselig vil han skilles og da er det nok markedsverdien uten rabatt som gjelder. 

Ja, en fordel å eie sammen, men da skal det være på like premisser. Uansett hvor mange barn de har sammen. 

Klart, har han brukt 200 000 kr på badet mens han har bodd der, bør denne summen tas i betraktning. 

Anonymkode: 433e5...b6c

[Gabriel]

Sefanja skrev (1 time siden):

Ts er veldig sparsommelig med informasjon, så det er vanskelig å komme med råd. Men hvis man er gift å skal leve resten av livet sammen, er det rart å krangle om penger. Penger er det i hvert fall viktig å ikke diskutere foran barna. 

Her er de bare samboere så da er det "særeie" på alt.

Virker som det er for mange som ikke forstår forskjell på ekteskap  og det å være samboere. Er man samboere har man særeie, og er man gift har man sameie. Det er for mange samboere som klager over at de ikke har felleseie, og for mange gifte som klager over felleseie (spesielt ved skillsmisse).  Det er fritt valg og begge deler er greit. Man må bare stå for det valget man har tatt.

 

[AnonymBruker]

Gabriel skrev (1 minutt siden):

Her er de bare samboere så da er det "særeie" på alt.

Virker som det er for mange som ikke forstår forskjell på ekteskap  og det å være samboere. Er man samboere har man særeie, og er man gift har man sameie. Det er for mange samboere som klager over at de ikke har felleseie, og for mange gifte som klager over felleseie (spesielt ved skillsmisse).  Det er fritt valg og begge deler er greit. Man må bare stå for det valget man har tatt.

 

Derfor jeg har ektepakt, særeie og testamente. Og er gift. 

Vil ikke at verken partner eller bonusbarn skal få noe av meg om det blir skilsmisse. Dør jeg, vil partner arve nok til å beholde huset. 

Anonymkode: 433e5...b6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hadde det vært en kvinne hadde samtlige sagt at mannen var et urimelig svin som krevde markedspris. 

Anonymkode: 3b97c...45c

Hadde nok blitt litt gnål om det ja, brukt barna som argument etc..

Anonymkode: dd659...41a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hadde det vært en kvinne hadde samtlige sagt at mannen var et urimelig svin som krevde markedspris. 

Anonymkode: 3b97c...45c

Jeg hadde ikke svart det, da det er helt normal praksis at man betaler markedspris når man skal kjøpe seg inn, uavhengig av om man er mann eller kvinne. Sier seg jo selv, all den tid man skal ha markedspris om man skal kjøpes ut igjen og har en eierandel på 50 prosent. Hilsen kvinne 

Anonymkode: 9b1b1...31e

[AnonymBruker]

Hateridioter skrev (1 time siden):

Det er himmelvid forskjell den dagen hun dør og han må betale ut arvingene.

Hvilke arvinger? Hun har jo ikke særkullsbarn. Han og deres felles barn arver henne. Han kan bo i uskiftet bo

Anonymkode: 9ac0a...cfc

[Trolltunge]

exictence skrev (2 timer siden):

Tenker egentlig det samme. Når man har vært sammen i mange år og har barn sammen og har tenkt å leve resten av livet sammen, så jobber man jo sammen om best mulig få alle ting til å fungere, og så lenge man er sammen er mitt ditt og ditt mitt.

Så hvorfor vil ts nå plutselig kjøpe seg inn? Fordi økonomien er i orden, men hvorfor likevel? Hvis det bare er Ts som har lyst nå plutselig, må det være fordi han er redd å stå uten bolig når/hvis det blir slutt. Det er fornuftig tenkt, på en måte. Men det ville være enda mer fornuftig av ham å investere i en annen bolig.

Hvis jeg var kona ville jeg ikke latt ham kjøpe seg inn nå. Kun hvis jeg hadde en kjempe god følelse for at det var til hele familiens beste over lang tid.

 

Nei, det hadde det ikke.

Enig med deg. Jeg var selv ikke det minste interessert i at min mann skulle kjøpe seg inn i bolig etter omtrent samme tid (eller 17/18 år kanskje). Jeg VAR absolutt interessert i at vi skulle eie bolig sammen og bygge livet sammen, også økonomi, da vi i utgangspunktet flyttet sammen, men da var han ikke interessert i å "låse sine penger...". Ok, jeg eide allerede bolig, og måtte ta et ganske tøft valg i forhold til å satse på noen som ikke satset på oss ved å ville bygge livet sammen med meg. Som samboer til ts aksepterte jeg dette, selv om ikke ideelt, og ganske så tungt ansvar å bli stående med alene, mens den andre kan bidra/ikke bisra opp gjennom årene, uten andre konsekvenser enn at det da går utover mor til hans barn. 

Ts skriver at dette temaet er hva de alltid har kranglet om, og han vedkjenner å ha tatt flere dårlige økonomiske valg. Nevnt kun at han ikke kjøpte seg inn for 15 år siden og utfordringer ved (nødvendig) jobb bytte, men med opplysningen om at økonomi bestandig har vært til konflikt, disse faktorene han deler angående sine økonomiske prioriteringer, samt at han vil ha rabatt nå, så tegner det seg jo et tydelig bilde av en mann som ikke har dratt det økonomiske lasset sammen med sin samboer. De som skriver at hun burde være snill nå skjønner antagelig ikke hvor mye snill hun har måtte være på feltet allerede. Har man en partner som ikke er tilstrekkelig økonomisk moden og ansvarlig, så er det tøft å måtte ikke bare klare ting som de fleste gjør som to alene, men en økonomisk uansvarlig person er akkurat det, så det har nok vært ekstrabelastninger ved dette også, som ts egentlig forteller ærlig også. Noe minimert vil jeg også anta. Er man økonomisk klok klarer man å bytte jobb uten å havne i økonomisk uføre og til belastning for sin samboer. Å havne i økonomisk uføre på grunn av slikt handler om valg, og også mangel på respekt for den som da må bære deg økonomisk. 

Så ts skriver direkte nok at han har vært en økonomiske belastning for sin samboer gjennom samlivet, og at dette har nok vært svært tungt for henne, siden de bestandig har kranglet om økonomi. Han har nok trettet henne ut og tynt henne såpass at det på ingen måte er grunnlag for at hun nå skal være grei mot ham økonomisk, eller dum nok til å gi ham deler av hva hun etterhvert har vunnet på å bære dette ansvar tungt alene. 

Det eneste det at ts kjøper seg inn i boligen nå "tjener" et at ved brudd vil kanskje ingen av dem ha råd til å betale ut den andre og beholde boligen. Barna må da kanskje flytte, der mor nå eier boligen og kunne beholde den. At bolig må selges ved brudd er helt naturlig dersom begge to har opparbeidet boligverdi sammen, men er temmelig tragisk dersom mor har eid boligen alene i 15 år, og de kun har eid sammen i 5 år før brudd. Da har mor båret denne byrden alene i alle de tunge årene uten den ene gevinst som finnes i slikt, at man i det minste har sikkerhet i å ha boligen ved eventuelt brudd. Jeg synes det er fryktelig snålt om hun nå sier ja til det. Noe under markedspris er hun dessuten forferdelig dum om hun gir etter for. 

Det er svært sannsynlig at hun med tre barn ikke får kjøpt ham ut igjen dersom det blir brudd i fremtiden. Så hun kan miste boligen hun har slitt alene for i årevis ved å si ja til dette. I tillegg miste store deler av sin kapital også, om hun et så vanvittig dumsnill at hun etter år med urimelig ansvar og snylting gir ham en andel av huset til lavere pris enn markedspris. 

Og ha, hvorfor er ts np plutselig interessert? Sikre seg økonomisk før brudd? Om han allerede har brudd i tankene vil jeg kalle dette å forsøke å svindle barnas mor, etter å ha tynt henne økonomisk i årevis. 

Lurt av ts å investere i eiendom, og omsider bli voksen, men svært ulurt for henne at han kjøper seg inn i boligen nå. For dem begge også, om barnas beste er noe som vektlegges. 

Endret 31. oktober 2024 av Trolltunge

[Hateridioter]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvilke arvinger? Hun har jo ikke særkullsbarn. Han og deres felles barn arver henne. Han kan bo i uskiftet bo

Anonymkode: 9ac0a...cfc

På visse betingelser, ja.

[AnonymBruker]

Generelt sett har ho rett men du gir alt for lite info.

Anonymkode: 15679...3ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg hadde nok gitt min samboer en viss «rabatt», men hadde tatt utgangspunkt i markedsverdien. Akkurat hvor mye rabatt han hadde fått har jeg ikke tatt noen vurdering av enda. 

 

Jeg tenker at om dette er en mann jeg ønsker å leve sammen, så ønsker jeg også å være litt raus med han. Men forstår at for enkelte er det kun snakk om kroner og øre. 

Anonymkode: c553a...154

Men burde ikke han da hatt samme innstilling FØR og tatt sin del av kaka? 

Om du stod for alt for femten år siden, ville du kanskje ikke vært like raust i dag..

Selvfølgelig skal ta ikke få noe for husleie. Da skulle jeg eid min forrige leilighet også, da jeg bodde der i mange år..

Han hadde sjansen, og har fortsatt den..men at hun skal ta enda et tap pga hans vakling eller uforsvarlige pengehåndtering, er vel ikke "snilt" mot ham?

Anonymkode: 0c70e...3ef

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (23 minutter siden):

Enig med deg. Jeg var selv ikke det minste interessert i at min mann skulle kjøpe seg inn i bolig etter omtrent samme tid (eller 17/18 år kanskje). Jeg VAR absolutt interessert i at vi skulle eie bolig sammen og bygge livet sammen, også økonomi, da vi i utgangspunktet flyttet sammen, men da var han ikke interessert i å "låse sine penger...". Ok, jeg eide allerede bolig, og måtte ta et ganske tøft valg i forhold til å satse på noen som ikke satset på oss ved å ville bygge livet sammen med meg. Som samboer til ts aksepterte jeg dette, selv om ikke ideelt, og ganske så tungt ansvar å bli stående med alene, mens den andre kan bidra/ikke bisra opp gjennom årene, uten andre konsekvenser enn at det da går utover mor til hans barn. 

Ts skrivet at dette temaet er hva de alltid har kranglet om, og han vedkjenner å ha tatt flere dårlige økonomiske valg. Nevnt kun at han ikke kjøpte seg inn for 15 år siden og utfordringer ved (nødvendig) jobb bytte, men med opplysningen om at økonomi bestandig har vært tilfellet konflikt, disse faktorene han deler angående sine økonomiske prioriteringer, samt at han vil ha rabatt nå, så tegner det seg jo et tydelig bilde av en mann som ikke har dratt det økonomiske lasset sammen med sin samboer. De som skriver at hun burde være snill nå skjønner antagelig ikke hvor mye snill hun har måtte være på feltet allerede. Har man en partner som ikke er tilstrekkelig økonomisk moden og ansvarlig, så er det tøft å måtte ikke bare klare ting som de fleste gjør som to alene, men en økonomisk uansvarlig person er akkurat det, så det har nok vært ekstrabelastninger ved dette også, som ts egentlig forteller ærlig også. Noe minimere vil jeg også anta. Er man økonomisk klok klarer man å bytte jobb uten å havne i økonomisk uføre og til belastning for sin samboer. Å havne i økonomisk uføre på grunn av slikt handler om valg, og også mangel på respekt for den som da må bære deg økonomisk. 

Så ts skriver direkte nok at han har vært en økonomiske belastning for sin samboer gjennom samlivet, og at dette har nok vært svært tungt for henne, siden de bestandig har kranglet om økonomi. Han har nok trettet henne ut og tynt henne såpass at det på ingen måte er grunnlag for at hun nå skal være grei mot ham økonomisk, eller dum nok til å gi ham deler av hva hun etterhvert har vunnet på å bære dette ansvar tungt alene. 

Det eneste det at ts kjøper seg inn i boligen nå "tjener" et at ved brudd vil kanskje ingen av dem ha råd til å betale ut den andre og beholde boligen. Barna må da kanskje flyttet, det mor nå eier boligen og kunne beholde den. At bolig må sendes ved brudd er helt naturlig dersom begge to har opparbeidet boligverdi sammen, men er temmelig tragisk dersom mor har eid boligen alene i 15 år, og de kun har eid sammen i 5 år før brudd. Da har mor båret denne byrden alene i alle de tunge årene uten den ene gevinst som finnes i slikt, at man i det minste har sikkerhet i å ha boligen ved eventuelt brudd. Jeg synes det er fryktelig snålt at hun nå sier ja til det. Noe under markedspris er hun dessuten forferdelig dum om hun gir etter for. 

Det er svært sannsynlig at hun med tre barn ikke får kjøpt ham ut igjen dersom det blir brudd i fremtiden. Så hun kan miste boligen hun har slitt alene for i årevis ved å si ja til dette. I tillegg miste store deler av sin kapital også, om hun et så vanvittig dumsnill at hun etter år med urimelig ansvar og snylting gir ham en andel av huset til lavere pris enn markedspris. 

Og ha, hvorfor er ts np plutselig interessert? Sikre seg økonomisk før brudd? Om han allerede har brudd i tankene vil jeg kalle dette å forsøke å svindle barnas mor, etter å ha tynt henne økonomisk i årevis. 

Lurt av ts å investere i eiendom, og omsider bli voksen, men svært ulurt for henne at han kjøper seg inn i boligen nå. For dem begge også, om barnas beste er noe som vektlegges. 

Hvor tar du det fra at han vedkjenner seg p hr tatt flere dårlige valg og at hun har "slitt alene"? Hun fikk den billig av faren sin. Det er kun flaks. Han har betalt leie og oppussing hele veien, så det er feil å kalle det snylting.

Det å slite økonomisk etter å ha mistet jobben er ikke et valg. Det kan være en hjørnesteinsbedrift som er nedlagt. Der vet vi ingen ting om.

Jeg er sjokkert over hvor lite rause folk er mot partneren. Jeg er mye mer raus selv, kan jeg love. Jeg tjener mest, og har brakt klart mest verdier inn i forholdet. Jeg ønsker ikke at hun skal stå på bar bakke om det blir slutt. Hun er tross alt mot til mine barn.

Anonymkode: e32a7...2e4

[AnonymBruker]

Når samboeren din mener du skal betale halvparten av markedsverdi, har hun helt rett, ts. Det er det boligen er verdt. Du benyttet ikke sjansen for femten år siden og kjøpe halvparten til datidens verdi, så når du kommer femten år senere og har ombestemt deg, må du naturligvis betale nåtidens verdi.

Det er nesten så jeg lurer på om du har en baktanke her? Si at du vil kjøpe deg inn til verdien for femten år siden, bare for å så avslutte forholdet like etter, og da kreve halvparten av nå-markedsverdi... og tjene grovt på det? Er nok dette din samboer ser for seg kan skje, og det er derfor IKKE særlig lurt av henne å gi deg rabatter. Du må kjøpe til nåtidens pris, og det er det. Noe annet er ikke rett.

Har du vært med og betalt halvparten av renovering av kjøkken og bad f.eks (som er dyrt og verdihevende) bør selvfølgelig dette tas hensyn til i prisen du skal betale, og gi litt avslag.

Anonymkode: 79f5d...4d3

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hvor tar du det fra at han vedkjenner seg p hr tatt flere dårlige valg og at hun har "slitt alene"? Hun fikk den billig av faren sin. Det er kun flaks. Han har betalt leie og oppussing hele veien, så det er feil å kalle det snylting.

Det å slite økonomisk etter å ha mistet jobben er ikke et valg. Det kan være en hjørnesteinsbedrift som er nedlagt. Der vet vi ingen ting om.

Jeg er sjokkert over hvor lite rause folk er mot partneren. Jeg er mye mer raus selv, kan jeg love. Jeg tjener mest, og har brakt klart mest verdier inn i forholdet. Jeg ønsker ikke at hun skal stå på bar bakke om det blir slutt. Hun er tross alt mot til mine barn.

Anonymkode: e32a7...2e4

Han sa nei til å kjøpe seg inn i utgangspunktet. 

Han har stått uten inntekt i minst en periode. 

De har bestandig kranglet om dette med økonomi. 

Om du ikke ser bildet som da tegner seg kan ikke jeg si noe. 

Jeg har også vært særdeles raus mot min partner. Tjent mest og betalt mest, og båret det økonomiske ansvaret alene i hovedsak. Fortvilet mange ganger over hans heller dårlige økonomiske prioriteringer, men jeg klarte å holde oss (også han) på bena økonomisk. Jeg har ikke vært raus, jeg har vært RAUS, tolerant og svært tålmodig. Jeg mener imidlertid helt klart at raushet ikke bør tippe over til ren dumhet. Å ikke ha vært økonomisk fornuftig i årevis bør ikke belønnes med at man dumsnilt bare gir bort sin økonomiske sikkerhet. 

Med tre barn får hun antagelig ikke kjøpt ham ut igjen om det senere blir brudd. Hun ødelegger sin økonomiske trygghet for noe som ingen av dem er mer tjent med enn at han investerer i annen eiendom. 

De hadde ikke kranglet om dette i alle år dersom han hadde vært økonomisk fornuftig. At hun har vært det er hvorfor de har boligen.

Endret 31. oktober 2024 av Trolltunge

[Hateridioter]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Når samboeren din mener du skal betale halvparten av markedsverdi, har hun helt rett, ts. Det er det boligen er verdt. Du benyttet ikke sjansen for femten år siden og kjøpe halvparten til datidens verdi, så når du kommer femten år senere og har ombestemt deg, må du naturligvis betale nåtidens verdi.

Det er nesten så jeg lurer på om du har en baktanke her? Si at du vil kjøpe deg inn til verdien for femten år siden, bare for å så avslutte forholdet like etter, og da kreve halvparten av nå-markedsverdi... og tjene grovt på det? Er nok dette din samboer ser for seg kan skje, og det er derfor IKKE særlig lurt av henne å gi deg rabatter. Du må kjøpe til nåtidens pris, og det er det. Noe annet er ikke rett.

Har du vært med og betalt halvparten av renovering av kjøkken og bad f.eks (som er dyrt og verdihevende) bør selvfølgelig dette tas hensyn til i prisen du skal betale, og gi litt avslag.

Anonymkode: 79f5d...4d3

Hvor står det at han vil kjøpe seg inn for markedsprisen for 15 år siden?

[Hateridioter]

Trolltunge skrev (1 minutt siden):

Han sa nei til å kjøpe seg inn i utgangspunktet. 

Han har stått uten inntekt i minst en periode. 

De har bestandig kranglet om dette med økonomi. 

Om du ikke ser bildet som da tegner seg kan ikke jeg si noe. 

Jeg har også vært særdeles raus mot min partner. Tjent mest og betalt mest, og båret det økonomiske ansvaret alene i hovedsak. Fortvilet mange ganger over hans heller dårlige økonomiske prioriteringer, men jeg klarte å holde oss (også han) på bena økonomisk. Jeg har ikke vært raus, jeg har vært RAUS, tolerant og svært tålmodig. Jeg mer imidlertid helt klart at raushet ikke bør tippe over til ren dumhet. Å ikke ha vært økonomisk fornuftig i årevis bør ikke belønnes med at man dumsnilt bare gir bort sin økonomiske sikkerhet. 

De hadde ikke kranglet om dette i alle år dersom han hadde vært økonomisk fornuftig. At hun har vært det er hvorfor de har boligen.

Å få bolig rimelig av sin far er ikke å være økonomisk fornuftig. Det er å ha være heldig.

[Trolltunge]

Hateridioter skrev (1 minutt siden):

Å få bolig rimelig av sin far er ikke å være økonomisk fornuftig. Det er å ha være heldig.

Det ene utelukker ikke det andre. Hun har båret denne forpliktelsen i alle år. Han har det ikke. 

[LadyGrey]

Du har gått i "kvinnefella".

[Hateridioter]

Trolltunge skrev (1 minutt siden):

Det ene utelukker ikke det andre. Hun har båret denne forpliktelsen i alle år. Han har det ikke. 

De har bodd sammen i disse årene, hun har ikke akkurat vært alene om huset selv om han ikke har hatt eierandel i huset.

[Trolltunge]

Hateridioter skrev (12 minutter siden):

De har bodd sammen i disse årene, hun har ikke akkurat vært alene om huset selv om han ikke har hatt eierandel i huset.

Ok, jeg leser mer ut fra det han deler enn det. Nå et jeg sikkert preget av egne erfaringer også, men ts legger ikke egentlig skjul på at han har vært en økonomisk belastning. 

Endret 31. oktober 2024 av Trolltunge